Kommunalforordningen - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2025-08-04T11:31:59Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2025 kl. 11:31
Linje 15:		Linje 15:
	* ''[[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940–45]]''. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}.		* ''[[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940–45]]''. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}.

	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Nasjonal Samling]]		[[Kategori:Nasjonal Samling]]
	[[Kategori:Lover]]		[[Kategori:Lover]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Norsk krigsleksikon

2024-10-18T07:44:24Z

Robot: Erstatter mal: Norsk krigsleksikon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 07:44
Linje 13:		Linje 13:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* {{~~Norsk krigsleksikon~~}}.		* ''[[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940–45]]''. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}.

	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T16:59:29Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 16:59
Linje 16:		Linje 16:

	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[~~kategori~~:Nasjonal Samling]]		[[Kategori:Nasjonal Samling]]
	[[~~kategori~~:Lover]]		[[Kategori:Lover]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 28. feb. 2019 kl. 08:30

2019-02-28T08:30:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2019 kl. 08:30
Linje 9:		Linje 9:
	Under rettsoppgjøret ble de av ordførerne som var NS-medlemmer tiltalt for dette. Det ble også en gjennomgang av deres vedtak, og der de for eksempel hadde gitt kommunale midler til NS kunne dette medføre straff.		Under rettsoppgjøret ble de av ordførerne som var NS-medlemmer tiltalt for dette. Det ble også en gjennomgang av deres vedtak, og der de for eksempel hadde gitt kommunale midler til NS kunne dette medføre straff.

	Kommunalforordningen ble oppheva ved krigens slutt, og etter en kort overgangsperiode ble førkrigslovene gjeninnført. Det ble holdt både lokalvalg og stortingsvalg i 1945, og så fort dette var gjennomført ble lokaldemokratiet gjenoppretta i kommuner og fylker. Enkelte steder ble NS-innsatte gjenvalgt som ordførere etter ~~valget~~.		Kommunalforordningen ble oppheva ved krigens slutt, og etter en kort overgangsperiode ble førkrigslovene gjeninnført. Det ble holdt både lokalvalg og stortingsvalg i 1945, og så fort dette var gjennomført ble lokaldemokratiet gjenoppretta i kommuner og fylker. Enkelte steder ble NS-innsatte gjenvalgt som ordførere etter nokså kort tid; det gjelder for eksempel [[Paal O. Aukrust]] i [[Lom kommune\|Lom]], som ble ordfører igjen i 1951.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg på 28. feb. 2019 kl. 08:22

2019-02-28T08:22:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2019 kl. 08:22
Linje 9:		Linje 9:
	Under rettsoppgjøret ble de av ordførerne som var NS-medlemmer tiltalt for dette. Det ble også en gjennomgang av deres vedtak, og der de for eksempel hadde gitt kommunale midler til NS kunne dette medføre straff.		Under rettsoppgjøret ble de av ordførerne som var NS-medlemmer tiltalt for dette. Det ble også en gjennomgang av deres vedtak, og der de for eksempel hadde gitt kommunale midler til NS kunne dette medføre straff.

	Kommunalforordningen ble oppheva ved krigens slutt, og etter en kort overgangsperiode ble førkrigslovene gjeninnført. Det ble holdt både lokalvalg og stortingsvalg i 1945, og så fort dette var gjennomført ble lokaldemokratiet gjenoppretta i kommuner og fylker.		Kommunalforordningen ble oppheva ved krigens slutt, og etter en kort overgangsperiode ble førkrigslovene gjeninnført. Det ble holdt både lokalvalg og stortingsvalg i 1945, og så fort dette var gjennomført ble lokaldemokratiet gjenoppretta i kommuner og fylker. Enkelte steder ble NS-innsatte gjenvalgt som ordførere etter valget.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg: Ny side: '''Kommunalforordningen''' ble innført av Nasjonal Samling den 21. desember 1940, som del av nazifiseringa av Norge. Med det ble førerprinsippet innført på kommunalt og f...

2019-02-28T08:17:28Z

Ny side: '''Kommunalforordningen''' ble innført av Nasjonal Samling den 21. desember 1940, som del av nazifiseringa av Norge. Med det ble førerprinsippet innført på kommunalt og f...

Ny side

'''[[Kommunalforordningen]]''' ble innført av [[Nasjonal Samling]] den 21. desember 1940, som del av [[nazifisering]]a av Norge. Med det ble førerprinsippet innført på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Ordførere og varaordførere skulle utpekes av NS, og fikk utvida fullmakter. Kommunalforordningen erstatta [[kommunelovene av 1938]] og andre lover og forskrifter.

Hovedforfatteren til kommunalforordningen var [[Albert Viljam Hagelin]], som var [[De kommissariske statsråder|kommissarisk statsråd]] i [[Innenriksdepartementet]]. I forkant av at nyordninga ble innført, hadde NS brukt midlertidige forordninger for å ta kontroll over offentlig forvaltning. Innenriksdepartementet hadde blant annet gitt seg selv rett til å avsette både kommunale og andre offentlige tjenestemenn, og å innsette andre i deres sted. Alle nyansettelser måtte også godkjennes av departementet.

Førerprinsippet ble nedfelt gjennom en bestemmelse om at ordføreren representerte kommunen og leda dens forvaltning under fullt personlig ansvar. Både ordfører og varaordfører skulle oppnevnes av departementet, og ikke som før av formannskapet. Formannskapsmedlemmene skulle oppnevnes av fylkesmannen i samråd med ordføreren og partiets fylkesfører. Dermed var hele det valgte lokalstyret satt ut av spill. Ikke bare var formannskapsmedlemmene utpekt, ikke valgt, men ordføreren trengte heller ikke å lytte til dem. Han skulle fatte vedtak etter eget skjønn.

I praksis klarte NS aldri å utpeke ordførere i alle kommuner. På [[Østlandet]] var de nær full dekning, men på [[Vestlandet]] og i [[Nord-Norge]] var det knapt halvparten av kommunene som hadde NS-ordfører. En rekke steder endte de også opp med å utpeke partimedlemmer som ikke var kvalifisert for jobben, eller de pekte ut personer som ikke var NS-medlemmer, men som heller ikke direkte motarbeida okkupasjonsstyret. En del av disse ordførerne brukte sin posisjon til å holde igjen NS-vedtak fra sentral hold.

Under rettsoppgjøret ble de av ordførerne som var NS-medlemmer tiltalt for dette. Det ble også en gjennomgang av deres vedtak, og der de for eksempel hadde gitt kommunale midler til NS kunne dette medføre straff.

Kommunalforordningen ble oppheva ved krigens slutt, og etter en kort overgangsperiode ble førkrigslovene gjeninnført. Det ble holdt både lokalvalg og stortingsvalg i 1945, og så fort dette var gjennomført ble lokaldemokratiet gjenoppretta i kommuner og fylker.

==Litteratur og kilder==

* {{Norsk krigsleksikon}}.

[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[kategori:Nasjonal Samling]]
[[kategori:Lover]]
{{bm}}