Kommune - Sideversjonshistorikk

Stigrp: prøver med en illustrasjon

2026-01-08T18:17:19Z

prøver med en illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2026 kl. 18:17
Linje 1:		Linje 1:
	En '''kommune''' er et geografisk område med en lokal, folkevalgt myndighet på laveste nivå. Mellomnivået er [[fylkeskommune]], mens staten er det høyeste nivået. Kommunen ledes av [[formannskap]]et og det folkevalgte [[kommunestyre]]t. Kommunestyrer velges direkte hvert fjerde år. Hele Norges territorium med unntak av [[Svalbard]] og [[Jan Mayen]] er fordelt i kommuner.		{{thumb\|Fylkesgrensen Sogn og Fjordane Buskerud 1999.JPG\|Fylkesgrensen mellom Buskerud og tidligere Sogn og Fjordane, mellom kommunene Lærdal og Hemsedal.\|Stig Rune Pedersen (1999)}}
			En '''[[Kommune\|kommune]]''' er et geografisk område med en lokal, folkevalgt myndighet på laveste nivå. Mellomnivået er [[fylkeskommune]], mens staten er det høyeste nivået. Kommunen ledes av [[formannskap]]et og det folkevalgte [[kommunestyre]]t. Kommunestyrer velges direkte hvert fjerde år. Hele Norges territorium med unntak av [[Svalbard]] og [[Jan Mayen]] er fordelt i kommuner.

	== Betegnelse og navn ==		== Betegnelse og navn ==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-xx#. +)

2024-05-13T09:38:42Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-xx#. +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2024 kl. 09:38
Linje 30:		Linje 30:
	* [https://snl.no/herredskommune Herredskommune] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/herredskommune Herredskommune] i ''Store norske leksikon''.
	* [https://snl.no/kommune Kommune] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/kommune Kommune] i ''Store norske leksikon''.
	* ''Lov av 12. november 1954 om styret i herreds- og bykommunene''. Utg. Grøndahl. ~~xx#.~~ 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014051308111}}.		* ''Lov av 12. november 1954 om styret i herreds- og bykommunene''. Utg. Grøndahl. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014051308111}}.
	* Thorsnæs, Geir: «Hva gjør en by til en by?» i ''Haaløygminne''. Utg. Historielaget. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018082381029_001}}.		* Thorsnæs, Geir: «Hva gjør en by til en by?» i ''Haaløygminne''. Utg. Historielaget. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018082381029_001}}.
	{{Bm}}		{{Bm}}

	[[Kategori:Bygd, by, kommune]]		[[Kategori:Bygd, by, kommune]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:12:49Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:12
Linje 32:		Linje 32:
	* ''Lov av 12. november 1954 om styret i herreds- og bykommunene''. Utg. Grøndahl. xx#. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014051308111}}.		* ''Lov av 12. november 1954 om styret i herreds- og bykommunene''. Utg. Grøndahl. xx#. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014051308111}}.
	* Thorsnæs, Geir: «Hva gjør en by til en by?» i ''Haaløygminne''. Utg. Historielaget. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018082381029_001}}.		* Thorsnæs, Geir: «Hva gjør en by til en by?» i ''Haaløygminne''. Utg. Historielaget. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018082381029_001}}.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Bygd, by, kommune]]		[[Kategori:Bygd, by, kommune]]

Cnyborg på 18. mai 2022 kl. 11:06

2022-05-18T11:06:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2022 kl. 11:06
Linje 33:		Linje 33:
	* Thorsnæs, Geir: «Hva gjør en by til en by?» i ''Haaløygminne''. Utg. Historielaget. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018082381029_001}}.		* Thorsnæs, Geir: «Hva gjør en by til en by?» i ''Haaløygminne''. Utg. Historielaget. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018082381029_001}}.
	[[Kategori:Bygd, by, kommune]]		[[Kategori:Bygd, by, kommune]]
	~~{{DEFAULTSORT:*}}~~

Cnyborg på 18. mai 2022 kl. 11:06

2022-05-18T11:06:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2022 kl. 11:06
Linje 32:		Linje 32:
	* ''Lov av 12. november 1954 om styret i herreds- og bykommunene''. Utg. Grøndahl. xx#. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014051308111}}.		* ''Lov av 12. november 1954 om styret i herreds- og bykommunene''. Utg. Grøndahl. xx#. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014051308111}}.
	* Thorsnæs, Geir: «Hva gjør en by til en by?» i ''Haaløygminne''. Utg. Historielaget. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018082381029_001}}.		* Thorsnæs, Geir: «Hva gjør en by til en by?» i ''Haaløygminne''. Utg. Historielaget. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018082381029_001}}.
			[[Kategori:Bygd, by, kommune]]
	[[Kategori:~~Kommuner~~]]		{{DEFAULTSORT:*}}

Cnyborg på 18. mai 2022 kl. 11:06

2022-05-18T11:06:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2022 kl. 11:06
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~

	En '''kommune''' er et geografisk område med en lokal, folkevalgt myndighet på laveste nivå. Mellomnivået er [[fylkeskommune]], mens staten er det høyeste nivået. Kommunen ledes av [[formannskap]]et og det folkevalgte [[kommunestyre]]t. Kommunestyrer velges direkte hvert fjerde år. Hele Norges territorium med unntak av [[Svalbard]] og [[Jan Mayen]] er fordelt i kommuner.		En '''kommune''' er et geografisk område med en lokal, folkevalgt myndighet på laveste nivå. Mellomnivået er [[fylkeskommune]], mens staten er det høyeste nivået. Kommunen ledes av [[formannskap]]et og det folkevalgte [[kommunestyre]]t. Kommunestyrer velges direkte hvert fjerde år. Hele Norges territorium med unntak av [[Svalbard]] og [[Jan Mayen]] er fordelt i kommuner.

Linje 21:		Linje 19:
	Begrepene [[by]]kommune og landkommune brukes stadig i dagligtale, men har ingen formell betydning. Begrepet bykommune brukes allikevel i mange sammenhenger om en kommune hvor sentrum fra gammelt av har hatt bystatus. I andre tilfelle brukes begrepet om kommuner som etter eget vedtak bruker betegnelsen by om seg selv. I kommuner som defineres som byer har man gjerne bystyre, men i lovens forstand er dette ikke noe annet enn et kommunestyre. Begrepet by brukes også om kommuner eller steder i kommuner som er bymessige eller urbane i sin karakter; f.eks. kommuner som er en del av tettstedet Oslo. Dette gjelder bl.a. sentrum i Bærum kommune, Sandvika, og administrasjonssenteret og tettstedet [[Ski (by)\|Ski]] i [[Ski kommune]].		Begrepene [[by]]kommune og landkommune brukes stadig i dagligtale, men har ingen formell betydning. Begrepet bykommune brukes allikevel i mange sammenhenger om en kommune hvor sentrum fra gammelt av har hatt bystatus. I andre tilfelle brukes begrepet om kommuner som etter eget vedtak bruker betegnelsen by om seg selv. I kommuner som defineres som byer har man gjerne bystyre, men i lovens forstand er dette ikke noe annet enn et kommunestyre. Begrepet by brukes også om kommuner eller steder i kommuner som er bymessige eller urbane i sin karakter; f.eks. kommuner som er en del av tettstedet Oslo. Dette gjelder bl.a. sentrum i Bærum kommune, Sandvika, og administrasjonssenteret og tettstedet [[Ski (by)\|Ski]] i [[Ski kommune]].

	Tidligere var det forskjeller mellom by- og landkommuner. Da kommunestrukturen ble innført i 1838 skilte man mellom kjøpsteder~~/ladesteder~~ og formannskapsdistrikter. Dette ble i 1863 endra til ~~kjøpsteder/ladesteder og~~ herredskommuner. Det var betydelige forskjeller mellom de to typene kommuner, blant annet i regulering av handel, oppbygging av lokaldemokratiet og forholdet til amt/fylke.		Tidligere var det forskjeller mellom by- og landkommuner. Da kommunestrukturen ble innført i 1838 skilte man mellom kjøpsteder og formannskapsdistrikter. Dette ble i 1863 endra til kjøpstederog herredskommuner. Det var betydelige forskjeller mellom de to typene kommuner, blant annet i regulering av handel, oppbygging av lokaldemokratiet og forholdet til amt/fylke. [[Ladested\|Ladestedene]] havna i en mellomstilling. På den ene sida hadde de noen av byprivilegiene, på den andre ble de regna som formannskapsdistrikt/herredskommuner i den lokaldemokratiske organiseringa. Men ladesteder som ble oppretta mellom 1837 og 1865 kunne velge å bli administrative byer, og det gjorde alle de åtte stedene som fikk den statusen i perioden. Noen av de eldre ladestedene fikk også mulighet til å gå over til å bli administrative byer, som f.eks. [[Hølen]]. Forskjellen mellom kjøpstad og ladested ble oppheva i 1960-åra.

			I 1954 ble det én felles lov, ''kommuneloven''. Men i denne var det fortsatt forskjeller mellom by og land. I 1964 kom en viktig endring, ved at byene ble innlemma i fylkeskommunene. Helt fram til dette året hadde de stått utafor fylkesstrukturen. Det hadde vært problematisk med tanke på byutvidelser - hver gang en by utvida sine grenser, mista fylkeskommunen inntekter fra områdene som ble innlemma.

			Først i 1992 ble det aller meste av forskjellene fjerna, og i 1995 forsvant siste rest av delinga. Underveis kom det også andre lover som endra ting, som felles skolelov for by- og herredskommuner i 1959 og felles bygningslov i 1965. De siste bestemmelsene som ble fjerna gjaldt mindre ting som mål ved salg av ved, avstand mellom kirkebygg og annen bebyggelse, muligheten for å ha begravelser på søndager og liknende ting.

			== Litteratur og kilder ==

	~~I 1954 ble det én felles lov,~~ ''~~kommuneloven~~''. ~~Men~~ i ~~denne var det fortsatt forskjeller mellom by og land~~. ~~Først~~ i ~~1992 ble det aller meste~~ av ~~forskjellene fjerna,~~ og ~~i 1995 forsvant siste rest av delinga~~. ~~Underveis kom det også andre lover som endra ting~~, ~~som felles skolelov for~~ by~~- og herredskommuner~~ i ~~1959 og felles bygningslov i 1965~~. ~~De siste bestemmelsene som ble fjerna gjaldt mindre ting som mål ved salg av ved, avstand mellom kirkebygg og annen bebyggelse, muligheten for å ha begravelser på søndager og liknende ting~~.		* [https://snl.no/bykommune Bykommune] i ''Store norske leksikon''.
			* [https://snl.no/herredskommune Herredskommune] i ''Store norske leksikon''.
			* [https://snl.no/kommune Kommune] i ''Store norske leksikon''.
			* ''Lov av 12. november 1954 om styret i herreds- og bykommunene''. Utg. Grøndahl. xx#. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014051308111}}.
			* Thorsnæs, Geir: «Hva gjør en by til en by?» i ''Haaløygminne''. Utg. Historielaget. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018082381029_001}}.

	[[Kategori:Kommuner]]		[[Kategori:Kommuner]]

Cnyborg på 18. mai 2022 kl. 08:20

2022-05-18T08:20:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2022 kl. 08:20
Linje 1:		Linje 1:
			{{Under arbeid}}

	En '''kommune''' er et geografisk område med en lokal, folkevalgt myndighet på laveste nivå. Mellomnivået er [[fylkeskommune]], mens staten er det høyeste nivået. Kommunen ledes av [[formannskap]]et og det folkevalgte [[kommunestyre]]t. Kommunestyrer velges direkte hvert fjerde år. Hele Norges territorium med unntak av [[Svalbard]] og [[Jan Mayen]] er fordelt i kommuner.		En '''kommune''' er et geografisk område med en lokal, folkevalgt myndighet på laveste nivå. Mellomnivået er [[fylkeskommune]], mens staten er det høyeste nivået. Kommunen ledes av [[formannskap]]et og det folkevalgte [[kommunestyre]]t. Kommunestyrer velges direkte hvert fjerde år. Hele Norges territorium med unntak av [[Svalbard]] og [[Jan Mayen]] er fordelt i kommuner.

Cnyborg på 18. mai 2022 kl. 08:20

2022-05-18T08:20:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2022 kl. 08:20
Linje 17:		Linje 17:
	Alle norske kommuner er likestilte. Det formelle skillet mellom by- og herredskommuner ble opphevet i kommuneloven av [[25. september]] [[1992]].		Alle norske kommuner er likestilte. Det formelle skillet mellom by- og herredskommuner ble opphevet i kommuneloven av [[25. september]] [[1992]].

	Begrepene [[by]]kommune og landkommune brukes stadig i dagligtale, men har ingen formell betydning. Begrepet bykommune brukes allikevel i mange sammenhenger om en kommune hvor sentrum fra gammelt av har hatt bystatus. I andre tilfelle brukes begrepet om kommuner som etter eget vedtak bruker betegnelsen by om seg selv. I kommuner som defineres som byer har man gjerne bystyre, men i lovens forstand er dette ikke noe annet enn et kommunestyre.		Begrepene [[by]]kommune og landkommune brukes stadig i dagligtale, men har ingen formell betydning. Begrepet bykommune brukes allikevel i mange sammenhenger om en kommune hvor sentrum fra gammelt av har hatt bystatus. I andre tilfelle brukes begrepet om kommuner som etter eget vedtak bruker betegnelsen by om seg selv. I kommuner som defineres som byer har man gjerne bystyre, men i lovens forstand er dette ikke noe annet enn et kommunestyre. Begrepet by brukes også om kommuner eller steder i kommuner som er bymessige eller urbane i sin karakter; f.eks. kommuner som er en del av tettstedet Oslo. Dette gjelder bl.a. sentrum i Bærum kommune, Sandvika, og administrasjonssenteret og tettstedet [[Ski (by)\|Ski]] i [[Ski kommune]].

	~~Begrepet~~ by ~~brukes også om kommuner eller steder~~ i ~~kommuner som er bymessige eller urbane~~ i ~~sin karakter; f.eks~~. kommuner ~~som er en del~~ av ~~tettstedet Oslo~~. ~~Dette gjelder bl~~.a. ~~sentrum~~ i ~~Bærum kommune~~, ~~Sandvika~~, og ~~administrasjonssenteret~~ og ~~tettstedet [[Ski (by)\|Ski]]~~ i ~~[[Ski kommune]]~~.		Tidligere var det forskjeller mellom by- og landkommuner. Da kommunestrukturen ble innført i 1838 skilte man mellom kjøpsteder/ladesteder og formannskapsdistrikter. Dette ble i 1863 endra til kjøpsteder/ladesteder og herredskommuner. Det var betydelige forskjeller mellom de to typene kommuner, blant annet i regulering av handel, oppbygging av lokaldemokratiet og forholdet til amt/fylke.

			I 1954 ble det én felles lov, ''kommuneloven''. Men i denne var det fortsatt forskjeller mellom by og land. Først i 1992 ble det aller meste av forskjellene fjerna, og i 1995 forsvant siste rest av delinga. Underveis kom det også andre lover som endra ting, som felles skolelov for by- og herredskommuner i 1959 og felles bygningslov i 1965. De siste bestemmelsene som ble fjerna gjaldt mindre ting som mål ved salg av ved, avstand mellom kirkebygg og annen bebyggelse, muligheten for å ha begravelser på søndager og liknende ting.

	[[Kategori:Kommuner]]		[[Kategori:Kommuner]]

Cnyborg på 18. mai 2022 kl. 08:12

2022-05-18T08:12:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2022 kl. 08:12
Linje 14:		Linje 14:
	En kommune kan inndeles i [[bydel]]er eller [[rode]]r. Kommunens utstrekning er blant annet basert på geografiske trekk som fjell eller vann og elver, kirkelige inndelinger i [[sokn\|sogn]] (menigheter) samt eldre tiders herregårder og avtaler dem imellom. Da kommunikasjonen endret seg fra vann til landbasert samferdsel midt på 1900-tallet ble det aktuelt å gjøre tilsvarende endringer i kommunegrenser. Kommuner ble delt og slått sammen igjen på helt nye måter. Kommunegrensene som før gikk i fjellet ble nå flyttet til fjorden. Før bandt fjorden sammen, nå ble den grense mellom kommunene. Samtidig har byene vokst; dette har ført til at rundt de større byene er mange kommuner slått sammen. [[Kommunesammenslåing]]er har ofte vært omstridte endringer.		En kommune kan inndeles i [[bydel]]er eller [[rode]]r. Kommunens utstrekning er blant annet basert på geografiske trekk som fjell eller vann og elver, kirkelige inndelinger i [[sokn\|sogn]] (menigheter) samt eldre tiders herregårder og avtaler dem imellom. Da kommunikasjonen endret seg fra vann til landbasert samferdsel midt på 1900-tallet ble det aktuelt å gjøre tilsvarende endringer i kommunegrenser. Kommuner ble delt og slått sammen igjen på helt nye måter. Kommunegrensene som før gikk i fjellet ble nå flyttet til fjorden. Før bandt fjorden sammen, nå ble den grense mellom kommunene. Samtidig har byene vokst; dette har ført til at rundt de større byene er mange kommuner slått sammen. [[Kommunesammenslåing]]er har ofte vært omstridte endringer.

	Alle norske kommuner er likestilte. Det formelle skillet mellom by- og herredskommuner ble opphevet i kommuneloven av [[25. september]] [[1992]]. Begrepene [[by]]kommune og landkommune brukes stadig i ~~norsk språk~~, men har ingen formell betydning. Begrepet bykommune brukes allikevel i mange sammenhenger om en kommune hvor sentrum fra gammelt av har hatt bystatus. I andre tilfelle brukes begrepet om kommuner som etter eget vedtak bruker betegnelsen by om seg selv. Begrepet by brukes også om kommuner eller steder i kommuner som er bymessige eller urbane i sin karakter; f.eks. kommuner som er en del av tettstedet Oslo. Dette gjelder bl.a. sentrum i Bærum kommune, Sandvika, og administrasjonssenteret og tettstedet [[Ski (by)\|Ski]] i [[Ski kommune]].		== By og land ==
			Alle norske kommuner er likestilte. Det formelle skillet mellom by- og herredskommuner ble opphevet i kommuneloven av [[25. september]] [[1992]].

			Begrepene [[by]]kommune og landkommune brukes stadig i dagligtale, men har ingen formell betydning. Begrepet bykommune brukes allikevel i mange sammenhenger om en kommune hvor sentrum fra gammelt av har hatt bystatus. I andre tilfelle brukes begrepet om kommuner som etter eget vedtak bruker betegnelsen by om seg selv. I kommuner som defineres som byer har man gjerne bystyre, men i lovens forstand er dette ikke noe annet enn et kommunestyre.

			Begrepet by brukes også om kommuner eller steder i kommuner som er bymessige eller urbane i sin karakter; f.eks. kommuner som er en del av tettstedet Oslo. Dette gjelder bl.a. sentrum i Bærum kommune, Sandvika, og administrasjonssenteret og tettstedet [[Ski (by)\|Ski]] i [[Ski kommune]].

	[[Kategori:Kommuner]]		[[Kategori:Kommuner]]

Cnyborg på 17. jan. 2020 kl. 09:53

2020-01-17T09:53:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2020 kl. 09:53
Linje 6:		Linje 6:
	Hovedregelen for kommunenavn er at det skal være et etablert stedsnavn. Mange kommuner har navn etter kommunesenteret eller et annet tettsted, mens andre bruker eldre områdenavn. I forbindelse med kommunesammenslåinger har man ofte tatt i bruk områdenavn som har tilknytning til flere av de tidligere kommunene, som [[Indre Østfold kommune\|Indre Østfold]] og [[Hustadvika kommune\|Hustadvika]]. I andre tilfeller har man valgt et stedsnavn som er tydelig plassert i den ene av kommunene, men som allikevel fungerer som samlende navn; et eksempel på dette er [[Færder kommune\|Færder]] etter det kjente fyret. Et eksempel på at man bryter med prinsippet om å bruke et etablert stedsnavn er [[Fjord kommune]].		Hovedregelen for kommunenavn er at det skal være et etablert stedsnavn. Mange kommuner har navn etter kommunesenteret eller et annet tettsted, mens andre bruker eldre områdenavn. I forbindelse med kommunesammenslåinger har man ofte tatt i bruk områdenavn som har tilknytning til flere av de tidligere kommunene, som [[Indre Østfold kommune\|Indre Østfold]] og [[Hustadvika kommune\|Hustadvika]]. I andre tilfeller har man valgt et stedsnavn som er tydelig plassert i den ene av kommunene, men som allikevel fungerer som samlende navn; et eksempel på dette er [[Færder kommune\|Færder]] etter det kjente fyret. Et eksempel på at man bryter med prinsippet om å bruke et etablert stedsnavn er [[Fjord kommune]].

	Flere kommuner har delt navn gjennom tida. Gjennom kommunesammenslåinger har det blitt færre av disse, men per 2020 gjenstår fortsatt de to parene [[Våler kommune (Østfold)\|Våler i Østfold]] og [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler i Hedmark]] og [[Herøy		Flere kommuner har delt navn gjennom tida. Gjennom kommunesammenslåinger har det blitt færre av disse, men per 2020 gjenstår fortsatt de to parene [[Våler kommune (Østfold)\|Våler i Østfold]] og [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler i Hedmark]] og [[Herøy kommune (Møre og Romsdal)\|Herøy i Møre og Romsdal]] og [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy i Nordland]]. Som følge av [[kommunereformen 2014–2018]] ble navnene Os, Bø og Sande unike som følge av sammenslåing under nye navn, mens Nes ble unikt som følge av at Nes i Hallingdal skifta navn til [[Nesbyen kommune]]. Det sistnevnte skjedde ikke som følge av sammenslåing, men fordi det ellers ville vært to Nes kommune i [[Viken fylke]], Nes i Hallingdal og [[Nes kommune\|Nes på Romerike]]. Nes er forøvrig det kommunenavnet som har blitt brukt flest steder, da hele fem kommuner har hett Nes gjennom tida.

	== Opprettelsen av kommunene ==		== Opprettelsen av kommunene ==