Kommunesammenslåing - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:59:56Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:59
Linje 68:		Linje 68:

	{{wikipedia\|no}}		{{wikipedia\|no}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Kommuner]]		[[Kategori:Kommuner]]

Cnyborg: /* Norges første kommunesammenslåing */

2023-09-04T09:37:49Z

Norges første kommunesammenslåing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2023 kl. 09:37
Linje 8:		Linje 8:

	== Norges første kommunesammenslåing ==		== Norges første kommunesammenslåing ==
	Fra 1.1.1902 ble kommunene [[Arendal kommune\|Arendal]] og [[Barbu kommune\|Barbu]] slått sammen. Dette var den første byutvidelse i Norge som foregikk ved at to kommuner ble slått sammen. Spørsmålet om utvidelse av byen Arendal ble tatt opp flere ganger på 1800-tallet, fordi man konstaterte at det var lite plass for mer bebyggelse innenfor bygrensene. Barbu kommune omringet Arendal fra 1878, og i 1894 sendte denne [[forstadskommune]]n en henvendelse til Regjeringen om ikke 3 av 4 skolekretser i Barbu burde innlemmes i byen Arendal. Saken ble behandlet gjennom mer enn seks år av de involverte partene, og staten kom da fram til at det eneste rette var å slå de to kommunene sammen. Dette skal være landets første kommunesammenslåing.		Fra 1.1.1902 ble kommunene [[Arendal kommune\|Arendal]] og [[Barbu kommune\|Barbu]] slått sammen. Dette var den første byutvidelse i Norge som foregikk ved at to hele kommuner ble slått sammen. Spørsmålet om utvidelse av byen Arendal ble tatt opp flere ganger på 1800-tallet, fordi man konstaterte at det var lite plass for mer bebyggelse innenfor bygrensene. Barbu kommune omringet Arendal fra 1878, og i 1894 sendte denne [[forstadskommune]]n en henvendelse til Regjeringen om ikke 3 av 4 skolekretser i Barbu burde innlemmes i byen Arendal. Saken ble behandlet gjennom mer enn seks år av de involverte partene, og staten kom da fram til at det eneste rette var å slå de to kommunene sammen. Dette skal være landets første kommunesammenslåing.

	== Schei-komiteen ==		== Schei-komiteen ==

Cnyborg på 4. sep. 2023 kl. 09:37

2023-09-04T09:37:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2023 kl. 09:37
Linje 1:		Linje 1:
	'''Kommunesammenslåing''' betyr at flere [[kommune]]r slås sammen. ~~Hensikten~~ har vært å kunne gi innbyggerne bedre kommunale tjenester. Men man har også ønsket å effektivisere driften og dermed spare penger. Hensikten har også vært å oppnå bedre politisk samordning. Felles [[arealplanlegging]] har vært viktig i denne sammenheng. Et overordnet mål er at de kommunale tjenester skal ha et lovpålagt nivå, samtidig som de enkelte innbyggerne ikke skal bruke urimelig lang tid på å nå kommunesenteret. I utkant-Norge er disse to målene ikke lett å forene.		'''Kommunesammenslåing''' betyr at to eller flere [[kommune]]r slås sammen til en ny enhet. Den overordna hensikten med dette har vært å kunne gi innbyggerne bedre kommunale tjenester. Men man har også ønsket å effektivisere driften og dermed spare penger. Hensikten har også vært å oppnå bedre politisk samordning. Felles [[arealplanlegging]] har vært viktig i denne sammenheng. Et overordnet mål er at de kommunale tjenester skal ha et lovpålagt nivå, samtidig som de enkelte innbyggerne ikke skal bruke urimelig lang tid på å nå kommunesenteret. I utkant-Norge er disse to målene ikke lett å forene.

	== Kommuneoppsplitting ==		== Kommuneoppsplitting ==

Cnyborg: /* Kommunereformen 2014–2018 */

2020-02-13T13:32:54Z

Kommunereformen 2014–2018

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2020 kl. 13:32
Linje 58:		Linje 58:
	==Kommunereformen 2014–2018==		==Kommunereformen 2014–2018==

	I 2014 satte [[Erna Solbergs regjering]] ved kommunal- og moderniseringsminister [[Jan Tore Sanner]] ([[Høyre\|H]]) i gang [[kommunereformen 2014–2018]].		I 2014 satte [[Erna Solbergs regjering]] ved kommunal- og moderniseringsminister [[Jan Tore Sanner]] ([[Høyre\|H]]) i gang [[kommunereformen 2014–2018]]. Da reformen var gjennomført 1. januar 2020 hadde antall kommuner gått ned fra 428 til 354.

	== Referanse ==		== Referanse ==

	<references/>		<references />

	== Se også ==		== Se også ==

Sigrun Espe på 22. nov. 2018 kl. 13:05

2018-11-22T13:05:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2018 kl. 13:05
Linje 11:		Linje 11:

	== Schei-komiteen ==		== Schei-komiteen ==
	Nye kommunikasjonsmønstre hadde stor betydning da arbeidet med å finne en mer hensiktsmessig inndeling av kommune-Norge ble satt igang i 1950-åra. Schei-~~komitéen~~ gikk gjennom alle kommunene og foreslo flere hundre sammenslåinger, og de fleste ble gjennomført.		Nye kommunikasjonsmønstre hadde stor betydning da arbeidet med å finne en mer hensiktsmessig inndeling av kommune-Norge ble satt igang i 1950-åra. [[Schei-komiteen]] gikk gjennom alle kommunene og foreslo flere hundre sammenslåinger, og de fleste ble gjennomført.

	Per 1. januar [[1957]] hadde [[Norge]] hele 680 herredskommuner<ref>St meld nr 32 (1994-95) ''Kommune- og fylkesinndelingen'' [http://odin.dep.no/krd/norsk/dok/regpubl/stmeld/016051-040005/ved004-bn.html vedlegg 4], Ot.prp. nr. 41 (2000-2001) ''Om lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova)'' [http://odin.dep.no/krd/norsk/dok/regpubl/otprp/016001-990058/hov002-bn.html kapittel 2].</ref>, 64 bykommuner og noen [[ladested]]er og andre områder med spesiell status. Det var svært mange små og ineffektive kommuner, og en større sammenslåingsprosess foregikk på [[1960-tallet]].		Per 1. januar [[1957]] hadde [[Norge]] hele 680 herredskommuner<ref>St meld nr 32 (1994-95) ''Kommune- og fylkesinndelingen'' [http://odin.dep.no/krd/norsk/dok/regpubl/stmeld/016051-040005/ved004-bn.html vedlegg 4], Ot.prp. nr. 41 (2000-2001) ''Om lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova)'' [http://odin.dep.no/krd/norsk/dok/regpubl/otprp/016001-990058/hov002-bn.html kapittel 2].</ref>, 64 bykommuner og noen [[ladested]]er og andre områder med spesiell status. Det var svært mange små og ineffektive kommuner, og en større sammenslåingsprosess foregikk på [[1960-tallet]].

Cnyborg på 16. nov. 2018 kl. 12:07

2018-11-16T12:07:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2018 kl. 12:07
Linje 69:		Linje 69:
	{{wikipedia\|no}}		{{wikipedia\|no}}

	[[Kategori:Kommuner~~\| Kommunesammenslåing~~]]		[[Kategori:Kommuner]]

Cnyborg på 22. jun. 2016 kl. 12:11

2016-06-22T12:11:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2016 kl. 12:11
Linje 56:		Linje 56:
	Arkivinstitusjonene som oppbevarer materialet for kommuner vil vanligvis opplyse i sine kataloger og oversikter hvordan de har behandlet arkiver etter sammenslåtte kommuner.		Arkivinstitusjonene som oppbevarer materialet for kommuner vil vanligvis opplyse i sine kataloger og oversikter hvordan de har behandlet arkiver etter sammenslåtte kommuner.

			==Kommunereformen 2014–2018==

			I 2014 satte [[Erna Solbergs regjering]] ved kommunal- og moderniseringsminister [[Jan Tore Sanner]] ([[Høyre\|H]]) i gang [[kommunereformen 2014–2018]].

	== Referanse ==		== Referanse ==

Gunnar E. Kristiansen: /* Frivillige kommunesammenslåinger? */ Bjarkøy - Harstad

2013-07-03T09:03:49Z

Frivillige kommunesammenslåinger?: Bjarkøy - Harstad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2013 kl. 09:03
Linje 40:		Linje 40:

	På Nordmøre har [[Aure kommune\|Aure]] og [[Tustna kommune\|Tustna]] gått sammen til en kommune fra 1. januar 2006 på frivillig basis etter store bruprosjekter som har fjernet to fergestrekninger på [[riksvei 680]]. [[Kristiansund kommune\|Kristiansund]] og [[Frei kommune\|Frei]] slo seg frivillig sammen 1. januar 2008 etter folkeavstemning med flertall for i begge kommunene.		På Nordmøre har [[Aure kommune\|Aure]] og [[Tustna kommune\|Tustna]] gått sammen til en kommune fra 1. januar 2006 på frivillig basis etter store bruprosjekter som har fjernet to fergestrekninger på [[riksvei 680]]. [[Kristiansund kommune\|Kristiansund]] og [[Frei kommune\|Frei]] slo seg frivillig sammen 1. januar 2008 etter folkeavstemning med flertall for i begge kommunene.

			I [[Sør-Troms]] har [[Bjarkøy kommune\|Bjarkøy]] gått opp i [[Harstad kommune\|Harstad]] fra 1. januar [[2013]] med det for øye at øyene skulle få bedret kommunikasjonene med bysenteret Harstad. Imidlertid krangles det nå (2013) i [[Troms fylke]]. Politikere fra Nord-Troms og nærtliggende område vil ha en annerledes prioritering.

	==Samkommune==		==Samkommune==

Cnyborg: /* Frivillige kommunesammenslåinger? */

2013-07-03T08:57:36Z

Frivillige kommunesammenslåinger?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2013 kl. 08:57
Linje 35:		Linje 35:
	Om slike sammenslåinger er det ellers å si at økonomisk gevinst er kun et av mange mål på hvorvidt en sammenslåing er vellykket. Andre hensyn som spiller inn kan være ønske om en mer samordnet samferdelspolitikk i en verden hvor avstandene bare blir mindre og mindre. Mer samordnet praktisering av statlig initiert politikk kan også fremmes av sammenslåing. Det største problemet med sammenslåing synes å være folklig motstand mot sammenslåing. Nordmenn er svært patriotisk innstilt til egen kommune og eget hjemsted.		Om slike sammenslåinger er det ellers å si at økonomisk gevinst er kun et av mange mål på hvorvidt en sammenslåing er vellykket. Andre hensyn som spiller inn kan være ønske om en mer samordnet samferdelspolitikk i en verden hvor avstandene bare blir mindre og mindre. Mer samordnet praktisering av statlig initiert politikk kan også fremmes av sammenslåing. Det største problemet med sammenslåing synes å være folklig motstand mot sammenslåing. Nordmenn er svært patriotisk innstilt til egen kommune og eget hjemsted.

	For å ta hensyn til dette aspektet bestemte man i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]]-distriktet at sammenslåingen i 1994 skulle være slik at de tidligere kommunenavnene skulle representere kommunedeler i den nye storkommunen. De tidligere kommunene [[Kråkerøy]], [[Rolvsøy ~~i Fredrikstad~~\|Rolvsøy]], [[Borge i Østfold\|Borge]] og [[Onsøy]] gikk dermed fra å være navn på kommuner til å bli navn på det nye ~~[[Fredrikstad]]s~~ kommunedeler. Det geografiske området som før het [[Fredrikstad]] ble nå hetende kommunedel Sentrum.		For å ta hensyn til dette aspektet bestemte man i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]]-distriktet at sammenslåingen i 1994 skulle være slik at de tidligere kommunenavnene skulle representere kommunedeler i den nye storkommunen. De tidligere kommunene [[Kråkerøy kommune\|Kråkerøy]], [[Rolvsøy kommune\|Rolvsøy]], [[Borge kommune (Østfold)\|Borge]] og [[Onsøy kommune\|Onsøy]] gikk dermed fra å være navn på kommuner til å bli navn på det nye Fredrikstads kommunedeler. Det geografiske området som før het Fredrikstad ble nå hetende kommunedel Sentrum.
	~~Kommunesammenslåingen i Fredrikstad har på mange måter vist seg å være vellykket, ikke minst fordi samhørigheten i, og entusiasmen for, byen er svært stor~~.

	Nabobyen Sarpsborg slo seg i 1992 sammen med kommunene [[Tune]], [[Varteig]] og [[Skjeberg]]. I motsetning til [[Fredrikstad]] valgte man i [[Sarpsborg]] en mer sentralstyrt kommuneorganisering.		Nabobyen Sarpsborg slo seg i 1992 sammen med kommunene [[Tune kommune\|Tune]], [[Varteig kommune\|Varteig]] og [[Skjeberg kommune\|Skjeberg]]. I motsetning til Fredrikstad valgte man i [[Sarpsborg]] en mer sentralstyrt kommuneorganisering. Kommunene Fredrikstad og Sarpsborg grenser i dag til hverandre og det diskuteres kontinuerlig om også disse kommunene skal slå seg sammen til en ny storkommune, som i så fall ville blitt Norges fjerde største kommune, med over 120 000 innbyggere. Også [[Skien kommune\|Skien]] og [[Porsgrunn kommune\|Porsgrunn]], som ble nabobyer gjennom sammenslåingsbølgen på [[1960-tallet]] vurderes med jevne mellomrom sammenslått. [[Dobbeltby]]er er et begrep som kan brukes om [[Fredrikstad/Sarpsborg]] og [[Skien/Porsgrunn]]. I begge tilfelle er det ett [[tettsted]] i [[Statistisk sentralbyrå\|SSB]]-statistikk.
	Kommunene [[Fredrikstad]] og [[Sarpsborg]] grenser i dag til hverandre og det diskuteres kontinuerlig om også disse kommunene skal slå seg sammen til en ny [[storkommune]], som i så fall ville blitt ~~[[Norge]]s~~ fjerde største kommune, med over 120 000 innbyggere. Også [[Skien]] og [[Porsgrunn]], som ble nabobyer gjennom sammenslåingsbølgen på [[1960-tallet]] vurderes med jevne mellomrom sammenslått. [[Dobbeltby]]er er et begrep som kan brukes om [[Fredrikstad/Sarpsborg]] og [[Skien/Porsgrunn]]. I begge tilfelle er det ett [[tettsted]] i [[Statistisk sentralbyrå\|SSB]]-statistikk.

	På Nordmøre har [[Aure kommune\|Aure]] og [[Tustna]] gått sammen til en kommune fra 1. januar 2006 på frivillig basis etter store bruprosjekter som har fjernet to fergestrekninger på [[riksvei 680]]. [[Kristiansund]] og [[Frei]] slo seg frivillig sammen 1. januar 2008 etter folkeavstemning med flertall for i begge kommunene.		På Nordmøre har [[Aure kommune\|Aure]] og [[Tustna kommune\|Tustna]] gått sammen til en kommune fra 1. januar 2006 på frivillig basis etter store bruprosjekter som har fjernet to fergestrekninger på [[riksvei 680]]. [[Kristiansund kommune\|Kristiansund]] og [[Frei kommune\|Frei]] slo seg frivillig sammen 1. januar 2008 etter folkeavstemning med flertall for i begge kommunene.

	==Samkommune==		==Samkommune==

Cnyborg: /* Buvik-utvalget */

2013-07-03T08:54:52Z

Buvik-utvalget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2013 kl. 08:54
Linje 24:		Linje 24:

	== Buvik-utvalget ==		== Buvik-utvalget ==
	På 70-tallet var det få sammenslåinger, men på slutten av 80-tallet og tidlig på 90-tallet begynte man å slå sammen kommuner rundt de mellomstore byene. Sammenslåinger foregikk i [[Østfold]] og [[Vestfold]], men også rundt [[Hamar]], [[Hammerfest]] og [[Arendal]]. Buvik-utvalgets innstillinger sto sentralt i dette arbeidet.		På 70-tallet var det få sammenslåinger, men på slutten av 80-tallet og tidlig på 90-tallet begynte man å slå sammen kommuner rundt de mellomstore byene. Sammenslåinger foregikk i [[Østfold]] og [[Vestfold]], men også rundt [[Hamar kommune\|Hamar]], [[Hammerfest kommune\|Hammerfest]] og [[Arendal kommune\|Arendal]]. Buvik-utvalgets innstillinger sto sentralt i dette arbeidet.

	I 1988 ble storkommunen [[Larvik]] skapt ved å slå sammen de tidligere kommunene [[Tjølling]], [[Hedrum]], [[Brunlanes]] og Larvik.		I 1988 ble storkommunen [[Larvik kommune\|Larvik]] skapt ved å slå sammen de tidligere kommunene [[Tjølling kommune\|Tjølling]], [[Hedrum kommune\|Hedrum]], [[Brunlanes kommune\|Brunlanes]] og Larvik.

	I 1992 ble [[Arendal]] slått sammen med fire nabokommuner. Sammenslåingen ble vedtatt i Stortinget, selv om alle de fire nabokommunene hadde folkeavstemning med klart nei-flertall.		I 1992 ble [[Arendal kommune\|Arendal]] slått sammen med fire nabokommuner. Sammenslåingen ble vedtatt i Stortinget, selv om alle de fire nabokommunene hadde folkeavstemning med klart nei-flertall.

	Den økonomiske gevinsten var svært mager på kort sikt, så i tiden etter dette har det vært få sammenslåinger. Det ble diskutert i [[2004]] om en tredjedel av kommunene må slås sammen for å effektivisere driften, denne gangen basert på frivillighet. Dette har ført til at [[Skjerstad]] ~~kommune~~ ble en del av [[Bodø]] etter to stemmers overvekt i en folkeavstemning. I Buskerud har [[Røyken]] og [[Hurum]] stemt nei til sammenslåing.		Den økonomiske gevinsten var svært mager på kort sikt, så i tiden etter dette har det vært få sammenslåinger. Det ble diskutert i [[2004]] om en tredjedel av kommunene må slås sammen for å effektivisere driften, denne gangen basert på frivillighet. Dette har ført til at [[Skjerstad kommune]] ble en del av [[Bodø kommune\|Bodø]] etter to stemmers overvekt i en folkeavstemning. I Buskerud har [[Røyken kommune\|Røyken]] og [[Hurum kommune\|Hurum]] stemt nei til sammenslåing.

	== Frivillige kommunesammenslåinger? ==		== Frivillige kommunesammenslåinger? ==