Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T16:59:47Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 16:59
Linje 453:		Linje 453:
	* [https://www.valg.no/kommunestyre--og-fylkestingsvalget-20192/valgresultat-og-valgoppgjor/ Valgresultat og valgoppgjør], valg.no.		* [https://www.valg.no/kommunestyre--og-fylkestingsvalget-20192/valgresultat-og-valgoppgjor/ Valgresultat og valgoppgjør], valg.no.

	[[~~kategori~~:Valg]]		[[Kategori:Valg]]
	[[~~kategori~~:2019]]		[[Kategori:2019]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «til til» til «til»

2023-07-28T09:59:25Z

Teksterstatting – «til til» til «til»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2023 kl. 09:59
Linje 11:		Linje 11:
	==Valgbarhet og stemmerett==		==Valgbarhet og stemmerett==

	Den som har fylt atten år eller fyller atten år senest i løpet av valgåret, og er registrert bosatt i en valgkrets, har stemmerett i denne kretsen. Det er ikke krav om norsk statsborgerskap, men utenlandske borgere må ha bodd i Norge minst i tre sammenhengende år før valgdagen. Det er en gjensidig unntaksbestemmelse for nordiske borgere, som må ha bodd i Norge siden senest 30. juni 2019. Norske borgere har også stemmerett dersom de bor i utlandet; deres stemme kobles ~~til~~ til kommunen de sist hadde tilhørighet til. Valgmanntallet ble låst 30. juni 2019; personer som flytta etter dette fortsatte å være manntallsført i kommunen de flytta fra.		Den som har fylt atten år eller fyller atten år senest i løpet av valgåret, og er registrert bosatt i en valgkrets, har stemmerett i denne kretsen. Det er ikke krav om norsk statsborgerskap, men utenlandske borgere må ha bodd i Norge minst i tre sammenhengende år før valgdagen. Det er en gjensidig unntaksbestemmelse for nordiske borgere, som må ha bodd i Norge siden senest 30. juni 2019. Norske borgere har også stemmerett dersom de bor i utlandet; deres stemme kobles til kommunen de sist hadde tilhørighet til. Valgmanntallet ble låst 30. juni 2019; personer som flytta etter dette fortsatte å være manntallsført i kommunen de flytta fra.

	Den som har stemmerett er også valgbar, og pliktig til å ta imot valg. Denne plikten kan bortfalle dersom man tilhører et annet parti enn de som ønsker å sette en opp på lista, eller dersom det er andre tungtveiende grunner. Enkelte personer er i kraft av sin stilling ikke valgbare; dette gjelder fylkesmann, assisterende fylkesmann, admministrasjonssjef og dennes stedfortreder i fylke eller kommune, leder av forvaltningsgren i fylke eller kommune, sekretær for kommunestyret eller fylkestinget, samt regnskaps- og revisjonsansvarlig i kommune eller fylke.		Den som har stemmerett er også valgbar, og pliktig til å ta imot valg. Denne plikten kan bortfalle dersom man tilhører et annet parti enn de som ønsker å sette en opp på lista, eller dersom det er andre tungtveiende grunner. Enkelte personer er i kraft av sin stilling ikke valgbare; dette gjelder fylkesmann, assisterende fylkesmann, admministrasjonssjef og dennes stedfortreder i fylke eller kommune, leder av forvaltningsgren i fylke eller kommune, sekretær for kommunestyret eller fylkestinget, samt regnskaps- og revisjonsansvarlig i kommune eller fylke.

Cnyborg: /* Landsoversikt for fylkestingsvalget */

2019-09-26T09:39:04Z

Landsoversikt for fylkestingsvalget

Vis endringer

Cnyborg: /* Landsoversikt for kommunevalget */

2019-09-26T09:25:35Z

Landsoversikt for kommunevalget

@@ Linje 276: / Linje 276: @@
 | +0,0
 |Kun i [[Karasjok kommune]].
 |}

Cnyborg på 26. sep. 2019 kl. 09:22

2019-09-26T09:22:38Z

Vis endringer

Cnyborg på 26. sep. 2019 kl. 08:46

2019-09-26T08:46:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2019 kl. 08:46
Linje 30:		Linje 30:

	Andelen forhåndsstemmer økte også. Omkring 32 % leverte forhåndsstemme, mot 24 % ved forrige valg.		Andelen forhåndsstemmer økte også. Omkring 32 % leverte forhåndsstemme, mot 24 % ved forrige valg.

			==Landsoversikt for kommunevalget==

			{{under arbeid}}
			I et lokalvalg kan det være stor avstand mellom et partis prosentvise oppslutning og hvor mange representanter de får. Det kreves betydelig færre stemmer for å få en representant i en kommune med lavt folketall enn i en med høyt folketall, ettersom det ikke er noe direkte forhold mellom antall stemmeberettigede og antall representanter i kommunestyret. Dermed vil partiert som først og fremst har sine tyngdepunkt i byene ofte få mindre uttelling enn partier med tyngdepunkt i distriktene. Det gir også utslag på landsoversikten at enkelte partier bare stiller i én eller noen få kommuner.

			Landsoversikten er allikvel interessant, fordi den for de store partienes del gir en indikasjon på endringer fram mot neste stortingsvalg i 2021. I tabellen er partiene organisert etter stemmetall.

			{\|class="sortable wikitable"
			!Parti/liste
			!Prosent
			!Antall stemmer
			!Endring
			!Merknader
			\|-
			\|[[Arbeiderpartiet]]
			\|}

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg på 11. sep. 2019 kl. 07:54

2019-09-11T07:54:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2019 kl. 07:54
Linje 24:		Linje 24:

	43 % av kandidatene er kvinner. Blant de etablerte partiene har [[Sosialistisk Venstreparti]] høyest kvinneandel med 55 %, mens [[Fremskrittspartiet]] har lavest med 28 %. Det er 29 lister som er helt uten kvinnelige kandidater. Disse omfatter sju lister fra Fremskrittspartiet, fem fra [[Høyre]], en fra [[Kristelig Folkeparti]], ni fra [[Liberalistene]], to fra [[Miljøpartiet De Grønne]], en fra [[Pensjonistpartiet]], to fra [[Piratpartiet]] og to bygdelister. Det ble ikke levert inn noen lister med kun kvinner; høyest kvinneandel på enkeltlister hadde [[Venstre]] i [[Porsanger kommune]] med åtte kvinner og én mann, og MDG i [[Rakkestad kommune]] med sju kvinner og én mann.		43 % av kandidatene er kvinner. Blant de etablerte partiene har [[Sosialistisk Venstreparti]] høyest kvinneandel med 55 %, mens [[Fremskrittspartiet]] har lavest med 28 %. Det er 29 lister som er helt uten kvinnelige kandidater. Disse omfatter sju lister fra Fremskrittspartiet, fem fra [[Høyre]], en fra [[Kristelig Folkeparti]], ni fra [[Liberalistene]], to fra [[Miljøpartiet De Grønne]], en fra [[Pensjonistpartiet]], to fra [[Piratpartiet]] og to bygdelister. Det ble ikke levert inn noen lister med kun kvinner; høyest kvinneandel på enkeltlister hadde [[Venstre]] i [[Porsanger kommune]] med åtte kvinner og én mann, og MDG i [[Rakkestad kommune]] med sju kvinner og én mann.

			==Valgdeltakelse==

			Foreløpige tall fra 10. september 2019 viste at deltakelsen i kommunestyrevalget var på 64,5 %. Dette var en økning på over 4 prosentpoeng i forhold til forrige kommunestyrevalg. I fylkestingsvalget var deltakelsen på 59,7 %, mot 55,8 % ved forrige fylkestingsvalg.

			Andelen forhåndsstemmer økte også. Omkring 32 % leverte forhåndsstemme, mot 24 % ved forrige valg.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
Linje 30:		Linje 36:
	* [https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunereform/gjennomforing-av-kommunestyre--og-fylkestingsvalget-2019/id2563731/ Gjennomføring av kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019], Regjeringen.no.		* [https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunereform/gjennomforing-av-kommunestyre--og-fylkestingsvalget-2019/id2563731/ Gjennomføring av kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019], Regjeringen.no.
	* [https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/b5oPxA/her-kan-du-bare-stemme-paa-menn?utm_source=vgfront&utm_content=row-1 Her kan du bare stemme på menn], ''VG''. Publ. 2019-09-03, lest 2019-09-03.		* [https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/b5oPxA/her-kan-du-bare-stemme-paa-menn?utm_source=vgfront&utm_content=row-1 Her kan du bare stemme på menn], ''VG''. Publ. 2019-09-03, lest 2019-09-03.
			* [https://www.valg.no/kommunestyre--og-fylkestingsvalget-20192/valgresultat-og-valgoppgjor/ Valgresultat og valgoppgjør], valg.no.

	[[kategori:Valg]]		[[kategori:Valg]]
	[[kategori:2019]]		[[kategori:2019]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 10. sep. 2019 kl. 06:31

2019-09-10T06:31:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2019 kl. 06:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019]]''' ble gjennomført den [[9. september]] [[2019]], med valgting også 8. september i 154 kommuner. Det ble valgt representanter til alle [[kommunestyre]]r og [[fylkesting]] i landet.		'''[[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019]]''' ble gjennomført den [[9. september]] [[2019]], med valgting også 8. september i 154 kommuner. Det ble valgt representanter til alle [[kommunestyre]]r og [[fylkesting]] i landet.



	==Valgkretser og gjennomføring==		==Valgkretser og gjennomføring==

Cnyborg på 10. sep. 2019 kl. 06:29

2019-09-10T06:29:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2019 kl. 06:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019]]''' ~~gjennomføres~~ den [[9. september]] [[2019]], med valgting også 8. september i 154 kommuner. Det ~~velges~~ representanter til alle [[kommunestyre]]r og [[fylkesting]] i landet.		'''[[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019]]''' ble gjennomført den [[9. september]] [[2019]], med valgting også 8. september i 154 kommuner. Det ble valgt representanter til alle [[kommunestyre]]r og [[fylkesting]] i landet.


Linje 5:		Linje 5:
	==Valgkretser og gjennomføring==		==Valgkretser og gjennomføring==

	Hver kommune og hvert fylke ~~utgjør~~ en valgkrets, men i dette valget er det innført en spesiell ordning på grunn av [[kommunereformen 2014–2018]]. I og med at 121 kommuner er involvert i sammenslåingsprosesser, og skal bli til 47 nye kommuner, og at antall fylker reduseres fra 18 til 11, er det bestemt at de nye kommunene og fylkene skal fungere som valgkretser. Dette er organisert gjennom endringer i valgloven og tilhørende forskrift, samt gjennom to spesielle forskrifter som gjelder valg i 2018–2019. Valget i september 2019 gjennomføres altså som om endringene som skjer først 1. januar 2020 allerede er på plass.		Hver kommune og hvert fylke utgjorde en valgkrets, men i dette valget var det innført en spesiell ordning på grunn av [[kommunereformen 2014–2018]]. I og med at 121 kommuner er involvert i sammenslåingsprosesser, og skal bli til 47 nye kommuner, og at antall fylker reduseres fra 18 til 11, er det bestemt at de nye kommunene og fylkene skal fungere som valgkretser. Dette er organisert gjennom endringer i valgloven og tilhørende forskrift, samt gjennom to spesielle forskrifter som gjelder valg i 2018–2019. Valget i september 2019 gjennomføres altså som om endringene som skjer først 1. januar 2020 allerede er på plass.

	154 kommuner har som nevnt valgt å ha valgting 8. og 9. september. Dette utgjør noe under halvparten av valgkretsene. Det ble åpna for forhåndsstemming 12. august, med 6. september som siste mulighet for dette. Stemmeberettigede som av helsemessige årsaker ikke kan stemme på annen måte, kan få besøk av en valgmedarbeider og stemme hjemmefra.		154 kommuner har som nevnt valgt å ha valgting 8. og 9. september. Dette utgjør noe under halvparten av valgkretsene. Det ble åpna for forhåndsstemming 12. august, med 6. september som siste mulighet for dette. Stemmeberettigede som av helsemessige årsaker ikke kan stemme på annen måte, kan få besøk av en valgmedarbeider og stemme hjemmefra.

Cnyborg: /* Valglister */

2019-09-10T06:28:34Z

Valglister

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2019 kl. 06:28
Linje 25:		Linje 25:
	Fire registrerte partier fikk for lavt stemmetall i forrige valg, og måtte samle inn underskrifter; minimum 300 for å stille i en kommune og minimum 500 i et fylke. Dette gjelder [[Alliansen]], [[Kystpartiet]], [[Norges Kommunistiske Parti]] og [[Samfunnspartiet]]. Det samme gjelder også ikke-registrerte partier og sammenslutninger.		Fire registrerte partier fikk for lavt stemmetall i forrige valg, og måtte samle inn underskrifter; minimum 300 for å stille i en kommune og minimum 500 i et fylke. Dette gjelder [[Alliansen]], [[Kystpartiet]], [[Norges Kommunistiske Parti]] og [[Samfunnspartiet]]. Det samme gjelder også ikke-registrerte partier og sammenslutninger.

	43 % av kandidatene er kvinner. Blant de etablerte partiene har [[Sosialistisk ~~venstreparti~~]] høyest kvinneandel med 55 %, mens [[Fremskrittspartiet]] har lavest med 28 %. Det er 29 lister som er helt uten kvinnelige kandidater. Disse omfatter sju lister fra Fremskrittspartiet, fem fra [[Høyre]], en fra [[Kristelig Folkeparti]], ni fra [[Liberalistene]], to fra [[Miljøpartiet De Grønne]], en fra [[Pensjonistpartiet]], to fra [[Piratpartiet]] og to bygdelister. Det ble ikke levert inn noen lister med kun kvinner; høyest kvinneandel på enkeltlister hadde [[Venstre]] i [[Porsanger kommune]] med åtte kvinner og én mann, og MDG i [[Rakkestad kommune]] med sju kvinner og én mann.		43 % av kandidatene er kvinner. Blant de etablerte partiene har [[Sosialistisk Venstreparti]] høyest kvinneandel med 55 %, mens [[Fremskrittspartiet]] har lavest med 28 %. Det er 29 lister som er helt uten kvinnelige kandidater. Disse omfatter sju lister fra Fremskrittspartiet, fem fra [[Høyre]], en fra [[Kristelig Folkeparti]], ni fra [[Liberalistene]], to fra [[Miljøpartiet De Grønne]], en fra [[Pensjonistpartiet]], to fra [[Piratpartiet]] og to bygdelister. Det ble ikke levert inn noen lister med kun kvinner; høyest kvinneandel på enkeltlister hadde [[Venstre]] i [[Porsanger kommune]] med åtte kvinner og én mann, og MDG i [[Rakkestad kommune]] med sju kvinner og én mann.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==