Kong Oscar IIs Samlinger - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 22. feb. 2023 kl. 11:53

2023-02-22T11:53:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2023 kl. 11:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rolstadloftet.JPG\|Rolstadloftet fra Sør-Fron i Gudbrandsdalen. Dette ble flyttet til Bygdøy i 1888.\|Finn Holden}}		{{thumb\|Rolstadloftet.JPG\|Rolstadloftet fra Sør-Fron i Gudbrandsdalen. Dette ble flyttet til Bygdøy i 1888.\|Finn Holden}}
	'''[[Kong Oscar IIs Samlinger]]''' ble stiftet av [[Oscar 2.]] og intendant [[Christian Holst]] på [[Bygdøy kongsgård]]. I 1880 foreslo Christian Holst for Oscar 2. å samle gjenstander som kunne danne et historisk museum «fra Norges Selvstændigheds genfødelse under det nuværende dynastis styrelse». Kongen tente på ideen, og «Kong Oscar IIs Samlinger» ble stiftet en måned senere.		'''[[Kong Oscar IIs Samlinger]]''' ble stiftet av [[Oscar II]] og intendant [[Christian Holst (1809–1890)\|Christian Holst]] på [[Bygdøy kongsgård]]. I 1880 foreslo Christian Holst for Oscar 2. å samle gjenstander som kunne danne et historisk museum «fra Norges Selvstændigheds genfødelse under det nuværende dynastis styrelse». Kongen tente på ideen, og «Kong Oscar IIs Samlinger» ble stiftet en måned senere.

	[[Oscarshall]] hadde en samling av mindre gjenstander, mest dubletter fra det kongelige slott i [[Stockholm]]. Oscar 2. mistet etter hvert interessen for dette museet, mens Holst selv arbeidet for sin større idé; et [[friluftsmuseum]] i hagen på Oscarshall med autentiske gamle bygninger. Han henvendte seg til bonden [[Ole Hove]] i [[Telemark]] og nevnte at kongen hadde uttrykt «særdeles interesse» for å få kjøpt hans gamle bolighus og flytte det til hagen på Oscarshall. Ole Hove ble stolt og skjenket stua til kongen. Samme år ble [[Hovestua]] tatt ned i [[Heddal]], transportert ned [[Telemarkskanalen]] og satt opp igjen på [[Bygdøy]].		[[Oscarshall]] hadde en samling av mindre gjenstander, mest dubletter fra det kongelige slott i [[Stockholm]]. Oscar 2. mistet etter hvert interessen for dette museet, mens Holst selv arbeidet for sin større idé; et [[friluftsmuseum]] i hagen på Oscarshall med autentiske gamle bygninger. Han henvendte seg til bonden [[Ole Hove]] i [[Telemark]] og nevnte at kongen hadde uttrykt «særdeles interesse» for å få kjøpt hans gamle bolighus og flytte det til hagen på Oscarshall. Ole Hove ble stolt og skjenket stua til kongen. Samme år ble [[Hovestua]] tatt ned i [[Heddal]], transportert ned [[Telemarkskanalen]] og satt opp igjen på [[Bygdøy]].

Kallrustad: bilde

2018-11-26T08:50:07Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2018 kl. 08:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''"Kong Oscar IIs Samlinger"''' ble stiftet av [[Oscar 2.]] og intendant [[Christian Holst]] på [[Bygdøy kongsgård]]. I 1880 foreslo Christian Holst for Oscar 2. å samle gjenstander som kunne danne et historisk museum «fra Norges Selvstændigheds genfødelse under det nuværende dynastis styrelse». Kongen tente på ideen, og «Kong Oscar IIs Samlinger» ble stiftet en måned senere.		{{thumb\|Rolstadloftet.JPG\|Rolstadloftet fra Sør-Fron i Gudbrandsdalen. Dette ble flyttet til Bygdøy i 1888.\|Finn Holden}}
			'''[[Kong Oscar IIs Samlinger]]''' ble stiftet av [[Oscar 2.]] og intendant [[Christian Holst]] på [[Bygdøy kongsgård]]. I 1880 foreslo Christian Holst for Oscar 2. å samle gjenstander som kunne danne et historisk museum «fra Norges Selvstændigheds genfødelse under det nuværende dynastis styrelse». Kongen tente på ideen, og «Kong Oscar IIs Samlinger» ble stiftet en måned senere.

	[[Oscarshall]] hadde en samling av mindre gjenstander, mest dubletter fra det kongelige slott i [[Stockholm]]. Oscar 2. mistet etter hvert interessen for dette museet, mens Holst selv arbeidet for sin større idé; et [[friluftsmuseum]] i hagen på Oscarshall med autentiske gamle bygninger. Han henvendte seg til bonden [[Ole Hove]] i [[Telemark]] og nevnte at kongen hadde uttrykt «særdeles interesse» for å få kjøpt hans gamle bolighus og flytte det til hagen på Oscarshall. Ole Hove ble stolt og skjenket stua til kongen. Samme år ble [[Hovestua]] tatt ned i [[Heddal]], transportert ned [[Telemarkskanalen]] og satt opp igjen på [[Bygdøy]].		[[Oscarshall]] hadde en samling av mindre gjenstander, mest dubletter fra det kongelige slott i [[Stockholm]]. Oscar 2. mistet etter hvert interessen for dette museet, mens Holst selv arbeidet for sin større idé; et [[friluftsmuseum]] i hagen på Oscarshall med autentiske gamle bygninger. Han henvendte seg til bonden [[Ole Hove]] i [[Telemark]] og nevnte at kongen hadde uttrykt «særdeles interesse» for å få kjøpt hans gamle bolighus og flytte det til hagen på Oscarshall. Ole Hove ble stolt og skjenket stua til kongen. Samme år ble [[Hovestua]] tatt ned i [[Heddal]], transportert ned [[Telemarkskanalen]] og satt opp igjen på [[Bygdøy]].
Linje 32:		Linje 33:
	[[Kategori:Museer]]		[[Kategori:Museer]]
	[[Kategori:Bygdøy]]		[[Kategori:Bygdøy]]
			{{bm}}

Kallrustad: Kategorier

2018-11-21T06:53:49Z

Kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2018 kl. 06:53
Linje 25:		Linje 25:
	Etter [[unionsoppløsningen i 1905]] overtok staten «Kong Oscar IIs Samlinger» og forhandlet med Norsk Folkemuseum om driften av disse husene. I 1914 ble arealet utvidet, og bygårder samlet til en egen avdeling, kalt «Gamlebyen». Museet dekker i dag et areal på 140 mål og har ca. 170 gamle bygninger. Først lå de nokså spredt og tilfeldig, men Aall fikk samlet dem i 15 bygdetun fra de forskjellige landsdeler i Sør-Norge.		Etter [[unionsoppløsningen i 1905]] overtok staten «Kong Oscar IIs Samlinger» og forhandlet med Norsk Folkemuseum om driften av disse husene. I 1914 ble arealet utvidet, og bygårder samlet til en egen avdeling, kalt «Gamlebyen». Museet dekker i dag et areal på 140 mål og har ca. 170 gamle bygninger. Først lå de nokså spredt og tilfeldig, men Aall fikk samlet dem i 15 bygdetun fra de forskjellige landsdeler i Sør-Norge.

	==~~Kilde~~=		== Kilder ==
	* Holden, Finn: ''Historien om ~~BYgdøy~~'', Oslo 2016.		* Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.
	* Hegard, Tonje: ''Hans Aall - mannen, visjonen og verket'', Oslo 1994.		* Hegard, Tonje: ''Hans Aall - mannen, visjonen og verket'', Oslo 1994.

			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Museer]]
			[[Kategori:Bygdøy]]

Finn Holden på 19. nov. 2018 kl. 13:56

2018-11-19T13:56:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2018 kl. 13:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''"Kong Oscar IIs Samlinger"''' ble stiftet av [[Oscar 2.]] og intendant [[Christian Holst]] på [[Bygdøy kongsgård]]. I 1880 foreslo Christian Holst for Oscar 2. å samle gjenstander som kunne danne et historisk museum «fra Norges Selvstændigheds genfødelse under det nuværende dynastis styrelse». Kongen tente på ideen, og «Kong Oscar IIs Samlinger» ble stiftet en måned senere.		'''"Kong Oscar IIs Samlinger"''' ble stiftet av [[Oscar 2.]] og intendant [[Christian Holst]] på [[Bygdøy kongsgård]]. I 1880 foreslo Christian Holst for Oscar 2. å samle gjenstander som kunne danne et historisk museum «fra Norges Selvstændigheds genfødelse under det nuværende dynastis styrelse». Kongen tente på ideen, og «Kong Oscar IIs Samlinger» ble stiftet en måned senere.

	[[Oscarshall]] hadde en samling av mindre gjenstander, mest dubletter fra det kongelige slott i [[Stockholm]]. Oscar 2. mistet etter hvert interessen for dette museet, mens Holst selv arbeidet for sin større idé; et [[friluftsmuseum]] i hagen på Oscarshall med autentiske gamle bygninger. Han henvendte seg til bonden Ole Hove i Telemark]] og nevnte at kongen hadde uttrykt «særdeles interesse» for å få kjøpt hans gamle bolighus og flytte det til hagen på Oscarshall. Ole Hove ble stolt og skjenket stua til kongen. Samme år ble Hovestua tatt ned i Heddal, transportert ned Telemarkskanalen og satt opp igjen på Bygdøy.		[[Oscarshall]] hadde en samling av mindre gjenstander, mest dubletter fra det kongelige slott i [[Stockholm]]. Oscar 2. mistet etter hvert interessen for dette museet, mens Holst selv arbeidet for sin større idé; et [[friluftsmuseum]] i hagen på Oscarshall med autentiske gamle bygninger. Han henvendte seg til bonden [[Ole Hove]] i [[Telemark]] og nevnte at kongen hadde uttrykt «særdeles interesse» for å få kjøpt hans gamle bolighus og flytte det til hagen på Oscarshall. Ole Hove ble stolt og skjenket stua til kongen. Samme år ble [[Hovestua]] tatt ned i [[Heddal]], transportert ned [[Telemarkskanalen]] og satt opp igjen på [[Bygdøy]].
	Holst skrev en artikkel der han sammenlignet stua og området med utenlandske kongelige parker. Disse hadde etterligninger av nasjonale bygninger, mens Bygdø Kongsgård eide «aldeles ægte» hus. Hovestua hadde vært bolig for en rik og ansett slekt i Telemark og kunne studeres som eksempel på bondens liv i hverdag og høytid på 1700-tallet.
	Kirkeloven av 1851 bestemte at alle kirker i landet skulle ha plass til en tredjedel av menigheten. Da ble stavkirkene for små. I tidsrommet 1850-85 ble 37 stavkirker revet i Norge. Rundt 1880 sto bare 32 stavkirker igjen i hele landet. Fortidsminneforeningen mente at iallfall én stavkirke måtte reddes for ettertiden.		Holst skrev en artikkel der han sammenlignet stua og området med utenlandske kongelige parker. Disse hadde etterligninger av nasjonale bygninger, mens Bygdø Kongsgård eide «aldeles ægte» hus. Hovestua hadde vært bolig for en rik og ansett slekt i Telemark og kunne studeres som eksempel på bondens liv i hverdag og høytid på 1700-tallet.
	Gol stavkirke var fra 1200-tallet. I 1882 sto den for tur for rivning. Menigheten sa at stavkirken var for liten og trang for bygda, og ville rive den. Sekretær Nicolay Nicolaysen i Fortidsminneforeningen henvendte seg til Holst for å høre om kongen ville gjenreise Gol stavkirke på Bygdøy. Holst ga et positivt svar og plasserte kirken i nærheten av Hovestua. Kongen betalte regningen.
			[[Kirkeloven av 1851]] bestemte at alle kirker i landet skulle ha plass til en tredjedel av menigheten. Da ble stavkirkene for små. I tidsrommet 1850-85 ble 37 [[stavkirker]] revet i Norge. Rundt 1880 sto bare 32 stavkirker igjen i hele landet. [[Fortidsminneforeningen]] mente at iallfall én stavkirke måtte reddes for ettertiden.

			[[Gol stavkirke]] var fra [[1200-tallet]]. I 1882 sto den for tur for rivning. Menigheten sa at stavkirken var for liten og trang for bygda, og ville rive den. Sekretær [[Nicolay Nicolaysen]] i Fortidsminneforeningen henvendte seg til Holst for å høre om kongen ville gjenreise Gol stavkirke på Bygdøy. Holst ga et positivt svar og plasserte kirken i nærheten av Hovestua. Kongen betalte regningen.

	På den tiden var det lettest, billigst og sikrest å transportere trematerialer vinterstid. Men vintrene 1881-82 og 1882-83 var snøfattige, slik at først sent på vinteren 1884 kunne Gol stavkirke fraktes til Bygdøy og bli gjenreist på Badstubråten.		På den tiden var det lettest, billigst og sikrest å transportere trematerialer vinterstid. Men vintrene 1881-82 og 1882-83 var snøfattige, slik at først sent på vinteren 1884 kunne Gol stavkirke fraktes til Bygdøy og bli gjenreist på Badstubråten.
	De to første bygningene i «Kong Oscar IIs Samlinger», verdens første friluftsmuseum, ble reist takket være to ildsjeler, Christian Holst og Nicolay Nicolaysen i Fortidsminneforeningen, og en interessert kong Oscar 2 som betalte regningene. Helt fra starten var anlegget åpent for allmennheten.		De to første bygningene i «Kong Oscar IIs Samlinger», verdens første friluftsmuseum, ble reist takket være to ildsjeler, Christian Holst og Nicolay Nicolaysen i Fortidsminneforeningen, og en interessert kong Oscar 2 som betalte regningene. Helt fra starten var anlegget åpent for allmennheten.

	Det gjaldt å smi mens jernet var varmt. Samme år spurte Holst kongen om tillatelse til å utvide samlingen. Kongen tenkte seg om og sa at han ikke ville avgjøre noe uten å vite hvor mye det ville koste. Men det han ønsket seg først. var et stabbur.		Det gjaldt å smi mens jernet var varmt. Samme år spurte Holst kongen om tillatelse til å utvide samlingen. Kongen tenkte seg om og sa at han ikke ville avgjøre noe uten å vite hvor mye det ville koste. Men det han ønsket seg først. var et stabbur.
	Noen dager senere leverte Nicolaysen en liste til Holst over stabbur som		Noen dager senere leverte Nicolaysen en liste til Holst over [[stabbur]] som Fortidsminneforeningen hadde målt opp. Holst sendte et håndskrevet rundskriv til ni sogneprester. Her sto det at museet hadde en stavkirke og en bondestue, men at kongen også ønsket seg et stabbur, en [[røykstue]] og en [[runestein]].
	Fortidsminneforeningen hadde målt opp. Holst sendte et håndskrevet rundskriv til ni sogneprester. Her sto det at museet hadde en stavkirke og en bondestue, men at kongen også ønsket seg et stabbur, en røykstue og en runestein.
	Etter at svar var kommet inn, satte Nicolaysen opp en liste over 17 stabbur. Øverst på listen prioriterte han et loft fra Søndre Berdal i Nesland, Telemark, som var til salgs for 1600 kroner. Kongen sa seg villig til å kjøpe det for en pris på 1000 kroner. Forhandlinger med eierne førte til enighet om en pris på 1250 kroner, men uten at gulvet og takets underbord fulgte med. Sommeren 1885 ble loftet tatt ned, og gjenreist på Bygdøy.		Etter at svar var kommet inn, satte Nicolaysen opp en liste over 17 stabbur. Øverst på listen prioriterte han et loft fra [[Søndre Berdal]] i [[Nesland]], Telemark, som var til salgs for 1600 kroner. Kongen sa seg villig til å kjøpe det for en pris på 1000 kroner. Forhandlinger med eierne førte til enighet om en pris på 1250 kroner, men uten at gulvet og takets underbord fulgte med. Sommeren 1885 ble loftet tatt ned, og gjenreist på Bygdøy.
	Fjorten dager etter brevet om stabbur sendte Holst ut et nytt brev, denne gang om en røykstue eller årestue. Dette resulterte i innkjøp av en røykstue fra gården Kjelleberg i Setesdal, en røykstue Nordiska museet i Stockholm hadde forsøkt å få kjøpt.
			Fjorten dager etter brevet om stabbur sendte Holst ut et nytt brev, denne gang om en røykstue eller årestue. Dette resulterte i innkjøp av en røykstue fra gården [[Kjelleberg]] i [[Setesdal]], en røykstue [[Nordiska museet]] i [[Stockholm]] hadde forsøkt å få kjøpt.

	Nå satte Oscar 2. foten ned for flere innkjøp: «Når jeg opfører røgstuen, får det nu være nok, især da Gol kirke har kostet mere end beregnet».		Nå satte Oscar 2. foten ned for flere innkjøp: «Når jeg opfører røgstuen, får det nu være nok, især da Gol kirke har kostet mere end beregnet».
	~~Bilder av hovedportalen, Chr. Holst, Nic. Nicolaysen, Oscar 2. Gol stavkirke, Hovestua~~
	~~Folkemuseet stiftes~~		Kong Oscar IIs Samlinger var begynnelsen til [[Norsk Folkemuseum]] på Bygdøy.
	I 1894 stiftet den 25-årige bibliotekar Hans Aall Norsk Folkemuseum med Nordiska museet og Skansen i Stockholm som forbilde. Det åpnet i en leilighet i Kristian IVs gate 13 i 1896 og ble flyttet til Bygdøy i 1902. Formålet skulle være å vise «hvordan våre forfedre levet og strevet, hvordan de førte sin strid mot en streng natur og mot ublide kår, dyrket sin jord eller drev sitt sjøbruk, sin handel, sitt håndverk, hvordan de bodde og hvordan de klædde sig, hvordan de oppdrog sine barn, hvordan deres åndsliv formet sig under de vekslende tider, hvad de tenkte og hvad de trodde», for dermed å gi de «brede lag i nasjonen en forståelse av vårt nasjonale liv og vår kulturutvikling og en følelse av samhørighet». Folkemuseet spilte en viktig rolle i den nasjonsbyggingen som fant sted i Norge i de siste årene av unionen med Sverige.
	~~Ramme~~		Etter [[unionsoppløsningen i 1905]] overtok staten «Kong Oscar IIs Samlinger» og forhandlet med Norsk Folkemuseum om driften av disse husene. I 1914 ble arealet utvidet, og bygårder samlet til en egen avdeling, kalt «Gamlebyen». Museet dekker i dag et areal på 140 mål og har ca. 170 gamle bygninger. Først lå de nokså spredt og tilfeldig, men Aall fikk samlet dem i 15 bygdetun fra de forskjellige landsdeler i Sør-Norge.
	~~Hans Aall (1869-1946)~~
	Hans Aall begynte som bibliotekar i Kristiania, og ble senere konservator ved Kunstindustrimuseet i Trondheim, som han var med på å opprette. På en innsamlingsreise for museet sommeren 1894 fant han ut at det måtte være en plikt for norske museer å få samlet gamle hus og gjenstander fra hus og hjem før utenlandske oppkjøpere hadde kjøpt opp norsk arvegods. Han hevdet at oppkjøperne drev en «utplyndring av landet». Det større friluftsmuseet, Skansen i Stockholm, stiftet ti år senere enn «Kong Oscar IIs ~~Samlinger»,~~ var ~~en inspirasjon.~~		==Kilde=
	~~Aall visste hvem han skulle alliere seg med for å nå sine mål. I desember 1894 samlet han en rekke mennesker med de samme tanker, og disse stiftet~~ Norsk Folkemuseum ~~med to formål: å lage et friluftsmuseum med gamle norske hus, og å samle mindre gjenstander fra både bonde- og bykultur.~~		* Holden, Finn: ''Historien om BYgdøy'', Oslo 2016.
	Hans Aall satt som museumsdirektør til sin død i 1946. I sin funksjonstid reiste han mye rundt i landet og kjøpte inn gjenstander til museet, særlig fra bondekulturen. Han snakket med informantene, og noterte ned alle opplysningene om husene og gjenstandene. Bykulturen tok andre seg av, skrev Aall. Bysamlingen økte som følge av gaver fra slekt og venner.		* Hegard, Tonje: ''Hans Aall - mannen, visjonen og verket'', Oslo 1994.
	Når Aall hadde nådd et mål, utviklet han nye strategier for innsamling. Delingen mellom to avdelinger, gamle hus og gjenstander, kom til å tjene som et drivhjul; han kunne hevde at den ene avdelingen hadde sakket akterut i forhold til den andre, og derfor måtte få større oppmerksomhet.
	~~Bilde av Hans Aall~~
	På denne tid eksisterte det allerede to små samlinger av gamle hus i Kristiania, Kong Oscar 2.s og Christian Holsts lille samling på Kongsgården, og Thomas Heftyes to hus fra norske bondegårder på Frognerseteren. Aall arbeidet med planer om å anlegge sitt Folkemuseum på ett av disse stedene. Han henvendte seg både til Kristiania kommune og Kongsgården for å få en gratis tomt på Frognerseteren eller på Bygdøy. Kommunen var velvillig, men styret henvendte seg i stedet til staten og spurte om å få 100 mål av Kongeskogen. Staten nektet å hugge «Bygdøys beste skog», og Oscar 2. nektet å avstå noe av den dyrkede mark på Kongsgården.
	Folkemuseet henvendte seg derfor til bankadministrator Johan Peter Olsen og fikk i 1898 kjøpt 50 mål av hans eiendom Dronninghavn. Det var viktig for Aall at tomten lå inntil kong Oscars samling, slik at denne i framtiden kunne slås sammen med Folkemuseet. Året etter ble de fem gamle bygningene som hadde vært lagret forskjellige steder, oppført på museet. Arealet var snauhugget, men i 1900 plantet Aall 2000 trær. Museet endret karakter, det ble en forlengelse av folkeparken. Senere kjøpte Folkemuseet enda 15 mål av Dronninghavn og tennisbanene på 13 mål.
	Det første året kom det 34.000 besøkende. Helt fra starten har det vært aktiviteter med tilknytning til museet: folkedans og spillemannsstevner med folkeviser og langeleik. I 1920-årene var det marked på Folkemuseet med loppesirkus, og markedsløyer og teaterforestillinger.
	Etter unionsoppløsningen i 1905 overtok staten «Kong Oscar IIs Samlinger» og forhandlet med Norsk Folkemuseum om driften av disse husene. I 1914 ble arealet utvidet, og bygårder samlet til en egen avdeling, kalt «Gamlebyen». Museet dekker i dag et areal på 140 mål og har ca. 170 gamle bygninger. Først lå de nokså spredt og tilfeldig, men Aall fikk samlet dem i 15 bygdetun fra de forskjellige landsdeler i Sør-Norge.
	~~Da Historisk Museum sto ferdig på Tullinløkka i 1906~~, ~~viste det seg at bygningen var nesten sprengt bare av to av samlingene~~, ~~Etnografisk Samling~~ og ~~Oldsaksamlingen. Derfor måtte en stor historisk samling deponeres i Folkemuseet~~, ~~som fikk ansvaret for gjenstander fra tiden etter reformasjonen~~.

Finn Holden: Ny side: '''"Kong Oscar IIs Samlinger"''' ble stiftet av Oscar 2. og intendant Christian Holst på Bygdøy kongsgård. I 1880 foreslo Christian Holst for Oscar 2. å samle gjenstander...

2018-11-19T13:38:59Z

Ny side: '''"Kong Oscar IIs Samlinger"''' ble stiftet av Oscar 2. og intendant Christian Holst på Bygdøy kongsgård. I 1880 foreslo Christian Holst for Oscar 2. å samle gjenstander...

Ny side

'''"Kong Oscar IIs Samlinger"''' ble stiftet av [[Oscar 2.]] og intendant [[Christian Holst]] på [[Bygdøy kongsgård]]. I 1880 foreslo Christian Holst for Oscar 2. å samle gjenstander som kunne danne et historisk museum «fra Norges Selvstændigheds genfødelse under det nuværende dynastis styrelse». Kongen tente på ideen, og «Kong Oscar IIs Samlinger» ble stiftet en måned senere.

[[Oscarshall]] hadde en samling av mindre gjenstander, mest dubletter fra det kongelige slott i [[Stockholm]]. Oscar 2. mistet etter hvert interessen for dette museet, mens Holst selv arbeidet for sin større idé; et [[friluftsmuseum]] i hagen på Oscarshall med autentiske gamle bygninger. Han henvendte seg til bonden Ole Hove i Telemark]] og nevnte at kongen hadde uttrykt «særdeles interesse» for å få kjøpt hans gamle bolighus og flytte det til hagen på Oscarshall. Ole Hove ble stolt og skjenket stua til kongen. Samme år ble Hovestua tatt ned i Heddal, transportert ned Telemarkskanalen og satt opp igjen på Bygdøy.
Holst skrev en artikkel der han sammenlignet stua og området med utenlandske kongelige parker. Disse hadde etterligninger av nasjonale bygninger, mens Bygdø Kongsgård eide «aldeles ægte» hus. Hovestua hadde vært bolig for en rik og ansett slekt i Telemark og kunne studeres som eksempel på bondens liv i hverdag og høytid på 1700-tallet.
Kirkeloven av 1851 bestemte at alle kirker i landet skulle ha plass til en tredjedel av menigheten. Da ble stavkirkene for små. I tidsrommet 1850-85 ble 37 stavkirker revet i Norge. Rundt 1880 sto bare 32 stavkirker igjen i hele landet. Fortidsminneforeningen mente at iallfall én stavkirke måtte reddes for ettertiden.
Gol stavkirke var fra 1200-tallet. I 1882 sto den for tur for rivning. Menigheten sa at stavkirken var for liten og trang for bygda, og ville rive den. Sekretær Nicolay Nicolaysen i Fortidsminneforeningen henvendte seg til Holst for å høre om kongen ville gjenreise Gol stavkirke på Bygdøy. Holst ga et positivt svar og plasserte kirken i nærheten av Hovestua. Kongen betalte regningen.
På den tiden var det lettest, billigst og sikrest å transportere trematerialer vinterstid. Men vintrene 1881-82 og 1882-83 var snøfattige, slik at først sent på vinteren 1884 kunne Gol stavkirke fraktes til Bygdøy og bli gjenreist på Badstubråten.
De to første bygningene i «Kong Oscar IIs Samlinger», verdens første friluftsmuseum, ble reist takket være to ildsjeler, Christian Holst og Nicolay Nicolaysen i Fortidsminneforeningen, og en interessert kong Oscar 2 som betalte regningene. Helt fra starten var anlegget åpent for allmennheten.
Det gjaldt å smi mens jernet var varmt. Samme år spurte Holst kongen om tillatelse til å utvide samlingen. Kongen tenkte seg om og sa at han ikke ville avgjøre noe uten å vite hvor mye det ville koste. Men det han ønsket seg først. var et stabbur.
Noen dager senere leverte Nicolaysen en liste til Holst over stabbur som
Fortidsminneforeningen hadde målt opp. Holst sendte et håndskrevet rundskriv til ni sogneprester. Her sto det at museet hadde en stavkirke og en bondestue, men at kongen også ønsket seg et stabbur, en røykstue og en runestein.
Etter at svar var kommet inn, satte Nicolaysen opp en liste over 17 stabbur. Øverst på listen prioriterte han et loft fra Søndre Berdal i Nesland, Telemark, som var til salgs for 1600 kroner. Kongen sa seg villig til å kjøpe det for en pris på 1000 kroner. Forhandlinger med eierne førte til enighet om en pris på 1250 kroner, men uten at gulvet og takets underbord fulgte med. Sommeren 1885 ble loftet tatt ned, og gjenreist på Bygdøy.
Fjorten dager etter brevet om stabbur sendte Holst ut et nytt brev, denne gang om en røykstue eller årestue. Dette resulterte i innkjøp av en røykstue fra gården Kjelleberg i Setesdal, en røykstue Nordiska museet i Stockholm hadde forsøkt å få kjøpt.
Nå satte Oscar 2. foten ned for flere innkjøp: «Når jeg opfører røgstuen, får det nu være nok, især da Gol kirke har kostet mere end beregnet».
Bilder av hovedportalen, Chr. Holst, Nic. Nicolaysen, Oscar 2. Gol stavkirke, Hovestua
Folkemuseet stiftes
I 1894 stiftet den 25-årige bibliotekar Hans Aall Norsk Folkemuseum med Nordiska museet og Skansen i Stockholm som forbilde. Det åpnet i en leilighet i Kristian IVs gate 13 i 1896 og ble flyttet til Bygdøy i 1902. Formålet skulle være å vise «hvordan våre forfedre levet og strevet, hvordan de førte sin strid mot en streng natur og mot ublide kår, dyrket sin jord eller drev sitt sjøbruk, sin handel, sitt håndverk, hvordan de bodde og hvordan de klædde sig, hvordan de oppdrog sine barn, hvordan deres åndsliv formet sig under de vekslende tider, hvad de tenkte og hvad de trodde», for dermed å gi de «brede lag i nasjonen en forståelse av vårt nasjonale liv og vår kulturutvikling og en følelse av samhørighet». Folkemuseet spilte en viktig rolle i den nasjonsbyggingen som fant sted i Norge i de siste årene av unionen med Sverige.
Ramme
Hans Aall (1869-1946)
Hans Aall begynte som bibliotekar i Kristiania, og ble senere konservator ved Kunstindustrimuseet i Trondheim, som han var med på å opprette. På en innsamlingsreise for museet sommeren 1894 fant han ut at det måtte være en plikt for norske museer å få samlet gamle hus og gjenstander fra hus og hjem før utenlandske oppkjøpere hadde kjøpt opp norsk arvegods. Han hevdet at oppkjøperne drev en «utplyndring av landet». Det større friluftsmuseet, Skansen i Stockholm, stiftet ti år senere enn «Kong Oscar IIs Samlinger», var en inspirasjon.
Aall visste hvem han skulle alliere seg med for å nå sine mål. I desember 1894 samlet han en rekke mennesker med de samme tanker, og disse stiftet Norsk Folkemuseum med to formål: å lage et friluftsmuseum med gamle norske hus, og å samle mindre gjenstander fra både bonde- og bykultur.
Hans Aall satt som museumsdirektør til sin død i 1946. I sin funksjonstid reiste han mye rundt i landet og kjøpte inn gjenstander til museet, særlig fra bondekulturen. Han snakket med informantene, og noterte ned alle opplysningene om husene og gjenstandene. Bykulturen tok andre seg av, skrev Aall. Bysamlingen økte som følge av gaver fra slekt og venner.
Når Aall hadde nådd et mål, utviklet han nye strategier for innsamling. Delingen mellom to avdelinger, gamle hus og gjenstander, kom til å tjene som et drivhjul; han kunne hevde at den ene avdelingen hadde sakket akterut i forhold til den andre, og derfor måtte få større oppmerksomhet.
Bilde av Hans Aall
På denne tid eksisterte det allerede to små samlinger av gamle hus i Kristiania, Kong Oscar 2.s og Christian Holsts lille samling på Kongsgården, og Thomas Heftyes to hus fra norske bondegårder på Frognerseteren. Aall arbeidet med planer om å anlegge sitt Folkemuseum på ett av disse stedene. Han henvendte seg både til Kristiania kommune og Kongsgården for å få en gratis tomt på Frognerseteren eller på Bygdøy. Kommunen var velvillig, men styret henvendte seg i stedet til staten og spurte om å få 100 mål av Kongeskogen. Staten nektet å hugge «Bygdøys beste skog», og Oscar 2. nektet å avstå noe av den dyrkede mark på Kongsgården.
Folkemuseet henvendte seg derfor til bankadministrator Johan Peter Olsen og fikk i 1898 kjøpt 50 mål av hans eiendom Dronninghavn. Det var viktig for Aall at tomten lå inntil kong Oscars samling, slik at denne i framtiden kunne slås sammen med Folkemuseet. Året etter ble de fem gamle bygningene som hadde vært lagret forskjellige steder, oppført på museet. Arealet var snauhugget, men i 1900 plantet Aall 2000 trær. Museet endret karakter, det ble en forlengelse av folkeparken. Senere kjøpte Folkemuseet enda 15 mål av Dronninghavn og tennisbanene på 13 mål.
Det første året kom det 34.000 besøkende. Helt fra starten har det vært aktiviteter med tilknytning til museet: folkedans og spillemannsstevner med folkeviser og langeleik. I 1920-årene var det marked på Folkemuseet med loppesirkus, og markedsløyer og teaterforestillinger.
Etter unionsoppløsningen i 1905 overtok staten «Kong Oscar IIs Samlinger» og forhandlet med Norsk Folkemuseum om driften av disse husene. I 1914 ble arealet utvidet, og bygårder samlet til en egen avdeling, kalt «Gamlebyen». Museet dekker i dag et areal på 140 mål og har ca. 170 gamle bygninger. Først lå de nokså spredt og tilfeldig, men Aall fikk samlet dem i 15 bygdetun fra de forskjellige landsdeler i Sør-Norge.
Da Historisk Museum sto ferdig på Tullinløkka i 1906, viste det seg at bygningen var nesten sprengt bare av to av samlingene, Etnografisk Samling og Oldsaksamlingen. Derfor måtte en stor historisk samling deponeres i Folkemuseet, som fikk ansvaret for gjenstander fra tiden etter reformasjonen.