Kong Oscars gate (Bergen) - Sideversjonshistorikk

Rool på 6. mai 2026 kl. 09:33

2026-05-06T09:33:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 09:33
Linje 185:		Linje 185:
	\| 54		\| 54
	\| [[Bilde:Danckert Krohns stiftelse.jpg\|120px]]		\| [[Bilde:Danckert Krohns stiftelse.jpg\|120px]]
	\| [[Danckert Krohns Stiftelse]], stiftet i 1785 av hoffagent [[Danckert Danckertsen Krohn]].Bygningen sto ferdig i 1789. Nåværende Danckert Krohns Aldershjem.<ref>''Bergen Byleksikon'', side 152.</ref>		\| [[Danckert Krohns Stiftelse]], stiftet i 1785 av hoffagent [[Danckert Danckertsen Krohn]]. Bygningen sto ferdig i 1789. Nåværende Danckert Krohns Aldershjem.<ref>''Bergen Byleksikon'', side 152.</ref>
	\|-		\|-
	\| 55		\| 55

Rool på 6. mai 2026 kl. 00:34

2026-05-06T00:34:06Z

PaulVIF: /* Historie */

2026-05-05T16:23:58Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 16:23
Linje 6:		Linje 6:
	{{thumb\|Korskirken i Bergen.jpg\|Korskirken.}}		{{thumb\|Korskirken i Bergen.jpg\|Korskirken.}}
	{{thumb\|Brevhode Chr Nielsen Bergen 1910.jpg\|Chr. Nielsen rørleggerforretning holdt til i kong Oscars gate 16 i Bergen. Brevhode fra 1910.}}		{{thumb\|Brevhode Chr Nielsen Bergen 1910.jpg\|Chr. Nielsen rørleggerforretning holdt til i kong Oscars gate 16 i Bergen. Brevhode fra 1910.}}
	Den nordligste delen av gata er et av Bergens eldste gateløp, og var i middelalderen kjent som ''Sutarestretet'', etter alle [[skomaker]]ne som holdt til her.<ref>Gunnar Hagen Hartvedt. ''Bergen byleksikon'', side 273-274.</ref> Selve navnet ble tatt i bruk senest i [[1307]], da vi for første gang hører om det i forbindelse med at stormannen [[Bjarne Erlingsson]] makeskiftet en gård der. Denne gården, Bjarnegard eller Nygard, skal ha ligget mellom Hollendergaten og [[Korskirkeveiten]], med andre ord omtrent der Kong Oscars gate 1 a og b ligger i dag.<ref>Knut Helle, ''Kongssete og kjøpstad'', side 188 og 250.</ref> Natt til 11. juni [[1248]] brant så å si hele Bergen. Kartene til ''Histos''<ref>[http://www.histos.no/bergen/ Se her.]</ref> viser at bebyggelsen strakk seg helt opp til der Domkirken ligger i dag. Bare noen få gårder i Vågsbunnen skal ha blitt reddet. I etterkant av denne brannen reiste kong [[Magnus Lagabøte\|Magnus 6. Håkonsson Lagabøte]] Katarinakirken med hospital mellom dagens Kong Oscars gate og Asylplass, omtrent der nummer 44 står i dag.<ref>Helle, side 291.</ref>		Den nordligste delen av gata er et av Bergens eldste gateløp, og var i middelalderen kjent som ''Sutarestretet'', etter alle [[skomaker]]ne som holdt til her.<ref>Gunnar Hagen Hartvedt. ''Bergen byleksikon'', side 273-274.</ref> Selve navnet ble tatt i bruk senest i [[1307]], da vi for første gang hører om det i forbindelse med at stormannen Bjarne Erlingsson (1250–1313)\| makeskiftet en gård der. Denne gården, Bjarnegard eller Nygard, skal ha ligget mellom Hollendergaten og [[Korskirkeveiten]], med andre ord omtrent der Kong Oscars gate 1 a og b ligger i dag.<ref>Knut Helle, ''Kongssete og kjøpstad'', side 188 og 250.</ref> Natt til 11. juni [[1248]] brant så å si hele Bergen. Kartene til ''Histos''<ref>[http://www.histos.no/bergen/ Se her.]</ref> viser at bebyggelsen strakk seg helt opp til der Domkirken ligger i dag. Bare noen få gårder i Vågsbunnen skal ha blitt reddet. I etterkant av denne brannen reiste kong [[Magnus Lagabøte\|Magnus Vi Håkonsson Lagabøte]] Katarinakirken med hospital mellom dagens Kong Oscars gate og Asylplass, omtrent der nummer 44 står i dag.<ref>Helle, side 291.</ref>

	Kong Magnus Lagabøtes bylov av [[1276]] ([[Bjørgvinloven]]) foreskrev hvor i byen håndverkere kunne slå seg ned, fastslo like rettigheter mellom nordmenn og utlendinger, og påbød brannvern og anleggelse av [[allmenning]]er. Det var med denne loven at skomakerne ble plassert i [[Vågsbunnen]], deriblant langsmed Sutarestretet.<ref>Artikler på Store Norske Leksikon om [http://snl.no/Bergen/historie Bergens historie] og [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_6_H%C3%A5konsson_Lagab%C3%B8te/utdypning Magnus Lagabøte])</ref> Tyske skomakere leide her i området senest fra 1307, men muligens fra enda tidligere. De inngikk avtale om leie av Vågsbotn gård i [[1320]], og hadde et segl som er kjent senest fra 1451.<ref>Helle, side 252 og 486. Seglet kan sees [http://www.histos.no/bergen/ her].</ref> I 1320 fastslo dessuten biskop [[Audfinn Sigurdsson]] sognegrensene. Alle skomakerne som bodde øst for (ovenfor) Sutarestretet skulle sogne til Halvardskirken, mens alle vest for (nedenfor) Sutarestretet skulle høre til Mikalskirken. Dette forandret seg imidlertid etter brannene i 1393 og 1413: Mikalskirken ble aldri satt skikkelig i stand etter disse brannene, og kirken ble definitivt oppgitt i 1440, med det resultat at Halvardskirken fikk alle de tyske skomakerne i Vågsbunnen som sognebarn.<ref>Helle, side 585 og 859</ref>		Kong Magnus Lagabøtes bylov av [[1276]] ([[Bjørgvinloven]]) foreskrev hvor i byen håndverkere kunne slå seg ned, fastslo like rettigheter mellom nordmenn og utlendinger, og påbød brannvern og anleggelse av [[allmenning]]er. Det var med denne loven at skomakerne ble plassert i [[Vågsbunnen]], deriblant langsmed Sutarestretet.<ref>Artikler på Store Norske Leksikon om [http://snl.no/Bergen/historie Bergens historie] og [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_6_H%C3%A5konsson_Lagab%C3%B8te/utdypning Magnus Lagabøte])</ref> Tyske skomakere leide her i området senest fra 1307, men muligens fra enda tidligere. De inngikk avtale om leie av Vågsbotn gård i [[1320]], og hadde et segl som er kjent senest fra 1451.<ref>Helle, side 252 og 486. Seglet kan sees [http://www.histos.no/bergen/ her].</ref> I 1320 fastslo dessuten biskop [[Audfinn Sigurdsson (d. 1330)\|Audfinn Sigurdsson]] sognegrensene. Alle skomakerne som bodde øst for (ovenfor) Sutarestretet skulle sogne til Halvardskirken, mens alle vest for (nedenfor) Sutarestretet skulle høre til Mikalskirken. Dette forandret seg imidlertid etter brannene i 1393 og 1413: Mikalskirken ble aldri satt skikkelig i stand etter disse brannene, og kirken ble definitivt oppgitt i 1440, med det resultat at Halvardskirken fikk alle de tyske skomakerne i Vågsbunnen som sognebarn.<ref>Helle, side 585 og 859</ref>

	I andre halvdel av 1300-tallet utvidet bebyggelsen i Bergen seg jevnt over, trass i krisen etter Svartedauden. Også langs Sutarestretet og i nabostretene ble bebyggelsen fortettet, samt at den innerste delen av Vågen ble fylt igjen, delvis som følge av skomakernes avfall.<ref>Helle, side 692.</ref> Det nederste gateløpet ble, som nevnt ovenfor berørt av brannene den 22. april 1393 og 29. oktober 1413, som begge oppsto i Vågsbunnen. I 1413 ble trolig også Korskirken, som var sognekirke for [[Strandsiden]], skadet. Det samme skjedde igjen i storbrannen natt til 11. september 1476, som også herjet hele Bryggen. På 1400-tallet flyttet skomakerne vekk fra Sutarestretet, og [[skredder]]ne tok over gårdene. Dette førte til at gata fikk det nye navnet Skredderstretet. I [[1444]] leide de her blant annet gården Kringen av Halsnøy Kloster, på vestsiden av stretet inn mot Korskirken.<ref>Helle, side 752.</ref> Det er nærliggende å anta at Skostredet var en av de gatene skomakerne flyttet til. Alt nå var gata, sammen med Øvrestretet ([[Lille Øvregaten]]), hovedferdselsåre ut av byen.		I andre halvdel av 1300-tallet utvidet bebyggelsen i Bergen seg jevnt over, trass i krisen etter Svartedauden. Også langs Sutarestretet og i nabostretene ble bebyggelsen fortettet, samt at den innerste delen av Vågen ble fylt igjen, delvis som følge av skomakernes avfall.<ref>Helle, side 692.</ref> Det nederste gateløpet ble, som nevnt ovenfor berørt av brannene den 22. april 1393 og 29. oktober 1413, som begge oppsto i Vågsbunnen. I 1413 ble trolig også Korskirken, som var sognekirke for [[Strandsiden]], skadet. Det samme skjedde igjen i storbrannen natt til 11. september 1476, som også herjet hele Bryggen. På 1400-tallet flyttet skomakerne vekk fra Sutarestretet, og [[skredder]]ne tok over gårdene. Dette førte til at gata fikk det nye navnet Skredderstretet. I [[1444]] leide de her blant annet gården Kringen av Halsnøy Kloster, på vestsiden av stretet inn mot Korskirken.<ref>Helle, side 752.</ref> Det er nærliggende å anta at Skostredet var en av de gatene skomakerne flyttet til. Alt nå var gata, sammen med Øvrestretet ([[Lille Øvregaten]]), hovedferdselsåre ut av byen.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kunnskapsforl..» til «Kunnskapsforlaget.»

2025-04-23T11:35:55Z

Teksterstatting – «Kunnskapsforl..» til «Kunnskapsforlaget.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 11:35
Linje 260:		Linje 260:
	* [https://www.digitalarkivet.no/source/100384 Digitalarkivet. Overgang rode-gatenavn i Bergen 1906-1907.]		* [https://www.digitalarkivet.no/source/100384 Digitalarkivet. Overgang rode-gatenavn i Bergen 1906-1907.]
	* [http://bergen.dingate.no/ dingate.no].		* [http://bergen.dingate.no/ dingate.no].
	* Hartvedt, Gunnar Hagen: ''Bergen byleksikon''. Utg. ~~Kunnskapsforl.~~. Oslo. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008090104084}}.		* Hartvedt, Gunnar Hagen: ''Bergen byleksikon''. Utg. Kunnskapsforlaget. Oslo. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008090104084}}.
	* Helle, Knut. ''Kongssete og kjøpstad: Fra opphavet til 1536'', bind I av ''Bergen bys historie''. Bergen, Universitetsforlaget, 1982.		* Helle, Knut. ''Kongssete og kjøpstad: Fra opphavet til 1536'', bind I av ''Bergen bys historie''. Bergen, Universitetsforlaget, 1982.
	* Nedrebø, Yngve. [http://digitalarkivet.uib.no/sab/stroek.htm Strøk- og hushistorie i Bergen. Ideer og data.]		* Nedrebø, Yngve. [http://digitalarkivet.uib.no/sab/stroek.htm Strøk- og hushistorie i Bergen. Ideer og data.]

Cnyborg: nb-lenke

2025-04-23T11:10:40Z

nb-lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 11:10
Linje 260:		Linje 260:
	* [https://www.digitalarkivet.no/source/100384 Digitalarkivet. Overgang rode-gatenavn i Bergen 1906-1907.]		* [https://www.digitalarkivet.no/source/100384 Digitalarkivet. Overgang rode-gatenavn i Bergen 1906-1907.]
	* [http://bergen.dingate.no/ dingate.no].		* [http://bergen.dingate.no/ dingate.no].
	* Hartvedt, Gunnar Hagen~~. [https~~:~~//www.nb.no/items/9d8f8179b7a1e0f9d9ff50cbe7bc9d17?page=0~~ ''Bergen byleksikon'' ~~(historiske konsulenter: Anders Bjarne Fossen, Anders Haaland ; bilde- og kartredaksjon: Beate M~~. ~~Bang, Øyvind Reisegg)~~. ~~Kunnskapsforlaget,~~ 1999.]		* Hartvedt, Gunnar Hagen: ''Bergen byleksikon''. Utg. Kunnskapsforl.. Oslo. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008090104084}}.
	* Helle, Knut. ''Kongssete og kjøpstad: Fra opphavet til 1536'', bind I av ''Bergen bys historie''. Bergen, Universitetsforlaget, 1982.		* Helle, Knut. ''Kongssete og kjøpstad: Fra opphavet til 1536'', bind I av ''Bergen bys historie''. Bergen, Universitetsforlaget, 1982.
	* Nedrebø, Yngve. [http://digitalarkivet.uib.no/sab/stroek.htm Strøk- og hushistorie i Bergen. Ideer og data.]		* Nedrebø, Yngve. [http://digitalarkivet.uib.no/sab/stroek.htm Strøk- og hushistorie i Bergen. Ideer og data.]

PaulVIF: /* Bygningene */

2025-04-01T14:50:44Z

Bygningene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2025 kl. 14:50
Linje 101:		Linje 101:
	\| 21		\| 21
	\| [[Bilde:Hans Tanks skole.jpg\|120px]]		\| [[Bilde:Hans Tanks skole.jpg\|120px]]
	\| Tidligere ''Hans Tanks og hustrus skole'', nå [[Tanks videregående skole]], oppført av [[Hans Hansen Kaas]]. Skolen ble oppretta i 1850, og flytta inn i dette bygget i 1855.<ref>''Bergen Byleksikon'', side 458.</ref>		\| Tidligere ''Hans Tanks og hustrus skole'', nå [[Tanks videregående skole]], oppført av [[Hans Hansen Kaas]]. Skolen ble oppretta i 1850, og flytta inn i dette bygget i 1855. Kommunal i 1888 og tok fra da også opp jenter.<ref>''Bergen Byleksikon'', side 458.</ref>
	\|-		\|-
	\| 22		\| 22

Kallrustad: rød kategori

2025-01-27T12:39:50Z

rød kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2025 kl. 12:39
Linje 276:		Linje 276:
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	~~[[Kategori:Gater i Bergen kommune]]~~
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Arne Solli på 15. jan. 2025 kl. 11:41

2025-01-15T11:41:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2025 kl. 11:41
Linje 276:		Linje 276:
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
			[[Kategori:Gater i Bergen kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: oppdaterer død lenke

2023-03-28T07:11:02Z

oppdaterer død lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2023 kl. 07:11
Linje 258:		Linje 258:
	* [http://www.histos.no/bergen/ Bergenskartene til Histos].		* [http://www.histos.no/bergen/ Bergenskartene til Histos].
	* [http://bergis.uib.no/ BerGIS].		* [http://bergis.uib.no/ BerGIS].
	* [~~http~~://digitalarkivet.no/~~cgi-win~~/~~webcens.exe?slag=visbase&filnamn=bgrodem&spraak=n&metanr=1826~~ Digitalarkivet. Overgang rode-gatenavn i Bergen 1906-1907.]		* [https://www.digitalarkivet.no/source/100384 Digitalarkivet. Overgang rode-gatenavn i Bergen 1906-1907.]
	* [http://bergen.dingate.no/ dingate.no].		* [http://bergen.dingate.no/ dingate.no].
	* Hartvedt, Gunnar Hagen. [https://www.nb.no/items/9d8f8179b7a1e0f9d9ff50cbe7bc9d17?page=0 ''Bergen byleksikon'' (historiske konsulenter: Anders Bjarne Fossen, Anders Haaland ; bilde- og kartredaksjon: Beate M. Bang, Øyvind Reisegg). Kunnskapsforlaget, 1999.]		* Hartvedt, Gunnar Hagen. [https://www.nb.no/items/9d8f8179b7a1e0f9d9ff50cbe7bc9d17?page=0 ''Bergen byleksikon'' (historiske konsulenter: Anders Bjarne Fossen, Anders Haaland ; bilde- og kartredaksjon: Beate M. Bang, Øyvind Reisegg). Kunnskapsforlaget, 1999.]

RichardJN: Erstatta broten lenke med lenke til nyare artikkel.

2023-01-18T17:57:42Z

Erstatta broten lenke med lenke til nyare artikkel.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2023 kl. 17:57
Linje 217:		Linje 217:
	\| 70		\| 70
	\| [[Bilde:Kong oscars gate 70.jpg\|120px]]		\| [[Bilde:Kong oscars gate 70.jpg\|120px]]
	\| Bygård fra 1910 i jugendstil. Arkitekt [[Einar Oscar Schou]] (1877-1966) tegnet denne for direktør [[A. Falkenberg]].<ref>[https://www.~~bergen.kommune~~.no/~~omkommunen/avdelinger~~/bergen~~-byarkiv/3666/7583~~/~~article-85706 Artikkel av Ingfrid Bækken på Bergen Byarkivs nettsider~~].</ref>		\| Bygård fra 1910 i jugendstil. Arkitekt [[Einar Oscar Schou]] (1877-1966) tegnet denne for direktør [[A. Falkenberg]].<ref>Artikkel om Kong Oscarsgate 70 og om fredning av bygården, fra [https://www.riksantikvaren.no/fredninger/kong-oscars-gate-70-i-bergen/ Riksantikvaren].</ref>
	\|-		\|-
	\| 71		\| 71

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 00:34
Linje 6:		Linje 6:
	{{thumb\|Korskirken i Bergen.jpg\|Korskirken.}}		{{thumb\|Korskirken i Bergen.jpg\|Korskirken.}}
	{{thumb\|Brevhode Chr Nielsen Bergen 1910.jpg\|Chr. Nielsen rørleggerforretning holdt til i kong Oscars gate 16 i Bergen. Brevhode fra 1910.}}		{{thumb\|Brevhode Chr Nielsen Bergen 1910.jpg\|Chr. Nielsen rørleggerforretning holdt til i kong Oscars gate 16 i Bergen. Brevhode fra 1910.}}
	Den nordligste delen av gata er et av Bergens eldste gateløp, og var i middelalderen kjent som ''Sutarestretet'', etter alle [[skomaker]]ne som holdt til her.<ref>Gunnar Hagen Hartvedt. ''Bergen byleksikon'', side ~~273-274~~.</ref> Selve navnet ble tatt i bruk senest i [[1307]], da vi for første gang hører om det i forbindelse med at stormannen Bjarne Erlingsson (1250–1313)\| makeskiftet en gård der. Denne gården, Bjarnegard eller Nygard, skal ha ligget mellom Hollendergaten og [[Korskirkeveiten]], med andre ord omtrent der Kong Oscars gate 1 a og b ligger i dag.<ref>Knut Helle, ''Kongssete og kjøpstad'', side 188 og 250.</ref> Natt til 11. juni [[1248]] brant så å si hele Bergen. Kartene til ''Histos''<ref>[http://www.histos.no/bergen/ Se her.]</ref> viser at bebyggelsen strakk seg helt opp til der Domkirken ligger i dag. Bare noen få gårder i Vågsbunnen skal ha blitt reddet. I etterkant av denne brannen reiste kong [[Magnus Lagabøte\|Magnus Vi Håkonsson Lagabøte]] Katarinakirken med hospital mellom dagens Kong Oscars gate og Asylplass, omtrent der nummer 44 står i dag.<ref>Helle, side 291.</ref>		Den nordligste delen av gata er et av Bergens eldste gateløp, og var i middelalderen kjent som ''Sutarestretet'', etter alle [[skomaker]]ne som holdt til her.<ref>Gunnar Hagen Hartvedt. ''Bergen byleksikon'', side 273–274.</ref> Selve navnet ble tatt i bruk senest i [[1307]], da vi for første gang hører om det i forbindelse med at stormannen Bjarne Erlingsson (1250–1313)\| makeskiftet en gård der. Denne gården, Bjarnegard eller Nygard, skal ha ligget mellom Hollendergaten og [[Korskirkeveiten]], med andre ord omtrent der Kong Oscars gate 1 a og b ligger i dag.<ref>Knut Helle, ''Kongssete og kjøpstad'', side 188 og 250.</ref> Natt til 11. juni [[1248]] brant så å si hele Bergen. Kartene til ''Histos''<ref>[http://www.histos.no/bergen/ Se her.]</ref> viser at bebyggelsen strakk seg helt opp til der Domkirken ligger i dag. Bare noen få gårder i Vågsbunnen skal ha blitt reddet. I etterkant av denne brannen reiste kong [[Magnus Lagabøte\|Magnus Vi Håkonsson Lagabøte]] Katarinakirken med hospital mellom dagens Kong Oscars gate og Asylplass, omtrent der nummer 44 står i dag.<ref>Helle, side 291.</ref>

	Kong Magnus Lagabøtes bylov av [[1276]] ([[Bjørgvinloven]]) foreskrev hvor i byen håndverkere kunne slå seg ned, fastslo like rettigheter mellom nordmenn og utlendinger, og påbød brannvern og anleggelse av [[allmenning]]er. Det var med denne loven at skomakerne ble plassert i [[Vågsbunnen]], deriblant langsmed Sutarestretet.<ref>Artikler på Store Norske Leksikon om [http://snl.no/Bergen/historie Bergens historie] og [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_6_H%C3%A5konsson_Lagab%C3%B8te/utdypning Magnus Lagabøte])</ref> Tyske skomakere leide her i området senest fra 1307, men muligens fra enda tidligere. De inngikk avtale om leie av Vågsbotn gård i [[1320]], og hadde et segl som er kjent senest fra 1451.<ref>Helle, side 252 og 486. Seglet kan sees [http://www.histos.no/bergen/ her].</ref> I 1320 fastslo dessuten biskop [[Audfinn Sigurdsson (d. 1330)\|Audfinn Sigurdsson]] sognegrensene. Alle skomakerne som bodde øst for (ovenfor) Sutarestretet skulle sogne til Halvardskirken, mens alle vest for (nedenfor) Sutarestretet skulle høre til Mikalskirken. Dette forandret seg imidlertid etter brannene i 1393 og 1413: Mikalskirken ble aldri satt skikkelig i stand etter disse brannene, og kirken ble definitivt oppgitt i 1440, med det resultat at Halvardskirken fikk alle de tyske skomakerne i Vågsbunnen som sognebarn.<ref>Helle, side 585 og 859</ref>		Kong Magnus Lagabøtes bylov av [[1276]] ([[Bjørgvinloven]]) foreskrev hvor i byen håndverkere kunne slå seg ned, fastslo like rettigheter mellom nordmenn og utlendinger, og påbød brannvern og anleggelse av [[allmenning]]er. Det var med denne loven at skomakerne ble plassert i [[Vågsbunnen]], deriblant langsmed Sutarestretet.<ref>Artikler på Store Norske Leksikon om [http://snl.no/Bergen/historie Bergens historie] og [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_6_H%C3%A5konsson_Lagab%C3%B8te/utdypning Magnus Lagabøte])</ref> Tyske skomakere leide her i området senest fra 1307, men muligens fra enda tidligere. De inngikk avtale om leie av Vågsbotn gård i [[1320]], og hadde et segl som er kjent senest fra 1451.<ref>Helle, side 252 og 486. Seglet kan sees [http://www.histos.no/bergen/ her].</ref> I 1320 fastslo dessuten biskop [[Audfinn Sigurdsson (d. 1330)\|Audfinn Sigurdsson]] sognegrensene. Alle skomakerne som bodde øst for (ovenfor) Sutarestretet skulle sogne til Halvardskirken, mens alle vest for (nedenfor) Sutarestretet skulle høre til Mikalskirken. Dette forandret seg imidlertid etter brannene i 1393 og 1413: Mikalskirken ble aldri satt skikkelig i stand etter disse brannene, og kirken ble definitivt oppgitt i 1440, med det resultat at Halvardskirken fikk alle de tyske skomakerne i Vågsbunnen som sognebarn.<ref>Helle, side 585 og 859</ref>
Linje 41:		Linje 41:
	\| 3		\| 3
	\| [[Bilde:Kong Oscars gate 3.jpg\|120px]]		\| [[Bilde:Kong Oscars gate 3.jpg\|120px]]
	\| Gavlhus, skal ha vært den eneste bygningen i strøket som sto igjen etter bybrannen i [[1702]].<ref>Gunnar Hagen Hartvedt. ''Bergen byleksikon'', side ~~273-274~~. Det følgende er også henta derfra, dersom ikke annet er nevnt.</ref> Huser nå ''Torgets Pizza''.		\| Gavlhus, skal ha vært den eneste bygningen i strøket som sto igjen etter bybrannen i [[1702]].<ref>Gunnar Hagen Hartvedt. ''Bergen byleksikon'', side 273–274. Det følgende er også henta derfra, dersom ikke annet er nevnt.</ref> Huser nå ''Torgets Pizza''.
	\|-		\|-
	\| 4		\| 4
Linje 129:		Linje 129:
	\| 29		\| 29
	\| [[Fil:Kong Oscars gate 29 i Bergen.jpg\|120px]]		\| [[Fil:Kong Oscars gate 29 i Bergen.jpg\|120px]]
	\| [[Hotel Victoria]]. Reist som forretningsgård i 1913, arkitekten var Anton M. M. Kielland. Hotelldrift til 1962. Stiftelsen A-klinikk på Vestlandet kjøpte da hotellet og bygde det om til A-klinikk med kapasitet på ~~60-70~~ pasienter med behandlingstid beregnet å vare i tre uker. A-klinikken ble drevet i hotellbygget inntil stiftelsen bygde Hjellestadklinikken som åpnet 7. juni 1973.<ref>Opplysninger fra Lars Skjold Wilhelmsen, 29. januar 2016.</ref> Deretter ble bygningen bl.a. brukt til flyktningemottak før det igjen ble hotelldrift fra 1986.		\| [[Hotel Victoria]]. Reist som forretningsgård i 1913, arkitekten var Anton M. M. Kielland. Hotelldrift til 1962. Stiftelsen A-klinikk på Vestlandet kjøpte da hotellet og bygde det om til A-klinikk med kapasitet på 60–70 pasienter med behandlingstid beregnet å vare i tre uker. A-klinikken ble drevet i hotellbygget inntil stiftelsen bygde Hjellestadklinikken som åpnet 7. juni 1973.<ref>Opplysninger fra Lars Skjold Wilhelmsen, 29. januar 2016.</ref> Deretter ble bygningen bl.a. brukt til flyktningemottak før det igjen ble hotelldrift fra 1986.
	\|-		\|-
	\| 30		\| 30
Linje 161:		Linje 161:
	\| 44		\| 44
	\| [[Bilde:Kong Oscars gate 44.jpg\|120px]]		\| [[Bilde:Kong Oscars gate 44.jpg\|120px]]
	\| På denne tomta lå St. Katarina Fattighus (Katarinahospitalet) til 1770-tallet, senere holdt både [[Den almindelige Friskole]] og [[Gråskolen]] til her. Bygningen som står her nå ble oppført av [[Bergen Totalavholdsforening]] etter at de hadde kjøpt tomta i 1873. I 1912 ble det solgt til [[Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige]], mens [[Domkirken]] overtok det som menighetshus i 1915. I perioden ~~1890-1932~~ hadde [[Gulating lagmannsrett]] møtesal her. Fra 1959 ble bygget overtatt av kontormaskinfirmaet [[Jacob L. Berstad A/S]], og i dag holder ''Jacobs apartments & café'' og ''dorm.no'' til i bygget.<ref>[http://www.jacobsbergen.no/ Selskapets hjemmeside.]</ref>		\| På denne tomta lå St. Katarina Fattighus (Katarinahospitalet) til 1770-tallet, senere holdt både [[Den almindelige Friskole]] og [[Gråskolen]] til her. Bygningen som står her nå ble oppført av [[Bergen Totalavholdsforening]] etter at de hadde kjøpt tomta i 1873. I 1912 ble det solgt til [[Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige]], mens [[Domkirken]] overtok det som menighetshus i 1915. I perioden 1890–1932 hadde [[Gulating lagmannsrett]] møtesal her. Fra 1959 ble bygget overtatt av kontormaskinfirmaet [[Jacob L. Berstad A/S]], og i dag holder ''Jacobs apartments & café'' og ''dorm.no'' til i bygget.<ref>[http://www.jacobsbergen.no/ Selskapets hjemmeside.]</ref>
	\|-		\|-
	\| 45		\| 45
Linje 185:		Linje 185:
	\| 54		\| 54
	\| [[Bilde:Danckert Krohns stiftelse.jpg\|120px]]		\| [[Bilde:Danckert Krohns stiftelse.jpg\|120px]]
	\| [[Danckert Krohns Stiftelse]], stiftet i 1785 av hoffagent [[Danckert Danckertsen Krohn]]~~, bygningen~~ ferdig i 1789. Nåværende Danckert Krohns Aldershjem.<ref>''Bergen Byleksikon'', side 152.</ref>		\| [[Danckert Krohns Stiftelse]], stiftet i 1785 av hoffagent [[Danckert Danckertsen Krohn]].Bygningen sto ferdig i 1789. Nåværende Danckert Krohns Aldershjem.<ref>''Bergen Byleksikon'', side 152.</ref>
	\|-		\|-
	\| 55		\| 55
Linje 207:		Linje 207:
	\| "Rederhuset" fra 1913. Arkitekter var Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø. I dag holder Kunsthøgskolen i Bergen til her.<ref>[http://www.khib.no/norsk/om-khib/kart-over-khib-campus/ KHiBs hjemmesider].</ref>		\| "Rederhuset" fra 1913. Arkitekter var Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø. I dag holder Kunsthøgskolen i Bergen til her.<ref>[http://www.khib.no/norsk/om-khib/kart-over-khib-campus/ KHiBs hjemmesider].</ref>
	\|-		\|-
	\| ~~66-68~~		\| 66–68
	\| [[Bilde:Kong Oscars gate 66-68.jpg\|120px]]		\| [[Bilde:Kong Oscars gate 66-68.jpg\|120px]]
	\| Leiegård oppført 1898. Arkitekten var [[Schak Bull]], og bygningen har tydelige likhetstrekk med nummer 18, som ble oppført av samme arkitekt. Bygget huste et utsalg for [[Vinmonopolet]] fra 1949 til 1985 kalt "Vossapolet". Bergen Sanitetsforening, del av [[Norske Kvinners Sanitetsforening]], leide de to øverste etasjene fra 1948, og åpnet i 1950 Bergen Sykehotell i disse lokalene.<ref>Arbeidet 9.12.1948, Bergens Arbeiderblad 1.2.1950.</ref> Foreningen overtok gården fra Jernbanehospitset i 1951 og drev deretter et sykehotell her, og har fra 1979 drevet aldershjemmet Margit Tanners Minne. Navnet kommer fra tidligere leder for Bergen Sanitetsforening, [[Margit Tanner]] (~~1899-1978~~).<ref>''Bergen Byleksikon'', side 309.</ref>		\| Leiegård oppført 1898. Arkitekten var [[Schak Bull]], og bygningen har tydelige likhetstrekk med nummer 18, som ble oppført av samme arkitekt. Bygget huste et utsalg for [[Vinmonopolet]] fra 1949 til 1985 kalt "Vossapolet". Bergen Sanitetsforening, del av [[Norske Kvinners Sanitetsforening]], leide de to øverste etasjene fra 1948, og åpnet i 1950 Bergen Sykehotell i disse lokalene.<ref>Arbeidet 9.12.1948, Bergens Arbeiderblad 1.2.1950.</ref> Foreningen overtok gården fra Jernbanehospitset i 1951 og drev deretter et sykehotell her, og har fra 1979 drevet aldershjemmet Margit Tanners Minne. Navnet kommer fra tidligere leder for Bergen Sanitetsforening, [[Margit Tanner]] (1899–1978).<ref>''Bergen Byleksikon'', side 309.</ref>
	\|-		\|-
	\| 67		\| 67
	\| [[Bilde:Zander Kaaes stiftelse.jpg\|120px]]		\| [[Bilde:Zander Kaaes stiftelse.jpg\|120px]]
	\| Zander Kaaes Stiftelse, eldrehjem opprettet av Alexander Kaae (~~1712-1765~~). Bygningen ble tegnet av Johann Joachim Reichborn og tatt i bruk i 1770. Senere brukt som flyktningmottak.<ref>''Bergen Byleksikon'', side 501.</ref>		\| Zander Kaaes Stiftelse, eldrehjem opprettet av Alexander Kaae (1712–1765). Bygningen ble tegnet av Johann Joachim Reichborn og tatt i bruk i 1770. Senere brukt som flyktningmottak.<ref>''Bergen Byleksikon'', side 501.</ref>
	\|-		\|-
	\| 70		\| 70
	\| [[Bilde:Kong oscars gate 70.jpg\|120px]]		\| [[Bilde:Kong oscars gate 70.jpg\|120px]]
	\| Bygård fra 1910 i jugendstil. Arkitekt [[Einar Oscar Schou]] (~~1877-1966~~) tegnet denne for direktør [[A. Falkenberg]].<ref>Artikkel om Kong Oscarsgate 70 og om fredning av bygården, fra [https://www.riksantikvaren.no/fredninger/kong-oscars-gate-70-i-bergen/ Riksantikvaren].</ref>		\| Bygård fra 1910 i jugendstil. Arkitekt [[Einar Oscar Schou]] (1877–1966) tegnet denne for direktør [[A. Falkenberg]].<ref>Artikkel om Kong Oscarsgate 70 og om fredning av bygården, fra [https://www.riksantikvaren.no/fredninger/kong-oscars-gate-70-i-bergen/ Riksantikvaren].</ref>
	\|-		\|-
	\| 71		\| 71
Linje 223:		Linje 223:
	\| [[Grand Hotel Terminus]].		\| [[Grand Hotel Terminus]].
	\|-		\|-
	\| ~~72-84~~		\| 72–84
	\|		\|
	\| St. Jakobs Kirkegård. St. Jakob kirke lå her fra [[1654]] til [[1787]].		\| St. Jakobs Kirkegård. St. Jakob kirke lå her fra [[1654]] til [[1787]].
Linje 239:		Linje 239:
	\| "Emmaus" lå her til 1920.		\| "Emmaus" lå her til 1920.
	\|-		\|-
	\| 86-88		\| 86, 88
	\| [[Bilde:Domkirkehjemmet.jpg\|120px]]		\| [[Bilde:Domkirkehjemmet.jpg\|120px]]
	\| Domkirkehjemmet. Lærerinnen [[Dagmar Aanensen]] (~~1881-1970~~) var beboer her på 1960-tallet.		\| Domkirkehjemmet. Lærerinnen [[Dagmar Aanensen]] (1881–1970) var beboer her på 1960-tallet.
	\|-		\|-
	\| 90		\| 90