Kongebordet - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: lenke til ordførerkjedet

2024-09-05T13:46:28Z

lenke til ordførerkjedet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2024 kl. 13:46
Linje 10:		Linje 10:
	En vanlig teori omkring Kongebordet er at det handler om en bauta som har velta. Det var vanlig å sette opp bautaer langs hovedveiene, og når en så flat bauta som denne velter danner den et hendig bord for veifarende. [[Riksantikvaren]] har registrert det som en steinlegning fra førreformatorisk tid, og sier at gravminne var den opprinnelige funksjonen. På [[Kulturminnesøk]] nevnes det også at det kan ha vært en bauta opprinnelig.		En vanlig teori omkring Kongebordet er at det handler om en bauta som har velta. Det var vanlig å sette opp bautaer langs hovedveiene, og når en så flat bauta som denne velter danner den et hendig bord for veifarende. [[Riksantikvaren]] har registrert det som en steinlegning fra førreformatorisk tid, og sier at gravminne var den opprinnelige funksjonen. På [[Kulturminnesøk]] nevnes det også at det kan ha vært en bauta opprinnelig.

	Kongebordet er et av motivene som ble brukt i Oppegård kommunes [[ordførerkjede]].		Kongebordet er et av motivene som ble brukt i [[Oppegård kommunes ordførerkjede]].

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Siri Iversen: -

2024-07-26T10:32:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2024 kl. 10:32
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Kongebordet]]''' eller ''Kongsbordet'' er et kulturminne langs et gammelt veifar i tidligere [[Oppegård kommune]]. Det ligger i et område som fra gammelt av har blitt kalt [[Hellerasten]]. Første gang det er omtalt som kongebordet er i [[Jens Nilssøn]]s skildring av hans visitasreise gjennom området i 1597; han skrev at det «kaldis Kongs borditt» og lå ved «Hillerasten». Selve kulturminnet består av to heller som er lagt i en lysning langs veien. Oldtidsveien er merka som turvei.		'''[[Kongebordet]]''' eller ''Kongsbordet'' er et kulturminne langs et gammelt veifar i tidligere [[Oppegård kommune]]. Det ligger i et område som fra gammelt av har blitt kalt [[Hellerasten]]. Første gang det er omtalt som kongebordet er i [[Jens Nilssøn]]s skildring av hans visitasreise gjennom området i 1597; han skrev at det «kaldis Kongs borditt» og lå ved «Hillerasten». Selve kulturminnet består av to heller som er lagt i en lysning langs veien. Oldtidsveien er merka som turvei.

	Det er flere versjoner av historia bak bordet. Et sagn forteller at kong [[Sverre Sigurdsson]] tok en rast der, og at betegnelsen kan gå så langt tilbake som til hans tid. I den andre enden av skalaen har lokalkjente, som tidligere leder i [[Oppegård historielag]] [[Erik Ballangrud]] forklart at det handler om en stein som ble flytta dit omkring 1947 av noen ungdommer. Det «lokalhistoriske orakelet» [[Eivind Barca]] fortalte at han så den første gang i 1951. Nå er det allerede nevnt at Jens Nilssøn nevnte det som Kongsbordet i 1597, så om noen la det dit i nyere tid må vel det opprinnelige ha blitt fjerna, eller det opprinnelige må ha vært ei mindre helle som ligger der. Det virker noe urimelig at noen ungdommer skal ha klart å slepe denne store steinblokka til stedet; vel kan man kjede seg, men dette må ha krevd mange arbeidstimer om det skulle gjøres med håndkraft i ulendt terreng. Det er med andre ord gode grunner til å tro at Jens Nilssøn refererte til den samme steinen som man ser i dag. At lokalkjente mente at de ikke hadde sett den tidligere, kan henge sammen med rydding av området i forbindelse med skogsdrift eller annet, slik at den kom fram fra både glemselen og krattskog.		Det er flere versjoner av historia bak bordet. Et sagn forteller at kong [[Sverre Sigurdsson]] tok en rast der, og at betegnelsen kan gå så langt tilbake som til hans tid. I den andre enden av skalaen har lokalkjente, som tidligere leder i [[Oppegård historielag]], [[Bruker:Eballa\|Erik Ballangrud]], forklart at det handler om en stein som ble flytta dit omkring 1947 av noen ungdommer. Det «lokalhistoriske orakelet» [[Eivind Barca]] fortalte at han så den første gang i 1951. Nå er det allerede nevnt at Jens Nilssøn nevnte det som Kongsbordet i 1597, så om noen la det dit i nyere tid må vel det opprinnelige ha blitt fjerna, eller det opprinnelige må ha vært ei mindre helle som ligger der. Det virker noe urimelig at noen ungdommer skal ha klart å slepe denne store steinblokka til stedet; vel kan man kjede seg, men dette må ha krevd mange arbeidstimer om det skulle gjøres med håndkraft i ulendt terreng. Det er med andre ord gode grunner til å tro at Jens Nilssøn refererte til den samme steinen som man ser i dag. At lokalkjente mente at de ikke hadde sett den tidligere, kan henge sammen med rydding av området i forbindelse med skogsdrift eller annet, slik at den kom fram fra både glemselen og krattskog.

	Biskopens beretning gjør det også umulig at det er [[Karl XII]]s rast på stedet det vises til; dersom han faktisk stoppa der var det enten en tilfeldighet, eller noen forklarte at dette var Kongebordet og dermed et passende sted å stoppe for krigerkongen.		Biskopens beretning gjør det også umulig at det er [[Karl XII]]s rast på stedet det vises til; dersom han faktisk stoppa der var det enten en tilfeldighet, eller noen forklarte at dette var Kongebordet og dermed et passende sted å stoppe for krigerkongen.

Siri Iversen: /* Litteratur og kilder */ ekstern lenke

2024-04-11T13:15:32Z

Litteratur og kilder: ekstern lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2024 kl. 13:15
Linje 15:		Linje 15:

	* [https://ut.no/turforslag/1110827/grnliasen-oldtidsveien-og-den-fredrikshaldske-kongevei Grønliåsen - Oldtidsveien og Den Fredrikshaldske Kongevei], ut.no.		* [https://ut.no/turforslag/1110827/grnliasen-oldtidsveien-og-den-fredrikshaldske-kongevei Grønliåsen - Oldtidsveien og Den Fredrikshaldske Kongevei], ut.no.
			*[https://pilegrimsleden.no/interessepunkter/kongebordet Om Kongebordet langs pilgrimsruta Borgleden]
	* Henriksen, Lise: «Oldtidsveien over Grønliåsen» i ''Follominne'' 1982. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2013100281007_001}}.		* Henriksen, Lise: «Oldtidsveien over Grønliåsen» i ''Follominne'' 1982. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2013100281007_001}}.
	* {{WP-lenke\|Kongebordet\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Kongebordet\|nb}}.

Siri Iversen: koord

2024-04-11T13:13:39Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2024 kl. 13:13
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:Nordre Follo kommune]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
	[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]		[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]
	{{bm}}		{{Artikkelkoord\|59.4823\|N\|10.4929\|Ø}}{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Oppegård» til «[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)»

2021-07-02T07:00:52Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Oppegård» til «[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2021 kl. 07:00
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Kulturminner]]		[[Kategori:Kulturminner]]
	[[Kategori:Nordre Follo kommune]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
	[[Kategori:Oppegård]]		[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 3. aug. 2020 kl. 07:15

2020-08-03T07:15:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2020 kl. 07:15
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Kongebordet]]''' eller ''Kongsbordet'' er et kulturminne langs et gammelt veifar i tidligere [[Oppegård kommune]]. Det ligger i et område som fra gammelt av har blitt kalt [[Hellerasten]]. Første gang det er omtalt som kongebordet er i [[Jens Nilssøn]]s skildring av hans visitasreise gjennom området i 1597; han skrev at det «kaldis Kongs borditt» og lå ved «Hillerasten». Selve kulturminnet består av to heller som er lagt i en lysning langs veien. Oldtidsveien er merka som turvei.		'''[[Kongebordet]]''' eller ''Kongsbordet'' er et kulturminne langs et gammelt veifar i tidligere [[Oppegård kommune]]. Det ligger i et område som fra gammelt av har blitt kalt [[Hellerasten]]. Første gang det er omtalt som kongebordet er i [[Jens Nilssøn]]s skildring av hans visitasreise gjennom området i 1597; han skrev at det «kaldis Kongs borditt» og lå ved «Hillerasten». Selve kulturminnet består av to heller som er lagt i en lysning langs veien. Oldtidsveien er merka som turvei.

	Det er flere versjoner av historia bak bordet. Et sagn forteller at kong [[Sverre Sigurdsson]] tok en rast der, og at betegnelsen kan gå så langt tilbake som til hans tid. I den andre enden av skalaen har lokalkjente forklart at det handler om en stein som ble flytta dit omkring 1947 av noen ungdommer~~, og~~ at ~~en som vokste opp der~~ så den første gang i 1951. Nå er det allerede nevnt at Jens Nilssøn nevnte det som Kongsbordet i 1597, så om noen la det dit i nyere tid må det opprinnelige ha blitt fjerna. Det virker ~~også~~ noe urimelig at noen ungdommer skal ha klart å slepe denne store steinblokka til stedet; vel kan man kjede seg, men dette må ha krevd mange arbeidstimer om det skulle gjøres med håndkraft. Det er med andre ord gode grunner til å tro at Jens Nilssøn refererte til den samme steinen som man ser i dag.		Det er flere versjoner av historia bak bordet. Et sagn forteller at kong [[Sverre Sigurdsson]] tok en rast der, og at betegnelsen kan gå så langt tilbake som til hans tid. I den andre enden av skalaen har lokalkjente, som tidligere leder i [[Oppegård historielag]] [[Erik Ballangrud]] forklart at det handler om en stein som ble flytta dit omkring 1947 av noen ungdommer. Det «lokalhistoriske orakelet» [[Eivind Barca]] fortalte at han så den første gang i 1951. Nå er det allerede nevnt at Jens Nilssøn nevnte det som Kongsbordet i 1597, så om noen la det dit i nyere tid må vel det opprinnelige ha blitt fjerna, eller det opprinnelige må ha vært ei mindre helle som ligger der. Det virker noe urimelig at noen ungdommer skal ha klart å slepe denne store steinblokka til stedet; vel kan man kjede seg, men dette må ha krevd mange arbeidstimer om det skulle gjøres med håndkraft i ulendt terreng. Det er med andre ord gode grunner til å tro at Jens Nilssøn refererte til den samme steinen som man ser i dag. At lokalkjente mente at de ikke hadde sett den tidligere, kan henge sammen med rydding av området i forbindelse med skogsdrift eller annet, slik at den kom fram fra både glemselen og krattskog.

	Biskopens beretning gjør det også umulig at det er [[Karl XII]]s rast på stedet det vises til; dersom han faktisk stoppa der var det enten en tilfeldighet, eller noen forklarte at dette var Kongebordet og dermed et passende sted å stoppe for krigerkongen.		Biskopens beretning gjør det også umulig at det er [[Karl XII]]s rast på stedet det vises til; dersom han faktisk stoppa der var det enten en tilfeldighet, eller noen forklarte at dette var Kongebordet og dermed et passende sted å stoppe for krigerkongen.

Cnyborg på 3. aug. 2020 kl. 07:11

2020-08-03T07:11:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2020 kl. 07:11
Linje 8:		Linje 8:
	Når det gjelder navnet Hellerasten er det trolig ikke en referansen til at det ligger ei helle der. Mer trolig er det at det viser til at veien gikk på bergheller - det er åpent grunnfjell store deler av veien i dette området - eller det viser til en «hel rast», et vanlig avstandsmål i eldre tid.		Når det gjelder navnet Hellerasten er det trolig ikke en referansen til at det ligger ei helle der. Mer trolig er det at det viser til at veien gikk på bergheller - det er åpent grunnfjell store deler av veien i dette området - eller det viser til en «hel rast», et vanlig avstandsmål i eldre tid.

	En vanlig teori omkring Kongebordet er at det handler om en bauta som har velta. Det var vanlig å sette opp bautaer langs hovedveiene, og når en så flat bauta som denne velter danner den et hendig bord for veifarende.		En vanlig teori omkring Kongebordet er at det handler om en bauta som har velta. Det var vanlig å sette opp bautaer langs hovedveiene, og når en så flat bauta som denne velter danner den et hendig bord for veifarende. [[Riksantikvaren]] har registrert det som en steinlegning fra førreformatorisk tid, og sier at gravminne var den opprinnelige funksjonen. På [[Kulturminnesøk]] nevnes det også at det kan ha vært en bauta opprinnelig.

	Kongebordet er et av motivene som ble brukt i Oppegård kommunes [[ordførerkjede]].		Kongebordet er et av motivene som ble brukt i Oppegård kommunes [[ordførerkjede]].

Cnyborg på 3. aug. 2020 kl. 07:09

2020-08-03T07:09:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2020 kl. 07:09
Linje 6:		Linje 6:
	Biskopens beretning gjør det også umulig at det er [[Karl XII]]s rast på stedet det vises til; dersom han faktisk stoppa der var det enten en tilfeldighet, eller noen forklarte at dette var Kongebordet og dermed et passende sted å stoppe for krigerkongen.		Biskopens beretning gjør det også umulig at det er [[Karl XII]]s rast på stedet det vises til; dersom han faktisk stoppa der var det enten en tilfeldighet, eller noen forklarte at dette var Kongebordet og dermed et passende sted å stoppe for krigerkongen.

	Når det gjelder navnet Hellerasten er det trolig ikke en referansen til at det ligger ~~en heller~~ der. Mer trolig er det at det viser til at veien gikk på bergheller - det er åpent grunnfjell store deler av veien i dette området - eller det viser til en «hel rast», et vanlig avstandsmål i eldre tid.		Når det gjelder navnet Hellerasten er det trolig ikke en referansen til at det ligger ei helle der. Mer trolig er det at det viser til at veien gikk på bergheller - det er åpent grunnfjell store deler av veien i dette området - eller det viser til en «hel rast», et vanlig avstandsmål i eldre tid.

	En vanlig teori omkring Kongebordet er at det handler om en bauta som har velta. Det var vanlig å sette opp bautaer langs hovedveiene, og når en så flat bauta som denne velter danner den et hendig bord for veifarende.		En vanlig teori omkring Kongebordet er at det handler om en bauta som har velta. Det var vanlig å sette opp bautaer langs hovedveiene, og når en så flat bauta som denne velter danner den et hendig bord for veifarende.

Cnyborg: /* Litteratur og kilder */

2020-08-03T07:09:02Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2020 kl. 07:09
Linje 17:		Linje 17:
	* Henriksen, Lise: «Oldtidsveien over Grønliåsen» i ''Follominne'' 1982. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2013100281007_001}}.		* Henriksen, Lise: «Oldtidsveien over Grønliåsen» i ''Follominne'' 1982. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2013100281007_001}}.
	* {{WP-lenke\|Kongebordet\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Kongebordet\|nb}}.
	* {{kulturminne\|~~2F51860~~}}.		* {{kulturminne\|51860}}.

	[[Kategori:Kulturminner]]		[[Kategori:Kulturminner]]

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Kongebordet Oppegård.jpg|Kongebordet ved Hellerasten.|Chris Nyborg|2020}} '''Kongebordet''' eller ''Kongsbordet'' er et kulturminne langs et gammelt veifar i tidligere Opp…

2020-08-03T07:08:05Z

Ny side: {{thumb|Kongebordet Oppegård.jpg|Kongebordet ved Hellerasten.|Chris Nyborg|2020}} '''Kongebordet''' eller ''Kongsbordet'' er et kulturminne langs et gammelt veifar i tidligere Opp…

Ny side

{{thumb|Kongebordet Oppegård.jpg|Kongebordet ved Hellerasten.|Chris Nyborg|2020}}
'''[[Kongebordet]]''' eller ''Kongsbordet'' er et kulturminne langs et gammelt veifar i tidligere [[Oppegård kommune]]. Det ligger i et område som fra gammelt av har blitt kalt [[Hellerasten]]. Første gang det er omtalt som kongebordet er i [[Jens Nilssøn]]s skildring av hans visitasreise gjennom området i 1597; han skrev at det «kaldis Kongs borditt» og lå ved «Hillerasten». Selve kulturminnet består av to heller som er lagt i en lysning langs veien. Oldtidsveien er merka som turvei.

Det er flere versjoner av historia bak bordet. Et sagn forteller at kong [[Sverre Sigurdsson]] tok en rast der, og at betegnelsen kan gå så langt tilbake som til hans tid. I den andre enden av skalaen har lokalkjente forklart at det handler om en stein som ble flytta dit omkring 1947 av noen ungdommer, og at en som vokste opp der så den første gang i 1951. Nå er det allerede nevnt at Jens Nilssøn nevnte det som Kongsbordet i 1597, så om noen la det dit i nyere tid må det opprinnelige ha blitt fjerna. Det virker også noe urimelig at noen ungdommer skal ha klart å slepe denne store steinblokka til stedet; vel kan man kjede seg, men dette må ha krevd mange arbeidstimer om det skulle gjøres med håndkraft. Det er med andre ord gode grunner til å tro at Jens Nilssøn refererte til den samme steinen som man ser i dag.

Biskopens beretning gjør det også umulig at det er [[Karl XII]]s rast på stedet det vises til; dersom han faktisk stoppa der var det enten en tilfeldighet, eller noen forklarte at dette var Kongebordet og dermed et passende sted å stoppe for krigerkongen.

Når det gjelder navnet Hellerasten er det trolig ikke en referansen til at det ligger en heller der. Mer trolig er det at det viser til at veien gikk på bergheller - det er åpent grunnfjell store deler av veien i dette området - eller det viser til en «hel rast», et vanlig avstandsmål i eldre tid.

En vanlig teori omkring Kongebordet er at det handler om en bauta som har velta. Det var vanlig å sette opp bautaer langs hovedveiene, og når en så flat bauta som denne velter danner den et hendig bord for veifarende.

Kongebordet er et av motivene som ble brukt i Oppegård kommunes [[ordførerkjede]].

==Litteratur og kilder==

* [https://ut.no/turforslag/1110827/grnliasen-oldtidsveien-og-den-fredrikshaldske-kongevei Grønliåsen - Oldtidsveien og Den Fredrikshaldske Kongevei], ut.no.
* Henriksen, Lise: «Oldtidsveien over Grønliåsen» i ''Follominne'' 1982. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2013100281007_001}}.
* {{WP-lenke|Kongebordet|nb}}.
* {{kulturminne|2F51860}}.

[[Kategori:Kulturminner]]
[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
[[Kategori:Oppegård]]
{{bm}}