Kongens gate (Fredrikstad) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/leilighet/» til «https://www.digitalarkivet.no/»

2025-06-13T13:22:22Z

Teksterstatting – «http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/leilighet/» til «https://www.digitalarkivet.no/»

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober)

2025-04-25T12:25:14Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:25
Linje 122:		Linje 122:
	* Pedersen, Tomm Pentz: «Bevar A-blokka og B-blokka, riv resten!» i ''[[Demokraten]]'' 22. november 2014.		* Pedersen, Tomm Pentz: «Bevar A-blokka og B-blokka, riv resten!» i ''[[Demokraten]]'' 22. november 2014.
	* [[Poppe, Svenn]]: ''Byvandringer : på kryss og tvers i vestre Fredrikstad : en guidebok'', Gressvik : Fredrik forl., 2000, ISBN 8292091017.		* [[Poppe, Svenn]]: ''Byvandringer : på kryss og tvers i vestre Fredrikstad : en guidebok'', Gressvik : Fredrik forl., 2000, ISBN 8292091017.
	* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forelegging_av_utredningsprogram/id232513/ Regjeringen.no: «Forelegging av utredningsprogram - Østfoldsykehuset, Kalnes i Sarpsborg kommune», brev datert 12.oktober 2000.]		* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forelegging_av_utredningsprogram/id232513/ Regjeringen.no: «Forelegging av utredningsprogram - Østfoldsykehuset, Kalnes i Sarpsborg kommune», brev datert 12. oktober 2000.]
	* [[Skahjem, Svein]]: ''Fredrikstad : bymiljøene som ble borte. 2 : Historien til en del av den gamle bebyggelsen i Vestre Fredrikstad, sentrum, Cicignon, Trosvik og Trara'', Fredrikstad : MITT forl., 1996.		* [[Skahjem, Svein]]: ''Fredrikstad : bymiljøene som ble borte. 2 : Historien til en del av den gamle bebyggelsen i Vestre Fredrikstad, sentrum, Cicignon, Trosvik og Trara'', Fredrikstad : MITT forl., 1996.
	* Wyller, Torill: ''Da funksjonalismen kom til Østfold : bolighus på 1930-tallet'', Sarpsborg : Borgarsyssel museum, 1994.		* Wyller, Torill: ''Da funksjonalismen kom til Østfold : bolighus på 1930-tallet'', Sarpsborg : Borgarsyssel museum, 1994.

Siri J: {{bm}}

2021-06-30T14:18:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2021 kl. 14:18
Linje 131:		Linje 131:

	{{artikkelkoord\|59.20844\|N\|10.94499\|E}}<!--koordinater lagt midt i gaten slik den er i 2016, i krysset med Ridehusgaten -->		{{artikkelkoord\|59.20844\|N\|10.94499\|E}}<!--koordinater lagt midt i gaten slik den er i 2016, i krysset med Ridehusgaten -->
			{{bm}}

Siri J: /* ...og så trengte sykehuset mer plass... */

2016-07-01T16:49:05Z

...og så trengte sykehuset mer plass...

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2016 kl. 16:49
Linje 10:		Linje 10:
	Gaten gikk over et høydedrag mellom Kirkeparken og Schwartzelunden (som senere ble til Jernbaneparken). Dette beskriver [[Gerd Brantenberg]] i ''Sangen om St. Croix'', når Marit er på vei fra [[Fredrikstad domkirke\|Vestsidens kirke]] mot [[Jernbaneparken (Fredrikstad)\|Stasjonsparken]]: «Marit gikk sakte oppover den bratte bakken i Kongensgate. Den var ille humpete. Om vinteren hadde døm pleit å ake her, og det var ille moro når døm kom til e av døm humpene og liksom svevde litt før døm suste videre.»		Gaten gikk over et høydedrag mellom Kirkeparken og Schwartzelunden (som senere ble til Jernbaneparken). Dette beskriver [[Gerd Brantenberg]] i ''Sangen om St. Croix'', når Marit er på vei fra [[Fredrikstad domkirke\|Vestsidens kirke]] mot [[Jernbaneparken (Fredrikstad)\|Stasjonsparken]]: «Marit gikk sakte oppover den bratte bakken i Kongensgate. Den var ille humpete. Om vinteren hadde døm pleit å ake her, og det var ille moro når døm kom til e av døm humpene og liksom svevde litt før døm suste videre.»

			<!-- om utparselleringen av Schwartzefjellet, St. Croix mm -->
	== ...og så trengte sykehuset mer plass... ==		== ...og så trengte sykehuset mer plass... ==
	Siden 1976 er gatens lengde halvert, den ender ved [[Cicignongata\|Cicignongaten]], og består nå av kun nr. 9, 10, 11 og 12. Av husene på kartet fra 1912 finnes bare det som i 2016 har husnummer 9, resten er revet. Årsaken til at et sykehus ble utvidet i et slikt villaområde var at det skjedde på en tid da det å ha en egen bil ikke var vanlig. Dermed var nærhet til jernbane og buss viktig, noe som førte til at overklassevillaene ved Jernbaneparken måtte vike.		Siden 1976 er gatens lengde halvert, den ender ved [[Cicignongata\|Cicignongaten]], og består nå av kun nr. 9, 10, 11 og 12. Av husene på kartet fra 1912 finnes bare det som i 2016 har husnummer 9, resten er revet. Årsaken til at et sykehus ble utvidet i et slikt villaområde var at det skjedde på en tid da det å ha en egen bil ikke var vanlig. Dermed var nærhet til jernbane og buss viktig, noe som førte til at overklassevillaene ved Jernbaneparken måtte vike.

Siri J: /* Beboere og bebyggelse */

2016-07-01T14:53:31Z

Beboere og bebyggelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2016 kl. 14:53
Linje 28:		Linje 28:
	\|[[Fil:Fredrikstad, Cicignon - Villa Zachna.JPG\|180px\|Villa Zachna. {{byline\|Andreas Fuglesang}}]]		\|[[Fil:Fredrikstad, Cicignon - Villa Zachna.JPG\|180px\|Villa Zachna. {{byline\|Andreas Fuglesang}}]]
	\| '''Nr. 2, [[Villa Zachna]]''', tegnet av [[Ole Sverre]], bygget 1902:		\| '''Nr. 2, [[Villa Zachna]]''', tegnet av [[Ole Sverre]], bygget 1902:
	* [[Folketellinga 1910\|Folketellingen 1910]]: [[Zacharias Backer (1867–1972)\|Zacharias Backer]] ~~(«Teglværksdisponent & Direktør i Trælastforretning»)~~, hustruen [[Anna Backer]], og barna Finn, Gudrun, Kjell, Marie Elisabeth og Zacharias. Sammen med dem bodde også tjenestepikene Elvine Marie Krohn (f 1886 i Fredrikstad) og Margith Constance Johnsen (f 1885 i Fredrikstad). Anna Backer er eier.		* [[Folketellinga 1910\|Folketellingen 1910]]: De bosatte er «Teglværksdisponent & Direktør i Trælastforretning» [[Zacharias Backer (1867–1972)\|Zacharias Backer]], hustruen [[Anna Backer]], og barna Finn, Gudrun, Kjell, Marie Elisabeth og Zacharias. Sammen med dem bodde også tjenestepikene Elvine Marie Krohn (f 1886 i Fredrikstad) og Margith Constance Johnsen (f 1885 i Fredrikstad). Anna Backer er eier.
	* November 1933: [[Annie Bøhn]] kjøpte huset, og flyttet inn sammen med mannen, jernvarehandler [[Andreas Bøhn]] og barna Ragnhild (f. 1930) og Thorleif (f. 1932), og i 1937 fulgte attpåklatten Arne. I årenes løp hadde de flere leieboere. Blant disse var Dagny og [[Rolf Koren]], [[Helga Ianke]] og sønnen [[Bjørn Ianke\|Bjørn]] (sogneprest [[Gisle Ianke]]s enke).		* November 1933: [[Annie Bøhn]] kjøpte huset, og flyttet inn sammen med mannen, jernvarehandler [[Andreas Bøhn]] og barna Ragnhild (f. 1930) og Thorleif (f. 1932), og i 1937 fulgte attpåklatten Arne. I årenes løp hadde de flere leieboere. Blant disse var Dagny og [[Rolf Koren]], [[Helga Ianke]] og sønnen [[Bjørn Ianke\|Bjørn]] (sogneprest [[Gisle Ianke]]s enke).
	* 1975: Villaen eksproprieres.		* 1975: Villaen eksproprieres.

Siri J: /* Beboere og bebyggelse */

2016-07-01T14:52:14Z

Beboere og bebyggelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2016 kl. 14:52
Linje 20:		Linje 20:
	Status i 2016 angir at Kongens gate etter hvert igjen vil strekke seg fra J.N. Jacobsens gate til Welhavens gate. En av de første som uttalte seg i pressen var prosjektdirektør Tore Dag Olsen. Han presenterte noen tanker om hvordan området kunne bli i 2020 i 2010, før bygningene og området var solgt: «Tanken er å åpne og videreføre dette kvadraturet, i den grad det er mulig, tvers gjennom sykehusområdet. [...] I planene ligger at serviceblokken rives, slik at Kongens gate kan forlenges fra der den i dag ender i sykehusveggen ved hovedinngangen».<ref>Antonsen (2010): 16.</ref> Lars Ole Klavestad, rådgiver hos Fylkeskonservatoren, istemmer fire år senere: «I 1873 ble den første rutenettplanen for Cicignon opprettet. Vi må ikke kludre med gamle strukturer, derfor må kvadraturen i området tilbakeføres ved å åpne St. Josephs gate, [[Glacisgata]] og Kongens gate i hele sin lengde. [...] Cicignon-området er «NBregistrert» (Nasjonale kulturminner i by). - Bydelen har dermed fått en nasjonal verdi»,<ref>Pedersen (2014): 2-3.</ref> I 2015 skriver kommunens by- og næringsutviklingssjef Helge Hasvold Bollæren følgende i en kronikk: «Deretter [etter at en del bygninger er revet og grøntområder etablert] skal gatestrukturen gjenopprettes så langt det er praktisk mulig. Det vil si at Kongens gate og [[St. Josephs gate]] skal gå over til Welhavens gate. [[Ths. W. Schwartz gate]] skal strekke seg ned mot Fergestedsveien».<ref>Bollæren (2015): 8.</ref>		Status i 2016 angir at Kongens gate etter hvert igjen vil strekke seg fra J.N. Jacobsens gate til Welhavens gate. En av de første som uttalte seg i pressen var prosjektdirektør Tore Dag Olsen. Han presenterte noen tanker om hvordan området kunne bli i 2020 i 2010, før bygningene og området var solgt: «Tanken er å åpne og videreføre dette kvadraturet, i den grad det er mulig, tvers gjennom sykehusområdet. [...] I planene ligger at serviceblokken rives, slik at Kongens gate kan forlenges fra der den i dag ender i sykehusveggen ved hovedinngangen».<ref>Antonsen (2010): 16.</ref> Lars Ole Klavestad, rådgiver hos Fylkeskonservatoren, istemmer fire år senere: «I 1873 ble den første rutenettplanen for Cicignon opprettet. Vi må ikke kludre med gamle strukturer, derfor må kvadraturen i området tilbakeføres ved å åpne St. Josephs gate, [[Glacisgata]] og Kongens gate i hele sin lengde. [...] Cicignon-området er «NBregistrert» (Nasjonale kulturminner i by). - Bydelen har dermed fått en nasjonal verdi»,<ref>Pedersen (2014): 2-3.</ref> I 2015 skriver kommunens by- og næringsutviklingssjef Helge Hasvold Bollæren følgende i en kronikk: «Deretter [etter at en del bygninger er revet og grøntområder etablert] skal gatestrukturen gjenopprettes så langt det er praktisk mulig. Det vil si at Kongens gate og [[St. Josephs gate]] skal gå over til Welhavens gate. [[Ths. W. Schwartz gate]] skal strekke seg ned mot Fergestedsveien».<ref>Bollæren (2015): 8.</ref>

			<br clear=all>
	== Beboere og bebyggelse ==		== Beboere og bebyggelse ==
	Der intet annet er angitt er kilden Skahjem (1996).~~<br clear=all>~~		Der intet annet er angitt er kilden Skahjem (1996).
	* '''Ukjent nummer''' i [[Folketellinga 1900\|Folketellingen 1900]]: [[Johannes Jan Gustavus Kielland\|Johannes Kielland (1825–1916)]], «Indrullingsbetjent skibseder»[sic!] med konen [[Anna Georgine Christine Kielland\|Georgine Kielland (f Krog, 1840–1919)]] og datteren Ella (f 1875 i Mandal) bor sammen med tjenestepiken Laura Henriks. (f 1883 Glemminge) i et ikke nærmere angitt forhus.		* '''Ukjent nummer''' i [[Folketellinga 1900\|Folketellingen 1900]]: [[Johannes Jan Gustavus Kielland\|Johannes Kielland (1825–1916)]], «Indrullingsbetjent skibseder»[sic!] med konen [[Anna Georgine Christine Kielland\|Georgine Kielland (f Krog, 1840–1919)]] og datteren Ella (f 1875 i Mandal) bor sammen med tjenestepiken Laura Henriks. (f 1883 Glemminge) i et ikke nærmere angitt forhus.
	{\|		{\|

Siri J: /* Beboere og bebyggelse */ test

2016-07-01T14:51:37Z

Beboere og bebyggelse: test

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2016 kl. 14:51
Linje 21:		Linje 21:

	== Beboere og bebyggelse ==		== Beboere og bebyggelse ==
	Der intet annet er angitt er kilden Skahjem (1996).		Der intet annet er angitt er kilden Skahjem (1996).<br clear=all>
	* '''Ukjent nummer''' i [[Folketellinga 1900\|Folketellingen 1900]]: [[Johannes Jan Gustavus Kielland\|Johannes Kielland (1825–1916)]], «Indrullingsbetjent skibseder»[sic!] med konen [[Anna Georgine Christine Kielland\|Georgine Kielland (f Krog, 1840–1919)]] og datteren Ella (f 1875 i Mandal) bor sammen med tjenestepiken Laura Henriks. (f 1883 Glemminge) i et ikke nærmere angitt forhus.		* '''Ukjent nummer''' i [[Folketellinga 1900\|Folketellingen 1900]]: [[Johannes Jan Gustavus Kielland\|Johannes Kielland (1825–1916)]], «Indrullingsbetjent skibseder»[sic!] med konen [[Anna Georgine Christine Kielland\|Georgine Kielland (f Krog, 1840–1919)]] og datteren Ella (f 1875 i Mandal) bor sammen med tjenestepiken Laura Henriks. (f 1883 Glemminge) i et ikke nærmere angitt forhus.
	{\|		{\|

Siri J: /* Beboere og bebyggelse */ forenkler noe, data ligger i annen artikkel

2016-07-01T14:50:45Z

Beboere og bebyggelse: forenkler noe, data ligger i annen artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2016 kl. 14:50
Linje 27:		Linje 27:
	\|[[Fil:Fredrikstad, Cicignon - Villa Zachna.JPG\|180px\|Villa Zachna. {{byline\|Andreas Fuglesang}}]]		\|[[Fil:Fredrikstad, Cicignon - Villa Zachna.JPG\|180px\|Villa Zachna. {{byline\|Andreas Fuglesang}}]]
	\| '''Nr. 2, [[Villa Zachna]]''', tegnet av [[Ole Sverre]], bygget 1902:		\| '''Nr. 2, [[Villa Zachna]]''', tegnet av [[Ole Sverre]], bygget 1902:
	* [[Folketellinga 1910\|Folketellingen 1910]]: [[Zacharias Backer (1867–1972)\|Zacharias Backer]] (~~f 1867 i Fredrikstad,~~ «Teglværksdisponent & Direktør i Trælastforretning»), hustruen [[Anna ~~Backer\|Anna Sofie Fredrikke Friis~~ Backer]] ~~(f 1868 i Fredrikstad~~, og barna Finn ~~(1894–1963)~~, Gudrun ~~(1895–1905)~~, Kjell ~~(1897–1917)~~, Marie Elisabeth ~~(f. 1900)~~ og Zacharias ~~(1902–1955)~~. Sammen med dem bodde også tjenestepikene Elvine Marie Krohn (f 1886 i Fredrikstad) og Margith Constance Johnsen (f 1885 i Fredrikstad). Anna Backer er eier.		* [[Folketellinga 1910\|Folketellingen 1910]]: [[Zacharias Backer (1867–1972)\|Zacharias Backer]] («Teglværksdisponent & Direktør i Trælastforretning»), hustruen [[Anna Backer]], og barna Finn, Gudrun, Kjell, Marie Elisabeth og Zacharias. Sammen med dem bodde også tjenestepikene Elvine Marie Krohn (f 1886 i Fredrikstad) og Margith Constance Johnsen (f 1885 i Fredrikstad). Anna Backer er eier.
	* November 1933: [[Annie Bøhn]] kjøpte huset, og flyttet inn sammen med mannen, jernvarehandler [[Andreas Bøhn]] og barna Ragnhild (f. 1930) og Thorleif (f. 1932), og i 1937 fulgte attpåklatten Arne. I årenes løp hadde de flere leieboere. Blant disse var Dagny og [[Rolf Koren]], [[Helga Ianke]] og sønnen [[Bjørn Ianke\|Bjørn]] (sogneprest [[Gisle Ianke]]s enke).		* November 1933: [[Annie Bøhn]] kjøpte huset, og flyttet inn sammen med mannen, jernvarehandler [[Andreas Bøhn]] og barna Ragnhild (f. 1930) og Thorleif (f. 1932), og i 1937 fulgte attpåklatten Arne. I årenes løp hadde de flere leieboere. Blant disse var Dagny og [[Rolf Koren]], [[Helga Ianke]] og sønnen [[Bjørn Ianke\|Bjørn]] (sogneprest [[Gisle Ianke]]s enke).
	* 1975: Villaen eksproprieres.		* 1975: Villaen eksproprieres.

Siri J: /* – nytt liv for kvadraturen etter 2020? */

2016-07-01T00:13:42Z

– nytt liv for kvadraturen etter 2020?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2016 kl. 00:13
Linje 15:		Linje 15:
	Det katolske [[St. Josephs hospital (Fredrikstad)\|St. Josephs hospital]] lå fra 1899 på Cicignon, i 1971 ble det overtatt av Sentralsykehuset i Østfold, Fredrikstad. Det ble etterhvert nødvendig å utvide sykehuset, og 12. september 1974 debattertes blant annet ekspropriasjon av eiendommer i Kongens gate og [[Welhavens gate (Fredrikstad)\|Welhavens gate]] i området ved [[Jernbaneparken (Fredrikstad)\|Jernbaneparken]] på Cicignon i Fredrikstad kommunestyre. Blant bebyggelsens forsvarere var Gudveig Holmesland fra Venstre som innvendte at det ville være «dypt beklagelig at det særpregede villastrøket ved jernbanen skulle ødelegges. La oss nekte å godta at Kongens gate 2 som er en av de vakreste bygninger i Fredrikstad, blir revet».<ref>Skahjem (1996): 124-125.</ref> Hun fikk motstand fra Arbeiderparti- og Høyrerepresentanter som rett nok synes det var beklagelig, men når en hadde valgt å få SØF til Fredrikstad så måtte bygninger ofres. En av representantene mente at «det var umulig å lage omelett uten å knuse egg».		Det katolske [[St. Josephs hospital (Fredrikstad)\|St. Josephs hospital]] lå fra 1899 på Cicignon, i 1971 ble det overtatt av Sentralsykehuset i Østfold, Fredrikstad. Det ble etterhvert nødvendig å utvide sykehuset, og 12. september 1974 debattertes blant annet ekspropriasjon av eiendommer i Kongens gate og [[Welhavens gate (Fredrikstad)\|Welhavens gate]] i området ved [[Jernbaneparken (Fredrikstad)\|Jernbaneparken]] på Cicignon i Fredrikstad kommunestyre. Blant bebyggelsens forsvarere var Gudveig Holmesland fra Venstre som innvendte at det ville være «dypt beklagelig at det særpregede villastrøket ved jernbanen skulle ødelegges. La oss nekte å godta at Kongens gate 2 som er en av de vakreste bygninger i Fredrikstad, blir revet».<ref>Skahjem (1996): 124-125.</ref> Hun fikk motstand fra Arbeiderparti- og Høyrerepresentanter som rett nok synes det var beklagelig, men når en hadde valgt å få SØF til Fredrikstad så måtte bygninger ofres. En av representantene mente at «det var umulig å lage omelett uten å knuse egg».

	== – nytt liv for kvadraturen etter 2020? ==		== – et nytt liv for kvadraturen etter 2020? ==
	I mai 1999 vedtok Stortinget at et nytt sykehus for Østfold der alle akuttfunksjoner skulle samles skulle bygges.<ref>Regjeringen.no (2000).</ref> Det var tidlig tydelig at det burde ligge et annet sted enn i sentrum av Fredrikstad, og [[Kalnes]] i [[Tune]] ([[Sarpsborg kommune]]) ble valgt. Dermed reistes spørsmålet om hvordan en skulle omgås med den frikommende bygningsmassen og området. Flere har i årenes løp tatt til orde for at [[kvadratur]]en som var basis for gatestrukturen på Cicignon fra begynnelsen av skulle gjenopprettes.		I mai 1999 vedtok Stortinget at et nytt sykehus for Østfold der alle akuttfunksjoner skulle samles skulle bygges.<ref>Regjeringen.no (2000).</ref> Det var tidlig tydelig at det burde ligge et annet sted enn i sentrum av Fredrikstad, og [[Kalnes]] i [[Tune]] ([[Sarpsborg kommune]]) ble valgt. Dermed reistes spørsmålet om hvordan en skulle omgås med den frikommende bygningsmassen og området. Flere har i årenes løp tatt til orde for at [[kvadratur]]en som var basis for gatestrukturen på Cicignon fra begynnelsen av skulle gjenopprettes.

Siri J: /* Beboere og bebyggelse */

2016-07-01T00:04:24Z

Beboere og bebyggelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2016 kl. 00:04
Linje 26:		Linje 26:
	\|-		\|-
	\|[[Fil:Fredrikstad, Cicignon - Villa Zachna.JPG\|180px\|Villa Zachna. {{byline\|Andreas Fuglesang}}]]		\|[[Fil:Fredrikstad, Cicignon - Villa Zachna.JPG\|180px\|Villa Zachna. {{byline\|Andreas Fuglesang}}]]
	\| '''Nr. 2, [[Villa Zachna]]:'''		\| '''Nr. 2, [[Villa Zachna]]''', tegnet av [[Ole Sverre]], bygget 1902:
	* [[Folketellinga 1910\|Folketellingen 1910]]: [[Zacharias Backer (1867–1972)\|Zacharias Backer]] (f 1867 i Fredrikstad, «Teglværksdisponent & Direktør i Trælastforretning»), hustruen [[Anna Backer\|Anna Sofie Fredrikke Friis Backer]] (f 1868 i Fredrikstad, og barna Finn (1894–1963), Gudrun (1895–1905), Kjell (1897–1917), Marie Elisabeth (f. 1900) og Zacharias (1902–1955). Sammen med dem bodde også tjenestepikene Elvine Marie Krohn (f 1886 i Fredrikstad) og Margith Constance Johnsen (f 1885 i Fredrikstad). Anna Backer er eier.		* [[Folketellinga 1910\|Folketellingen 1910]]: [[Zacharias Backer (1867–1972)\|Zacharias Backer]] (f 1867 i Fredrikstad, «Teglværksdisponent & Direktør i Trælastforretning»), hustruen [[Anna Backer\|Anna Sofie Fredrikke Friis Backer]] (f 1868 i Fredrikstad, og barna Finn (1894–1963), Gudrun (1895–1905), Kjell (1897–1917), Marie Elisabeth (f. 1900) og Zacharias (1902–1955). Sammen med dem bodde også tjenestepikene Elvine Marie Krohn (f 1886 i Fredrikstad) og Margith Constance Johnsen (f 1885 i Fredrikstad). Anna Backer er eier.
	* November 1933: [[Annie Bøhn]] kjøpte huset, og flyttet inn sammen med mannen, jernvarehandler [[Andreas Bøhn]] og barna Ragnhild (f. 1930) og Thorleif (f. 1932), og i 1937 fulgte attpåklatten Arne. I årenes løp hadde de flere leieboere. Blant disse var Dagny og [[Rolf Koren]], [[Helga Ianke]] og sønnen [[Bjørn Ianke\|Bjørn]] (sogneprest [[Gisle Ianke]]s enke).		* November 1933: [[Annie Bøhn]] kjøpte huset, og flyttet inn sammen med mannen, jernvarehandler [[Andreas Bøhn]] og barna Ragnhild (f. 1930) og Thorleif (f. 1932), og i 1937 fulgte attpåklatten Arne. I årenes løp hadde de flere leieboere. Blant disse var Dagny og [[Rolf Koren]], [[Helga Ianke]] og sønnen [[Bjørn Ianke\|Bjørn]] (sogneprest [[Gisle Ianke]]s enke).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2025 kl. 13:22
Linje 98:		Linje 98:
	== Folketellingsdata ==		== Folketellingsdata ==
	;Fredrikstad kjøpstad i 1900:		;Fredrikstad kjøpstad i 1900:
	* [~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no~~/ft/leilighet~~/lf01036995000904 Kongens gate 8: Capjon.]		* [https://www.digitalarkivet.no/lf01036995000904 Kongens gate 8: Capjon.]
	* [~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no~~/ft/leilighet~~/lf01036995000893 Kongens gate, ukjent nummer: Kielland.]		* [https://www.digitalarkivet.no/lf01036995000893 Kongens gate, ukjent nummer: Kielland.]
	;Fredrikstad kjøpstad i 1910:		;Fredrikstad kjøpstad i 1910:
	* [~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no~~/ft/leilighet~~/lf01036335007008 Digitalarkivet: ''Kongens gate 2'']		* [https://www.digitalarkivet.no/lf01036335007008 Digitalarkivet: ''Kongens gate 2'']
	* [~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no~~/ft/leilighet~~/lf01036335007018 Digitalarkivet: ''Kongens gate 3'']		* [https://www.digitalarkivet.no/lf01036335007018 Digitalarkivet: ''Kongens gate 3'']
	* [~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no~~/ft/leilighet~~/lf01036335007028 Digitalarkivet: ''Kongens gate 4'']		* [https://www.digitalarkivet.no/lf01036335007028 Digitalarkivet: ''Kongens gate 4'']
	* [~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no~~/ft/leilighet~~/lf01036335007028 Digitalarkivet: ''Kongens gate 6'']		* [https://www.digitalarkivet.no/lf01036335007028 Digitalarkivet: ''Kongens gate 6'']
	* [~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no~~/ft/leilighet~~/lf01036335007042 Digitalarkivet: ''Kongens gate 7'']		* [https://www.digitalarkivet.no/lf01036335007042 Digitalarkivet: ''Kongens gate 7'']
	* [~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no~~/ft/leilighet~~/lf01036335007051 Digitalarkivet: ''Kongens gate 8'']		* [https://www.digitalarkivet.no/lf01036335007051 Digitalarkivet: ''Kongens gate 8'']
	* [~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no~~/ft/leilighet~~/lf01036335007062 Digitalarkivet: ''Kongens gate 9'']		* [https://www.digitalarkivet.no/lf01036335007062 Digitalarkivet: ''Kongens gate 9'']

	== Referanser ==		== Referanser ==