Kongens gate (Trondheim) - Sideversjonshistorikk

Janes på 29. des. 2025 kl. 19:55

2025-12-29T19:55:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2025 kl. 19:55
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]]''' i [[Midtbyen (Trondheim)\|Midtbyen]] i [[Trondheim]] går fra [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]] til [[Ilevollen]]. Gata fikk fikk sitt navn i byplanen som [[Johan Caspar de Cicignon]] utarbeidet sammen med [[Anthony Coucheron]] etter [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]], godkjent av kongen samme år. Den regnes som byens andre hovedgate, og krysser hovedgata [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] på [[Torget (Trondheim)\|Torget]]. Mange av gårdene langs gata hadde inngjerdet gårdsrom foran gården ut mot Kongens gate. Flere gårder hadde karakteristiske påbygg mot gata, såkalte bislag som kunne være i én eller to etasjer. Ved reguleringen i 1681 ble gata lagt over den nordlige delen av kirkegården til Vår Frue kirke.		'''[[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]]''' i [[Midtbyen (Trondheim)\|Midtbyen]] i [[Trondheim]] går fra [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]] til [[Ilevollen]]. Gata fikk fikk sitt navn i byplanen som [[Johan Caspar de Cicignon]] utarbeidet sammen med [[Anthony Coucheron]] etter [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]], godkjent av kongen samme år. Den regnes som byens andre hovedgate, og krysser hovedgata [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] på [[Torget (Trondheim)\|Torget]]. Mange av gårdene langs gata hadde inngjerdet gårdsrom foran gården ut mot Kongens gate. Flere gårder hadde karakteristiske påbygg mot gata, såkalte bislag som kunne være i én eller to etasjer. Ved reguleringen i 1681 ble gata lagt over den nordlige delen av kirkegården til Vår Frue kirke.

	Gata følger ~~middelalderveien~~ [[Geilan (Trondheim)\|Geilan]], og hadde lenge dette navnet på folkemunne. Først i andre halvdel av 1700-tallet kom navnet Kongens gate i allmenn bruk, og da vanligvis bare om den delen som ligger øst for [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]]. Den vestligste delen, rett øst for byporten ved [[Skansen (Trondheim)\|Skansen]], var lenge kjent som Skanseportgata.		Gata følger middelaldertråkket [[Geilan (Trondheim)\|Geilan]], og hadde lenge dette navnet på folkemunne. Først i andre halvdel av 1700-tallet kom navnet Kongens gate i allmenn bruk, og da vanligvis bare om den delen som ligger øst for [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]]. Den vestligste delen, rett øst for byporten ved [[Skansen (Trondheim)\|Skansen]], var lenge kjent som Skanseportgata.

	På 1920-tallet ble det gamle karakteristiske opphøyde fortauet på sørsiden av gata ytterst mot vest planert bort for å øke bredden i kjørebanen for igjen å få plass til trikkespor.		På 1920-tallet ble det gamle karakteristiske opphøyde fortauet på sørsiden av gata ytterst mot vest planert bort for å øke bredden i kjørebanen for igjen å få plass til trikkespor.

Janes på 29. des. 2025 kl. 19:53

2025-12-29T19:53:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2025 kl. 19:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|213 Trondhjem. Kongens gate - no-nb digifoto 20150622 00490 bldsa PK17353.jpg\|Kongens gate ved krysset med Prinsens gate, sett mot Torget og Vår Frue kirke.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket\|1920-åra}}		{{thumb\|213 Trondhjem. Kongens gate - no-nb digifoto 20150622 00490 bldsa PK17353.jpg\|Kongens gate ved krysset med Prinsens gate, sett mot Torget og Vår Frue kirke.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket\|1920-åra}}
	'''[[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]]''' i [[Midtbyen (Trondheim)\|Midtbyen]] i [[Trondheim]] går fra [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]] til [[Ilevollen]]. Gata fikk fikk sitt navn i byplanen som [[Johan Caspar de Cicignon]] utarbeidet sammen med [[Anthony Coucheron]] etter [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]], godkjent av kongen samme år. Den regnes som byens andre hovedgate, og krysser hovedgata [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] på [[Torget (Trondheim)\|Torget]]. Mange av gårdene langs gata hadde inngjerdet gårdsrom foran gården ut mot Kongens gate. Flere gårder hadde karakteristiske påbygg mot gata, såkalte bislag som kunne være i én eller to etasjer.		'''[[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]]''' i [[Midtbyen (Trondheim)\|Midtbyen]] i [[Trondheim]] går fra [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]] til [[Ilevollen]]. Gata fikk fikk sitt navn i byplanen som [[Johan Caspar de Cicignon]] utarbeidet sammen med [[Anthony Coucheron]] etter [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]], godkjent av kongen samme år. Den regnes som byens andre hovedgate, og krysser hovedgata [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] på [[Torget (Trondheim)\|Torget]]. Mange av gårdene langs gata hadde inngjerdet gårdsrom foran gården ut mot Kongens gate. Flere gårder hadde karakteristiske påbygg mot gata, såkalte bislag som kunne være i én eller to etasjer. Ved reguleringen i 1681 ble gata lagt over den nordlige delen av kirkegården til Vår Frue kirke.

	Gata følger middelalderveien [[Geilan (Trondheim)\|Geilan]], og hadde lenge dette navnet på folkemunne. Først i andre halvdel av 1700-tallet kom navnet Kongens gate i allmenn bruk, og da vanligvis bare om den delen som ligger øst for [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]]. Den vestligste delen, rett øst for byporten ved [[Skansen (Trondheim)\|Skansen]], var lenge kjent som Skanseportgata.		Gata følger middelalderveien [[Geilan (Trondheim)\|Geilan]], og hadde lenge dette navnet på folkemunne. Først i andre halvdel av 1700-tallet kom navnet Kongens gate i allmenn bruk, og da vanligvis bare om den delen som ligger øst for [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]]. Den vestligste delen, rett øst for byporten ved [[Skansen (Trondheim)\|Skansen]], var lenge kjent som Skanseportgata.

Janes: /* Eiendommer */

2025-10-01T17:21:26Z

Eiendommer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2025 kl. 17:21
Linje 124:		Linje 124:
	\|		\|
	\|		\|
	\|Hørte opprinnelig til ~~veita~~. Tidligere sto [[Brodtkorbgården (Trondheim)\|Brodtkorbgården]] her. Senere kalt Banggården.		\|Hørte opprinnelig til Bersvendveita. Tidligere sto [[Brodtkorbgården (Trondheim)\|Brodtkorbgården]] her. Senere kalt Banggården.
	\|		\|
	\|-		\|-

Janes: /* Eiendommer */

2025-10-01T17:20:28Z

Eiendommer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2025 kl. 17:20
Linje 124:		Linje 124:
	\|		\|
	\|		\|
	\|Tidligere sto [[Brodtkorbgården (Trondheim)\|Brodtkorbgården]] her.		\|Hørte opprinnelig til veita. Tidligere sto [[Brodtkorbgården (Trondheim)\|Brodtkorbgården]] her. Senere kalt Banggården.
	\|		\|
	\|-		\|-

Janes: /* Eiendommer */

2024-11-15T22:12:46Z

Eiendommer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2024 kl. 22:12
Linje 275:		Linje 275:
	\|1837-1838		\|1837-1838
	\|		\|
	\|[[Overgevaldigerboligen (Trondheim)\|Overgevaldigerboligen]], arkitekt [[Theodor Christian Broch (1796–1863)\|Theodor Christian Broch]] (1796–1863), [[Trondheim yrkesskole]] ble etablert her, og med fasade mot [[Erling Skakkes gate (Trondheim)\|Erling Skakkes gate]], [[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]], tidligere [[Slaveriet (Trondheim)\|Slaveriet]], ~~ark~~. [[Peter Høegh (1806–1852)\|Peter Riis Høegh~~]]. I dag [[Justismuseet~~]].		\|[[Overgevaldigerboligen (Trondheim)\|Overgevaldigerboligen]], arkitekt [[Theodor Christian Broch (1796–1863)\|Theodor Christian Broch]] (1796–1863), [[Trondheim yrkesskole]] ble etablert her, og med fasade mot [[Erling Skakkes gate (Trondheim)\|Erling Skakkes gate]], [[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]], tidligere [[Slaveriet (Trondheim)\|Slaveriet]], og [[Trondhjems Straffanstalt]]. I dag [[Justismuseet]]. Arkitekt [[Peter Høegh (1806–1852)\|Peter Riis Høegh]].
	\|[[Fil:Justismuseet (Trondheim).jpeg\|120px]]		\|[[Fil:Justismuseet (Trondheim).jpeg\|120px]]
	\|-		\|-

PaulVIF: /* Eiendommer */

2024-11-12T17:13:55Z

Eiendommer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2024 kl. 17:13
Linje 116:		Linje 116:
	\|-		\|-
	\|19		\|19
	\|		\|1878
	\|		\|
	\|[[Arbeiderforeningen (Trondheim)\|Arbeiderforeningen]]. Tidligere sto [[Bøgården (Trondheim)\|Bøgården]] her.		\|[[Arbeiderforeningen (Trondheim)\|Arbeiderforeningen]]. Tidligere sto [[Bøgården (Trondheim)\|Bøgården]] her.
	\|		\|[[Fil:Trondhjems Arbeiderforening.jpg\|120px]]
	\|-		\|-
	\|20		\|20

PaulVIF: /* Eiendommer */

2024-11-10T13:16:54Z

Eiendommer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2024 kl. 13:16
Linje 130:		Linje 130:
	\|1916		\|1916
	\|Hotell		\|Hotell
	\|Tegnet av ark. Morten Bachke. ~~[[Grand Hotel (Trondheim)\|~~Grand Hotel]], 1933–1985 [[Misjonshotellet (Trondheim)\|Misjonshotellet]], i dag [[Comfort Hotell Augustin]] med adresse nr. 26. Tidligere på nr. 22 [[Brinchmanngården (Trondheim 1813)\|Brinchmanngården]] fra 1813, revet 1975, på nr. 24 [[Schivegården (Trondheim)\|Schivegården]] og på nr. 26 [[Stjernen (Trondheim)\|Stjernen]].		\|Tegnet av ark. Morten Bachke. Grand Hotel, 1933–1985 [[Misjonshotellet (Trondheim)\|Misjonshotellet]], i dag Comfort Hotell Augustin med adresse nr. 26. Tidligere på nr. 22 [[Brinchmanngården (Trondheim 1813)\|Brinchmanngården]] fra 1813, revet 1975, på nr. 24 [[Schivegården (Trondheim)\|Schivegården]] og på nr. 26 [[Stjernen (Trondheim)\|Stjernen]].
	\|[[Fil:91 Trondhjem. Grand Hotel - no-nb digifoto 20150622 00199 bldsa PK18778.jpg\|120px]]		\|[[Fil:91 Trondhjem. Grand Hotel - no-nb digifoto 20150622 00199 bldsa PK18778.jpg\|120px]]
	\|-		\|-

PaulVIF: /* Eiendommer */

2024-11-10T12:26:07Z

Eiendommer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2024 kl. 12:26
Linje 130:		Linje 130:
	\|1916		\|1916
	\|Hotell		\|Hotell
	\|Tegnet av ark. Morten Bachke. [[Grand Hotel (Trondheim)\|Grand Hotel]], ~~senere~~ [[Misjonshotellet (Trondheim)\|Misjonshotellet]], i dag [[Comfort Hotell Augustin]] med adresse nr. 26. Tidligere på nr. 22 [[Brinchmanngården (Trondheim 1813)\|Brinchmanngården]] fra 1813, revet 1975, på nr. 24 [[Schivegården (Trondheim)\|Schivegården]] og på nr. 26 [[Stjernen (Trondheim)\|Stjernen]].		\|Tegnet av ark. Morten Bachke. [[Grand Hotel (Trondheim)\|Grand Hotel]], 1933–1985 [[Misjonshotellet (Trondheim)\|Misjonshotellet]], i dag [[Comfort Hotell Augustin]] med adresse nr. 26. Tidligere på nr. 22 [[Brinchmanngården (Trondheim 1813)\|Brinchmanngården]] fra 1813, revet 1975, på nr. 24 [[Schivegården (Trondheim)\|Schivegården]] og på nr. 26 [[Stjernen (Trondheim)\|Stjernen]].
	\|[[Fil:91 Trondhjem. Grand Hotel - no-nb digifoto 20150622 00199 bldsa PK18778.jpg\|120px]]		\|[[Fil:91 Trondhjem. Grand Hotel - no-nb digifoto 20150622 00199 bldsa PK18778.jpg\|120px]]
	\|-		\|-

PaulVIF: /* Eiendommer */

2024-11-10T12:25:08Z

Eiendommer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2024 kl. 12:25
Linje 130:		Linje 130:
	\|1916		\|1916
	\|Hotell		\|Hotell
	\|Tegnet av ark. Morten Bachke. [[Grand Hotel (Trondheim)\|Grand Hotel]], senere Misjonshotellet, i dag [[Comfort Hotell Augustin]] med adresse nr. 26. Tidligere på nr. 22 [[Brinchmanngården (Trondheim 1813)\|Brinchmanngården]] fra 1813, revet 1975, på nr. 24 [[Schivegården (Trondheim)\|Schivegården]] og på nr. 26 [[Stjernen (Trondheim)\|Stjernen]].		\|Tegnet av ark. Morten Bachke. [[Grand Hotel (Trondheim)\|Grand Hotel]], senere [[Misjonshotellet (Trondheim)\|Misjonshotellet]], i dag [[Comfort Hotell Augustin]] med adresse nr. 26. Tidligere på nr. 22 [[Brinchmanngården (Trondheim 1813)\|Brinchmanngården]] fra 1813, revet 1975, på nr. 24 [[Schivegården (Trondheim)\|Schivegården]] og på nr. 26 [[Stjernen (Trondheim)\|Stjernen]].
	\|[[Fil:91 Trondhjem. Grand Hotel - no-nb digifoto 20150622 00199 bldsa PK18778.jpg\|120px]]		\|[[Fil:91 Trondhjem. Grand Hotel - no-nb digifoto 20150622 00199 bldsa PK18778.jpg\|120px]]
	\|-		\|-

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Trondheim byleksikon 1996

2024-10-18T09:05:13Z

Robot: Erstatter mal: Trondheim byleksikon 1996

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 09:05
Linje 305:		Linje 305:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* {{Trondheim byleksikon 1996}}.		* Bratberg, Terje: ''Trondheim byleksikon''. Utg. Kunnskapsforlaget. 1996. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008080104041}}..
	{{Artikkelkoord\|63.43055\|N\|10.39106\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|63.43055\|N\|10.39106\|Ø}}
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2025 kl. 19:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|213 Trondhjem. Kongens gate - no-nb digifoto 20150622 00490 bldsa PK17353.jpg\|Kongens gate ved krysset med Prinsens gate, sett mot Torget og Vår Frue kirke.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket\|1920-åra}}		{{thumb\|213 Trondhjem. Kongens gate - no-nb digifoto 20150622 00490 bldsa PK17353.jpg\|Kongens gate ved krysset med Prinsens gate, sett mot Torget og Vår Frue kirke.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket\|1920-åra}}
	'''[[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]]''' i [[Midtbyen (Trondheim)\|Midtbyen]] i [[Trondheim]] går fra [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]] til [[Ilevollen]]. Gata fikk fikk sitt navn i byplanen som [[Johan Caspar de Cicignon]] utarbeidet sammen med [[Anthony Coucheron]] etter [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]], godkjent av kongen samme år. Den regnes som byens andre hovedgate, og krysser hovedgata [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] på [[Torget (Trondheim)\|Torget]]. Mange av gårdene langs gata hadde inngjerdet gårdsrom foran gården ut mot Kongens gate. Flere gårder hadde karakteristiske påbygg mot gata, såkalte bislag som kunne være i én eller to etasjer.		'''[[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]]''' i [[Midtbyen (Trondheim)\|Midtbyen]] i [[Trondheim]] går fra [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]] til [[Ilevollen]]. Gata fikk fikk sitt navn i byplanen som [[Johan Caspar de Cicignon]] utarbeidet sammen med [[Anthony Coucheron]] etter [[Bybrannen i Trondheim 1681\|bybrannen i 1681]], godkjent av kongen samme år. Den regnes som byens andre hovedgate, og krysser hovedgata [[Munkegata (Trondheim)\|Munkegata]] på [[Torget (Trondheim)\|Torget]]. Mange av gårdene langs gata hadde inngjerdet gårdsrom foran gården ut mot Kongens gate. Flere gårder hadde karakteristiske påbygg mot gata, såkalte bislag som kunne være i én eller to etasjer. Ved reguleringen i 1681 ble gata lagt over den nordlige delen av kirkegården til Vår Frue kirke.

	Gata følger middelalderveien [[Geilan (Trondheim)\|Geilan]], og hadde lenge dette navnet på folkemunne. Først i andre halvdel av 1700-tallet kom navnet Kongens gate i allmenn bruk, og da vanligvis bare om den delen som ligger øst for [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]]. Den vestligste delen, rett øst for byporten ved [[Skansen (Trondheim)\|Skansen]], var lenge kjent som Skanseportgata.		Gata følger middelalderveien [[Geilan (Trondheim)\|Geilan]], og hadde lenge dette navnet på folkemunne. Først i andre halvdel av 1700-tallet kom navnet Kongens gate i allmenn bruk, og da vanligvis bare om den delen som ligger øst for [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]]. Den vestligste delen, rett øst for byporten ved [[Skansen (Trondheim)\|Skansen]], var lenge kjent som Skanseportgata.