Kongeveier på Romerike - Sideversjonshistorikk

Simen1995: flytter galleri til nederst på siden

2026-01-22T22:06:06Z

flytter galleri til nederst på siden

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{thumb|Kongeveier Akershus øst.png|Kongeveier Akershus øst. Kart over festningsanlegg og viktige militære veier fra første del av 1700-tallet. Merk at kartet er dreid 90 grader - nord peker mot venstre.}}
-[[Bilde:Kart Norge 240 i 1819..jpg|thumb|302x302px|"Vei-Kaart over Den Trondhjemske Kongevei fra Christiania til Røraas" gjennom Skedsmo, 1819.]]
+[[Bilde:Kart Norge 240 i 1819..jpg|thumb|402x402px|"Vei-Kaart over Den Trondhjemske Kongevei fra Christiania til Røraas" gjennom Skedsmo, 1819.]]
 Begrepet '''Kongeveier''' er omtalt flere steder i Lokalhistoriewiki, se oversikten i siste avsnitt nedenfor. I denne artikkelen omhandles kongeveiene på [[Romerike]], med spesiell vekt på føringen av Den Trondhjemske Kongevei gjennom distriktet. En del av opplysningene er hentet fra et pågående vurderingsarbeid av aktuelle verneverdige strekninger ved [[Norsk vegmuseum]]. Romerike har en rekke veistrekninger og bruer av stor museal verdi, både vei- og kulturhistorisk sett, disse er det av stor betydning å sikre for ettertiden.
@@ Linje 24: / Linje 24: @@
 #Slora skanse
 #[[Basmo festning]]
 ==Den Trondhjemske Kongeveien==
@@ Linje 68: / Linje 49: @@
 *[[Kongeveien]] er en Pekerside til sider der forskjellige betydninger av ordet Kongevei blir belyst.
 Kategorien ''Kongeveger'' samler de fleste artikler og bilder om temaet.
 ==Kilder==

Simen1995 på 22. jan. 2026 kl. 22:04

2026-01-22T22:04:32Z

Simen1995: thumb, noe formatering

2026-01-22T22:02:37Z

thumb, noe formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2026 kl. 22:02
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Bilde:~~Kongeveier Akershus øst.png~~\|thumb\|500px~~\|Kongeveier Akershus øst. Kart over festningsanlegg og viktige militære veier fra første del av 1700-tallet. Merk at kartet er dreid 90 grader - nord peker mot venstre.]]		{{thumb\|Kongeveier Akershus øst.png\|Kongeveier Akershus øst. Kart over festningsanlegg og viktige militære veier fra første del av 1700-tallet. Merk at kartet er dreid 90 grader - nord peker mot venstre.}}
	[[Bilde:Kart Norge 240 i 1819..jpg\|thumb\|~~500px~~\|"Vei-Kaart over Den Trondhjemske Kongevei fra Christiania til Røraas" gjennom Skedsmo, 1819.]]		[[Bilde:Kart Norge 240 i 1819..jpg\|thumb\|302x302px\|"Vei-Kaart over Den Trondhjemske Kongevei fra Christiania til Røraas" gjennom Skedsmo, 1819.]]
	[[Bilde:Skilt Oldtidsveien Oslo.jpg\|thumb\|500px\|Infotavle for Oldtidsveien ("Den trondhjemske Kongevei") gjennom [[Groruddalen]] i [[Oslo]]. Oppsatt ved Ulsholtveien 70 på [[Furuset (strøk i Oslo)\|Furuset]]. Fredet [[kulturminne]].]]		[[Bilde:Skilt Oldtidsveien Oslo.jpg\|thumb\|500px\|Infotavle for Oldtidsveien ("Den trondhjemske Kongevei") gjennom [[Groruddalen]] i [[Oslo]]. Oppsatt ved Ulsholtveien 70 på [[Furuset (strøk i Oslo)\|Furuset]]. Fredet [[kulturminne]].]]


	Begrepet '''Kongeveier''' er omtalt flere steder i Lokalhistoriewiki, se oversikten i siste avsnitt nedenfor. I denne artikkelen omhandles kongeveiene på [[Romerike]], med spesiell vekt på føringen av Den Trondhjemske Kongevei gjennom distriktet. En del av opplysningene er hentet fra et pågående vurderingsarbeid av aktuelle verneverdige strekninger ved [[Norsk vegmuseum]]. Romerike har en rekke veistrekninger og bruer av stor museal verdi, både vei- og kulturhistorisk sett, disse er det av stor betydning å sikre for ettertiden.		Begrepet '''Kongeveier''' er omtalt flere steder i Lokalhistoriewiki, se oversikten i siste avsnitt nedenfor. I denne artikkelen omhandles kongeveiene på [[Romerike]], med spesiell vekt på føringen av Den Trondhjemske Kongevei gjennom distriktet. En del av opplysningene er hentet fra et pågående vurderingsarbeid av aktuelle verneverdige strekninger ved [[Norsk vegmuseum]]. Romerike har en rekke veistrekninger og bruer av stor museal verdi, både vei- og kulturhistorisk sett, disse er det av stor betydning å sikre for ettertiden.

	== Romerikes kongeveier på 1700-tallet ==		==Romerikes kongeveier på 1700-tallet==
	Den viste kartskissen over festningsanlegg og viktige militære veier fra første del av [[1700-tallet]] er en av de tidligste nedtegnelser om hovedveiene på Romerike. Det er verdt å merke seg årstallet 1716 - det var da [[Karl XII]]s gjennomførte sitt hærtog via Romerike mot Akershus festning.		Den viste kartskissen over festningsanlegg og viktige militære veier fra første del av [[1700-tallet]] er en av de tidligste nedtegnelser om hovedveiene på Romerike. Det er verdt å merke seg årstallet 1716 - det var da [[Karl XII]]s gjennomførte sitt hærtog via Romerike mot Akershus festning.
	Listen over kartets veinavn gjentas her med supplerende kommentarer, regnet fra nord:		Listen over kartets veinavn gjentas her med supplerende kommentarer, regnet fra nord:
	* ''Den Trondhjemske Kongevei'' via Nitte Sund (Nitsund), Schismo ([[Skedsmo]]) og Leersund.		*''Den Trondhjemske Kongevei'' via Nitte Sund (Nitsund), Schismo ([[Skedsmo]]) og Leersund.
	* ''Den Wingerske Kongevei'' mot Kongsvinger.		*''Den Wingerske Kongevei'' mot Kongsvinger.
	* ''[[Øvre Fredrikshaldske Kongevei]]'' med avgrening mot Blaker Skanse og Halden.		*''[[Øvre Fredrikshaldske Kongevei]]'' med avgrening mot Blaker Skanse og Halden.
	* ''Kongeveien Rælingen-Fet-Høland'', en fortsettelse av ''Den Strømmenske Kongevei'' fra Christiania/Furuset til Rælingen.		* ''Kongeveien Rælingen-Fet-Høland'', en fortsettelse av ''Den Strømmenske Kongevei'' fra Christiania/Furuset til Rælingen.
	* ''[[Den Fredrikshaldske kongevei]] til [[Sverige]]'' via Greferud (Greverud), Skye ([[Ski (tettsted)\|Ski]]), [[Askim]] og [[Mysen]].		* ''[[Den Fredrikshaldske kongevei]] til [[Sverige]]'' via Greferud (Greverud), Skye ([[Ski (tettsted)\|Ski]]), [[Askim]] og [[Mysen]].

	Vi noterer at det er inntegnet veideler både ved Leersund (Leirsund) og Kløfsten ([[Kløfta]]).		Vi noterer at det er inntegnet veideler både ved Leersund (Leirsund) og Kløfsten ([[Kløfta]]).
Linje 19:		Linje 18:
	Den Trondhjemske Kongevei var av grunnleggende betydning for å skaffe en god landverts forbindelse mellom nord og sør i landet, samt å knytte hovedstaden tettest mulig sammen med Nidaros bispesete.		Den Trondhjemske Kongevei var av grunnleggende betydning for å skaffe en god landverts forbindelse mellom nord og sør i landet, samt å knytte hovedstaden tettest mulig sammen med Nidaros bispesete.
	De øvrige Kongeveiene var anlagt for å gi en best mulig kontakt mellom hovedstadens Akershus festning og grensebefestningene mot Sverige. Følgende steder er markert etter denne nummereringen:		De øvrige Kongeveiene var anlagt for å gi en best mulig kontakt mellom hovedstadens Akershus festning og grensebefestningene mot Sverige. Følgende steder er markert etter denne nummereringen:
	# [[Akershus festning]]		#[[Akershus festning]]
	# [[Kongsvinger festning]]		# [[Kongsvinger festning]]
	# [[Blaker skanse]]		# [[Blaker skanse]]
	# [[Eid skanse]]		#[[Eid skanse]]
	# Kiel skanse		#Kiel skanse
	# Slora skanse		#Slora skanse
	# [[Basmo festning]]		#[[Basmo festning]]


	<gallery widths=250 heights=250>		== Galleri ==
			<gallery widths="250" heights="250">
	Kongeveiprosjekt Skiedsmoe 1762.png\|"Konge Vey fra Christiania til Skedsmoe". Kongeveiprosjekt Oslo-Skjedsmo 1762. Enkel skisse, men et gedigent tittelfelt.		Kongeveiprosjekt Skiedsmoe 1762.png\|"Konge Vey fra Christiania til Skedsmoe". Kongeveiprosjekt Oslo-Skjedsmo 1762. Enkel skisse, men et gedigent tittelfelt.
	Kongeveiprosjekt til Skedsmo 1762.PNG\|Kongeveiprosjekt Christiania-Skedsmo 1762. Detaljert prosjekt med kostnadsoverslag.		Kongeveiprosjekt til Skedsmo 1762.PNG\|Kongeveiprosjekt Christiania-Skedsmo 1762. Detaljert prosjekt med kostnadsoverslag.
Linje 45:		Linje 44:
	</gallery>		</gallery>

	== Den Trondhjemske Kongeveien ==		==Den Trondhjemske Kongeveien==
	Kongeveien til ~~[[Nidaros]]~~ var en viktig forbindelse også for Romerike. Den entret distriktet ved Gjelleråsen og passerte viktige punkter ved fergestedene Nitsund (nær Kjellerholen) og Leirsund. Ved Leirsund var veiskillet mot Blaker Skanse og Halden via Øvre Fredrikshaldske Kongevei, og ved Kløfta gikk Den Wingerske Kongevei mot Kongsvinger. [~~[Minnesund]]s~~ fergested var et annet sentralt punkt. Her kom det bru for Hedmarksbanen (nå [~~[Dovrebanen]]~~) i ~~[[1880]~~], men fergestedet for biltrafikken var i drift helt fram til ~~[[1925]]~~.		Kongeveien til ngeveien ti var en viktig forbindelse også for Romerike. Den entret distriktet ved Gjelleråsen og passerte viktige punkter ved fergestedene Nitsund (nær Kjellerholen) og Leirsund. Ved Leirsund var veiskillet mot Blaker Skanse og Halden via Øvre Fredrikshaldske Kongevei, og ved Kløfta gikk Den Wingerske Kongevei mot Kongsvinger. Kongsvinger. [ fergested var et annet sentralt punkt. Her kom det bru for Hedmarksbanen (nå ksbanen (nå [) i rebanen], men fergestedet for biltrafikken var i drift helt fram til elt fram.
	Gjelleråsen var et vanskelig område å passere. Veien gikk gjennom en lang og trang kløft med sterk stigning hvor to hester ikke kunne passere hverandre. Det ble derfor etablert et varslingssystem med klokketårn hvor motgående trafikk ble varslet om å vente.		Gjelleråsen var et vanskelig område å passere. Veien gikk gjennom en lang og trang kløft med sterk stigning hvor to hester ikke kunne passere hverandre. Det ble derfor etablert et varslingssystem med klokketårn hvor motgående trafikk ble varslet om å vente.
	Les mer i artiklene [[~~Postgangen_Christiania-Trondhjem~~]] og [[~~De_eldste_veiene_i_Skedsmo]]~~		Les mer i artiklene i artiklene [[Postgangen_Christiani og ondhjem]] og [[De_eldste_veien

	== Oldtidsveien Farseggen i Skedsmo ==		==Oldtidsveien Farseggen i Skedsmo==
	Oldtidsveien fra [[Viken]] til [[Opplandene]] og [[Nidaros]] gikk over [[Farseggen (oldtidsvei i Skedsmo)\|Farseggen]]. Allerede i Eidsivatingloven er det nevnt at bøndene var pålagt veivedlikehold, dette pålegget ble videreført i [[Magnus Lagabøtes landslov]]. Også [[Kongeveien]] fulgte denne traseen. Det er ikke utenkelig at veifaret kan være så mye som 6000 år gammelt.		Oldtidsveien fra [[Viken]] til [[Opplandene]] og [[Nidaros]] gikk over [[Farseggen (oldtidsvei i Skedsmo)\|Farseggen]]. Allerede i Eidsivatingloven er det nevnt at bøndene var pålagt veivedlikehold, dette pålegget ble videreført i [[Magnus Lagabøtes landslov]]. Også [[Kongeveien]] fulgte denne traseen. Det er ikke utenkelig at veifaret kan være så mye som 6000 år gammelt.

	== Den Strømmenske Kongeveien ==		== Den Strømmenske Kongeveien==
	[[Gamleveien]], eller [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)\|Gamle Strømsvei]], er en ferdselsåre som har tradisjoner helt tilbake til [[1200-tallet]]. Veien krysser alle de tre grenene av [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelvavassdraget]] i [[Lørenskog]]: [[Bårlibekken]], [[Losbyelva]] og [[~~Ellingsrudelva \|~~Ellingsrudelva]].		[[Gamleveien]], eller [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)\|Gamle Strømsvei]], er en ferdselsåre som har tradisjoner helt tilbake til [[1200-tallet]]. Veien krysser alle de tre grenene av [[Sagelva (Skedsmo)\|Sagelvavassdraget]] i [[Lørenskog]]: [[Bårlibekken]], [[Losbyelva]] og [[Ellingsrudelva]].
	Gamle Strømsvei skal stamme fra den traseen [[Håkon Håkonsson\|kong Håkon Håkonsson]] måtte rydde da han i [[1227]] lot 13 av sine skip bli trukket fra [[Oslofjorden]] til [[Øyeren]] for å kunne bekjempe de opprørske ribbungene. Traseen gikk fra Grønlia i Oslo, [[Alna]]s utløp, opp gjennom Groruddalen og videre til Nitelva. I [[Oslo byantikvar]]s kulturminneatlas for Groruddalen er den beskrevet slik:		Gamle Strømsvei skal stamme fra den traseen [[Håkon Håkonsson\|kong Håkon Håkonsson]] måtte rydde da han i [[1227]] lot 13 av sine skip bli trukket fra [[Oslofjorden]] til [[Øyeren]] for å kunne bekjempe de opprørske ribbungene. Traseen gikk fra Grønlia i Oslo, [[Alna]]s utløp, opp gjennom Groruddalen og videre til Nitelva. I [[Oslo byantikvar]]s kulturminneatlas for Groruddalen er den beskrevet slik:
	«Den viktigste og eldste ferdselsåren gjennom dalen var trolig veien som gikk fra middelalderbyen, over [[Galgeberg]] og langsmed det som nå heter [[Strømsveien]]. Ved Kløfta like syd for Furuset skilte veien seg i to, én gikk over Gjelleråsen, den andre førte mot Lørenskog		«Den viktigste og eldste ferdselsåren gjennom dalen var trolig veien som gikk fra middelalderbyen, over [[Galgeberg]] og langsmed det som nå heter [[Strømsveien]]. Ved Kløfta like syd for Furuset skilte veien seg i to, én gikk over Gjelleråsen, den andre førte mot Lørenskog
	og [[Strømmen]]. Det var imidlertid på slutten av [[1600-tallet]] og for fullt på [[1700-tallet]] at Strømsveien skulle bli den viktigste veien inn til Oslo. Dette skyldes den meget omfattende transporten av plank til [[Christiania]]. I denne perioden ble også veien på folkemunne kalt for «Plankeveien». Planketransporten var også hovedgrunnen til at den middelalderske Strømsveien beholdt sin posisjon helt frem til jernbanen ble anlagt. Plankene skulle ikke frem til den nye byen Christiania, men til bordtomtene som lå ved Akerselvas utløp. På [[1840-tallet]] kunne det på de travleste vinterdager gå hele 1000 plankelass gjennom dalen hver dag. Den gamle Strømsveien er i dag meget godt bevart mellom Furuset og [[Ellingsrud (strøk)\|Ellingsrud]] og heter her fortsatt Gamle Strømsvei. Under [[Veisystemet i Strømmen]] finnes mer om dette.		og [[Strømmen]]. Det var imidlertid på slutten av [[1600-tallet]] og for fullt på [[1700-tallet]] at Strømsveien skulle bli den viktigste veien inn til Oslo. Dette skyldes den meget omfattende transporten av plank til [[Christiania]]. I denne perioden ble også veien på folkemunne kalt for «Plankeveien». Planketransporten var også hovedgrunnen til at den middelalderske Strømsveien beholdt sin posisjon helt frem til jernbanen ble anlagt. Plankene skulle ikke frem til den nye byen Christiania, men til bordtomtene som lå ved Akerselvas utløp. På [[1840-tallet]] kunne det på de travleste vinterdager gå hele 1000 plankelass gjennom dalen hver dag. Den gamle Strømsveien er i dag meget godt bevart mellom Furuset og [[Ellingsrud (strøk)\|Ellingsrud]] og heter her fortsatt Gamle Strømsvei. Under [[Veisystemet i Strømmen]] finnes mer om dette.

	== Betegnelsen Kongeveier ==		==Betegnelsen Kongeveier==
	Kongeveiene i Norge var basert på de første ferdselsveiene mellom byer og landsdeler. Prosjektgruppen [[Samkult]] har kartlagt at det før 1814 var etablert hele 4500 km kongeveier i Norge. Den første var Kongeveien fra [[Kongsberg]] mot nærmeste sted for utskiping: [[Hokksund]] ved [[Drammenselva]]. Den ble påbegynt i [[1630]]. Siden ble norske kongeveier en felles betegnelse for gjennomgående hovedveier, i offentlige dokumenter og lokalt betegnet som Kongeveien, unntaksvis Festningsveien, der veien hadde strategisk karakter. Opprettelsen av [[Posten som nasjonsbyggingsverktøy 1814–1905\|Postverket]] i [[1647]] bidro til at utbyggingen skjøt fart for alvor.		Kongeveiene i Norge var basert på de første ferdselsveiene mellom byer og landsdeler. Prosjektgruppen [[Samkult]] har kartlagt at det før 1814 var etablert hele 4500 km kongeveier i Norge. Den første var Kongeveien fra [[Kongsberg]] mot nærmeste sted for utskiping: [[Hokksund]] ved [[Drammenselva]]. Den ble påbegynt i [[1630]]. Siden ble norske kongeveier en felles betegnelse for gjennomgående hovedveier, i offentlige dokumenter og lokalt betegnet som Kongeveien, unntaksvis Festningsveien, der veien hadde strategisk karakter. Opprettelsen av [[Posten som nasjonsbyggingsverktøy 1814–1905\|Postverket]] i [[1647]] bidro til at utbyggingen skjøt fart for alvor.

	Noen artikler som utdyper temaet Kongeveier:		Noen artikler som utdyper temaet Kongeveier:
	* [[Kongevei]] som begrep:		*[[Kongevei]] som begrep:
	* [[Kongeveger i Norge]] er en dyperegående artikkel.		*[[Kongeveger i Norge]] er en dyperegående artikkel.
	* [[Postgangen Christiania-Trondhjem]] gir utfyllende opplysninger om Den Trondhjemske Kongevei.		*[[Postgangen Christiania-Trondhjem]] gir utfyllende opplysninger om Den Trondhjemske Kongevei.
	* [[Posthistorie i Skedsmo]] tar for seg postgangen i Skedsmo i eldre tid.		* [[Posthistorie i Skedsmo]] tar for seg postgangen i Skedsmo i eldre tid.
	* [[Kongeveien]] er en Pekerside til sider der forskjellige betydninger av ordet Kongevei blir belyst.		*[[Kongeveien]] er en Pekerside til sider der forskjellige betydninger av ordet Kongevei blir belyst.
	Kategorien ''Kongeveger'' samler de fleste artikler og bilder om temaet.		Kategorien ''Kongeveger'' samler de fleste artikler og bilder om temaet.

	== Kilder ==		==Kilder==
	*Oslo byantikvars kulturminneatlas.		*Oslo byantikvars kulturminneatlas.
	*Norsk vegmuseum		*Norsk vegmuseum

Kallrustad: /* Kilder */

2025-02-06T12:39:46Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2025 kl. 12:39
Linje 78:		Linje 78:

	{{Samkult}}		{{Samkult}}
			{{ikke koord}}
	[[Kategori:Romerike]]		[[Kategori:Romerike]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:36:10Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:36
Linje 73:		Linje 73:
	*Oslo byantikvars kulturminneatlas.		*Oslo byantikvars kulturminneatlas.
	*Norsk vegmuseum		*Norsk vegmuseum
	*[[Halvor Haavelmo]]: ''Skedsmo, bygdens historie, bind I'', Oslo 1929. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.		*[[Halvor Haavelmo]]: ''Skedsmo, bygdens historie, bind I'', Oslo 1929. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.
	*Statens vegvesen, Akershus vegkontor: ''Den Trondhjemske kongevei og oldtidsvei'', Oslo, 1999.		*Statens vegvesen, Akershus vegkontor: ''Den Trondhjemske kongevei og oldtidsvei'', Oslo, 1999.
	*Prosjektgruppen [[Samkult]] under ingeniørforeningen Tekna.		*Prosjektgruppen [[Samkult]] under ingeniørforeningen Tekna.

Cnyborg på 21. apr. 2023 kl. 07:23

2023-04-21T07:23:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:23
Linje 89:		Linje 89:
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	[[Kategori:Kongeveger]]		[[Kategori:Kongeveger]]
	~~[[Kategori:Samferdsel, kultur og teknologi]]~~
	~~[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon‏]]~~
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2023-04-20T08:52:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 08:52
Linje 91:		Linje 91:
	[[Kategori:Samferdsel, kultur og teknologi]]		[[Kategori:Samferdsel, kultur og teknologi]]
	[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon‏]]		[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon‏]]
			{{bm}}

Steinar Bunæs: Lagt inn foto.

2022-09-01T09:40:01Z

Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2022 kl. 09:40
Linje 42:		Linje 42:
	Fil:910 Minnesund - no-nb digifoto 20150901 00043 bldsa PK23064.jpg\|Minnesund i 1920, da bilene ennå i fem år måtte fraktes med ferge over sundet.		Fil:910 Minnesund - no-nb digifoto 20150901 00043 bldsa PK23064.jpg\|Minnesund i 1920, da bilene ennå i fem år måtte fraktes med ferge over sundet.
	Nidaros 1674.jpg\|Nidaros var endepunktet for Den Trondhjemske Kongeveien. Byen var av stor betydning både som bispesete og som senter for handelsforbindelser videre mot nord. Slik så byen ut i 1674.		Nidaros 1674.jpg\|Nidaros var endepunktet for Den Trondhjemske Kongeveien. Byen var av stor betydning både som bispesete og som senter for handelsforbindelser videre mot nord. Slik så byen ut i 1674.
			Trondhjemske.JPEG\|Vegdirektoratets skilt for Den Trondhjemske Kongevei.
	</gallery>		</gallery>

Steinar Bunæs: Redigering. Lagt inn kategorier.

2020-09-28T14:07:15Z

Redigering. Lagt inn kategorier.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2020 kl. 14:07
Linje 7:		Linje 7:

	== Romerikes kongeveier på 1700-tallet ==		== Romerikes kongeveier på 1700-tallet ==
	Den viste kartskissen over festningsanlegg og viktige militære veier fra første del av [[1700-tallet]] er en av de tidligste nedtegnelser om hovedveiene på Romerike. Det er verdt å ~~mmerke~~ seg årstallet 1716 - det var da [[Karl XII]]s gjennomførte sitt hærtog via Romerike mot Akershus festning ~~i 1716~~.		Den viste kartskissen over festningsanlegg og viktige militære veier fra første del av [[1700-tallet]] er en av de tidligste nedtegnelser om hovedveiene på Romerike. Det er verdt å merke seg årstallet 1716 - det var da [[Karl XII]]s gjennomførte sitt hærtog via Romerike mot Akershus festning.
	Listen over kartets veinavn gjentas her med supplerende kommentarer, regnet fra nord:		Listen over kartets veinavn gjentas her med supplerende kommentarer, regnet fra nord:
	* ''Den Trondhjemske Kongevei'' via Nitte Sund (Nitsund), Schismo ([[Skedsmo]]) og Leersund.		* ''Den Trondhjemske Kongevei'' via Nitte Sund (Nitsund), Schismo ([[Skedsmo]]) og Leersund.
Linje 78:		Linje 78:
	{{Samkult}}		{{Samkult}}

			[[Kategori:Romerike]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Nes kommune]]
			[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]
			[[Kategori:Eidskog kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Skedsmokorset]]		[[Kategori:Skedsmokorset]]

Steinar Bunæs: /* Romerikes kongeveier på 1700-tallet */ Lenke til Øvre Fredrikshaldske Kongevei mm.

2020-09-28T13:06:23Z

Romerikes kongeveier på 1700-tallet: Lenke til Øvre Fredrikshaldske Kongevei mm.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2020 kl. 13:06
Linje 11:		Linje 11:
	* ''Den Trondhjemske Kongevei'' via Nitte Sund (Nitsund), Schismo ([[Skedsmo]]) og Leersund.		* ''Den Trondhjemske Kongevei'' via Nitte Sund (Nitsund), Schismo ([[Skedsmo]]) og Leersund.
	* ''Den Wingerske Kongevei'' mot Kongsvinger.		* ''Den Wingerske Kongevei'' mot Kongsvinger.
	* ''Øvre Fredrikshaldske Kongevei'' med avgrening mot Blaker Skanse og Halden.		* ''[[Øvre Fredrikshaldske Kongevei]]'' med avgrening mot Blaker Skanse og Halden.
	* ''Kongeveien Rælingen-Fet-Høland'', en fortsettelse av ''Den Strømmenske Kongevei'' fra Christiania/Furuset til Rælingen.		* ''Kongeveien Rælingen-Fet-Høland'', en fortsettelse av ''Den Strømmenske Kongevei'' fra Christiania/Furuset til Rælingen.
	* ''~~Kongevei~~ til [[Sverige]]'' via Greferud (Greverud), Skye ([[Ski (tettsted)\|Ski]]), [[Askim]] og [[Mysen]].		* ''[[Den Fredrikshaldske kongevei]] til [[Sverige]]'' via Greferud (Greverud), Skye ([[Ski (tettsted)\|Ski]]), [[Askim]] og [[Mysen]].

	Vi noterer at det er inntegnet veideler både ved Leersund (Leirsund) og Kløfsten ([[Kløfta]]).		Vi noterer at det er inntegnet veideler både ved Leersund (Leirsund) og Kløfsten ([[Kløfta]]).