Kongsberg Sølvverk - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 23. jan. 2026 kl. 18:54

2026-01-23T18:54:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2026 kl. 18:54
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{Thumb\| Kongsberg Sølvverk skilt.jpg\|Motiv fra [[Norsk bergverksmuseum]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2008)}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\| Kongsberg Sølvverk skilt.jpg\|Motiv fra [[Norsk bergverksmuseum]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2008)}}</onlyinclude>
	<onlyinclude>'''[[Kongsberg Sølvverk]]''' var et gruveanlegg der det ble hentet ut sølvholdig malm, beliggende like vest for [[Kongsberg]]. Det ble åpnet i [[1623]] og avviklet så sent som i [[1958]]. Sølvfunnet i 1623 førte til grunnleggelsen av Kongsberg, som ble en av de største byene i Norge. [[Den kongelige mynt]], som fortsatt produserer all norsk skillemynt (fra 2004 ''Det norske mynverket''), ble etablert i forbindelse med Sølvverket, og [[Bergseminaret]] på Kongsberg var en av de første tekniske høgskoler i Europa. Kongsberg preges fortsatt av Sølvverket, både ved at det trekker turister til byen og i form av de mange bygningene som står igjen. På [[Norsk bergverksmuseum]] formidles arven fra Kongsbergs «sølvalder».</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Kongsberg Sølvverk]]''' var et gruveanlegg der det ble hentet ut sølvholdig malm, beliggende like vest for [[Kongsberg]]. Det ble åpnet i [[1623]] og avviklet så sent som i [[1958]]. Sølvfunnet i 1623 førte til grunnleggelsen av Kongsberg i 1624, som ble en av de største byene i Norge. [[Den kongelige mynt]], som fortsatt produserer all norsk skillemynt (fra 2004 ''Det norske mynverket''), ble etablert i forbindelse med Sølvverket, og [[Bergseminaret]] på Kongsberg var en av de første tekniske høgskoler i Europa. Kongsberg preges fortsatt av Sølvverket, både ved at det trekker turister til byen og i form av de mange bygningene som står igjen. På [[Norsk bergverksmuseum]] formidles arven fra Kongsbergs «sølvalder».</onlyinclude>

	== Historikk ==		== Historikk ==

Stigrp: /* Galleri */

2025-12-29T11:39:00Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2025 kl. 11:39
Linje 612:		Linje 612:
	Fil:Bertel Sherdahl gravminne Kongsberg.jpg\|Sølvverksdirektør 1938-1949, [[Bertel Sherdahl]] (1878-1967), er gravlagt på [[Seminarkirkegården (Kongsberg)\|Seminarkirkegården]] på Kongsberg.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Bertel Sherdahl gravminne Kongsberg.jpg\|Sølvverksdirektør 1938-1949, [[Bertel Sherdahl]] (1878-1967), er gravlagt på [[Seminarkirkegården (Kongsberg)\|Seminarkirkegården]] på Kongsberg.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Ragna og Georg Olaf Samuelsen gravminne Kongsberg.jpg \|[[Georg Olaf Samuelsen (1853–1924)\|Georg Olaf Samuelsen]] (1852-1924) var den siste berglege ved Sølvverket. Han er er gravlagt på [[Kongsberg gamle kirkegård]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Ragna og Georg Olaf Samuelsen gravminne Kongsberg.jpg \|[[Georg Olaf Samuelsen (1853–1924)\|Georg Olaf Samuelsen]] (1852-1924) var den siste berglege ved Sølvverket. Han er er gravlagt på [[Kongsberg gamle kirkegård]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Harald Ross gravminne Kongsberg.jpg\|[[Harald Ross]] var Sølvverkets siste direktør. Han er gravlagt på [[Kongsberg gravlund]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Harald Ross gravminne Kongsberg.jpg\|[[Harald Ross]] var Sølvverkets siste direktør. Han er gravlagt på [[Kongsberg gravlund]]. Gravminnet er prydet med de to redskapene hammer og bergsjern, som utgjør bergmannens yrkesinsignier.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}

	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */

2025-12-29T11:38:20Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2025 kl. 11:38
Linje 612:		Linje 612:
	Fil:Bertel Sherdahl gravminne Kongsberg.jpg\|Sølvverksdirektør 1938-1949, [[Bertel Sherdahl]] (1878-1967), er gravlagt på [[Seminarkirkegården (Kongsberg)\|Seminarkirkegården]] på Kongsberg.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Bertel Sherdahl gravminne Kongsberg.jpg\|Sølvverksdirektør 1938-1949, [[Bertel Sherdahl]] (1878-1967), er gravlagt på [[Seminarkirkegården (Kongsberg)\|Seminarkirkegården]] på Kongsberg.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Ragna og Georg Olaf Samuelsen gravminne Kongsberg.jpg \|[[Georg Olaf Samuelsen (1853–1924)\|Georg Olaf Samuelsen]] (1852-1924) var den siste berglege ved Sølvverket. Han er er gravlagt på [[Kongsberg gamle kirkegård]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Ragna og Georg Olaf Samuelsen gravminne Kongsberg.jpg \|[[Georg Olaf Samuelsen (1853–1924)\|Georg Olaf Samuelsen]] (1852-1924) var den siste berglege ved Sølvverket. Han er er gravlagt på [[Kongsberg gamle kirkegård]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
			Fil:Harald Ross gravminne Kongsberg.jpg\|[[Harald Ross]] var Sølvverkets siste direktør. Han er gravlagt på [[Kongsberg gravlund]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}

	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */

2025-12-29T11:36:34Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2025 kl. 11:36
Linje 611:		Linje 611:
	Fil:Erik Anton Dalset gravminne.jpg\|Sølvverksdirektør 1925-38, [[Erik Anton Dalset]] (1876-1938), er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Erik Anton Dalset gravminne.jpg\|Sølvverksdirektør 1925-38, [[Erik Anton Dalset]] (1876-1938), er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Bertel Sherdahl gravminne Kongsberg.jpg\|Sølvverksdirektør 1938-1949, [[Bertel Sherdahl]] (1878-1967), er gravlagt på [[Seminarkirkegården (Kongsberg)\|Seminarkirkegården]] på Kongsberg.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Bertel Sherdahl gravminne Kongsberg.jpg\|Sølvverksdirektør 1938-1949, [[Bertel Sherdahl]] (1878-1967), er gravlagt på [[Seminarkirkegården (Kongsberg)\|Seminarkirkegården]] på Kongsberg.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Ragna og Georg Olaf Samuelsen gravminne Kongsberg.jpg \|[[Georg Olaf Samuelsen]] (1852-1924) var den siste berglege ved Sølvverket. Han er er gravlagt på [[Kongsberg gamle kirkegård]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Ragna og Georg Olaf Samuelsen gravminne Kongsberg.jpg \|[[Georg Olaf Samuelsen (1853–1924)\|Georg Olaf Samuelsen]] (1852-1924) var den siste berglege ved Sølvverket. Han er er gravlagt på [[Kongsberg gamle kirkegård]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}

	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */ siste berglege

2025-12-29T11:36:02Z

Galleri: siste berglege

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2025 kl. 11:36
Linje 611:		Linje 611:
	Fil:Erik Anton Dalset gravminne.jpg\|Sølvverksdirektør 1925-38, [[Erik Anton Dalset]] (1876-1938), er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Erik Anton Dalset gravminne.jpg\|Sølvverksdirektør 1925-38, [[Erik Anton Dalset]] (1876-1938), er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Bertel Sherdahl gravminne Kongsberg.jpg\|Sølvverksdirektør 1938-1949, [[Bertel Sherdahl]] (1878-1967), er gravlagt på [[Seminarkirkegården (Kongsberg)\|Seminarkirkegården]] på Kongsberg.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Bertel Sherdahl gravminne Kongsberg.jpg\|Sølvverksdirektør 1938-1949, [[Bertel Sherdahl]] (1878-1967), er gravlagt på [[Seminarkirkegården (Kongsberg)\|Seminarkirkegården]] på Kongsberg.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
			Fil:Ragna og Georg Olaf Samuelsen gravminne Kongsberg.jpg \|[[Georg Olaf Samuelsen]] (1852-1924) var den siste berglege ved Sølvverket. Han er er gravlagt på [[Kongsberg gamle kirkegård]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}

	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Sølvverksdirektører */

2024-12-04T18:51:06Z

Sølvverksdirektører

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2024 kl. 18:51
Linje 25:		Linje 25:
	== Sølvverksdirektører ==		== Sølvverksdirektører ==
	{{Thumb\| Faksimile Aftenposten 22 juli 1878 Grant på Kongsberg.JPG\| Faksimile fra ''Aftenposten'' 22. juli 1878: Omtale av besøket til tidligere borgerkrigsgeneral og president Ulysses S. Grant på Kongsberg i midten av juli 1878. Det meldes at Grant besøkte både Smeltehytta og Mynten.}}		{{Thumb\| Faksimile Aftenposten 22 juli 1878 Grant på Kongsberg.JPG\| Faksimile fra ''Aftenposten'' 22. juli 1878: Omtale av besøket til tidligere borgerkrigsgeneral og president Ulysses S. Grant på Kongsberg i midten av juli 1878. Det meldes at Grant besøkte både Smeltehytta og Mynten.}}
	{{Thumb\|Harald Ross direktør.jpg[[Harald Ross]] (1908-1983) var Sølvverkets siste direktør.\|Hentet fra ''Studentene fra 1926'' (1951).}}		{{Thumb\|Harald Ross direktør.jpg\|[[Harald Ross]] (1908-1983) var Sølvverkets siste direktør.\|Hentet fra ''Studentene fra 1926'' (1951).}}

	Her finnes omtale av noen av direktørene for Kongsberg Sølvverk.		Her finnes omtale av noen av direktørene for Kongsberg Sølvverk.

Stigrp: /* Sølvverksdirektører */ bilde av den siste direktøren

2024-12-04T18:50:44Z

Sølvverksdirektører: bilde av den siste direktøren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2024 kl. 18:50
Linje 25:		Linje 25:
	== Sølvverksdirektører ==		== Sølvverksdirektører ==
	{{Thumb\| Faksimile Aftenposten 22 juli 1878 Grant på Kongsberg.JPG\| Faksimile fra ''Aftenposten'' 22. juli 1878: Omtale av besøket til tidligere borgerkrigsgeneral og president Ulysses S. Grant på Kongsberg i midten av juli 1878. Det meldes at Grant besøkte både Smeltehytta og Mynten.}}		{{Thumb\| Faksimile Aftenposten 22 juli 1878 Grant på Kongsberg.JPG\| Faksimile fra ''Aftenposten'' 22. juli 1878: Omtale av besøket til tidligere borgerkrigsgeneral og president Ulysses S. Grant på Kongsberg i midten av juli 1878. Det meldes at Grant besøkte både Smeltehytta og Mynten.}}
			{{Thumb\|Harald Ross direktør.jpg[[Harald Ross]] (1908-1983) var Sølvverkets siste direktør.\|Hentet fra ''Studentene fra 1926'' (1951).}}

	Her finnes omtale av noen av direktørene for Kongsberg Sølvverk.		Her finnes omtale av noen av direktørene for Kongsberg Sølvverk.

Cnyborg på 12. sep. 2024 kl. 09:12

2024-09-12T09:12:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2024 kl. 09:12
Linje 14:		Linje 14:
	Fram til [[1888]] var det godt utbytte av driften. Men så førte synkende sølvpriser til at driften begynte å gå med underskudd. Man fortsatte allikevel, fordi skogdriften, en integrert del av bergverksdriften, var lønnsom og dekket underskuddet. Det var også mulig å tære på et driftsfond fra [[1865]]. Med mer moderne redskaper og metoder ble produksjonen presset helt opp til 10–12 tonn i året, men ble etterhvert senket til rundt 6 tonn i året. Fra rundt 1950 falt den til 3–4 tonn.		Fram til [[1888]] var det godt utbytte av driften. Men så førte synkende sølvpriser til at driften begynte å gå med underskudd. Man fortsatte allikevel, fordi skogdriften, en integrert del av bergverksdriften, var lønnsom og dekket underskuddet. Det var også mulig å tære på et driftsfond fra [[1865]]. Med mer moderne redskaper og metoder ble produksjonen presset helt opp til 10–12 tonn i året, men ble etterhvert senket til rundt 6 tonn i året. Fra rundt 1950 falt den til 3–4 tonn.

	Sølvverket var helt sentralt i Kongsbergs historie. [[~~Leksikon:~~Bergamtet\|Overbergamtet]], ledet av berghauptmannen, var også [[~~Leksikon:Magistrat\|~~magistrat]] for Kongsberg inntil det ble oppløst i [[1816]] og erstattet av en direksjon for Sølvverket. Kongsberg hadde også i praksis sin egen valuta, i form av [[Leksikon:Bergverksseddel\|bergverkssedler]] som ble gitt som betaling til gruvearbeiderne og som kunne brukes som betalingsmiddel hos byens kjøpmenn. Kongsberg fikk også god veiforbindelse i form av [[Kongeveien Drammen-Kongsberg]], også kalt [[Sølvveien]], som først gikk til [[Hokksund]] men som raskt ble forlenget til [[Bragernes]] og [[Oslo\|Christiania]].		Sølvverket var helt sentralt i Kongsbergs historie. [[Bergamtet\|Overbergamtet]], ledet av berghauptmannen, var også [[magistrat]] for Kongsberg inntil det ble oppløst i [[1816]] og erstattet av en direksjon for Sølvverket. Kongsberg hadde også i praksis sin egen valuta, i form av [[Leksikon:Bergverksseddel\|bergverkssedler]] som ble gitt som betaling til gruvearbeiderne og som kunne brukes som betalingsmiddel hos byens kjøpmenn. Kongsberg fikk også god veiforbindelse i form av [[Kongeveien Drammen-Kongsberg]], også kalt [[Sølvveien]], som først gikk til [[Hokksund]] men som raskt ble forlenget til [[Bragernes]] og [[Oslo\|Christiania]].

	Gruvene var med noen avbrudd i drift fram til 1958, og det ble sprengt ut mer enn 300 gruveganger, mellom 1500 og 2000 skjerp og totalt rundt 1000 km med gruveganger. Bunnen av Kongens gruve ligger mer enn 1000 meter under jordoverflaten. Den totale produksjonen er anslått å være i alt rundt 1350 tonn sølv.		Gruvene var med noen avbrudd i drift fram til 1958, og det ble sprengt ut mer enn 300 gruveganger, mellom 1500 og 2000 skjerp og totalt rundt 1000 km med gruveganger. Bunnen av Kongens gruve ligger mer enn 1000 meter under jordoverflaten. Den totale produksjonen er anslått å være i alt rundt 1350 tonn sølv.

PaulVIF: /* Historikk */

2024-05-15T14:35:22Z

Historikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2024 kl. 14:35
Linje 10:		Linje 10:
	Høsten 1623 nådde nyheten kong [[Christian IV]], og [[stattholder]]en satte straks i gang gruvedrift på Kongsberg. I begynnelsen var det et blandet statlig og privat foretak. Blant de som deltok var lensherre [[Ove Gjedde]], som eide 25% og som fra [[1630]] var direktør for verket. Fra [[1685]] tok staten over det hele og drev gruvene fram til [[1805]]. Det kom da staten overtok en oppgangsperiode under den tyske bergmannen [[Heinrich von Schlanbusch]], men etter at han forlot verket gikk driften dårligere igjen. I [[1731]] forsøkte staten å selge det, men endte i stedet med å hente inn en ny tysk bergmann, oberberghauptmann [[Joachim Andreas Stukenbrock]]. Han klarte også å snu driften til det bedre, og man kom opp i hele 4000 ansatte fordelt på 78 gruver og skjerp. I rekordåret [[1771]] ble det tatt ut hele 8,5 tonn sølv.		Høsten 1623 nådde nyheten kong [[Christian IV]], og [[stattholder]]en satte straks i gang gruvedrift på Kongsberg. I begynnelsen var det et blandet statlig og privat foretak. Blant de som deltok var lensherre [[Ove Gjedde]], som eide 25% og som fra [[1630]] var direktør for verket. Fra [[1685]] tok staten over det hele og drev gruvene fram til [[1805]]. Det kom da staten overtok en oppgangsperiode under den tyske bergmannen [[Heinrich von Schlanbusch]], men etter at han forlot verket gikk driften dårligere igjen. I [[1731]] forsøkte staten å selge det, men endte i stedet med å hente inn en ny tysk bergmann, oberberghauptmann [[Joachim Andreas Stukenbrock]]. Han klarte også å snu driften til det bedre, og man kom opp i hele 4000 ansatte fordelt på 78 gruver og skjerp. I rekordåret [[1771]] ble det tatt ut hele 8,5 tonn sølv.

	I [[1770]] gikk driften ned igjen, og det gikk så langt at verket ble besluttet nedlagt i [[1805]]. Eidsvollsmannen [[Paul Steenstrup]] var tilhenger av fornyet drift, og Stortinget besluttet i [[1815]] å undersøke mulighetene. Året etter ble verket åpnet igjen, og i [[1830]] nådde man inn til Kongens gruve hvor det var betydelige forekomster. ~~Fra da av og frem~~ til [[1888]] var det godt utbytte av driften. Men så førte synkende sølvpriser til at driften begynte å gå med underskudd. Man fortsatte allikevel, fordi skogdriften, en integrert del av bergverksdriften, var lønnsom og dekket underskuddet. Det var også mulig å tære på et driftsfond fra [[1865]]. Med mer moderne redskaper og metoder ble produksjonen presset helt opp til 10–12 tonn i året, men ble etterhvert senket til rundt 6 tonn i året. Fra rundt 1950 falt den til 3–4 tonn.		I [[1770]] gikk driften ned igjen, og det gikk så langt at verket ble besluttet nedlagt i [[1805]]. Eidsvollsmannen [[Paul Steenstrup]] var tilhenger av fornyet drift, og Stortinget besluttet i [[1815]] å undersøke mulighetene. Året etter ble verket åpnet igjen, og i [[1830]] nådde man inn til Kongens gruve hvor det var betydelige forekomster. I 1881 åpnet det en [[fahrkunst]] i Kongens gruve som fraktet folk opp/ned 300 meter på rundt 12 minutter.

			Fram til [[1888]] var det godt utbytte av driften. Men så førte synkende sølvpriser til at driften begynte å gå med underskudd. Man fortsatte allikevel, fordi skogdriften, en integrert del av bergverksdriften, var lønnsom og dekket underskuddet. Det var også mulig å tære på et driftsfond fra [[1865]]. Med mer moderne redskaper og metoder ble produksjonen presset helt opp til 10–12 tonn i året, men ble etterhvert senket til rundt 6 tonn i året. Fra rundt 1950 falt den til 3–4 tonn.

	Sølvverket var helt sentralt i Kongsbergs historie. [[Leksikon:Bergamtet\|Overbergamtet]], ledet av berghauptmannen, var også [[Leksikon:Magistrat\|magistrat]] for Kongsberg inntil det ble oppløst i [[1816]] og erstattet av en direksjon for Sølvverket. Kongsberg hadde også i praksis sin egen valuta, i form av [[Leksikon:Bergverksseddel\|bergverkssedler]] som ble gitt som betaling til gruvearbeiderne og som kunne brukes som betalingsmiddel hos byens kjøpmenn. Kongsberg fikk også god veiforbindelse i form av [[Kongeveien Drammen-Kongsberg]], også kalt [[Sølvveien]], som først gikk til [[Hokksund]] men som raskt ble forlenget til [[Bragernes]] og [[Oslo\|Christiania]].		Sølvverket var helt sentralt i Kongsbergs historie. [[Leksikon:Bergamtet\|Overbergamtet]], ledet av berghauptmannen, var også [[Leksikon:Magistrat\|magistrat]] for Kongsberg inntil det ble oppløst i [[1816]] og erstattet av en direksjon for Sølvverket. Kongsberg hadde også i praksis sin egen valuta, i form av [[Leksikon:Bergverksseddel\|bergverkssedler]] som ble gitt som betaling til gruvearbeiderne og som kunne brukes som betalingsmiddel hos byens kjøpmenn. Kongsberg fikk også god veiforbindelse i form av [[Kongeveien Drammen-Kongsberg]], også kalt [[Sølvveien]], som først gikk til [[Hokksund]] men som raskt ble forlenget til [[Bragernes]] og [[Oslo\|Christiania]].

Stigrp på 3. mai 2024 kl. 08:15

2024-05-03T08:15:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2024 kl. 08:15
Linje 22:		Linje 22:

	== Sølvverksdirektører ==		== Sølvverksdirektører ==
	{{Thumb\| Faksimile Aftenposten 22 juli 1878 Grant på Kongsberg.JPG\| Faksimile fra ''Aftenposten'' 22. juli 1878: Omtale av borgerkrigsgeneral og ~~tidligere~~ president Ulysses S. ~~Grants besøk~~ på Kongsberg i midten av juli 1878. Det meldes at Grant besøkte både Smeltehytta og Mynten.}}		{{Thumb\| Faksimile Aftenposten 22 juli 1878 Grant på Kongsberg.JPG\| Faksimile fra ''Aftenposten'' 22. juli 1878: Omtale av besøket til tidligere borgerkrigsgeneral og president Ulysses S. Grant på Kongsberg i midten av juli 1878. Det meldes at Grant besøkte både Smeltehytta og Mynten.}}
	Her finnes omtale av noen av direktørene for Kongsberg Sølvverk.		Her finnes omtale av noen av direktørene for Kongsberg Sølvverk.