Kongshavn (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: fiks

2024-03-21T14:54:29Z

fiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2024 kl. 14:54
Linje 8:		Linje 8:
	Christian II var ikke den første kongen som brukte området. [[Håkon IV Håkonsson]] la til der Kongshavn nå ligger da han i 1240 skulle møte [[Skule Bårdsson]] til [[slaget i Oslo 1240\|kamp i Oslo]]. Fra rundt 1750 ble Kongshavn kjent for sitt vertshus. Det skal ha hatt et spesielt godt kildevann. Vertshuset ble drevet fram til 1830-åra.		Christian II var ikke den første kongen som brukte området. [[Håkon IV Håkonsson]] la til der Kongshavn nå ligger da han i 1240 skulle møte [[Skule Bårdsson]] til [[slaget i Oslo 1240\|kamp i Oslo]]. Fra rundt 1750 ble Kongshavn kjent for sitt vertshus. Det skal ha hatt et spesielt godt kildevann. Vertshuset ble drevet fram til 1830-åra.

	En annen kjent institusjon i Kongshavn er [[Kongshavn Bad]] på Søndre Kongshavn. Det ble i 1838 omgjort til et forlystelsessted med bad, og populariteten økte utover 1800-tallet og nådde et høydepunkt fra århundreskiftet og fram til 1920-åra. Etter 1920 ble det spilt revy på Kongshavn Bad, med en scene som lå så tett på jernbanelinja at forestillingene måtte avbrytes hver gang et tog passerte. Revyscenen var knytta til [[Dovrehallen]] i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Bygningen brant i oktober 2011 og ble revet like etter. Adressen var [[Mosseveien (Oslo)\|Mosseveien]] 69. En eiendom fra 1800-tallet som fortsatt finnes i området Øvre Kongshavn er [[Karlsborgveien (Oslo)\|Karlsborgveien]] 1B/C. De gamle bevaringsverdige husene i Mosseveien 61–65, tre bolighus og to uthus, ble revet våren 2012. Ett av disse er tatt vare på og ligger lagret i sine enkelte bestanddeler i containere, og det er meningen at det skal gjenoppføres på [[Grønlia (strøk)\|Grønlia]]. Her lå også nr. 67 som ble revet en gang etter 1984.<gallery>		En annen kjent institusjon i Kongshavn er [[Kongshavn Bad]] på Søndre Kongshavn. Det ble i 1838 omgjort til et forlystelsessted med bad, og populariteten økte utover 1800-tallet og nådde et høydepunkt fra århundreskiftet og fram til 1920-åra. Etter 1920 ble det spilt revy på Kongshavn Bad, med en scene som lå så tett på jernbanelinja at forestillingene måtte avbrytes hver gang et tog passerte. Revyscenen var knytta til [[Dovrehallen]] i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Bygningen brant i oktober 2011 og ble revet like etter. Adressen var [[Mosseveien (Oslo)\|Mosseveien]] 69. En eiendom fra 1800-tallet som fortsatt finnes i området Øvre Kongshavn er [[Karlsborgveien (Oslo)\|Karlsborgveien]] 1B/C. De gamle bevaringsverdige husene i Mosseveien 61–65, tre bolighus og to uthus, ble revet våren 2012. Ett av disse er tatt vare på og ligger lagret i sine enkelte bestanddeler i containere, og det er meningen at det skal gjenoppføres på [[Grønlia (strøk)\|Grønlia]]. Her lå også nr. 67 som ble revet en gang etter 1984.
	Fil:No-nb digibok 2012101007000 0394 1.jpg\|Jettegrytene ved Kongshavn ~~bra~~ sprengt vekk da Smålensbanen ble anlagt. Fra boken "Akers historie" av Edvard Bull, utgitt 1918.
			==Galleri==
			<gallery>
			Fil:No-nb digibok 2012101007000 0394 1.jpg\|Jettegrytene ved Kongshavn ble sprengt vekk da Smålensbanen ble anlagt. Fra boken "Akers historie" av Edvard Bull, utgitt 1918.
	</gallery>		</gallery>

Siri Iversen: satt inn galleri

2024-03-21T14:53:33Z

satt inn galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2024 kl. 14:53
Linje 8:		Linje 8:
	Christian II var ikke den første kongen som brukte området. [[Håkon IV Håkonsson]] la til der Kongshavn nå ligger da han i 1240 skulle møte [[Skule Bårdsson]] til [[slaget i Oslo 1240\|kamp i Oslo]]. Fra rundt 1750 ble Kongshavn kjent for sitt vertshus. Det skal ha hatt et spesielt godt kildevann. Vertshuset ble drevet fram til 1830-åra.		Christian II var ikke den første kongen som brukte området. [[Håkon IV Håkonsson]] la til der Kongshavn nå ligger da han i 1240 skulle møte [[Skule Bårdsson]] til [[slaget i Oslo 1240\|kamp i Oslo]]. Fra rundt 1750 ble Kongshavn kjent for sitt vertshus. Det skal ha hatt et spesielt godt kildevann. Vertshuset ble drevet fram til 1830-åra.

	En annen kjent institusjon i Kongshavn er [[Kongshavn Bad]] på Søndre Kongshavn. Det ble i 1838 omgjort til et forlystelsessted med bad, og populariteten økte utover 1800-tallet og nådde et høydepunkt fra århundreskiftet og fram til 1920-åra. Etter 1920 ble det spilt revy på Kongshavn Bad, med en scene som lå så tett på jernbanelinja at forestillingene måtte avbrytes hver gang et tog passerte. Revyscenen var knytta til [[Dovrehallen]] i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Bygningen brant i oktober 2011 og ble revet like etter. Adressen var [[Mosseveien (Oslo)\|Mosseveien]] 69. En eiendom fra 1800-tallet som fortsatt finnes i området Øvre Kongshavn er [[Karlsborgveien (Oslo)\|Karlsborgveien]] 1B/C. De gamle bevaringsverdige husene i Mosseveien 61–65, tre bolighus og to uthus, ble revet våren 2012. Ett av disse er tatt vare på og ligger lagret i sine enkelte bestanddeler i containere, og det er meningen at det skal gjenoppføres på [[Grønlia (strøk)\|Grønlia]]. Her lå også nr. 67 som ble revet en gang etter 1984.		En annen kjent institusjon i Kongshavn er [[Kongshavn Bad]] på Søndre Kongshavn. Det ble i 1838 omgjort til et forlystelsessted med bad, og populariteten økte utover 1800-tallet og nådde et høydepunkt fra århundreskiftet og fram til 1920-åra. Etter 1920 ble det spilt revy på Kongshavn Bad, med en scene som lå så tett på jernbanelinja at forestillingene måtte avbrytes hver gang et tog passerte. Revyscenen var knytta til [[Dovrehallen]] i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Bygningen brant i oktober 2011 og ble revet like etter. Adressen var [[Mosseveien (Oslo)\|Mosseveien]] 69. En eiendom fra 1800-tallet som fortsatt finnes i området Øvre Kongshavn er [[Karlsborgveien (Oslo)\|Karlsborgveien]] 1B/C. De gamle bevaringsverdige husene i Mosseveien 61–65, tre bolighus og to uthus, ble revet våren 2012. Ett av disse er tatt vare på og ligger lagret i sine enkelte bestanddeler i containere, og det er meningen at det skal gjenoppføres på [[Grønlia (strøk)\|Grønlia]]. Her lå også nr. 67 som ble revet en gang etter 1984.<gallery>
			Fil:No-nb digibok 2012101007000 0394 1.jpg\|Jettegrytene ved Kongshavn bra sprengt vekk da Smålensbanen ble anlagt. Fra boken "Akers historie" av Edvard Bull, utgitt 1918.
			</gallery>

	==Kilder==		==Kilder==

Rool: Lagt til tekst.

2022-02-23T02:44:56Z

Lagt til tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2022 kl. 02:44
Linje 8:		Linje 8:
	Christian II var ikke den første kongen som brukte området. [[Håkon IV Håkonsson]] la til der Kongshavn nå ligger da han i 1240 skulle møte [[Skule Bårdsson]] til [[slaget i Oslo 1240\|kamp i Oslo]]. Fra rundt 1750 ble Kongshavn kjent for sitt vertshus. Det skal ha hatt et spesielt godt kildevann. Vertshuset ble drevet fram til 1830-åra.		Christian II var ikke den første kongen som brukte området. [[Håkon IV Håkonsson]] la til der Kongshavn nå ligger da han i 1240 skulle møte [[Skule Bårdsson]] til [[slaget i Oslo 1240\|kamp i Oslo]]. Fra rundt 1750 ble Kongshavn kjent for sitt vertshus. Det skal ha hatt et spesielt godt kildevann. Vertshuset ble drevet fram til 1830-åra.

	En annen kjent institusjon i Kongshavn er [[Kongshavn Bad]] på Søndre Kongshavn. Det ble i 1838 omgjort til et forlystelsessted med bad, og populariteten økte utover 1800-tallet og nådde et høydepunkt fra århundreskiftet og fram til 1920-åra. Etter 1920 ble det spilt revy på Kongshavn Bad, med en scene som lå så tett på jernbanelinja at forestillingene måtte avbrytes hver gang ~~toget kom~~. Revyscenen var knytta til [[Dovrehallen]] i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Bygningen ~~er bevart, med adresse~~ [[Mosseveien (Oslo)\|Mosseveien]] 67. ~~Av de andre eiendommene som fantes på~~ 1800-tallet ~~finner man~~ Øvre Kongshavn i [[Karlsborgveien (Oslo)\|Karlsborgveien]] 1 og ~~Nordre Kongshavn~~ i [[~~Mosseveien~~ (~~Oslo~~)\|~~Mosseveien~~]] 61.		En annen kjent institusjon i Kongshavn er [[Kongshavn Bad]] på Søndre Kongshavn. Det ble i 1838 omgjort til et forlystelsessted med bad, og populariteten økte utover 1800-tallet og nådde et høydepunkt fra århundreskiftet og fram til 1920-åra. Etter 1920 ble det spilt revy på Kongshavn Bad, med en scene som lå så tett på jernbanelinja at forestillingene måtte avbrytes hver gang et tog passerte. Revyscenen var knytta til [[Dovrehallen]] i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Bygningen brant i oktober 2011 og ble revet like etter. Adressen var [[Mosseveien (Oslo)\|Mosseveien]] 69. En eiendom fra 1800-tallet som fortsatt finnes i området Øvre Kongshavn er [[Karlsborgveien (Oslo)\|Karlsborgveien]] 1B/C. De gamle bevaringsverdige husene i Mosseveien 61–65, tre bolighus og to uthus, ble revet våren 2012. Ett av disse er tatt vare på og ligger lagret i sine enkelte bestanddeler i containere, og det er meningen at det skal gjenoppføres på [[Grønlia (strøk)\|Grønlia]]. Her lå også nr. 67 som ble revet en gang etter 1984.

	==Kilder==		==Kilder==
			* Kartverket: [http://www.norgeskart.no Norgeskart]
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}

Stigrp: retter fotografnavn

2022-01-29T16:27:15Z

retter fotografnavn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2022 kl. 16:27
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kongshavn Oslo april 2013.jpg\|Kongshavn i venstre del av bildet, med Grønliutstikkeren i nord.\|~~Chris Nyborg~~ (2013)}}		{{thumb\|Kongshavn Oslo april 2013.jpg\|Kongshavn i venstre del av bildet, med Grønliutstikkeren i nord.\|Stig Rune Pedersen (2013)}}
	{{thumb\|KongshavnOslo.jpg\|Et tog passerer den gamle trehusbebyggelsen ved Kongshavn sommeren 1998.\|[[Leif-Harald Ruud]] (1998)}}		{{thumb\|KongshavnOslo.jpg\|Et tog passerer den gamle trehusbebyggelsen ved Kongshavn sommeren 1998.\|[[Leif-Harald Ruud]] (1998)}}

Leharu på 29. jan. 2022 kl. 13:47

2022-01-29T13:47:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2022 kl. 13:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kongshavn Oslo april 2013.jpg\|Kongshavn i venstre del av bildet, med Grønliutstikkeren i nord.\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Kongshavn Oslo april 2013.jpg\|Kongshavn i venstre del av bildet, med Grønliutstikkeren i nord.\|Chris Nyborg (2013)}}
			{{thumb\|KongshavnOslo.jpg\|Et tog passerer den gamle trehusbebyggelsen ved Kongshavn sommeren 1998.\|[[Leif-Harald Ruud]] (1998)}}

	'''[[Kongshavn (Oslo)\|Kongshavn]]''' er et kaianlegg i [[Oslo havn]], nord for [[Sjursøya (Oslo)\|Sjursøya]]. Navnet stammer etter sigende fra den gang [[Christian II]] la flåten sin der i [[1531]], under [[beleiringa av Akershus 1531\|beleiringa av Akershus]]. [[Kongshavnkaiene]] fra 1960-åra er et kaianlegg på tilsammen 300 meters lengde.		'''[[Kongshavn (Oslo)\|Kongshavn]]''' er et kaianlegg i [[Oslo havn]], nord for [[Sjursøya (Oslo)\|Sjursøya]]. Navnet stammer etter sigende fra den gang [[Christian II]] la flåten sin der i [[1531]], under [[beleiringa av Akershus 1531\|beleiringa av Akershus]]. [[Kongshavnkaiene]] fra 1960-åra er et kaianlegg på tilsammen 300 meters lengde.

PaulVIF på 10. mai 2020 kl. 10:33

2020-05-10T10:33:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2020 kl. 10:33
Linje 6:		Linje 6:
	Christian II var ikke den første kongen som brukte området. [[Håkon IV Håkonsson]] la til der Kongshavn nå ligger da han i 1240 skulle møte [[Skule Bårdsson]] til [[slaget i Oslo 1240\|kamp i Oslo]]. Fra rundt 1750 ble Kongshavn kjent for sitt vertshus. Det skal ha hatt et spesielt godt kildevann. Vertshuset ble drevet fram til 1830-åra.		Christian II var ikke den første kongen som brukte området. [[Håkon IV Håkonsson]] la til der Kongshavn nå ligger da han i 1240 skulle møte [[Skule Bårdsson]] til [[slaget i Oslo 1240\|kamp i Oslo]]. Fra rundt 1750 ble Kongshavn kjent for sitt vertshus. Det skal ha hatt et spesielt godt kildevann. Vertshuset ble drevet fram til 1830-åra.

	En annen kjent institusjon i Kongshavn er [[Kongshavn Bad]] på Søndre Kongshavn. Det ble i 1838 omgjort til et forlystelsessted med bad, og populariteten økte utover 1800-tallet og nådde et høydepunkt fra århundreskiftet og fram til 1920-åra. Etter 1920 ble det spilt revy på Kongshavn Bad, med en scene som lå så tett på jernbanelinja at forestillingene måtte avbrytes hver gang toget kom. Revyscenen var knytta til [[Dovrehallen]] i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Bygningen er bevart, med adresse [[Mosseveien (Oslo)\|Mosseveien]] 67. Av de andre eiendommene som fantes på 1800-tallet finner man Øvre Kongshavn i [[Karlsborgveien]] 1 og Nordre Kongshavn i Mosseveien 61.		En annen kjent institusjon i Kongshavn er [[Kongshavn Bad]] på Søndre Kongshavn. Det ble i 1838 omgjort til et forlystelsessted med bad, og populariteten økte utover 1800-tallet og nådde et høydepunkt fra århundreskiftet og fram til 1920-åra. Etter 1920 ble det spilt revy på Kongshavn Bad, med en scene som lå så tett på jernbanelinja at forestillingene måtte avbrytes hver gang toget kom. Revyscenen var knytta til [[Dovrehallen]] i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Bygningen er bevart, med adresse [[Mosseveien (Oslo)\|Mosseveien]] 67. Av de andre eiendommene som fantes på 1800-tallet finner man Øvre Kongshavn i [[Karlsborgveien (Oslo)\|Karlsborgveien]] 1 og Nordre Kongshavn i [[Mosseveien (Oslo)\|Mosseveien]] 61.

	==Kilder==		==Kilder==

PaulVIF på 21. feb. 2020 kl. 09:38

2020-02-21T09:38:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2020 kl. 09:38
Linje 13:		Linje 13:

	[[Kategori:Oslo havn]]		[[Kategori:Oslo havn]]
			[[Kategori:Kaier]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Nordstrand]]		[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
			{{bm}}
	{{artikkelkoord\|59.893899\|N\|10.7572\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.893899\|N\|10.7572\|Ø}}

Mbakkel2 på 3. des. 2015 kl. 17:50

2015-12-03T17:50:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2015 kl. 17:50
Linje 6:		Linje 6:
	Christian II var ikke den første kongen som brukte området. [[Håkon IV Håkonsson]] la til der Kongshavn nå ligger da han i 1240 skulle møte [[Skule Bårdsson]] til [[slaget i Oslo 1240\|kamp i Oslo]]. Fra rundt 1750 ble Kongshavn kjent for sitt vertshus. Det skal ha hatt et spesielt godt kildevann. Vertshuset ble drevet fram til 1830-åra.		Christian II var ikke den første kongen som brukte området. [[Håkon IV Håkonsson]] la til der Kongshavn nå ligger da han i 1240 skulle møte [[Skule Bårdsson]] til [[slaget i Oslo 1240\|kamp i Oslo]]. Fra rundt 1750 ble Kongshavn kjent for sitt vertshus. Det skal ha hatt et spesielt godt kildevann. Vertshuset ble drevet fram til 1830-åra.

	En annen kjent institusjon i Kongshavn er [[Kongshavn Bad]] på Søndre Kongshavn. Det ble i 1838 omgjort til et forlystelsessted med bad, og populariteten økte utover 1800-tallet og nådde et høydepunkt fra århundreskiftet og fram til 1920-åra. Etter 1920 ble det spilt revy på Kongshavn Bad, med en scene som lå så tett på jernbanelinja at forestillingene måtte avbrytes hver gang toget kom. Revyscenen var knytta til [[~~Dovrehallen (Oslo)\|~~Dovrehallen]] i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Bygningen er bevart, med adresse [[Mosseveien (Oslo)\|Mosseveien]] 67. Av de andre eiendommene som fantes på 1800-tallet finner man Øvre Kongshavn i [[Karlsborgveien]] 1 og Nordre Kongshavn i Mosseveien 61.		En annen kjent institusjon i Kongshavn er [[Kongshavn Bad]] på Søndre Kongshavn. Det ble i 1838 omgjort til et forlystelsessted med bad, og populariteten økte utover 1800-tallet og nådde et høydepunkt fra århundreskiftet og fram til 1920-åra. Etter 1920 ble det spilt revy på Kongshavn Bad, med en scene som lå så tett på jernbanelinja at forestillingene måtte avbrytes hver gang toget kom. Revyscenen var knytta til [[Dovrehallen]] i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]. Bygningen er bevart, med adresse [[Mosseveien (Oslo)\|Mosseveien]] 67. Av de andre eiendommene som fantes på 1800-tallet finner man Øvre Kongshavn i [[Karlsborgveien]] 1 og Nordre Kongshavn i Mosseveien 61.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg: koordinater

2013-09-02T09:35:18Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2013 kl. 09:35
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Nordstrand]]		[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
			{{artikkelkoord\|59.893899\|N\|10.7572\|Ø}}

Cnyborg på 16. jul. 2013 kl. 18:14

2013-07-16T18:14:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2013 kl. 18:14
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Kongshavn Oslo april 2013.jpg\|Kongshavn i venstre del av bildet, med Grønliutstikkeren i nord.\|Chris Nyborg (2013)}}
	'''[[Kongshavn (Oslo)\|Kongshavn]]''' er et kaianlegg i [[Oslo havn]], nord for [[Sjursøya (Oslo)\|Sjursøya]]. Navnet stammer etter sigende fra den gang [[Christian II]] la flåten sin der i [[1531]], under [[beleiringa av Akershus 1531\|beleiringa av Akershus]]. [[Kongshavnkaiene]] fra 1960-åra er et kaianlegg på tilsammen 300 meters lengde.		'''[[Kongshavn (Oslo)\|Kongshavn]]''' er et kaianlegg i [[Oslo havn]], nord for [[Sjursøya (Oslo)\|Sjursøya]]. Navnet stammer etter sigende fra den gang [[Christian II]] la flåten sin der i [[1531]], under [[beleiringa av Akershus 1531\|beleiringa av Akershus]]. [[Kongshavnkaiene]] fra 1960-åra er et kaianlegg på tilsammen 300 meters lengde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2022 kl. 13:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kongshavn Oslo april 2013.jpg\|Kongshavn i venstre del av bildet, med Grønliutstikkeren i nord.\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Kongshavn Oslo april 2013.jpg\|Kongshavn i venstre del av bildet, med Grønliutstikkeren i nord.\|Chris Nyborg (2013)}}
			{{thumb\|KongshavnOslo.jpg\|Et tog passerer den gamle trehusbebyggelsen ved Kongshavn sommeren 1998.\|[[Leif-Harald Ruud]] (1998)}}

	'''[[Kongshavn (Oslo)\|Kongshavn]]''' er et kaianlegg i [[Oslo havn]], nord for [[Sjursøya (Oslo)\|Sjursøya]]. Navnet stammer etter sigende fra den gang [[Christian II]] la flåten sin der i [[1531]], under [[beleiringa av Akershus 1531\|beleiringa av Akershus]]. [[Kongshavnkaiene]] fra 1960-åra er et kaianlegg på tilsammen 300 meters lengde.		'''[[Kongshavn (Oslo)\|Kongshavn]]''' er et kaianlegg i [[Oslo havn]], nord for [[Sjursøya (Oslo)\|Sjursøya]]. Navnet stammer etter sigende fra den gang [[Christian II]] la flåten sin der i [[1531]], under [[beleiringa av Akershus 1531\|beleiringa av Akershus]]. [[Kongshavnkaiene]] fra 1960-åra er et kaianlegg på tilsammen 300 meters lengde.