Kongsvinger festning - Sideversjonshistorikk

Oskar Aanmoen: /* Historie */

2025-08-05T13:29:31Z

Historie

@@ Linje 54: / Linje 54: @@
 {{thumb|Kongsvinger festning arsenalet.jpg|Arsenalet på Kongsvinger festning|Tor Egil Riegels Strand.}}
 På [[1700-tallet]] ble festningen forsterket. Den opprinnelige [[Kommandantboligen på Kongsvinger festning|kommandantboligen]] og bakeribygningen står fortsatt, men ellers reiste man høyere bygninger. Dette minsket forsvarsevnen noe; de nye bygningen var svakere og lettere å treffe. Årsaken til at man allikevel gjorde dette var behovet for et sentraldepot for militæravdelingene i Sør-Norge. Festningen fikk et stort arsenal, og det ble reist en ny kaserne slik at den ble bedre egnet til forlegning av tropper.
 === Napoleonskrigene===

Oskar Aanmoen: /* Kommandanter */

2025-06-13T05:36:53Z

Kommandanter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2025 kl. 05:36
Linje 193:		Linje 193:
	**Fungerende: Rittmester Carsten Anker 25.08.1858 - 04.03.1859		**Fungerende: Rittmester Carsten Anker 25.08.1858 - 04.03.1859
	* 1859 [[Fredrik Daniel Werenskiold\|Kaptein Frederik Daniel Werenskiold]] 05.03.1859 - 13.04.1878		* 1859 [[Fredrik Daniel Werenskiold\|Kaptein Frederik Daniel Werenskiold]] 05.03.1859 - 13.04.1878
	*1878 Oberstløytnant Jonas Severin Dessen 14.04.1878 - 31.10.1882		*1878 [[Jonas Severin Dessen (1815-1887)\|Oberstløytnant Jonas Severin Dessen]] 14.04.1878 - 31.10.1882
	*1882 Oberstløytnant Christopher Frederik Lowzow 01.11.1882 - 19.01.1893		*1882 Oberstløytnant Christopher Frederik Lowzow 01.11.1882 - 19.01.1893
	** Fungerende: Kaptein Hans Christian Schjørm 20.01.1893 - 31.05.1893		** Fungerende: Kaptein Hans Christian Schjørm 20.01.1893 - 31.05.1893

Oskar Aanmoen: /* Bygninger */

2025-06-12T06:58:18Z

Bygninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2025 kl. 06:58
Linje 115:		Linje 115:

	===Kasemattene===		===Kasemattene===
	I årene 1688–1689 ble det ~~oppført~~ seks kasematter ~~i trekonstruksjon~~ innenfor ~~nordvestre del av~~ festningsmurene. Disse var ~~imidlertid utsatt~~ for råte og ~~svekket over tid den strukturelle stabiliteten til batteriet over~~. For å sikre ~~anlegget~~ ble fem murte kasematter ~~oppført i 1701–1702, hvorav en fungerte~~ som ammunisjonsrom~~. De~~ øvrige fire ~~hadde en samlet kapasitet på~~ over 200 ~~mann. Da den gamle kasernen sto ferdig kort tid etter, opphørte bruken av kasemattene i fredstid~~. I ~~1695~~ ble det ~~også bygd~~ trekasematter med plass til 114 mann i ravelinet. Disse ble først ~~omgjort~~ til murte ~~konstruksjoner mellom 1739 og 1742~~. ~~Under krigsutbruddet~~ i ~~1700 under den store nordiske~~ krig ble de imidlertid tatt i bruk igjen, til tross for ~~klager på dårlige sanitære forhold~~ og ~~fuktighet~~. Kasemattene ble ~~ansett~~ som ~~helseskadelige~~, ~~men problemene~~ ble ~~aldri fullt ut utbedret~~.		Kasemattene ved Kongsvinger festning er et integrert delanlegg i festningsverket, i årene 1688–1689 ble det anlagt seks eller sju kasematter innenfor festningsmurene mot nordvest. Disse var opprinnelig bygget i tre og viste seg raskt å være sårbare for råte og forfall. For å sikre stabiliteten til batteriene plassert på toppen av murverket, ble de opprinnelige strukturene i 1701–1702 erstattet med fem murte kasematter. Én av disse ble innredet som laborérkammer (ammunisjonsrom), mens de øvrige fire kunne romme over 200 soldater. I tillegg ble det i 1695 oppført trekasematter med plass til 114 mann i ravelinet (et fremskutt forsvarsverk). Disse ble først ombygget til murte kasematter i perioden 1739–1742.

			Etter at den gamle kasernen sto ferdig kort tid etter, ble kasemattene ikke lenger benyttet i fredstid. Da krig brøt ut kort tid senere, ble de imidlertid tatt i bruk igjen. Det ble da rapportert at forholdene i kasemattene var helseskadelige, men til tross for dette ble ikke forholdene forbedret.

			Disse hvelvede rommene ble bygd som bombesikre og ildsikre oppholds- og lagringsrom for mannskap og materiell. Kasemattene har vært i bruk til ulike formål gjennom festningens historie, blant annet som magasiner og forlegning.

			Undernøytralitetsvakten i 1905 og under mobiliseringen i 1940 ble de brukt som oppholdsrom og lagerrom. Enkelte av kasemattene er utstyrt med ildåpninger som gir mulighet for flankerende ild langs vollgravene, og de ble derfor også brukt i forsvarssammenheng.

			Under den kalde krigen ble flere rom i og nær kasemattene tilpasset moderne kommandoplassbruk, og deler av området ble oppgradert med betong og nye installasjoner.

	===Den gamle kaserne/Slaveriet===		===Den gamle kaserne/Slaveriet===

Oskar Aanmoen: /* Kommandanter */

2025-06-10T12:25:37Z

Kommandanter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 12:25
Linje 153:		Linje 153:
	*1713 Major Jacob Matheson 22.05.1713 - 26.07.1724		*1713 Major Jacob Matheson 22.05.1713 - 26.07.1724
	**Fungerende: Major Claus Emhausen 27.07.1724 - 01.11.1724		**Fungerende: Major Claus Emhausen 27.07.1724 - 01.11.1724
	*1724 Oberstløytnant ~~Johan~~ Junge 02.11.1724 - 06.12.1745		*1724 Oberstløytnant [[Johannes Junge (1670-1746)\|Johannes Junge]] 02.11.1724 - 06.12.1745
	**Fungerende: ukjent 07.12.1745 - 10.01.1746		**Fungerende: ukjent 07.12.1745 - 10.01.1746
	*1746 Oberstløytnant Hans Olai Fremmen 11.01.1746 -13.10.1746		*1746 Oberstløytnant Hans Olai Fremmen 11.01.1746 -13.10.1746

Simen1995: kart

2025-05-30T20:41:06Z

kart

Vis endringer

Oskar Aanmoen: /* Bygninger */

2025-05-28T07:17:09Z

Bygninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 07:17
Linje 118:		Linje 118:
	===Den gamle kaserne/Slaveriet===		===Den gamle kaserne/Slaveriet===
	Den gamle kaserne ligger i den nordøstre delen av festningen og ble oppført i perioden 1702–1704, som erstatning for den tidligere offisersboligen som hadde brent ned. Bygningen fikk etter hvert også funksjon som innkvartering for opptil 150 soldater. Fram til 1780 var det bryggerhus og bakerovn i kjelleren, men dette arealet ble deretter tatt i bruk av kommandantens tjenestefolk. Etter 1814 økte antallet slaver og fanger dømt til straffarbeid på festningen, og to av rommene i kasernen ble da innredet som slavelokaler. Bygningen fikk i denne perioden betegnelsen Slaveriet. Opprinnelig var bygningen upusset, men senere ble det lagt puss på tre av fasadene. Fargen har variert over tid, mellom hvitt og gult.		Den gamle kaserne ligger i den nordøstre delen av festningen og ble oppført i perioden 1702–1704, som erstatning for den tidligere offisersboligen som hadde brent ned. Bygningen fikk etter hvert også funksjon som innkvartering for opptil 150 soldater. Fram til 1780 var det bryggerhus og bakerovn i kjelleren, men dette arealet ble deretter tatt i bruk av kommandantens tjenestefolk. Etter 1814 økte antallet slaver og fanger dømt til straffarbeid på festningen, og to av rommene i kasernen ble da innredet som slavelokaler. Bygningen fikk i denne perioden betegnelsen Slaveriet. Opprinnelig var bygningen upusset, men senere ble det lagt puss på tre av fasadene. Fargen har variert over tid, mellom hvitt og gult.

			===Flaggstangen===
			Flaggstanga står på Kongens batteri, også kalt Kongens bastion. I tiden mellom 1779 og 1833 var denne flaggstangen sentrum for all geografisk oppmåling av Sør-Norge. Med andre ord, Norges første nullmeridian lå på Kongsvinger.

			Før Greenwich hadde hver nasjon sin egen nullmeridian som utgangspunkt for oppmåling og kartlegging av landet. I mange land var kart et militært anliggende. I 1770-årene var forsvarsledelsen for Danmark-Norge utrygg på om en svensk invasjon kunne bli en realitet. Det ble behov for å kartlegge områdene mellom svenskegrensen og Glomma, fra Halden til Trondheim. For at de enkelte detaljkartene skulle kunne settes sammen ble det bestemt koordinater for en rekke steder som skulle tjene som lokale referanser for detaljkartleggingen. Utgangspunktet for det hele var flaggstangen på Kongsvinger festning.

	==UNIFIL-monumentet==		==UNIFIL-monumentet==

Oskar Aanmoen: /* Opprettelsen */

2025-05-26T06:11:50Z

Opprettelsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 06:11
Linje 43:		Linje 43:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	Etter at [[Gyldenløvefeiden]] endte i [[1679]], begynte man å bygge flere nye festningsverk langs kysten og svenskegrensa. Kongsvinger festning ble anlagt ved veien fra [[Värmland]] til [[Oslo\|Christiania]], som var en viktig framrykkingsvei ved en eventuell invasjon av Norge. Den ligger ved et fergested ved [[Glomma]]. Da byggingen av festningen begynte lå det allerede noen befestninger på stedet. I nærheten finnes [[Tråstad skanse]] som ble anlagt [[1657]]–[[1658]], og på stedet hvor festningen ligger ble [[Vinger skanse]] anlagt [[1673]]–[[1674]].		Etter at [[Gyldenløvefeiden]] endte i [[1679]], begynte man å bygge flere nye festningsverk langs kysten og svenskegrensa. Kongsvinger festning ble anlagt ved veien fra [[Värmland]] til [[Oslo\|Christiania]], som var en viktig framrykkingsvei ved en eventuell invasjon av Norge. Den ligger ved et fergested ved [[Glomma]]. Da byggingen av festningen begynte lå det allerede noen befestninger på stedet. I nærheten finnes [[Tråstad skanse]] som ble anlagt [[1657]]–[[1658]], og på stedet hvor festningen ligger ble [[Vinger skanse]] anlagt [[1673]]–[[1674]].

			[[Nor skanse]] ligger rett på andre siden av Glomma for Tråstad skanse og ble anlagt under den store nordiske krig.

	Der [[Vinger kirke]] står i dag ble det også anlagt en skanse ikke senere enn 1658. Antakelig ble den bygd under Krabbekrigen. Skansen rundt kirken var strategisk plassert, ikke bare som et forsvarspunkt, men også for å kontrollere all trafikk til og fra sundstedet. Kartet som viser skansen best er fra 1750 og er samtidig det siste kartet over Kongsvingers befestninger som viser skansen tydelig. Kartet er håndtegnet og datert 1750. Hvem som har tegnet det vites ikke. Antakelig må skansen ha blitt demontert en gang mellom da, og Tyttebærkrigen i 1788, for da nevnes ikke skansen i det hele tatt.		Der [[Vinger kirke]] står i dag ble det også anlagt en skanse ikke senere enn 1658. Antakelig ble den bygd under Krabbekrigen. Skansen rundt kirken var strategisk plassert, ikke bare som et forsvarspunkt, men også for å kontrollere all trafikk til og fra sundstedet. Kartet som viser skansen best er fra 1750 og er samtidig det siste kartet over Kongsvingers befestninger som viser skansen tydelig. Kartet er håndtegnet og datert 1750. Hvem som har tegnet det vites ikke. Antakelig må skansen ha blitt demontert en gang mellom da, og Tyttebærkrigen i 1788, for da nevnes ikke skansen i det hele tatt.

	Et forslag til den nye festningen ble tegnet av [[Johan Caspar von Cicignon]], men ble ansett som for omfattende. Et nytt utkast ble derfor utarbeidet av generalkvartermester [[Anthony Coucheron]]. Vinger skanse, som besto av et murt tårn med en ringmur og tørr grav, ble brukt som utgangspunkt. Et år etter at byggingen startet, i [[1682]], ble festningen tatt i bruk, med [[Georg Reichwein (1630–1710)]] som første kommandant. Den ble da kalt Vinger festning, og i [[1683]] ble dette endret til Kongsvinger festning.</onlyinclude>		Et forslag til den nye festningen ble tegnet av [[Johan Caspar von Cicignon]], men ble ansett som for omfattende. Et nytt utkast ble derfor utarbeidet av generalkvartermester [[Anthony Coucheron]]. Vinger skanse, som besto av et murt tårn med en ringmur og tørr grav, ble brukt som utgangspunkt. Et år etter at byggingen startet, i [[1682]], ble festningen tatt i bruk, med [[Georg Reichwein (1630–1710)]] som første kommandant. Den ble da kalt Vinger festning, og i [[1683]] ble dette endret til Kongsvinger festning.</onlyinclude>

	===Sentraldepot===		===Sentraldepot===

Per tore på 23. mai 2025 kl. 19:16

2025-05-23T19:16:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2025 kl. 19:16
Linje 46:		Linje 46:
	Der [[Vinger kirke]] står i dag ble det også anlagt en skanse ikke senere enn 1658. Antakelig ble den bygd under Krabbekrigen. Skansen rundt kirken var strategisk plassert, ikke bare som et forsvarspunkt, men også for å kontrollere all trafikk til og fra sundstedet. Kartet som viser skansen best er fra 1750 og er samtidig det siste kartet over Kongsvingers befestninger som viser skansen tydelig. Kartet er håndtegnet og datert 1750. Hvem som har tegnet det vites ikke. Antakelig må skansen ha blitt demontert en gang mellom da, og Tyttebærkrigen i 1788, for da nevnes ikke skansen i det hele tatt.		Der [[Vinger kirke]] står i dag ble det også anlagt en skanse ikke senere enn 1658. Antakelig ble den bygd under Krabbekrigen. Skansen rundt kirken var strategisk plassert, ikke bare som et forsvarspunkt, men også for å kontrollere all trafikk til og fra sundstedet. Kartet som viser skansen best er fra 1750 og er samtidig det siste kartet over Kongsvingers befestninger som viser skansen tydelig. Kartet er håndtegnet og datert 1750. Hvem som har tegnet det vites ikke. Antakelig må skansen ha blitt demontert en gang mellom da, og Tyttebærkrigen i 1788, for da nevnes ikke skansen i det hele tatt.

	Et forslag til den nye festningen ble tegnet av [[Johan Caspar von Cicignon]], men ble ansett som for omfattende. Et nytt utkast ble derfor utarbeidet av generalkvartermester [[Anthony Coucheron]]. Vinger skanse, som besto av et murt tårn med en ringmur og tørr grav, ble brukt som utgangspunkt. Et år etter at byggingen startet, i [[1682]], ble festningen tatt i bruk, med [[Georg Reichwein (~~1630-1710~~)~~\|Georg Reichwein~~]] ~~(1630–1710)~~ som første kommandant. Den ble da kalt Vinger festning, og i [[1683]] ble dette endret til Kongsvinger festning.</onlyinclude>		Et forslag til den nye festningen ble tegnet av [[Johan Caspar von Cicignon]], men ble ansett som for omfattende. Et nytt utkast ble derfor utarbeidet av generalkvartermester [[Anthony Coucheron]]. Vinger skanse, som besto av et murt tårn med en ringmur og tørr grav, ble brukt som utgangspunkt. Et år etter at byggingen startet, i [[1682]], ble festningen tatt i bruk, med [[Georg Reichwein (1630–1710)]] som første kommandant. Den ble da kalt Vinger festning, og i [[1683]] ble dette endret til Kongsvinger festning.</onlyinclude>

	===Sentraldepot===		===Sentraldepot===

Oskar Aanmoen på 22. mai 2025 kl. 05:21

2025-05-22T05:21:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 05:21
Linje 26:		Linje 26:
	\| diverse =		\| diverse =
	}}		}}
			{{thumb\|Vinger kirke sin skanse anno 1750.png\|Vinger kirke ligger tydelig innenfor vollene til Kirkeskansen. Kartet er datert til 1750. {{byline\|Riksarkivet.}}}}
	<onlyinclude>{{Thumb\|Vingersjøen kart fra 1750.png\|Kart fra 1750 som viser omlandet rundet [[Vingersjøen]]. Her ser vi også tydelig flere av skansene som lå i forterrenget til Kongsvinger festning. I dag er det kun Nor skanse nede ved Glomma som fortsatt kan ses i terrenget, de andre er borte.\| Riksarkivet.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Vingersjøen kart fra 1750.png\|Kart fra 1750 som viser omlandet rundet [[Vingersjøen]]. Her ser vi også tydelig flere av skansene som lå i forterrenget til Kongsvinger festning. I dag er det kun Nor skanse nede ved Glomma som fortsatt kan ses i terrenget, de andre er borte.\| Riksarkivet.}}</onlyinclude>
	<onlyinclude>{{Thumb\|Blokkhuset.png\|En tegning som viser hvordan [[blokkhuset på Kongsvinger festning]] så ut i 1756.\|Riksarkivet}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Blokkhuset.png\|En tegning som viser hvordan [[blokkhuset på Kongsvinger festning]] så ut i 1756.\|Riksarkivet}}</onlyinclude>
Linje 42:		Linje 43:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	Etter at [[Gyldenløvefeiden]] endte i [[1679]], begynte man å bygge flere nye festningsverk langs kysten og svenskegrensa. Kongsvinger festning ble anlagt ved veien fra [[Värmland]] til [[Oslo\|Christiania]], som var en viktig framrykkingsvei ved en eventuell invasjon av Norge. Den ligger ved et fergested ved [[Glomma]]. Da byggingen av festningen begynte lå det allerede noen befestninger på stedet. I nærheten finnes [[Tråstad skanse]] som ble anlagt [[1657]]–[[1658]], og på stedet hvor festningen ligger ble [[Vinger skanse]] anlagt [[1673]]–[[1674]].		Etter at [[Gyldenløvefeiden]] endte i [[1679]], begynte man å bygge flere nye festningsverk langs kysten og svenskegrensa. Kongsvinger festning ble anlagt ved veien fra [[Värmland]] til [[Oslo\|Christiania]], som var en viktig framrykkingsvei ved en eventuell invasjon av Norge. Den ligger ved et fergested ved [[Glomma]]. Da byggingen av festningen begynte lå det allerede noen befestninger på stedet. I nærheten finnes [[Tråstad skanse]] som ble anlagt [[1657]]–[[1658]], og på stedet hvor festningen ligger ble [[Vinger skanse]] anlagt [[1673]]–[[1674]].

			Der [[Vinger kirke]] står i dag ble det også anlagt en skanse ikke senere enn 1658. Antakelig ble den bygd under Krabbekrigen. Skansen rundt kirken var strategisk plassert, ikke bare som et forsvarspunkt, men også for å kontrollere all trafikk til og fra sundstedet. Kartet som viser skansen best er fra 1750 og er samtidig det siste kartet over Kongsvingers befestninger som viser skansen tydelig. Kartet er håndtegnet og datert 1750. Hvem som har tegnet det vites ikke. Antakelig må skansen ha blitt demontert en gang mellom da, og Tyttebærkrigen i 1788, for da nevnes ikke skansen i det hele tatt.

	Et forslag til den nye festningen ble tegnet av [[Johan Caspar von Cicignon]], men ble ansett som for omfattende. Et nytt utkast ble derfor utarbeidet av generalkvartermester [[Anthony Coucheron]]. Vinger skanse, som besto av et murt tårn med en ringmur og tørr grav, ble brukt som utgangspunkt. Et år etter at byggingen startet, i [[1682]], ble festningen tatt i bruk, med [[Georg Reichwein (1630-1710)\|Georg Reichwein]] (1630–1710) som første kommandant. Den ble da kalt Vinger festning, og i [[1683]] ble dette endret til Kongsvinger festning.</onlyinclude>		Et forslag til den nye festningen ble tegnet av [[Johan Caspar von Cicignon]], men ble ansett som for omfattende. Et nytt utkast ble derfor utarbeidet av generalkvartermester [[Anthony Coucheron]]. Vinger skanse, som besto av et murt tårn med en ringmur og tørr grav, ble brukt som utgangspunkt. Et år etter at byggingen startet, i [[1682]], ble festningen tatt i bruk, med [[Georg Reichwein (1630-1710)\|Georg Reichwein]] (1630–1710) som første kommandant. Den ble da kalt Vinger festning, og i [[1683]] ble dette endret til Kongsvinger festning.</onlyinclude>

Oskar Aanmoen på 20. mai 2025 kl. 05:37

2025-05-20T05:37:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2025 kl. 05:37
Linje 79:		Linje 79:

	==Bygninger==		==Bygninger==
			<onlyinclude>{{Thumb\|Slaveriet på Kongsvinger festning.jpeg\|Slaveriet.\|Oskar Aanmoen\|2025}}</onlyinclude>
			<onlyinclude>{{Thumb\|Kasernen på Kongsvinger festning.jpeg\|Kasernen.\|Oskar Aanmoen (2025)}}</onlyinclude>
	Gjennom festningens historie har en rekke bygninger blitt oppført, endret eller forsvunnet. Noen konstruksjoner har stått siden festningens grunnleggelse, mens andre er blitt revet, forfalt eller erstattet av nyere bygg. Her er en oversikt over festningens mest sentrale bygninger:		Gjennom festningens historie har en rekke bygninger blitt oppført, endret eller forsvunnet. Noen konstruksjoner har stått siden festningens grunnleggelse, mens andre er blitt revet, forfalt eller erstattet av nyere bygg. Her er en oversikt over festningens mest sentrale bygninger:

Linje 110:		Linje 112:

	===Den gamle kaserne/Slaveriet===		===Den gamle kaserne/Slaveriet===
	~~<onlyinclude>{{Thumb\|Slaveriet på Kongsvinger festning.jpeg\|Slaveriet.\|Oskar Aanmoen\|2025}}</onlyinclude>~~
	Den gamle kaserne ligger i den nordøstre delen av festningen og ble oppført i perioden 1702–1704, som erstatning for den tidligere offisersboligen som hadde brent ned. Bygningen fikk etter hvert også funksjon som innkvartering for opptil 150 soldater. Fram til 1780 var det bryggerhus og bakerovn i kjelleren, men dette arealet ble deretter tatt i bruk av kommandantens tjenestefolk. Etter 1814 økte antallet slaver og fanger dømt til straffarbeid på festningen, og to av rommene i kasernen ble da innredet som slavelokaler. Bygningen fikk i denne perioden betegnelsen Slaveriet. Opprinnelig var bygningen upusset, men senere ble det lagt puss på tre av fasadene. Fargen har variert over tid, mellom hvitt og gult.		Den gamle kaserne ligger i den nordøstre delen av festningen og ble oppført i perioden 1702–1704, som erstatning for den tidligere offisersboligen som hadde brent ned. Bygningen fikk etter hvert også funksjon som innkvartering for opptil 150 soldater. Fram til 1780 var det bryggerhus og bakerovn i kjelleren, men dette arealet ble deretter tatt i bruk av kommandantens tjenestefolk. Etter 1814 økte antallet slaver og fanger dømt til straffarbeid på festningen, og to av rommene i kasernen ble da innredet som slavelokaler. Bygningen fikk i denne perioden betegnelsen Slaveriet. Opprinnelig var bygningen upusset, men senere ble det lagt puss på tre av fasadene. Fargen har variert over tid, mellom hvitt og gult.

Linje 122:		Linje 123:
	== Kommandanter ==		== Kommandanter ==

			<onlyinclude>{{Thumb\|Wilhelm Sissener.png\|Kommandant Wilhelm Sissener (1779-1846).\|[[Kongsvinger-Vinger historielag]].}}</onlyinclude>
			<onlyinclude>{{Thumb\|Erdmann - ill .2.png\|Kommandant Georg Marenus Gottlieb Erdmann (1875-1966).\|[[Kongsvinger-Vinger historielag]].}}</onlyinclude>
	<onlyinclude>{{Thumb\|Kommandantboligen, Kongsvinger festning 2025.jpg\|Kommandantboligen.\|Per Tore Broen (2025)}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Kommandantboligen, Kongsvinger festning 2025.jpg\|Kommandantboligen.\|Per Tore Broen (2025)}}</onlyinclude>

	<onlyinclude>{{Thumb\|Christian Vs monogram på Kongsvinger festning.jpeg\|Kong Christian Vs monogram ble hugget inn i festningens mur under kongens besøk i 1685.\|Oskar Aanmoen (2025)}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Christian Vs monogram på Kongsvinger festning.jpeg\|Kong Christian Vs monogram ble hugget inn i festningens mur under kongens besøk i 1685.\|Oskar Aanmoen (2025)}}</onlyinclude>

	~~<onlyinclude>{{Thumb\|Kasernen på Kongsvinger festning.jpeg\|Kasernen.\|Oskar Aanmoen (2025)}}</onlyinclude>~~

	<onlyinclude>{{Thumb\|Ytre vakt Kongsvinger festning.jpeg\|Ytre vakt.\|Oskar Aanmoen\|2025}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Ytre vakt Kongsvinger festning.jpeg\|Ytre vakt.\|Oskar Aanmoen\|2025}}</onlyinclude>