Kongsvinger kommune - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 2. jul. 2025 kl. 07:45

2025-07-02T07:45:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2025 kl. 07:45
Linje 247:		Linje 247:
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Glåmdalen]]		[[Kategori:Glåmdalen]]
	{{bm}}		{{bm}}{{artikkelkoord\|60.19117\|N\|11.99916\|Ø}}

Oskar Aanmoen: /* Bydeler */

2025-06-10T08:43:31Z

Bydeler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2025 kl. 08:43
Linje 94:		Linje 94:

	Midtbyen har gjennomgått store endringer, særlig i etterkrigstiden da biltrafikk og modernisering førte til rivninger og omstrukturering av bybildet. Likevel har bydelen beholdt sin rolle som Kongsvingers sentrum, et område der folk møtes til handel, arbeid, kultur og samfunnsliv.		Midtbyen har gjennomgått store endringer, særlig i etterkrigstiden da biltrafikk og modernisering førte til rivninger og omstrukturering av bybildet. Likevel har bydelen beholdt sin rolle som Kongsvingers sentrum, et område der folk møtes til handel, arbeid, kultur og samfunnsliv.

			===Langeland===
			{{utdypende artikkel\|Langeland (bydel i Kongsvinger)}}
			Langeland er en bydel i Kongsvinger. Den ligger vest for Kongsvinger sentrum og grenser til Glomma i sørvest, Gjemselund i sørøst, Skriverskogen i nordøst og Vangen i vest. Langeland er en del av den bymessige kjernen av Kongsvinger. Bydelen ble anlagt fra midten av 1900-tallet, før dette var området skog- og jordbruksområder underlagt primært Øvre Langeland gård. Langeland har i dag kombinert bolig- og tjenestestruktur. Boligområdene er primært eneboliger og blokkbebyggelse. Skole, barnehage og sykehjem gir lokalt fundament for kommunal service.

	==Geografi==		==Geografi==

Oskar Aanmoen: /* Politikk */

2025-06-05T07:50:37Z

Politikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2025 kl. 07:50
Linje 102:		Linje 102:
	==Politikk==		==Politikk==
	{{utdypende artikkel\|Ordførere i Kongsvinger kommune}}		{{utdypende artikkel\|Ordførere i Kongsvinger kommune}}
			{{utdypende artikkel\|Folkevalgte i Kongsvinger}}
	Kongsvinger ble opprettet som egen kjøpstad i 1854 og fikk dermed bystatus og kommunalt selvstyre under formannskapslovene av 1837. Det første formannskapet og ordføreren ble valgt samme år. Byen hadde tradisjonelt et sterkt embetsmannspreget styre, med leger, offiserer og prester i sentrale roller. På slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tall dominerte partiet Høyre og ulike borgerlige lister det lokale styringsbildet. Dette reflekterte en småborgerlig befolkning med vekt på utdanning, handel og offentlig sektor.		Kongsvinger ble opprettet som egen kjøpstad i 1854 og fikk dermed bystatus og kommunalt selvstyre under formannskapslovene av 1837. Det første formannskapet og ordføreren ble valgt samme år. Byen hadde tradisjonelt et sterkt embetsmannspreget styre, med leger, offiserer og prester i sentrale roller. På slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tall dominerte partiet Høyre og ulike borgerlige lister det lokale styringsbildet. Dette reflekterte en småborgerlig befolkning med vekt på utdanning, handel og offentlig sektor.

Oskar Aanmoen: /* Politikk */

2025-05-30T06:54:20Z

Politikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 06:54
Linje 106:		Linje 106:
	Etter krigen vokste Arbeiderpartiet i takt med økt industrialisering og fagforeningsorganisering, særlig etter jernbanens utbygging og fremveksten av lokal industri. Spesielt etter sammenslåingen av Kongsvinger, [[Vinger]] og [[Brandval]] i 1964 har Arbeiderpartiet hatt en sentral rolle i byens politikk. Partiet styrte ofte med rent flertall alene eller i samarbeid med Sosialistisk Venstreparti (SV) eller Senterpartiet.		Etter krigen vokste Arbeiderpartiet i takt med økt industrialisering og fagforeningsorganisering, særlig etter jernbanens utbygging og fremveksten av lokal industri. Spesielt etter sammenslåingen av Kongsvinger, [[Vinger]] og [[Brandval]] i 1964 har Arbeiderpartiet hatt en sentral rolle i byens politikk. Partiet styrte ofte med rent flertall alene eller i samarbeid med Sosialistisk Venstreparti (SV) eller Senterpartiet.

	Fra 1990-tallet har Kongsvinger hatt mer varierende politisk ledelse. Høyre, Fremskrittspartiet, og Senterpartiet har i perioder hatt sterk innflytelse, og det har vært flere skifter mellom borgerlige og rødgrønne koalisjoner. Samtidig har lokale lister, som By- og bygdelista, fått betydning ved enkelte valg.		Fra 1990-tallet har Kongsvinger hatt mer varierende politisk ledelse. Høyre, Pensjonistpartiet, Fremskrittspartiet, og Senterpartiet har i perioder hatt sterk innflytelse, og det har vært flere skifter mellom borgerlige og rødgrønne koalisjoner. Samtidig har lokale lister, som By- og bygdelista, fått betydning ved enkelte valg.

	===Kommunevalget 2023===		===Kommunevalget 2023===

Oskar Aanmoen: /* Kommunevalget 2023 */

2025-05-30T06:54:04Z

Kommunevalget 2023

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 06:54
Linje 156:		Linje 156:
	\| 379		\| 379
	\| 2		\| 2
	\| 1		\| 1 (0 siden oktober 2024)
	\|-		\|-
	\| [[Rødt]]		\| [[Rødt]]

Oskar Aanmoen på 30. mai 2025 kl. 06:43

2025-05-30T06:43:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 06:43
Linje 116:		Linje 116:
	!Parti!!Prosent av stemmene!!Endring!!Antall stemmer!!Antall mandater!!Antall medlemmer av formannskapet		!Parti!!Prosent av stemmene!!Endring!!Antall stemmer!!Antall mandater!!Antall medlemmer av formannskapet
	\|-		\|-
	\| Arbeiderpartiet		\| [[Arbeiderpartiet]]
	\| 29,3 %		\| 29,3 %
	\| -1,9 %		\| -1,9 %
Linje 123:		Linje 123:
	\| 2		\| 2
	\|-		\|-
	\| Høyre		\| [[Høyre]]
	\| 19,9 %		\| 19,9 %
	\| +8,2 %		\| +8,2 %
Linje 130:		Linje 130:
	\| 2		\| 2
	\|-		\|-
	\| Pensjonistpartiet		\| [[Pensjonistpartiet]]
	\| 12,3 %		\| 12,3 %
	\| +1,5 %		\| +1,5 %
Linje 137:		Linje 137:
	\| 2		\| 2
	\|-		\|-
	\| Fremskrittspartiet		\| [[Fremskrittspartiet]]
	\| 11 %		\| 11 %
	\| +3,6 %		\| +3,6 %
Linje 144:		Linje 144:
	\| 1		\| 1
	\|-		\|-
	\| Senterpartiet		\| [[Senterpartiet]]
	\| 9,6 %		\| 9,6 %
	\| -13,9 %		\| -13,9 %
Linje 151:		Linje 151:
	\| 1		\| 1
	\|-		\|-
	\| Sosialistisk Venstreparti		\| [[Sosialistisk Venstreparti]]
	\| 4,8%		\| 4,8%
	\| -0,2 %		\| -0,2 %
Linje 158:		Linje 158:
	\| 1		\| 1
	\|-		\|-
	\| Rødt		\| [[Rødt]]
	\| 3,9 %		\| 3,9 %
	\| +1,1 %		\| +1,1 %
Linje 165:		Linje 165:
	\| 0		\| 0
	\|-		\|-
	\| Venstre		\| [[Venstre]]
	\| 2,8 %		\| 2,8 %
	\| +0,5 %		\| +0,5 %
Linje 172:		Linje 172:
	\| 0		\| 0
	\|-		\|-
	\| Kristelig Folkeparti		\| [[Kristelig Folkeparti]]
	\| 1,9 %		\| 1,9 %
	\| -0,6 %		\| -0,6 %
Linje 179:		Linje 179:
	\| 0		\| 0
	\|-		\|-
	\| Miljøpartiet De Grønne		\| [[Miljøpartiet De Grønne]]
	\| 1,8 %		\| 1,8 %
	\| -0,8 %		\| -0,8 %
Linje 186:		Linje 186:
	\| 0		\| 0
	\|-		\|-
	\| Norgesdemokratene		\| [[Norgesdemokratene]]
	\| 1,7 %		\| 1,7 %
	\| +1,7 %		\| +1,7 %
Linje 193:		Linje 193:
	\| 0		\| 0
	\|-		\|-
	\| Liberalistene		\| [[Liberalistene]]
	\| 1,0 %		\| 1,0 %
	\| +0,7 %		\| +0,7 %

Oskar Aanmoen: /* Personer fra Kongsvinger */

2025-05-30T06:39:42Z

Personer fra Kongsvinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 06:39
Linje 208:		Linje 208:
	* [[Levi Henriksen]] (f. 1964), forfatter og musiker, kjent for romaner og noveller med røtter i bygdemiljøet rundt Kongsvinger.		* [[Levi Henriksen]] (f. 1964), forfatter og musiker, kjent for romaner og noveller med røtter i bygdemiljøet rundt Kongsvinger.
	* [[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas Lie]], forfatter, bodde en tid i Kongsvinger og gaten der han bodde, like ved [[Vinger kirke]], har blitt oppkalt etter ham.		* [[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas Lie]], forfatter, bodde en tid i Kongsvinger og gaten der han bodde, like ved [[Vinger kirke]], har blitt oppkalt etter ham.
			* [[Eiler Baanrud (1875–1955)\|Eiler Baanrud]], ordfører og tannlege.
			* [[Ole Boger (1865–1949)\|Ole Boger]], kjent treskjærer.

	== Se også ==		== Se også ==

Oskar Aanmoen: /* Kommunevalget 2023 */

2025-05-30T06:35:58Z

Kommunevalget 2023

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 06:35
Linje 110:		Linje 110:
	===Kommunevalget 2023===		===Kommunevalget 2023===
	Etter valget i 2023 dannet Arbeiderpartiet, Pensjonistpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt et flertall. Ordfører ble Elin Såheim Bjørkli (AP) og varaordfører ble Helge Thomassen (PP).		Etter valget i 2023 dannet Arbeiderpartiet, Pensjonistpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt et flertall. Ordfører ble Elin Såheim Bjørkli (AP) og varaordfører ble Helge Thomassen (PP).

			I oktober 2024 ble det kjent at Mimmi Sørli Bolneset meldte seg ut av SV og ble uavhengig i kommunestyret. Med det mistet SV en representant og sitt ene sete i formannskapet.

	{\| class=" wikitable"		{\| class=" wikitable"
Linje 199:		Linje 201:
	\|-		\|-
	\|}		\|}


	==Personer fra Kongsvinger==		==Personer fra Kongsvinger==

Oskar Aanmoen på 30. mai 2025 kl. 06:32

2025-05-30T06:32:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 06:32
Linje 99:		Linje 99:

	Noen av innsjøene og vassdragene i kommunen dreneres mot Glommavassdraget, mens andre har utløp østover og renner inn i Sverige. Berggrunnen i Kongsvinger-området består av grunnfjell som stammer fra jordens urtid og består av smale soner med grønnstein, skifer og kvartsitt, dannet i prekambrium. Disse bergartene er en del av det transskandinaviske intrusivbeltet.		Noen av innsjøene og vassdragene i kommunen dreneres mot Glommavassdraget, mens andre har utløp østover og renner inn i Sverige. Berggrunnen i Kongsvinger-området består av grunnfjell som stammer fra jordens urtid og består av smale soner med grønnstein, skifer og kvartsitt, dannet i prekambrium. Disse bergartene er en del av det transskandinaviske intrusivbeltet.

			==Politikk==
			{{utdypende artikkel\|Ordførere i Kongsvinger kommune}}
			Kongsvinger ble opprettet som egen kjøpstad i 1854 og fikk dermed bystatus og kommunalt selvstyre under formannskapslovene av 1837. Det første formannskapet og ordføreren ble valgt samme år. Byen hadde tradisjonelt et sterkt embetsmannspreget styre, med leger, offiserer og prester i sentrale roller. På slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tall dominerte partiet Høyre og ulike borgerlige lister det lokale styringsbildet. Dette reflekterte en småborgerlig befolkning med vekt på utdanning, handel og offentlig sektor.

			Etter krigen vokste Arbeiderpartiet i takt med økt industrialisering og fagforeningsorganisering, særlig etter jernbanens utbygging og fremveksten av lokal industri. Spesielt etter sammenslåingen av Kongsvinger, [[Vinger]] og [[Brandval]] i 1964 har Arbeiderpartiet hatt en sentral rolle i byens politikk. Partiet styrte ofte med rent flertall alene eller i samarbeid med Sosialistisk Venstreparti (SV) eller Senterpartiet.

			Fra 1990-tallet har Kongsvinger hatt mer varierende politisk ledelse. Høyre, Fremskrittspartiet, og Senterpartiet har i perioder hatt sterk innflytelse, og det har vært flere skifter mellom borgerlige og rødgrønne koalisjoner. Samtidig har lokale lister, som By- og bygdelista, fått betydning ved enkelte valg.

			===Kommunevalget 2023===
			Etter valget i 2023 dannet Arbeiderpartiet, Pensjonistpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt et flertall. Ordfører ble Elin Såheim Bjørkli (AP) og varaordfører ble Helge Thomassen (PP).

			{\| class=" wikitable"
			!Parti!!Prosent av stemmene!!Endring!!Antall stemmer!!Antall mandater!!Antall medlemmer av formannskapet
			\|-
			\| Arbeiderpartiet
			\| 29,3 %
			\| -1,9 %
			\| 2 324
			\| 10
			\| 2
			\|-
			\| Høyre
			\| 19,9 %
			\| +8,2 %
			\| 1 577
			\| 7
			\| 2
			\|-
			\| Pensjonistpartiet
			\| 12,3 %
			\| +1,5 %
			\| 975
			\| 4
			\| 2
			\|-
			\| Fremskrittspartiet
			\| 11 %
			\| +3,6 %
			\| 874
			\| 4
			\| 1
			\|-
			\| Senterpartiet
			\| 9,6 %
			\| -13,9 %
			\| 759
			\| 2
			\| 1
			\|-
			\| Sosialistisk Venstreparti
			\| 4,8%
			\| -0,2 %
			\| 379
			\| 2
			\| 1
			\|-
			\| Rødt
			\| 3,9 %
			\| +1,1 %
			\| 306
			\| 1
			\| 0
			\|-
			\| Venstre
			\| 2,8 %
			\| +0,5 %
			\| 225
			\| 1
			\| 0
			\|-
			\| Kristelig Folkeparti
			\| 1,9 %
			\| -0,6 %
			\| 154
			\| 1
			\| 0
			\|-
			\| Miljøpartiet De Grønne
			\| 1,8 %
			\| -0,8 %
			\| 144
			\| 0
			\| 0
			\|-
			\| Norgesdemokratene
			\| 1,7 %
			\| +1,7 %
			\| 136
			\| 0
			\| 0
			\|-
			\| Liberalistene
			\| 1,0 %
			\| +0,7 %
			\| 81
			\| 0
			\| 0
			\|-
			\|}


	==Personer fra Kongsvinger==		==Personer fra Kongsvinger==

Oskar Aanmoen: /* Bydeler */

2025-05-30T06:04:50Z

Bydeler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2025 kl. 06:04
Linje 72:		Linje 72:

	==Bydeler==		==Bydeler==
	{{thumb\|Midtbyen mot Lia.jpg\|Bydelene Midtbyen og Lia i Kongsvinger. {{Byline\|Oskar Aanmoen\|2025}}}}		{{thumb\|Midtbyen mot Lia.jpg\|Bydelene [[Midtbyen (Kongsvinger)\|Midtbyen]] og Lia i Kongsvinger. {{Byline\|Oskar Aanmoen\|2025}}}}
			{{thumb\|Gjemselund bru.jpeg\|[[Gjemselund bru]]. {{Byline\|Oskar Aanmoen\|2025}}}}
			{{thumb\|Sentrum VGS og Mølleruinene.jpeg\|Sentrum videregående skole og Mølleruinene. {{Byline\|Oskar Aanmoen\|2025}}}}
	Kongsvinger er en by med mange og gegografisk små bydeler.		Kongsvinger er en by med mange og gegografisk små bydeler.