Kongsvingervegen (Nes) - Sideversjonshistorikk

Leharu på 22. sep. 2025 kl. 11:54

2025-09-22T11:54:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2025 kl. 11:54
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Nes Kongsvingervegen-2 250921.jpg\|Kongsvingervegen ved Opakermoen.\|Leif-Harald Ruud\|2025}}
	{{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0175 1.jpg\|Kongsvingervegen over gamle Vormsund bru i tre, i midten ble det i 1925 satt inn et stykke jernfagverk fra gamle Eidsvoll Sundbru etter uheldig møte med tømmervase. Brua ble sprengt i 1940, men gjenoppbygd. I 1953 ble den avløst av ny bru med spenn av stålbetongbjelker fra en aldri fullført ubåtbunker i Bergen.\|Boka ''Nes, Romerike''\|1931}}		{{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0175 1.jpg\|Kongsvingervegen over gamle Vormsund bru i tre, i midten ble det i 1925 satt inn et stykke jernfagverk fra gamle Eidsvoll Sundbru etter uheldig møte med tømmervase. Brua ble sprengt i 1940, men gjenoppbygd. I 1953 ble den avløst av ny bru med spenn av stålbetongbjelker fra en aldri fullført ubåtbunker i Bergen.\|Boka ''Nes, Romerike''\|1931}}
	~~{{thumb\|Nes Kongsvingervegen-2 250921.jpg\|Kongsvingervegen ved Opakermoen.\|Leif-Harald Ruud\|2025}}~~

	'''[[Kongsvingervegen (Nes)\|Kongsvingervegen]]''' er navnet på hovedvegen mellom Oslo og Kongsvinger gjennom [[Nes kommune\|Nes]]. Vegen var allfarveg i uminnelige tider før den ble utbygd som kjøreveg, kjent som [[Den Wingerske Kongeveg]], klassifisert som hovedveg i 1826, i 1928 riksveg (rute 101, seinere RV2) og fra 2012 europaveg (E16). Vegen følger i store trekk det gamle faret. Bruene var fra vest mot øst Degerdalen bru, Surta(?) bru, Vormsund bru, Vingerdals bru, Uvesund bru, Dysterud bru. Det var ferge over elvene Ua og Vorma til henholdsvis 1844 og 1859.		'''[[Kongsvingervegen (Nes)\|Kongsvingervegen]]''' er navnet på hovedvegen mellom Oslo og Kongsvinger gjennom [[Nes kommune\|Nes]]. Vegen var allfarveg i uminnelige tider før den ble utbygd som kjøreveg, kjent som [[Den Wingerske Kongeveg]], klassifisert som hovedveg i 1826, i 1928 riksveg (rute 101, seinere RV2) og fra 2012 europaveg (E16). Vegen følger i store trekk det gamle faret. Bruene var fra vest mot øst Degerdalen bru, Surta(?) bru, Vormsund bru, Vingerdals bru, Uvesund bru, Dysterud bru. Det var ferge over elvene Ua og Vorma til henholdsvis 1844 og 1859.

Leharu på 22. sep. 2025 kl. 11:54

2025-09-22T11:54:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2025 kl. 11:54
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0175 1.jpg\|Kongsvingervegen over gamle Vormsund bru i tre, i midten ble det i 1925 satt inn et stykke jernfagverk fra gamle Eidsvoll Sundbru etter uheldig møte med tømmervase. Brua ble sprengt i 1940, men gjenoppbygd. I 1953 ble den avløst av ny bru med spenn av stålbetongbjelker fra en aldri fullført ubåtbunker i Bergen.\|Boka ''Nes, Romerike''\|1931}}
	{{thumb\|Nes Kongsvingervegen-2 250921.jpg\|Kongsvingervegen ved Opakermoen.\|Leif-Harald Ruud\|2025}}		{{thumb\|Nes Kongsvingervegen-2 250921.jpg\|Kongsvingervegen ved Opakermoen.\|Leif-Harald Ruud\|2025}}
	{{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0175 1.jpg\|Kongsvingervegen over gamle Vormsund bru i tre, i midten ble det i 1925 satt inn et stykke jernfagverk fra gamle Eidsvoll Sundbru etter uheldig møte med tømmervase. Brua ble sprengt i 1940, men gjenoppbygd. I 1953 ble den avløst av ny bru med spenn av stålbetongbjelker fra en aldri fullført ubåtbunker i Bergen.\|Boka ''Nes, Romerike''\|1931}}

	'''[[Kongsvingervegen (Nes)\|Kongsvingervegen]]''' er navnet på hovedvegen mellom Oslo og Kongsvinger gjennom [[Nes kommune\|Nes]]. Vegen var allfarveg i uminnelige tider før den ble utbygd som kjøreveg, kjent som [[Den Wingerske Kongeveg]], klassifisert som hovedveg i 1826, i 1928 riksveg (rute 101, seinere RV2) og fra 2012 europaveg (E16). Vegen følger i store trekk det gamle faret. Bruene var fra vest mot øst Degerdalen bru, Surta(?) bru, Vormsund bru, Vingerdals bru, Uvesund bru, Dysterud bru. Det var ferge over elvene Ua og Vorma til henholdsvis 1844 og 1859.		'''[[Kongsvingervegen (Nes)\|Kongsvingervegen]]''' er navnet på hovedvegen mellom Oslo og Kongsvinger gjennom [[Nes kommune\|Nes]]. Vegen var allfarveg i uminnelige tider før den ble utbygd som kjøreveg, kjent som [[Den Wingerske Kongeveg]], klassifisert som hovedveg i 1826, i 1928 riksveg (rute 101, seinere RV2) og fra 2012 europaveg (E16). Vegen følger i store trekk det gamle faret. Bruene var fra vest mot øst Degerdalen bru, Surta(?) bru, Vormsund bru, Vingerdals bru, Uvesund bru, Dysterud bru. Det var ferge over elvene Ua og Vorma til henholdsvis 1844 og 1859.

Leharu på 22. sep. 2025 kl. 11:53

2025-09-22T11:53:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2025 kl. 11:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nes Kongsvingervegen 250921.jpg\|Kongsvingervegen ved Opakermoen.\|Leif-Harald Ruud\|2025}}		{{thumb\|Nes Kongsvingervegen-2 250921.jpg\|Kongsvingervegen ved Opakermoen.\|Leif-Harald Ruud\|2025}}
	{{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0175 1.jpg\|Kongsvingervegen over gamle Vormsund bru i tre, i midten ble det i 1925 satt inn et stykke jernfagverk fra gamle Eidsvoll Sundbru etter uheldig møte med tømmervase. Brua ble sprengt i 1940, men gjenoppbygd. I 1953 ble den avløst av ny bru med spenn av stålbetongbjelker fra en aldri fullført ubåtbunker i Bergen.\|Boka ''Nes, Romerike''\|1931}}		{{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0175 1.jpg\|Kongsvingervegen over gamle Vormsund bru i tre, i midten ble det i 1925 satt inn et stykke jernfagverk fra gamle Eidsvoll Sundbru etter uheldig møte med tømmervase. Brua ble sprengt i 1940, men gjenoppbygd. I 1953 ble den avløst av ny bru med spenn av stålbetongbjelker fra en aldri fullført ubåtbunker i Bergen.\|Boka ''Nes, Romerike''\|1931}}

Leharu på 22. sep. 2025 kl. 11:53

2025-09-22T11:53:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2025 kl. 11:53
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Nes Kongsvingervegen 250921.jpg\|Kongsvingervegen ved Opakermoen.\|Leif-Harald Ruud\|2025}}
	{{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0175 1.jpg\|Kongsvingervegen over gamle Vormsund bru i tre, i midten ble det i 1925 satt inn et stykke jernfagverk fra gamle Eidsvoll Sundbru etter uheldig møte med tømmervase. Brua ble sprengt i 1940, men gjenoppbygd. I 1953 ble den avløst av ny bru med spenn av stålbetongbjelker fra en aldri fullført ubåtbunker i Bergen.\|Boka ''Nes, Romerike''\|1931}}		{{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0175 1.jpg\|Kongsvingervegen over gamle Vormsund bru i tre, i midten ble det i 1925 satt inn et stykke jernfagverk fra gamle Eidsvoll Sundbru etter uheldig møte med tømmervase. Brua ble sprengt i 1940, men gjenoppbygd. I 1953 ble den avløst av ny bru med spenn av stålbetongbjelker fra en aldri fullført ubåtbunker i Bergen.\|Boka ''Nes, Romerike''\|1931}}

	'''[[Kongsvingervegen (Nes)\|Kongsvingervegen]]''' er navnet på hovedvegen mellom Oslo og Kongsvinger gjennom [[Nes kommune\|Nes]]. Vegen var allfarveg i uminnelige tider før den ble utbygd som kjøreveg, kjent som [[Den Wingerske Kongeveg]], klassifisert som hovedveg i 1826, i 1928 riksveg (rute 101, seinere RV2) og fra 2012 europaveg (E16). Vegen følger i store trekk det gamle faret. Bruene var fra vest mot øst Degerdalen bru, Surta(?) bru, Vormsund bru, Vingerdals bru, Uvesund bru, Dysterud bru. Det var ferge over elvene Ua og Vorma til henholdsvis 1844 og 1859.		'''[[Kongsvingervegen (Nes)\|Kongsvingervegen]]''' er navnet på hovedvegen mellom Oslo og Kongsvinger gjennom [[Nes kommune\|Nes]]. Vegen var allfarveg i uminnelige tider før den ble utbygd som kjøreveg, kjent som [[Den Wingerske Kongeveg]], klassifisert som hovedveg i 1826, i 1928 riksveg (rute 101, seinere RV2) og fra 2012 europaveg (E16). Vegen følger i store trekk det gamle faret. Bruene var fra vest mot øst Degerdalen bru, Surta(?) bru, Vormsund bru, Vingerdals bru, Uvesund bru, Dysterud bru. Det var ferge over elvene Ua og Vorma til henholdsvis 1844 og 1859.

Havre: /* Kjøreveg, post, skyssvesen og gjestgiveri */ språkvask

2025-04-07T18:58:28Z

Kjøreveg, post, skyssvesen og gjestgiveri: språkvask

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2025 kl. 18:58
Linje 8:		Linje 8:
	På 1600-tallet kom det krav knytta til allfarvegene og skysshold. Vegbredde ble fastsatt, men krav til steinsetting og grøfting lå ennå hundre år fram i tid. Det ser allikevel ut til at vegen tidvis var kjørbar for en lett tohjuls-vogn allerede på 1600-tallet. Den 16. juni 1685 het det nemlig at kong Christian 5. kunne reise det meste av vegen fra Skedsmo til Kongsvinger via Nes prestegard i en liten «Calesch», ''eftersom Veyen var heel goed og beqvem at kiøre''.<ref>Nielsen 2005: 172.</ref> Ennå i 1743 stod det igjen milepæler i stein langs allfarvegen gjennom Nes. Det hadde også stått halvmilepæler av tre, men da var de for lengst råtnet bort.<ref>Norge i 1743 1: 422.</ref>		På 1600-tallet kom det krav knytta til allfarvegene og skysshold. Vegbredde ble fastsatt, men krav til steinsetting og grøfting lå ennå hundre år fram i tid. Det ser allikevel ut til at vegen tidvis var kjørbar for en lett tohjuls-vogn allerede på 1600-tallet. Den 16. juni 1685 het det nemlig at kong Christian 5. kunne reise det meste av vegen fra Skedsmo til Kongsvinger via Nes prestegard i en liten «Calesch», ''eftersom Veyen var heel goed og beqvem at kiøre''.<ref>Nielsen 2005: 172.</ref> Ennå i 1743 stod det igjen milepæler i stein langs allfarvegen gjennom Nes. Det hadde også stått halvmilepæler av tre, men da var de for lengst råtnet bort.<ref>Norge i 1743 1: 422.</ref>

	Det var to skysstasjoner og gjestgivergarder langs vegen gjennom Nes. Den ene var på sundgarden Vormsund fram til 1740-åra, seinere Kjølstad, ~~og den~~ andre på Bjertnes, fra 1770-åra Heberg, så Råholt. I tillegg var det på 1700-tallet flere ulovlige kroer og kneiper langs vegen. Allfarvegen var også postveg, med postgarder på Nordre Vågstad ved Vormsund og på Oppåker gjennom 1700-tallet. På vegen skulle de innom Nes prestegard.		Det var to skysstasjoner og gjestgivergarder langs vegen gjennom Nes. Den ene var på sundgarden Vormsund nord for Vorma fram til 1740-åra, seinere Kjølstad, sør for Vorma. Den andre skysstasjonen var på Bjertnes, fra 1770-åra Heberg, så Råholt. I tillegg var det på 1700-tallet flere ulovlige kroer og kneiper langs vegen. Allfarvegen var også postveg, med postgarder på Nordre Vågstad ved Vormsund og på Oppåker gjennom 1700-tallet. På vegen skulle postmannen også innom Nes prestegard.

	Vegen følger ennå i hovedtrekk faret etter den gamle ridevegen, men med åra er bakker lagt om og bruer oppgradert. De største endringene er i Oppaker-området, hvor den gamle allfarvegen som nevnt dreide ned mot Funnefoss, fulgte elvebredden forbi elvesvingen ved Bjertnes og kom inn på dagens trasé ved Dyståa. I 1770-åra ble vegen lagt lenger fra elva og spor over Hebergåsen er satt i sammenheng med dette arbeidet. Etter klager på de bratte bakkene opp og ned åssida, ble den allerede i 1795-97 flyttet enda lenger nord til dagens trasé.		Vegen følger ennå i hovedtrekk faret etter den gamle ridevegen, men med åra er bakker lagt om og bruer oppgradert. De største endringene er i Oppaker-området, hvor den gamle allfarvegen som nevnt dreide ned mot Funnefoss, fulgte elvebredden forbi elvesvingen ved Bjertnes og kom inn på dagens trasé ved Dyståa. I 1770-åra ble vegen lagt lenger fra elva og spor over Hebergåsen er satt i sammenheng med dette arbeidet. Etter klager på de bratte bakkene opp og ned åssida, ble den allerede i 1795-97 flyttet enda lenger nord til dagens trasé.

	I 1820- til 40-åra ble en del bruer utbedret. I forbindelse med standardhevinga hadde en del steinbruer ~~erstatta eldre trebruer~~. De viste seg å ha begrensa levetid i den ustabile leirjorda på Romerike, og måtte flere ganger gjenoppbygges.		I 1820- til 40-åra ble en del bruer utbedret. I forbindelse med standardhevinga omkring århundreskiftet hadde en del trebruer blitt erstatta av steinbruer. Steinbruene viste seg å ha begrensa levetid i den ustabile leirjorda på Romerike, og måtte flere ganger gjenoppbygges.

	Andre halvdel av 1800-tallet introduserte samfunnsøkonomiske hensyn i vegbyggingen, og flaskehalser som la begrensninger på hvor store lass det var mulig å trekke ble utbedra. Degerdalsbakkene på grensa til Ullensaker ble lagt om i 1882, og i 1885 ble Vingersdalsbakkene lagt om. Taterudbakken fulgte på 1910-tallet.		Andre halvdel av 1800-tallet introduserte klare samfunnsøkonomiske hensyn i vegbyggingen, og flaskehalser som la begrensninger på hvor store lass det var mulig å trekke ble utbedra. Degerdalsbakkene på grensa til Ullensaker ble lagt om i 1882, og i 1885 ble Vingersdalsbakkene lagt om. Taterudbakken fulgte på 1910-tallet.

	==Bilens tidsalder==		==Bilens tidsalder==

Havre: språkvask, kapittelstrukturering og stoff

2024-04-23T12:19:29Z

språkvask, kapittelstrukturering og stoff

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2024 kl. 12:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0175 1.jpg\|Kongsvingervegen over gamle Vormsund bru i tre, i midten ble det i 1925 satt inn et stykke jernfagverk fra gamle Eidsvoll Sundbru etter uheldig møte med tømmervase. Brua ble sprengt i 1940, men gjenoppbygd. I 1953 ble den avløst av ny bru med spenn av stålbetongbjelker fra en aldri fullført ubåtbunker i Bergen.\|Boka ''Nes, Romerike''\|1931}}		{{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0175 1.jpg\|Kongsvingervegen over gamle Vormsund bru i tre, i midten ble det i 1925 satt inn et stykke jernfagverk fra gamle Eidsvoll Sundbru etter uheldig møte med tømmervase. Brua ble sprengt i 1940, men gjenoppbygd. I 1953 ble den avløst av ny bru med spenn av stålbetongbjelker fra en aldri fullført ubåtbunker i Bergen.\|Boka ''Nes, Romerike''\|1931}}
	'''[[Kongsvingervegen (Nes)\|Kongsvingervegen]]''' er navnet på hovedvegen mellom Oslo og Kongsvinger gjennom [[Nes kommune\|Nes]]. Vegen var allfarveg i uminnelige tider før den ble utbygd som kjøreveg, kjent som [[Den Wingerske Kongeveg]], ~~fra 1826~~ klassifisert som hovedveg, riksveg (rute 101, seinere RV2) ~~fra 1928~~ og fra ~~2010~~ europaveg (E16). Vegen følger i store trekk det gamle faret. Bruene var fra vest mot øst ~~Digerdalen~~ bru, ~~Sulta~~(?) bru, Vormsund bru, Vingerdals bru, Uvesund bru, Dysterud bru. Det var ferge over elvene Ua og Vorma til henholdsvis 1844 og 1859.		'''[[Kongsvingervegen (Nes)\|Kongsvingervegen]]''' er navnet på hovedvegen mellom Oslo og Kongsvinger gjennom [[Nes kommune\|Nes]]. Vegen var allfarveg i uminnelige tider før den ble utbygd som kjøreveg, kjent som [[Den Wingerske Kongeveg]], klassifisert som hovedveg i 1826, i 1928 riksveg (rute 101, seinere RV2) og fra 2012 europaveg (E16). Vegen følger i store trekk det gamle faret. Bruene var fra vest mot øst Degerdalen bru, Surta(?) bru, Vormsund bru, Vingerdals bru, Uvesund bru, Dysterud bru. Det var ferge over elvene Ua og Vorma til henholdsvis 1844 og 1859.

			==Vegen før hjulet==
	Biskop Jens Nielssøns visitasberetninger er til liten help. Da han og følget i januar 1597 fór gjennom bygda, fulgte de østsida av elva til de krysset på slede over til Nes prestegard med isen knakende under seg. Først derfra fulgte de en trasé vi kjenner igjen som allfarvegen mot Odalen: Ved Oppåker svingte den ned til Glomma og fulgte elva forbi Funnefoss og Bjertnes. På veg sørover igjen valgte de en østligere trasé fra Nes prestegard mot Sørum kirke, delvis på sandbanker i elva. Det minner oss om å være forsiktige ved bruk av visitasberetningene til å lokalisere allfarveger.		Biskop Jens Nielssøns visitasberetninger er til liten help. Da han og følget i januar 1597 fór gjennom bygda, fulgte de østsida av elva til de krysset på slede over til Nes prestegard med isen knakende under seg. Først derfra fulgte de en trasé vi kjenner igjen som allfarvegen mot Odalen: Ved Oppåker svingte den ned til Glomma og fulgte elva forbi Funnefoss og Bjertnes. På veg sørover igjen valgte de en østligere trasé fra Nes prestegard mot Sørum kirke, delvis på sandbanker i elva. Det minner oss om å være forsiktige ved bruk av visitasberetningene til å lokalisere allfarveger.

	På 1600-tallet kom det krav knytta til allfarvegene og skysshold. Vegbredde ble fastsatt, men krav til steinsetting og grøfting lå ennå hundre år fram i tid. Det ser allikevel ut til at vegen tidvis var kjørbar allerede på 1600-tallet. 16. juni 1685 het det nemlig at kong Christian 5. kunne reise det meste av vegen fra Skedsmo til Kongsvinger via Nes prestegard i en liten «Calesch», ''eftersom Veyen var heel goed og beqvem at kiøre''.<ref>Nielsen 2005: 172.</ref> I 1743 ~~het det at~~ det ~~gjennom Nes ennå stod~~ milepæler i stein langs allfarvegen. Det hadde også stått halvmilepæler av tre, men de ~~var~~ for lengst råtnet bort.<ref>Norge i 1743 1: 422.</ref>		==Kjøreveg, post, skyssvesen og gjestgiveri==
			På 1600-tallet kom det krav knytta til allfarvegene og skysshold. Vegbredde ble fastsatt, men krav til steinsetting og grøfting lå ennå hundre år fram i tid. Det ser allikevel ut til at vegen tidvis var kjørbar for en lett tohjuls-vogn allerede på 1600-tallet. Den 16. juni 1685 het det nemlig at kong Christian 5. kunne reise det meste av vegen fra Skedsmo til Kongsvinger via Nes prestegard i en liten «Calesch», ''eftersom Veyen var heel goed og beqvem at kiøre''.<ref>Nielsen 2005: 172.</ref> Ennå i 1743 stod det igjen milepæler i stein langs allfarvegen gjennom Nes. Det hadde også stått halvmilepæler av tre, men da var de for lengst råtnet bort.<ref>Norge i 1743 1: 422.</ref>

	Det var to skysstasjoner og gjestgivergarder langs vegen gjennom Nes. Den ene var på sundgarden Vormsund fram til 1740-åra, seinere Kjølstad, og den andre på Bjertnes, fra 1770-åra Heberg så Råholt. I tillegg var det på 1700-tallet flere ulovlige kroer og kneiper langs vegen. Allfarvegen var også postveg, med postgarder på Nordre Vågstad ved Vormsund og på Oppåker gjennom 1700-tallet. På vegen skulle de innom Nes prestegard.		Det var to skysstasjoner og gjestgivergarder langs vegen gjennom Nes. Den ene var på sundgarden Vormsund fram til 1740-åra, seinere Kjølstad, og den andre på Bjertnes, fra 1770-åra Heberg, så Råholt. I tillegg var det på 1700-tallet flere ulovlige kroer og kneiper langs vegen. Allfarvegen var også postveg, med postgarder på Nordre Vågstad ved Vormsund og på Oppåker gjennom 1700-tallet. På vegen skulle de innom Nes prestegard.

	Vegen følger ennå i hovedtrekk faret etter den gamle ridevegen, men med åra er bakker lagt om og bruer oppgradert. De største endringene er ~~ved~~ Oppaker, hvor den gamle allfarvegen dreide ned mot Funnefoss, fulgte elvebredden forbi elvesvingen ved Bjertnes og kom inn på dagens trasé ved Dyståa. I 1770-åra ble vegen lagt lenger fra elva og spor over Hebergåsen er satt i sammenheng med dette arbeidet. Etter klager på de bratte bakkene opp og ned åssida, ble den allerede i 1795-97 flyttet enda lenger nord til dagens trasé.		Vegen følger ennå i hovedtrekk faret etter den gamle ridevegen, men med åra er bakker lagt om og bruer oppgradert. De største endringene er i Oppaker-området, hvor den gamle allfarvegen som nevnt dreide ned mot Funnefoss, fulgte elvebredden forbi elvesvingen ved Bjertnes og kom inn på dagens trasé ved Dyståa. I 1770-åra ble vegen lagt lenger fra elva og spor over Hebergåsen er satt i sammenheng med dette arbeidet. Etter klager på de bratte bakkene opp og ned åssida, ble den allerede i 1795-97 flyttet enda lenger nord til dagens trasé.

	~~Dæggerdalsbakkene på grensa~~ til ~~Ullensaker~~ ble ~~lagt om~~ i ~~1882~~, og ~~i 1885 ble Vingersdalsbakkene lagt om~~.		I 1820- til 40-åra ble en del bruer utbedret. I forbindelse med standardhevinga hadde en del steinbruer erstatta eldre trebruer. De viste seg å ha begrensa levetid i den ustabile leirjorda på Romerike, og måtte flere ganger gjenoppbygges.

	~~Vegen ble utbedret~~ i ~~tida 1946-61. Bruene ble oppgradert~~, ~~vegen ble utvida til 7-9 meters bredde~~ og ~~fikk fast dekke. Vedlikeholdsetterslep ved økende trafikkmengde i 50-åra~~ ble ~~blant annet håndtert ved å beskjeftige domfelte forbrytere ved [[Botsfengselet]]s fangeleir i Nes~~. ~~Den første gang- og sykkelvegen i Nes kom~~ på ~~Vormsund øst med egen undergang~~ i ~~1978, fulgt opp gjennom 80-tallet med strekninger langs vegen på Oppakermoen~~, ~~Kulmoen, Lillerommen, Vormsund vest~~ og ~~Vingerdalen~~.~~<ref>Skari 1998.</ref> Omlegginger~~ på ~~1900~~-tallet har bevart eldre vegfar i Taterudbakken mellom Kjølstad og [[Vorma]], et stykke ved Vormsund ungdomsskole, vegstumpen Vingersdalen øst for Glomma og deler av sørlig trasé over Ua.<ref>Øgaard 1995: 2.~~</ref>~~		Andre halvdel av 1800-tallet introduserte samfunnsøkonomiske hensyn i vegbyggingen, og flaskehalser som la begrensninger på hvor store lass det var mulig å trekke ble utbedra. Degerdalsbakkene på grensa til Ullensaker ble lagt om i 1882, og i 1885 ble Vingersdalsbakkene lagt om. Taterudbakken fulgte på 1910-tallet.

	Ingen del av vegstrekningen med i Vegdirektoratets kulturminneplan.<ref>Vegvalg 2002.</ref> Frivillige har skiltet og opparbeidet «Oldtidsvegen», en antatt trasé av den gamle allfarvegen over Hebergåsen.<ref>Kulturminneplan 2017: 55.</ref> På Kulmoen kloss inntil Kongsvingervegen var det ekserserplass. Et telthus fra 1700-tallet står på stedet, og er kommunalt listeført.<ref>[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=~~kulmoen&am-county~~=~~&lokenk~~=~~location&am-lok~~=~~&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am~~-~~enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=60~~.~~14489104254732~~,11.~~398932337760925,60.14306707309662,11.401936411857605&zoom=18&id=3f18e8bc~~-~~3bfc-11eb-9432-005056bf3d73 Kulturminne-ID 247836~~]~~</ref>~~		==Bilens tidsalder==
			Vegen ble utbedret i tida 1946-61. Bruene ble oppgradert, vegen ble utvida til 7-9 meters bredde og fikk fast dekke. Vedlikeholdsetterslep ved økende trafikkmengde i 50-åra ble blant annet håndtert ved å beskjeftige domfelte forbrytere ved [[Botsfengselet]]s fangeleir i Nes.

	Et regionalt initiativ for å oppgradere Kongsvingervegen til motorveg-standard startet i 1987, men har foreløpig ikke gitt resultater i Nes.		I 1965 var døgntrafikken 2351 biler ved Vormsund, økt til 4050 i 1970 og man lå allerede bakpå prognoser om 4880 i 1975 og 7488 i 1990. Datidens standard krevde først 4-feltsveg ved 15 000 passeringer i døgnet, men en slik trafikkmengde var ventet innen få år. I årene som fulgte flatet imidlertid veksten ut. I 1987 var det 6761 passeringer i døgnet ved Dalstua rett vest for Rødskrysset, og det holdt seg nokså stabilt til utbygginga av [[Neskollen (Nes)\|Neskollen]]. I 2001 passerte 11664 biler i døgnet, og i 2017 var det blitt 17 478. Kongsvingervegen var blitt en av landets mest trafikkerte tofeltsveger i ei tid hvor ''nye'' tofeltsveger ''med forbikjøringsfelt'' kunne betjene inntil 15 000 biler i døgnet.<ref>Statens vegvesen. [https://trafikkdata.atlas.vegvesen.no/#/utforsk?datatype=averageDailyYearVolume&daytype=ALL&display=chart&from=2017-09-27&trpids=84817V444237 Dalstua. Årsdøgntrafikk]</ref>

			Ved inngangen til 1970-tallet hadde Riksveg 2 fått ord på seg for å være en dødsfelle. Høg fart og forbikjøringer gjorde kryssing til fots til et sjansespill. Kryssene på Rød, Vormsund og Oppakermoen var reine dødsfeller.<ref>''Akershus Arbeiderblad 1971.10.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_akershusarbeiderblad_null_null_19711013_58_196_1}}.</ref> Tiltakene lot vente på seg. Den første gang- og sykkelvegen i Nes kom med egen undergang på Vormsund øst i 1978, fulgt opp gjennom 80-tallet med strekninger på Oppakermoen, Kulmoen, Lillerommen, Vormsund vest og Vingersdalen.<ref>Skari 1998.</ref> Trafikksikkerheten er også forsøkt ivaretatt ved utbygging av busslommer og utbedring av kryss, særlig med rundkjøringer på Vormsund vest (1991) og øst og i Rødskrysset, men fremdeles er vegen preget av mange utrygge påkjøringer og bebyggelse tett på vegen etter mange år som bygdas «hovedgate».

			Et regionalt initiativ for å oppgradere Kongsvingervegen til motorveg-standard startet i 1987, men har foreløpig ikke gitt resultater i Nes. I 2019 ble prosjekteringsansvaret tildelt [[Nye Veier]].

			==Vern==
			Omlegginger på 1900-tallet har etterlatt eldre bevarte vegfar i Taterudbakken mellom Kjølstad og [[Vorma]], et stykke ved Vormsund ungdomsskole, vegstumpen Vingersdalen øst for Glomma og deler av sørlig trasé over Ua.<ref>Øgaard 1995: 2.</ref> Ingen del av vegstrekningen med i Vegdirektoratets kulturminneplan.<ref>Vegvalg 2002.</ref> Frivillige har skiltet og opparbeidet «Oldtidsvegen», en antatt trasé av den gamle allfarvegen over Hebergåsen.<ref>Kulturminneplan 2017: 55.</ref> På Kulmoen kloss inntil Kongsvingervegen var det ekserserplass. Et telthus fra 1700-tallet står på stedet, og er kommunalt listeført.<ref>[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=kulmoen&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=60.14489104254732,11.398932337760925,60.14306707309662,11.401936411857605&zoom=18&id=3f18e8bc-3bfc-11eb-9432-005056bf3d73 Kulturminne-ID 247836]</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Havre: Fiksa internlenke

2024-04-23T10:58:43Z

Fiksa internlenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2024 kl. 10:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0175 1.jpg\|Kongsvingervegen over gamle Vormsund bru i tre, i midten er det satt inn et stykke jernfagverk fra gamle Eidsvoll Sundbru etter uheldig møte med tømmervase. Brua ble sprengt i 1940, men gjenoppbygd. I 1953 ble den avløst av ny bru med spenn av stålbetongbjelker fra en aldri fullført ubåtbunker i Bergen.\|Boka ''Nes, Romerike''\|1931}}		{{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0175 1.jpg\|Kongsvingervegen over gamle Vormsund bru i tre, i midten ble det i 1925 satt inn et stykke jernfagverk fra gamle Eidsvoll Sundbru etter uheldig møte med tømmervase. Brua ble sprengt i 1940, men gjenoppbygd. I 1953 ble den avløst av ny bru med spenn av stålbetongbjelker fra en aldri fullført ubåtbunker i Bergen.\|Boka ''Nes, Romerike''\|1931}}
	'''[[Kongsvingervegen (~~vei i~~ Nes)\|Kongsvingervegen]]''' er navnet på hovedvegen mellom Oslo og Kongsvinger gjennom [[Nes kommune\|Nes]]. Vegen var allfarveg i uminnelige tider før den ble utbygd som kjøreveg, kjent som [[Den Wingerske Kongeveg]], fra 1826 klassifisert som hovedveg, riksveg (rute 101, seinere RV2) fra 1928 og fra 2010 europaveg (E16). Vegen følger i store trekk det gamle faret. Bruene var fra vest mot øst Digerdalen bru, Sulta(?) bru, Vormsund bru, Vingerdals bru, Uvesund bru, Dysterud bru. Det var ferge over elvene Ua og Vorma til henholdsvis 1844 og 1859.		'''[[Kongsvingervegen (Nes)\|Kongsvingervegen]]''' er navnet på hovedvegen mellom Oslo og Kongsvinger gjennom [[Nes kommune\|Nes]]. Vegen var allfarveg i uminnelige tider før den ble utbygd som kjøreveg, kjent som [[Den Wingerske Kongeveg]], fra 1826 klassifisert som hovedveg, riksveg (rute 101, seinere RV2) fra 1928 og fra 2010 europaveg (E16). Vegen følger i store trekk det gamle faret. Bruene var fra vest mot øst Digerdalen bru, Sulta(?) bru, Vormsund bru, Vingerdals bru, Uvesund bru, Dysterud bru. Det var ferge over elvene Ua og Vorma til henholdsvis 1844 og 1859.

	Biskop Jens Nielssøns visitasberetninger er til liten help. Da han og følget i januar 1597 fór gjennom bygda, fulgte de østsida av elva til de krysset på slede over til Nes prestegard med isen knakende under seg. Først derfra fulgte de en trasé vi kjenner igjen som allfarvegen mot Odalen: Ved Oppåker svingte den ned til Glomma og fulgte elva forbi Funnefoss og Bjertnes. På veg sørover igjen valgte de en østligere trasé fra Nes prestegard mot Sørum kirke, delvis på sandbanker i elva. Det minner oss om å være forsiktige ved bruk av visitasberetningene til å lokalisere allfarveger.		Biskop Jens Nielssøns visitasberetninger er til liten help. Da han og følget i januar 1597 fór gjennom bygda, fulgte de østsida av elva til de krysset på slede over til Nes prestegard med isen knakende under seg. Først derfra fulgte de en trasé vi kjenner igjen som allfarvegen mot Odalen: Ved Oppåker svingte den ned til Glomma og fulgte elva forbi Funnefoss og Bjertnes. På veg sørover igjen valgte de en østligere trasé fra Nes prestegard mot Sørum kirke, delvis på sandbanker i elva. Det minner oss om å være forsiktige ved bruk av visitasberetningene til å lokalisere allfarveger.

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Kongsvingervegen (vei i Nes) til Kongsvingervegen (Nes)

2024-04-23T06:21:13Z

Kallrustad flyttet siden Kongsvingervegen (vei i Nes) til Kongsvingervegen (Nes)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 23. apr. 2024 kl. 06:21
(Ingen forskjell)

Havre: stoff

2024-04-22T21:46:01Z

stoff

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2024 kl. 21:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0175 1.jpg\|Kongsvingervegen over gamle Vormsund bru i tre, i midten ~~med~~ et stykke jernfagverk fra gamle Eidsvoll Sundbru.\|Boka ''Nes, Romerike''\|1931}}		{{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0175 1.jpg\|Kongsvingervegen over gamle Vormsund bru i tre, i midten er det satt inn et stykke jernfagverk fra gamle Eidsvoll Sundbru etter uheldig møte med tømmervase. Brua ble sprengt i 1940, men gjenoppbygd. I 1953 ble den avløst av ny bru med spenn av stålbetongbjelker fra en aldri fullført ubåtbunker i Bergen.\|Boka ''Nes, Romerike''\|1931}}
	'''[[Kongsvingervegen (vei i Nes)\|Kongsvingervegen]]''' er navnet på hovedvegen mellom Oslo og Kongsvinger ~~(E16)~~ gjennom [[Nes kommune\|Nes]]. Vegen var allfarveg i uminnelige tider før den ble utbygd som kjøreveg, kjent som [[Den Wingerske Kongeveg]], fra 1826 klassifisert som hovedveg, riksveg (RV2) fra 1928 og fra 2010 europaveg (E16). Vegen følger i store trekk det gamle faret. Bruene var fra vest mot øst Digerdalen bru, Sulta(?) bru, Vormsund bru, Vingerdals bru, ~~Ulvesund~~ bru. ~~Som navna antyder,~~ var ~~det~~ ferge over elvene Ua og Vorma til henholdsvis 1844 og 1859		'''[[Kongsvingervegen (vei i Nes)\|Kongsvingervegen]]''' er navnet på hovedvegen mellom Oslo og Kongsvinger gjennom [[Nes kommune\|Nes]]. Vegen var allfarveg i uminnelige tider før den ble utbygd som kjøreveg, kjent som [[Den Wingerske Kongeveg]], fra 1826 klassifisert som hovedveg, riksveg (rute 101, seinere RV2) fra 1928 og fra 2010 europaveg (E16). Vegen følger i store trekk det gamle faret. Bruene var fra vest mot øst Digerdalen bru, Sulta(?) bru, Vormsund bru, Vingerdals bru, Uvesund bru, Dysterud bru. Det var ferge over elvene Ua og Vorma til henholdsvis 1844 og 1859.

	Biskop Jens Nielssøns visitasberetninger er til liten help. Da han og følget i januar 1597 fór gjennom bygda, fulgte de østsida av elva til de krysset på slede over til Nes prestegard med isen knakende under seg. Først derfra fulgte de en trasé vi kjenner igjen som allfarvegen mot Odalen: Ved Oppåker svingte den ned til Glomma og fulgte elva forbi Funnefoss og Bjertnes. På veg sørover igjen valgte de en østligere trasé fra Nes prestegard mot Sørum kirke, delvis på sandbanker i elva. Det minner oss om å være forsiktige ved bruk av visitasberetningene til å lokalisere allfarveger.		Biskop Jens Nielssøns visitasberetninger er til liten help. Da han og følget i januar 1597 fór gjennom bygda, fulgte de østsida av elva til de krysset på slede over til Nes prestegard med isen knakende under seg. Først derfra fulgte de en trasé vi kjenner igjen som allfarvegen mot Odalen: Ved Oppåker svingte den ned til Glomma og fulgte elva forbi Funnefoss og Bjertnes. På veg sørover igjen valgte de en østligere trasé fra Nes prestegard mot Sørum kirke, delvis på sandbanker i elva. Det minner oss om å være forsiktige ved bruk av visitasberetningene til å lokalisere allfarveger.
Linje 8:		Linje 8:
	Det var to skysstasjoner og gjestgivergarder langs vegen gjennom Nes. Den ene var på sundgarden Vormsund fram til 1740-åra, seinere Kjølstad, og den andre på Bjertnes, fra 1770-åra Heberg så Råholt. I tillegg var det på 1700-tallet flere ulovlige kroer og kneiper langs vegen. Allfarvegen var også postveg, med postgarder på Nordre Vågstad ved Vormsund og på Oppåker gjennom 1700-tallet. På vegen skulle de innom Nes prestegard.		Det var to skysstasjoner og gjestgivergarder langs vegen gjennom Nes. Den ene var på sundgarden Vormsund fram til 1740-åra, seinere Kjølstad, og den andre på Bjertnes, fra 1770-åra Heberg så Råholt. I tillegg var det på 1700-tallet flere ulovlige kroer og kneiper langs vegen. Allfarvegen var også postveg, med postgarder på Nordre Vågstad ved Vormsund og på Oppåker gjennom 1700-tallet. På vegen skulle de innom Nes prestegard.

	Vegen følger ennå i hovedtrekk faret etter den gamle ridevegen, men med åra er bakker lagt om og bruer oppgradert. De største endringene er ved Oppaker, hvor den gamle allfarvegen dreide ned mot Funnefoss, fulgte elvebredden forbi elvesvingen ved Bjertnes og kom inn på dagens trasé ved Dyståa. I 1770-åra ble vegen lagt lenger fra elva og spor over Hebergåsen er satt i sammenheng med dette arbeidet. Etter klager på de bratte bakkene opp og ned åssida, ble den allerede i 1795-97 flyttet enda lenger nord til dagens trasé. Dæggerdalsbakkene på grensa til Ullensaker ble lagt om i 1882, og i 1885 ble Vingersdalsbakkene lagt om. Omlegginger på 1900-tallet har bevart eldre vegfar i Taterudbakken mellom Kjølstad og [[Vorma]], et stykke ved Vormsund ungdomsskole, vegstumpen Vingersdalen øst for Glomma og deler av sørlig trasé over Ua.<ref>Øgaard 1995: 2.</ref>		Vegen følger ennå i hovedtrekk faret etter den gamle ridevegen, men med åra er bakker lagt om og bruer oppgradert. De største endringene er ved Oppaker, hvor den gamle allfarvegen dreide ned mot Funnefoss, fulgte elvebredden forbi elvesvingen ved Bjertnes og kom inn på dagens trasé ved Dyståa. I 1770-åra ble vegen lagt lenger fra elva og spor over Hebergåsen er satt i sammenheng med dette arbeidet. Etter klager på de bratte bakkene opp og ned åssida, ble den allerede i 1795-97 flyttet enda lenger nord til dagens trasé.

			Dæggerdalsbakkene på grensa til Ullensaker ble lagt om i 1882, og i 1885 ble Vingersdalsbakkene lagt om.

			Vegen ble utbedret i tida 1946-61. Bruene ble oppgradert, vegen ble utvida til 7-9 meters bredde og fikk fast dekke. Vedlikeholdsetterslep ved økende trafikkmengde i 50-åra ble blant annet håndtert ved å beskjeftige domfelte forbrytere ved [[Botsfengselet]]s fangeleir i Nes. Den første gang- og sykkelvegen i Nes kom på Vormsund øst med egen undergang i 1978, fulgt opp gjennom 80-tallet med strekninger langs vegen på Oppakermoen, Kulmoen, Lillerommen, Vormsund vest og Vingerdalen.<ref>Skari 1998.</ref> Omlegginger på 1900-tallet har bevart eldre vegfar i Taterudbakken mellom Kjølstad og [[Vorma]], et stykke ved Vormsund ungdomsskole, vegstumpen Vingersdalen øst for Glomma og deler av sørlig trasé over Ua.<ref>Øgaard 1995: 2.</ref>

	Ingen del av vegstrekningen med i Vegdirektoratets kulturminneplan.<ref>Vegvalg 2002.</ref> Frivillige har skiltet og opparbeidet «Oldtidsvegen», en antatt trasé av den gamle allfarvegen over Hebergåsen.<ref>Kulturminneplan 2017: 55.</ref> På Kulmoen kloss inntil Kongsvingervegen var det ekserserplass. Et telthus fra 1700-tallet står på stedet, og er kommunalt listeført.<ref>[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=kulmoen&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=60.14489104254732,11.398932337760925,60.14306707309662,11.401936411857605&zoom=18&id=3f18e8bc-3bfc-11eb-9432-005056bf3d73 Kulturminne-ID 247836]</ref>		Ingen del av vegstrekningen med i Vegdirektoratets kulturminneplan.<ref>Vegvalg 2002.</ref> Frivillige har skiltet og opparbeidet «Oldtidsvegen», en antatt trasé av den gamle allfarvegen over Hebergåsen.<ref>Kulturminneplan 2017: 55.</ref> På Kulmoen kloss inntil Kongsvingervegen var det ekserserplass. Et telthus fra 1700-tallet står på stedet, og er kommunalt listeført.<ref>[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=kulmoen&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=60.14489104254732,11.398932337760925,60.14306707309662,11.401936411857605&zoom=18&id=3f18e8bc-3bfc-11eb-9432-005056bf3d73 Kulturminne-ID 247836]</ref>
Linje 27:		Linje 31:
	*Øgaard, Per. ''Wingerske kongevei''. Utg. Statens vegvesen, Akerhus vegkontor. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070506002}}.		*Øgaard, Per. ''Wingerske kongevei''. Utg. Statens vegvesen, Akerhus vegkontor. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070506002}}.
	*Østerud, Erling. ''Nes på Romerike 6''. Utg. Kommunen. 1980. s. 649. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708009}}.		*Østerud, Erling. ''Nes på Romerike 6''. Utg. Kommunen. 1980. s. 649. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708009}}.
			*''Akershus fylke 1914-1960''. Utg. [Akershus fylke]. no. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010091705008}}.
	*''Vegvalg''. Utg. Statens vegvesen, Vegdirektoratet. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011110805127}}.		*''Vegvalg''. Utg. Statens vegvesen, Vegdirektoratet. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011110805127}}.
	*''Norge i 1743''. Utg. Solum. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011031108023}}.		*''Norge i 1743''. Utg. Solum. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011031108023}}.

Havre: språkvask

2024-04-22T20:52:54Z

språkvask

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2024 kl. 20:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0175 1.jpg\|Kongsvingervegen over gamle Vormsund bru i tre, i midten med et stykke jernfagverk fra gamle Eidsvoll Sundbru.\|Boka ''Nes, Romerike''\|1931}}		{{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0175 1.jpg\|Kongsvingervegen over gamle Vormsund bru i tre, i midten med et stykke jernfagverk fra gamle Eidsvoll Sundbru.\|Boka ''Nes, Romerike''\|1931}}
	'''[[Kongsvingervegen (vei i Nes)\|Kongsvingervegen]]''' er navnet på hovedvegen mellom Oslo og Kongsvinger (E16) gjennom [[Nes kommune\|Nes]]. Vegen var allfarveg i uminnelige tider før den ble utbygd som kjøreveg, kjent som [[Den Wingerske Kongeveg]], fra 1826 klassifisert som hovedveg, riksveg (RV2) fra 1928 og fra 2010 europaveg (E16). ~~Den mest synlige traséen er fra utbygginga~~ i ~~1840-50-åra, men flere steder kan vi se flere generasjoner av vegfar side om side. Det var bruer over mindre bekker, men ferge over elvene Ua og Vorma til henholdsvis 1844 og 1859~~. Bruene var fra vest mot øst Digerdalen bru, Sulta bru, Vormsund bru, Vingerdals bru, Ulvesund bru.		'''[[Kongsvingervegen (vei i Nes)\|Kongsvingervegen]]''' er navnet på hovedvegen mellom Oslo og Kongsvinger (E16) gjennom [[Nes kommune\|Nes]]. Vegen var allfarveg i uminnelige tider før den ble utbygd som kjøreveg, kjent som [[Den Wingerske Kongeveg]], fra 1826 klassifisert som hovedveg, riksveg (RV2) fra 1928 og fra 2010 europaveg (E16). Vegen følger i store trekk det gamle faret. Bruene var fra vest mot øst Digerdalen bru, Sulta(?) bru, Vormsund bru, Vingerdals bru, Ulvesund bru. Som navna antyder, var det ferge over elvene Ua og Vorma til henholdsvis 1844 og 1859

	~~Det var to skysstasjoner~~ og ~~gjestgivergarder langs vegen~~ gjennom Nes. ~~Den ene var på sundgarden Vormsund fram~~ til ~~1740-åra, seinere Kjølstad,~~ og ~~den andre på~~ Bjertnes, fra 1770-åra Heberg så Råholt. I tillegg var det på 1700-tallet flere ulovlige kroer og kneiper langs vegen. Allfarvegen var også postveg, med postgarder på Nordre Vågstad ved Vormsund og på Oppåker gjennom 1700-tallet. På ~~vegen skulle~~ de ~~innom~~ Nes prestegard.		Biskop Jens Nielssøns visitasberetninger er til liten help. Da han og følget i januar 1597 fór gjennom bygda, fulgte de østsida av elva til de krysset på slede over til Nes prestegard med isen knakende under seg. Først derfra fulgte de en trasé vi kjenner igjen som allfarvegen mot Odalen: Ved Oppåker svingte den ned til Glomma og fulgte elva forbi Funnefoss og Bjertnes. På veg sørover igjen valgte de en østligere trasé fra Nes prestegard mot Sørum kirke, delvis på sandbanker i elva. Det minner oss om å være forsiktige ved bruk av visitasberetningene til å lokalisere allfarveger.

	~~Vegen~~ ser ut til ~~å ha vært~~ tidvis kjørbar allerede på 1600-tallet. 16. juni 1685 het det nemlig at kong Christian 5. kunne reise det meste av vegen fra Skedsmo til Kongsvinger via Nes prestegard i en liten «Calesch», ''eftersom Veyen var heel goed og beqvem at kiøre''.<ref>Nielsen 2005: 172.</ref>		På 1600-tallet kom det krav knytta til allfarvegene og skysshold. Vegbredde ble fastsatt, men krav til steinsetting og grøfting lå ennå hundre år fram i tid. Det ser allikevel ut til at vegen tidvis var kjørbar allerede på 1600-tallet. 16. juni 1685 het det nemlig at kong Christian 5. kunne reise det meste av vegen fra Skedsmo til Kongsvinger via Nes prestegard i en liten «Calesch», ''eftersom Veyen var heel goed og beqvem at kiøre''.<ref>Nielsen 2005: 172.</ref> I 1743 het det at det gjennom Nes ennå stod milepæler i stein langs allfarvegen. Det hadde også stått halvmilepæler av tre, men de var for lengst råtnet bort.<ref>Norge i 1743 1: 422.</ref>

	I ~~1743 het~~ det ~~at det gjennom Nes ennå stod milepæler i stein~~ langs ~~allfarvegen~~. ~~Det hadde~~ også ~~stått halvmilepæler av tre~~, ~~men~~ de ~~var for lengst råtnet bort.<ref>Norge i 1743 1: 422~~.~~</ref>~~		Det var to skysstasjoner og gjestgivergarder langs vegen gjennom Nes. Den ene var på sundgarden Vormsund fram til 1740-åra, seinere Kjølstad, og den andre på Bjertnes, fra 1770-åra Heberg så Råholt. I tillegg var det på 1700-tallet flere ulovlige kroer og kneiper langs vegen. Allfarvegen var også postveg, med postgarder på Nordre Vågstad ved Vormsund og på Oppåker gjennom 1700-tallet. På vegen skulle de innom Nes prestegard.

	Vegen følger ennå i hovedtrekk faret etter den gamle ridevegen, men med åra er bakker lagt om og bruer oppgradert. De største endringene er ved Oppaker, hvor den gamle allfarvegen dreide ned mot Funnefoss, fulgte elvebredden forbi elvesvingen ved Bjertnes og kom inn på dagens trasé ved Dyståa. I 1770-åra ble vegen lagt lenger fra elva og spor over Hebergåsen er satt i sammenheng med dette arbeidet. Etter klager på de bratte bakkene opp og ned åssida, ble den allerede i 1795-97 flyttet enda lenger nord til dagens trasé. Dæggerdalsbakkene på grensa til Ullensaker ble lagt om i 1882, og i 1885 ble Vingersdalsbakkene lagt om. Omlegginger på 1900-tallet har bevart eldre vegfar i Taterudbakken mellom Kjølstad og [[Vorma]], et stykke ved Vormsund ungdomsskole, vegstumpen Vingersdalen øst for Glomma og deler av sørlig trasé over Ua.<ref>Øgaard 1995: 2.</ref>		Vegen følger ennå i hovedtrekk faret etter den gamle ridevegen, men med åra er bakker lagt om og bruer oppgradert. De største endringene er ved Oppaker, hvor den gamle allfarvegen dreide ned mot Funnefoss, fulgte elvebredden forbi elvesvingen ved Bjertnes og kom inn på dagens trasé ved Dyståa. I 1770-åra ble vegen lagt lenger fra elva og spor over Hebergåsen er satt i sammenheng med dette arbeidet. Etter klager på de bratte bakkene opp og ned åssida, ble den allerede i 1795-97 flyttet enda lenger nord til dagens trasé. Dæggerdalsbakkene på grensa til Ullensaker ble lagt om i 1882, og i 1885 ble Vingersdalsbakkene lagt om. Omlegginger på 1900-tallet har bevart eldre vegfar i Taterudbakken mellom Kjølstad og [[Vorma]], et stykke ved Vormsund ungdomsskole, vegstumpen Vingersdalen øst for Glomma og deler av sørlig trasé over Ua.<ref>Øgaard 1995: 2.</ref>

	~~Vegstrekningen er ikke~~ med i Vegdirektoratets kulturminneplan.<ref>Vegvalg 2002.</ref> Frivillige har skiltet og opparbeidet «Oldtidsvegen», en antatt trasé av den gamle allfarvegen over Hebergåsen.<ref>Kulturminneplan 2017: 55.</ref> På Kulmoen kloss inntil Kongsvingervegen var det ekserserplass~~, og et~~ telthus fra 1700-tallet står ~~fremdeles~~ på stedet~~. Det~~ er kommunalt listeført.<ref>[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=kulmoen&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=60.14489104254732,11.398932337760925,60.14306707309662,11.401936411857605&zoom=18&id=3f18e8bc-3bfc-11eb-9432-005056bf3d73 Kulturminne-ID 247836]</ref>		Ingen del av vegstrekningen med i Vegdirektoratets kulturminneplan.<ref>Vegvalg 2002.</ref> Frivillige har skiltet og opparbeidet «Oldtidsvegen», en antatt trasé av den gamle allfarvegen over Hebergåsen.<ref>Kulturminneplan 2017: 55.</ref> På Kulmoen kloss inntil Kongsvingervegen var det ekserserplass. Et telthus fra 1700-tallet står på stedet, og er kommunalt listeført.<ref>[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=kulmoen&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=60.14489104254732,11.398932337760925,60.14306707309662,11.401936411857605&zoom=18&id=3f18e8bc-3bfc-11eb-9432-005056bf3d73 Kulturminne-ID 247836]</ref>

	Et regionalt initiativ for å oppgradere Kongsvingervegen til motorveg-standard startet i 1987, men har foreløpig ikke gitt resultater i Nes.		Et regionalt initiativ for å oppgradere Kongsvingervegen til motorveg-standard startet i 1987, men har foreløpig ikke gitt resultater i Nes.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2025 kl. 11:54
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Nes Kongsvingervegen-2 250921.jpg\|Kongsvingervegen ved Opakermoen.\|Leif-Harald Ruud\|2025}}
	{{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0175 1.jpg\|Kongsvingervegen over gamle Vormsund bru i tre, i midten ble det i 1925 satt inn et stykke jernfagverk fra gamle Eidsvoll Sundbru etter uheldig møte med tømmervase. Brua ble sprengt i 1940, men gjenoppbygd. I 1953 ble den avløst av ny bru med spenn av stålbetongbjelker fra en aldri fullført ubåtbunker i Bergen.\|Boka ''Nes, Romerike''\|1931}}		{{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0175 1.jpg\|Kongsvingervegen over gamle Vormsund bru i tre, i midten ble det i 1925 satt inn et stykke jernfagverk fra gamle Eidsvoll Sundbru etter uheldig møte med tømmervase. Brua ble sprengt i 1940, men gjenoppbygd. I 1953 ble den avløst av ny bru med spenn av stålbetongbjelker fra en aldri fullført ubåtbunker i Bergen.\|Boka ''Nes, Romerike''\|1931}}
	~~{{thumb\|Nes Kongsvingervegen-2 250921.jpg\|Kongsvingervegen ved Opakermoen.\|Leif-Harald Ruud\|2025}}~~

	'''[[Kongsvingervegen (Nes)\|Kongsvingervegen]]''' er navnet på hovedvegen mellom Oslo og Kongsvinger gjennom [[Nes kommune\|Nes]]. Vegen var allfarveg i uminnelige tider før den ble utbygd som kjøreveg, kjent som [[Den Wingerske Kongeveg]], klassifisert som hovedveg i 1826, i 1928 riksveg (rute 101, seinere RV2) og fra 2012 europaveg (E16). Vegen følger i store trekk det gamle faret. Bruene var fra vest mot øst Degerdalen bru, Surta(?) bru, Vormsund bru, Vingerdals bru, Uvesund bru, Dysterud bru. Det var ferge over elvene Ua og Vorma til henholdsvis 1844 og 1859.		'''[[Kongsvingervegen (Nes)\|Kongsvingervegen]]''' er navnet på hovedvegen mellom Oslo og Kongsvinger gjennom [[Nes kommune\|Nes]]. Vegen var allfarveg i uminnelige tider før den ble utbygd som kjøreveg, kjent som [[Den Wingerske Kongeveg]], klassifisert som hovedveg i 1826, i 1928 riksveg (rute 101, seinere RV2) og fra 2012 europaveg (E16). Vegen følger i store trekk det gamle faret. Bruene var fra vest mot øst Degerdalen bru, Surta(?) bru, Vormsund bru, Vingerdals bru, Uvesund bru, Dysterud bru. Det var ferge over elvene Ua og Vorma til henholdsvis 1844 og 1859.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2025 kl. 11:54
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0175 1.jpg\|Kongsvingervegen over gamle Vormsund bru i tre, i midten ble det i 1925 satt inn et stykke jernfagverk fra gamle Eidsvoll Sundbru etter uheldig møte med tømmervase. Brua ble sprengt i 1940, men gjenoppbygd. I 1953 ble den avløst av ny bru med spenn av stålbetongbjelker fra en aldri fullført ubåtbunker i Bergen.\|Boka ''Nes, Romerike''\|1931}}
	{{thumb\|Nes Kongsvingervegen-2 250921.jpg\|Kongsvingervegen ved Opakermoen.\|Leif-Harald Ruud\|2025}}		{{thumb\|Nes Kongsvingervegen-2 250921.jpg\|Kongsvingervegen ved Opakermoen.\|Leif-Harald Ruud\|2025}}
	{{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0175 1.jpg\|Kongsvingervegen over gamle Vormsund bru i tre, i midten ble det i 1925 satt inn et stykke jernfagverk fra gamle Eidsvoll Sundbru etter uheldig møte med tømmervase. Brua ble sprengt i 1940, men gjenoppbygd. I 1953 ble den avløst av ny bru med spenn av stålbetongbjelker fra en aldri fullført ubåtbunker i Bergen.\|Boka ''Nes, Romerike''\|1931}}

	'''[[Kongsvingervegen (Nes)\|Kongsvingervegen]]''' er navnet på hovedvegen mellom Oslo og Kongsvinger gjennom [[Nes kommune\|Nes]]. Vegen var allfarveg i uminnelige tider før den ble utbygd som kjøreveg, kjent som [[Den Wingerske Kongeveg]], klassifisert som hovedveg i 1826, i 1928 riksveg (rute 101, seinere RV2) og fra 2012 europaveg (E16). Vegen følger i store trekk det gamle faret. Bruene var fra vest mot øst Degerdalen bru, Surta(?) bru, Vormsund bru, Vingerdals bru, Uvesund bru, Dysterud bru. Det var ferge over elvene Ua og Vorma til henholdsvis 1844 og 1859.		'''[[Kongsvingervegen (Nes)\|Kongsvingervegen]]''' er navnet på hovedvegen mellom Oslo og Kongsvinger gjennom [[Nes kommune\|Nes]]. Vegen var allfarveg i uminnelige tider før den ble utbygd som kjøreveg, kjent som [[Den Wingerske Kongeveg]], klassifisert som hovedveg i 1826, i 1928 riksveg (rute 101, seinere RV2) og fra 2012 europaveg (E16). Vegen følger i store trekk det gamle faret. Bruene var fra vest mot øst Degerdalen bru, Surta(?) bru, Vormsund bru, Vingerdals bru, Uvesund bru, Dysterud bru. Det var ferge over elvene Ua og Vorma til henholdsvis 1844 og 1859.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2025 kl. 11:53
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Nes Kongsvingervegen 250921.jpg\|Kongsvingervegen ved Opakermoen.\|Leif-Harald Ruud\|2025}}
	{{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0175 1.jpg\|Kongsvingervegen over gamle Vormsund bru i tre, i midten ble det i 1925 satt inn et stykke jernfagverk fra gamle Eidsvoll Sundbru etter uheldig møte med tømmervase. Brua ble sprengt i 1940, men gjenoppbygd. I 1953 ble den avløst av ny bru med spenn av stålbetongbjelker fra en aldri fullført ubåtbunker i Bergen.\|Boka ''Nes, Romerike''\|1931}}		{{thumb\|No-nb digibok 2013050708025 0175 1.jpg\|Kongsvingervegen over gamle Vormsund bru i tre, i midten ble det i 1925 satt inn et stykke jernfagverk fra gamle Eidsvoll Sundbru etter uheldig møte med tømmervase. Brua ble sprengt i 1940, men gjenoppbygd. I 1953 ble den avløst av ny bru med spenn av stålbetongbjelker fra en aldri fullført ubåtbunker i Bergen.\|Boka ''Nes, Romerike''\|1931}}

	'''[[Kongsvingervegen (Nes)\|Kongsvingervegen]]''' er navnet på hovedvegen mellom Oslo og Kongsvinger gjennom [[Nes kommune\|Nes]]. Vegen var allfarveg i uminnelige tider før den ble utbygd som kjøreveg, kjent som [[Den Wingerske Kongeveg]], klassifisert som hovedveg i 1826, i 1928 riksveg (rute 101, seinere RV2) og fra 2012 europaveg (E16). Vegen følger i store trekk det gamle faret. Bruene var fra vest mot øst Degerdalen bru, Surta(?) bru, Vormsund bru, Vingerdals bru, Uvesund bru, Dysterud bru. Det var ferge over elvene Ua og Vorma til henholdsvis 1844 og 1859.		'''[[Kongsvingervegen (Nes)\|Kongsvingervegen]]''' er navnet på hovedvegen mellom Oslo og Kongsvinger gjennom [[Nes kommune\|Nes]]. Vegen var allfarveg i uminnelige tider før den ble utbygd som kjøreveg, kjent som [[Den Wingerske Kongeveg]], klassifisert som hovedveg i 1826, i 1928 riksveg (rute 101, seinere RV2) og fra 2012 europaveg (E16). Vegen følger i store trekk det gamle faret. Bruene var fra vest mot øst Degerdalen bru, Surta(?) bru, Vormsund bru, Vingerdals bru, Uvesund bru, Dysterud bru. Det var ferge over elvene Ua og Vorma til henholdsvis 1844 og 1859.