Konnerudkollen Turisthotell - Sideversjonshistorikk

Niillas4 på 21. okt. 2025 kl. 22:20

2025-10-21T22:20:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2025 kl. 22:20
Linje 6:		Linje 6:

	=== Konnerudkollen Sanatorium ===		=== Konnerudkollen Sanatorium ===
	I 1896 blei bruksnummer 4 av gården [[Eskerud (Drammen gnr. 83)\|Eskerud]] innkjøpt av et [[konsortium]] med tanke på å opprette et sommerutfluktssted. Hotelleier Jens Henriksen fra [[Tønsberg]] kjøpte stedet og noen andre parseller som også var innkjøpt av konsortiet.<ref name=":2" /><ref name=":0" /> Til å begynne med blei romma i den gamle hovedbygningen brukt, bl.a. som kjøkken og spisesal. Det blei også leid soverom på gårder i nærheten.<ref name=":2">Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 535, Drammen.</ref> I en annonse i Aftenposten 14. november 1897 opplyser innehaveren J. Henriksen at Konnerudkollen Sanatorium "gjenaabnes til Gjæsters Modtagelse den 18de December".<ref>Aftenposten, 14. november 1897, s. 3.</ref> Sanatoriet må altså ha vært åpent for gjester før det. I 1899 blei så den østre delen av hotellbygningen og andre nødvendige hus oppført. Den gamle hovedbygningen på gården utgjorde en del av hotellbygningens vestfløy.<ref>Anton B. Rustad (19319: Skogerboken, s. 534, Drammen.</ref> Hotellbygningen blei bygd i sveitserstil. Henriksen kjøpte også grunn og hus av et gruvekompani som hadde hatt eiendommer på Konnerud. Blant anna blei et zackenhus som stod nede på sletta under gruveåsen, flytta til skogen bak hotellet og brukt som anneks med navnet Furuly. Furuly brant ned 29. september 1925.<ref>Aftenposten, 29. september 1925, aften, s. 2.</ref> Et zackenhus (ty. ''Zackenhaus'') er et spise- og overnattingssted for gruvearbeidere.<ref>https://byleksikon.drmk.no/zackenhus-zackenhaus/</ref> De første åra blei stedet kalt Konnerudkollen Sanatorium. Ordet ‘sanatorium’ har på norsk vært brukt i to betydninger, «en luftkuranstalt for personer med blodfattigdom, nervøsitet, tuberkulose o.a.» og «et sundt, landlig oppholdssted for ferierende».<ref>Aschehougs konversationsleksikon. 1924. Bd. 8, sp. 891</ref> I en annonse i Aftenposten 20. oktober 1898 der det opplyses at sanatoriet er "aabent for vintersæsonen", er det presisert at stedet ikke tar imot "Tæringssyge", altså tuberkuløse.<ref>Aftenposten, 20. oktober 1898, s. 3</ref> I en presentasjonsbrosjyre for Konnerudkollen ~~anatorium~~ fra 1909 opplyses det at "Sanatoriet er ingen kuranstalt, men kun et rekonvalesenthjem for folk, som trenger ro, hvile og god pleie for at komme til kræfter igjen efter overanstrengelse eller nervøsitet. Derfor modtages ikke gjester, som lide af tuberkulose eller andre smitsomme sygdomme". I den samme presentasjonsbrosjyren nevnes det at det hadde vært diskutert "et forslag om at søge oprettet et tuberkulose-sanatorium deroppe [dvs. Konnerud]" og "til tomt havde man udseet sig den eiendom hvor sanatoriet ligger". Videre står det: "Da imidlertid staten overtog arbeidet for tuberkulosens bekjempelse, blev der intet af denne plan".<ref>Hilsen fra Konnerudkollen. [1909]</ref> Etter hvert blei navnet Konnerudkollen Sanatorium og Turisthotel brukt. Hotellet fikk navn etter åsen Konnerudkollen som ligger rett nord for det stedet der hotellet ble oppført. Helt fram til våre dager har stedet vært kalt Hotellet og den delen av Stubberudveien som går forbi, kalles Hotellbakken.		I 1896 blei bruksnummer 4 av gården [[Eskerud (Drammen gnr. 83)\|Eskerud]] innkjøpt av et [[konsortium]] med tanke på å opprette et sommerutfluktssted. Hotelleier Jens Henriksen fra [[Tønsberg]] kjøpte stedet og noen andre parseller som også var innkjøpt av konsortiet.<ref name=":2" /><ref name=":0" /> Til å begynne med blei romma i den gamle hovedbygningen brukt, bl.a. som kjøkken og spisesal. Det blei også leid soverom på gårder i nærheten.<ref name=":2">Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 535, Drammen.</ref> I en annonse i Aftenposten 14. november 1897 opplyser innehaveren J. Henriksen at Konnerudkollen Sanatorium "gjenaabnes til Gjæsters Modtagelse den 18de December".<ref>Aftenposten, 14. november 1897, s. 3.</ref> Sanatoriet må altså ha vært åpent for gjester før det. I 1899 blei så den østre delen av hotellbygningen og andre nødvendige hus oppført. Den gamle hovedbygningen på gården utgjorde en del av hotellbygningens vestfløy.<ref>Anton B. Rustad (19319: Skogerboken, s. 534, Drammen.</ref> Hotellbygningen blei bygd i sveitserstil. Henriksen kjøpte også grunn og hus av et gruvekompani som hadde hatt eiendommer på Konnerud. Blant anna blei et zackenhus som stod nede på sletta under gruveåsen, flytta til skogen bak hotellet og brukt som anneks med navnet Furuly. Furuly brant ned 29. september 1925.<ref>Aftenposten, 29. september 1925, aften, s. 2.</ref> Et zackenhus (ty. ''Zackenhaus'') er et spise- og overnattingssted for gruvearbeidere.<ref>https://byleksikon.drmk.no/zackenhus-zackenhaus/</ref> De første åra blei stedet kalt Konnerudkollen Sanatorium. Ordet ‘sanatorium’ har på norsk vært brukt i to betydninger, «en luftkuranstalt for personer med blodfattigdom, nervøsitet, tuberkulose o.a.» og «et sundt, landlig oppholdssted for ferierende».<ref>Aschehougs konversationsleksikon. 1924. Bd. 8, sp. 891</ref> I en annonse i Aftenposten 20. oktober 1898 der det opplyses at sanatoriet er "aabent for vintersæsonen", er det presisert at stedet ikke tar imot "Tæringssyge", altså tuberkuløse.<ref>Aftenposten, 20. oktober 1898, s. 3</ref> I en presentasjonsbrosjyre for Konnerudkollen Sanatorium fra 1909 opplyses det at "Sanatoriet er ingen kuranstalt, men kun et rekonvalesenthjem for folk, som trenger ro, hvile og god pleie for at komme til kræfter igjen efter overanstrengelse eller nervøsitet. Derfor modtages ikke gjester, som lide af tuberkulose eller andre smitsomme sygdomme". I den samme presentasjonsbrosjyren nevnes det at det hadde vært diskutert "et forslag om at søge oprettet et tuberkulose-sanatorium deroppe [dvs. Konnerud]" og "til tomt havde man udseet sig den eiendom hvor sanatoriet ligger". Videre står det: "Da imidlertid staten overtog arbeidet for tuberkulosens bekjempelse, blev der intet af denne plan".<ref>Hilsen fra Konnerudkollen. [1909]</ref> Etter hvert blei navnet Konnerudkollen Sanatorium og Turisthotel brukt. Hotellet fikk navn etter åsen Konnerudkollen som ligger rett nord for det stedet der hotellet ble oppført. Helt fram til våre dager har stedet vært kalt Hotellet og den delen av Stubberudveien som går forbi, kalles Hotellbakken.

	=== 1916-1920 ===		=== 1916-1920 ===

Niillas4 på 21. okt. 2025 kl. 13:25

2025-10-21T13:25:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2025 kl. 13:25
Linje 6:		Linje 6:

	=== Konnerudkollen Sanatorium ===		=== Konnerudkollen Sanatorium ===
	I 1896 blei bruksnummer 4 av gården [[Eskerud (Drammen gnr. 83)\|Eskerud]] innkjøpt av et [[konsortium]] med tanke på å opprette et sommerutfluktssted. Hotelleier Jens Henriksen fra [[Tønsberg]] kjøpte stedet og noen andre parseller som også var innkjøpt av konsortiet.<ref name=":2" /><ref name=":0" /> Til å begynne med blei romma i den gamle hovedbygningen brukt, bl.a. som kjøkken og spisesal. Det blei også leid soverom på gårder i nærheten.<ref name=":2">Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 535, Drammen.</ref> I en annonse i Aftenposten 14. november 1897 opplyser innehaveren J. Henriksen at Konnerudkollen Sanatorium "gjenaabnes til Gjæsters Modtagelse den 18de December".<ref>Aftenposten, 14. november 1897, s. 3.</ref> Sanatoriet må altså ha vært åpent for gjester før det. I 1899 blei så den østre delen av hotellbygningen og andre nødvendige hus oppført. Den gamle hovedbygningen på gården utgjorde en del av hotellbygningens vestfløy.<ref>Anton B. Rustad (19319: Skogerboken, s. 534, Drammen.</ref> Hotellbygningen blei bygd i sveitserstil. Henriksen kjøpte også grunn og hus av et gruvekompani som hadde hatt eiendommer på Konnerud. Blant anna blei et zackenhus som stod nede på sletta under gruveåsen, flytta til skogen bak hotellet og brukt som anneks med navnet Furuly. Furuly brant ned 29. september 1925.<ref>Aftenposten, 29. september 1925, aften, s. 2.</ref> Et zackenhus (ty. ''Zackenhaus'') er et spise- og overnattingssted for gruvearbeidere.<ref>https://byleksikon.drmk.no/zackenhus-zackenhaus/</ref> De første åra blei stedet kalt Konnerudkollen Sanatorium. Ordet ‘sanatorium’ har på norsk vært brukt i to betydninger, «en luftkuranstalt for personer med blodfattigdom, nervøsitet, tuberkulose o.a.» og «et sundt, landlig oppholdssted for ferierende».<ref>Aschehougs konversationsleksikon. 1924. Bd. 8, sp. 891</ref> ~~Konneudkollen Sanatorium var et landlig oppholdssted for ferierende og ikke noen kuranstalt. Konnerudkollen Sanatorium var altså et hotell.~~ I en annonse i Aftenposten 20. oktober 1898 der det opplyses at sanatoriet er "aabent for vintersæsonen", er det presisert at stedet ikke tar imot "Tæringssyge", altså tuberkuløse.<ref>Aftenposten, 20. oktober 1898, s. 3</ref> Etter hvert blei navnet Konnerudkollen Sanatorium og Turisthotel brukt. Hotellet fikk navn etter åsen Konnerudkollen som ligger rett nord for det stedet der hotellet ble oppført. Helt fram til våre dager har stedet vært kalt Hotellet og den delen av Stubberudveien som går forbi, kalles Hotellbakken.		I 1896 blei bruksnummer 4 av gården [[Eskerud (Drammen gnr. 83)\|Eskerud]] innkjøpt av et [[konsortium]] med tanke på å opprette et sommerutfluktssted. Hotelleier Jens Henriksen fra [[Tønsberg]] kjøpte stedet og noen andre parseller som også var innkjøpt av konsortiet.<ref name=":2" /><ref name=":0" /> Til å begynne med blei romma i den gamle hovedbygningen brukt, bl.a. som kjøkken og spisesal. Det blei også leid soverom på gårder i nærheten.<ref name=":2">Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 535, Drammen.</ref> I en annonse i Aftenposten 14. november 1897 opplyser innehaveren J. Henriksen at Konnerudkollen Sanatorium "gjenaabnes til Gjæsters Modtagelse den 18de December".<ref>Aftenposten, 14. november 1897, s. 3.</ref> Sanatoriet må altså ha vært åpent for gjester før det. I 1899 blei så den østre delen av hotellbygningen og andre nødvendige hus oppført. Den gamle hovedbygningen på gården utgjorde en del av hotellbygningens vestfløy.<ref>Anton B. Rustad (19319: Skogerboken, s. 534, Drammen.</ref> Hotellbygningen blei bygd i sveitserstil. Henriksen kjøpte også grunn og hus av et gruvekompani som hadde hatt eiendommer på Konnerud. Blant anna blei et zackenhus som stod nede på sletta under gruveåsen, flytta til skogen bak hotellet og brukt som anneks med navnet Furuly. Furuly brant ned 29. september 1925.<ref>Aftenposten, 29. september 1925, aften, s. 2.</ref> Et zackenhus (ty. ''Zackenhaus'') er et spise- og overnattingssted for gruvearbeidere.<ref>https://byleksikon.drmk.no/zackenhus-zackenhaus/</ref> De første åra blei stedet kalt Konnerudkollen Sanatorium. Ordet ‘sanatorium’ har på norsk vært brukt i to betydninger, «en luftkuranstalt for personer med blodfattigdom, nervøsitet, tuberkulose o.a.» og «et sundt, landlig oppholdssted for ferierende».<ref>Aschehougs konversationsleksikon. 1924. Bd. 8, sp. 891</ref> I en annonse i Aftenposten 20. oktober 1898 der det opplyses at sanatoriet er "aabent for vintersæsonen", er det presisert at stedet ikke tar imot "Tæringssyge", altså tuberkuløse.<ref>Aftenposten, 20. oktober 1898, s. 3</ref> I en presentasjonsbrosjyre for Konnerudkollen anatorium fra 1909 opplyses det at "Sanatoriet er ingen kuranstalt, men kun et rekonvalesenthjem for folk, som trenger ro, hvile og god pleie for at komme til kræfter igjen efter overanstrengelse eller nervøsitet. Derfor modtages ikke gjester, som lide af tuberkulose eller andre smitsomme sygdomme". I den samme presentasjonsbrosjyren nevnes det at det hadde vært diskutert "et forslag om at søge oprettet et tuberkulose-sanatorium deroppe [dvs. Konnerud]" og "til tomt havde man udseet sig den eiendom hvor sanatoriet ligger". Videre står det: "Da imidlertid staten overtog arbeidet for tuberkulosens bekjempelse, blev der intet af denne plan".<ref>Hilsen fra Konnerudkollen. [1909]</ref> Etter hvert blei navnet Konnerudkollen Sanatorium og Turisthotel brukt. Hotellet fikk navn etter åsen Konnerudkollen som ligger rett nord for det stedet der hotellet ble oppført. Helt fram til våre dager har stedet vært kalt Hotellet og den delen av Stubberudveien som går forbi, kalles Hotellbakken.

	=== 1916-1920 ===		=== 1916-1920 ===

Niillas4 på 13. mar. 2024 kl. 11:14

2024-03-13T11:14:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 11:14
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Konnerudkollen Turisthotell]]''' lå på [[Konnerud]], en høyde med kuperte skogsområder sørvest for [[Drammen]] sentrum.<ref>https://snl.no/Konnerud</ref><ref>Toril F. Bergsjø og Erik Plate (1996): Miljøkonsekvensvurderinger og fysisk planlegging på kommunenivå, s. 37. Miljøverndpartementet.</ref> På slutten av 1800-tallet utvikla det seg en interesse for fjellvandring og rekreasjon i landlige omgivelser. Konnerud hadde rike muligheter for rekreasjon i naturen både sommer og vinter, så det var nærliggende å oppføre et rekreasjonssted for byfolk der.		'''[[Konnerudkollen Turisthotell]]''' lå på [[Konnerud]], en høyde med kuperte skogsområder sørvest for [[Drammen]] sentrum.<ref>https://snl.no/Konnerud</ref><ref>Toril F. Bergsjø og Erik Plate (1996): Miljøkonsekvensvurderinger og fysisk planlegging på kommunenivå, s. 37. Miljøverndpartementet.</ref> På slutten av 1800-tallet utvikla det seg en interesse for fjellvandring og rekreasjon i landlige omgivelser. Konnerud hadde rike muligheter for rekreasjon i naturen både sommer og vinter, så det var nærliggende å oppføre et rekreasjonssted for byfolk der.
	{{thumb\|Stordammen - postkorst.jpeg\|Mann i robåt på Stordammen. Konnerudkollen Turisthotell ses i bakgrunnen.\|Ukjent fotograf.}}		{{thumb\|Stordammen - postkorst.jpeg\|Mann i robåt på Stordammen. Konnerudkollen Turisthotell ses i bakgrunnen.\|Ukjent fotograf.}}
	{{thumb\|Furuly anneks.jpg\|Annekset Furuly som lå i skogen bak hotellet Furuly brant i 1925.\|Georg Kjellerød Kilde: Østfold fylkes billedarkiv}}		{{thumb\|Furuly anneks.jpg\|Annekset Furuly som lå i skogen bak hotellet. Furuly brant i 1925.\|Georg Kjellerød Kilde: Østfold fylkes billedarkiv}}

	=== Konnerudkollen Sanatorium ===		=== Konnerudkollen Sanatorium ===

Niillas4 på 28. okt. 2022 kl. 16:41

2022-10-28T16:41:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2022 kl. 16:41
Linje 6:		Linje 6:

	=== Konnerudkollen Sanatorium ===		=== Konnerudkollen Sanatorium ===
	I 1896 blei bruksnummer 4 av gården [[Eskerud (Drammen gnr. 83)\|Eskerud]] innkjøpt av et [[konsortium]] med tanke på å opprette et sommerutfluktssted. Hotelleier Jens Henriksen fra [[Tønsberg]] kjøpte stedet og noen andre parseller som også var innkjøpt av konsortiet.<ref name=":2" /><ref name=":0" /> Til å begynne med blei romma i den gamle hovedbygningen brukt, bl.a. som kjøkken og spisesal. Det blei også leid soverom på gårder i nærheten.<ref name=":2">Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 535, Drammen.</ref> I en annonse i Aftenposten opplyser innehaveren J. Henriksen at Konnerudkollen Sanatorium "gjenaabnes til Gjæsters Modtagelse den 18de December".<ref>Aftenposten, 14. november 1897, s. 3.</ref> Sanatoriet må altså ha vært åpent for gjester før det. I 1899 blei så den østre delen av hotellbygningen og andre nødvendige hus oppført. Den gamle hovedbygningen på gården utgjorde en del av hotellbygningens vestfløy.<ref>Anton B. Rustad (19319: Skogerboken, s. 534, Drammen.</ref> Hotellbygningen blei bygd i sveitserstil. Henriksen kjøpte også grunn og hus av et gruvekompani som hadde hatt eiendommer på Konnerud. Blant anna blei et zackenhus som stod nede på sletta under gruveåsen, flytta til skogen bak hotellet og brukt som anneks med navnet Furuly. Furuly brant ned 29. september 1925.<ref>Aftenposten, 29. september 1925, aften, s. 2.</ref> Et zackenhus (ty. ''Zackenhaus'') er et spise- og overnattingssted for gruvearbeidere.<ref>https://byleksikon.drmk.no/zackenhus-zackenhaus/</ref> De første åra blei stedet kalt Konnerudkollen Sanatorium. Ordet ‘sanatorium’ har på norsk vært brukt i to betydninger, «en luftkuranstalt for personer med blodfattigdom, nervøsitet, tuberkulose o.a.» og «et sundt, landlig oppholdssted for ferierende».<ref>Aschehougs konversationsleksikon. 1924. Bd. 8, sp. 891</ref> Konneudkollen Sanatorium var et landlig oppholdssted for ferierende og ikke noen kuranstalt. Konnerudkollen Sanatorium var altså et hotell. I en annonse i Aftenposten 20. oktober 1898 der det opplyses at sanatoriet er "aabent for vintersæsonen", er det presisert at stedet ikke tar imot "Tæringssyge", altså tuberkuløse.<ref>Aftenposten, 20. oktober 1898, s. 3</ref> Etter hvert blei navnet Konnerudkollen Sanatorium og Turisthotel brukt. Hotellet fikk navn etter åsen Konnerudkollen som ligger rett nord for det stedet der hotellet ble oppført. Helt fram til våre dager har stedet vært kalt Hotellet og den delen av Stubberudveien som går forbi, kalles Hotellbakken.		I 1896 blei bruksnummer 4 av gården [[Eskerud (Drammen gnr. 83)\|Eskerud]] innkjøpt av et [[konsortium]] med tanke på å opprette et sommerutfluktssted. Hotelleier Jens Henriksen fra [[Tønsberg]] kjøpte stedet og noen andre parseller som også var innkjøpt av konsortiet.<ref name=":2" /><ref name=":0" /> Til å begynne med blei romma i den gamle hovedbygningen brukt, bl.a. som kjøkken og spisesal. Det blei også leid soverom på gårder i nærheten.<ref name=":2">Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 535, Drammen.</ref> I en annonse i Aftenposten 14. november 1897 opplyser innehaveren J. Henriksen at Konnerudkollen Sanatorium "gjenaabnes til Gjæsters Modtagelse den 18de December".<ref>Aftenposten, 14. november 1897, s. 3.</ref> Sanatoriet må altså ha vært åpent for gjester før det. I 1899 blei så den østre delen av hotellbygningen og andre nødvendige hus oppført. Den gamle hovedbygningen på gården utgjorde en del av hotellbygningens vestfløy.<ref>Anton B. Rustad (19319: Skogerboken, s. 534, Drammen.</ref> Hotellbygningen blei bygd i sveitserstil. Henriksen kjøpte også grunn og hus av et gruvekompani som hadde hatt eiendommer på Konnerud. Blant anna blei et zackenhus som stod nede på sletta under gruveåsen, flytta til skogen bak hotellet og brukt som anneks med navnet Furuly. Furuly brant ned 29. september 1925.<ref>Aftenposten, 29. september 1925, aften, s. 2.</ref> Et zackenhus (ty. ''Zackenhaus'') er et spise- og overnattingssted for gruvearbeidere.<ref>https://byleksikon.drmk.no/zackenhus-zackenhaus/</ref> De første åra blei stedet kalt Konnerudkollen Sanatorium. Ordet ‘sanatorium’ har på norsk vært brukt i to betydninger, «en luftkuranstalt for personer med blodfattigdom, nervøsitet, tuberkulose o.a.» og «et sundt, landlig oppholdssted for ferierende».<ref>Aschehougs konversationsleksikon. 1924. Bd. 8, sp. 891</ref> Konneudkollen Sanatorium var et landlig oppholdssted for ferierende og ikke noen kuranstalt. Konnerudkollen Sanatorium var altså et hotell. I en annonse i Aftenposten 20. oktober 1898 der det opplyses at sanatoriet er "aabent for vintersæsonen", er det presisert at stedet ikke tar imot "Tæringssyge", altså tuberkuløse.<ref>Aftenposten, 20. oktober 1898, s. 3</ref> Etter hvert blei navnet Konnerudkollen Sanatorium og Turisthotel brukt. Hotellet fikk navn etter åsen Konnerudkollen som ligger rett nord for det stedet der hotellet ble oppført. Helt fram til våre dager har stedet vært kalt Hotellet og den delen av Stubberudveien som går forbi, kalles Hotellbakken.

	=== 1916-1920 ===		=== 1916-1920 ===

Niillas4 på 15. jun. 2022 kl. 20:56

2022-06-15T20:56:16Z

PaulVIF på 15. apr. 2022 kl. 08:35

2022-04-15T08:35:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2022 kl. 08:35
Linje 6:		Linje 6:

	=== Konnerudkollen Sanatorium ===		=== Konnerudkollen Sanatorium ===
	I 1896 blei bruksnummer 4 av gården Eskerud innkjøpt av et konsortium med tanke på å opprette et sommerutfluktssted. Hotelleier Jens Henriksen fra [[Tønsberg]] kjøpte stedet og noen andre parseller som også var innkjøpt av konsortiet.<ref name=":2" /><ref name=":0" /> Til å begynne med blei romma i den gamle hovedbygningen brukt, bl.a. som kjøkken og spisesal. Det blei også leid soverom på gårder i nærheten.<ref name=":2">Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 535, Drammen.</ref> I en annonse i Aftenposten opplyser innehaveren J. Henriksen at Konnerudkollen Sanatorium "gjenaabnes til Gjæsters Modtagelse den 18de December".<ref>Aftenposten, 14. november 1897, s. 3.</ref> Sanatoriet må altså ha vært åpent for gjester før det. I 1899 blei så den østre delen av hotellbygningen og andre nødvendige hus oppført. Den gamle hovedbygningen på gården utgjorde en del av hotellbygningens vestfløy.<ref>Anton B. Rustad (19319: Skogerboken, s. 534, Drammen.</ref> Hotellbygningen blei bygd i sveitserstil. Henriksen kjøpte også grunn og hus av et gruvekompani som hadde hatt eiendommer på Konnerud. Blant anna blei et zackenhus som stod nede på sletta under gruveåsen, flytta til skogen bak hotellet og brukt som anneks med navnet Furuly. Furuly brant ned 29. september 1925.<ref>Aftenposten, 29. september 1925, aften, s. 2.</ref> Et zackenhus (ty. ''Zackenhaus'') er et spise- og overnattingssted for gruvearbeidere.<ref>https://byleksikon.drmk.no/zackenhus-zackenhaus/</ref> De første åra blei stedet kalt Konnerudkollen Sanatorium. Ordet ‘sanatorium’ har på norsk vært brukt i to betydninger, «en luftkuranstalt for personer med blodfattigdom, nervøsitet, tuberkulose o.a.» og «et sundt, landlig oppholdssted for ferierende».<ref>Aschehougs konversationsleksikon. 1924. Bd. 8, sp. 891</ref> Konneudkollen Sanatorium var et landlig oppholdssted for ferierende og ikke noen kuranstalt. Konnerudkollen Sanatorium var altså et hotell. I en annonse i Aftenposten 20. oktober 1898 der det opplyses at sanatoriet er "aabent for vintersæsonen", er det presisert at stedet ikke tar imot "Tæringssyge", altså tuberkuløse.<ref>Aftenposten, 20. oktober 1898, s. 3</ref> Etter hvert blei navnet Konnerudkollen Sanatorium og Turisthotel brukt. Hotellet fikk navn etter åsen Konnerudkollen som ligger rett nord for det stedet der hotellet ble oppført. Helt fram til våre dager har stedet vært kalt Hotellet og den delen av Stubberudveien som går forbi, kalles Hotellbakken.		I 1896 blei bruksnummer 4 av gården Eskerud innkjøpt av et [[konsortium]] med tanke på å opprette et sommerutfluktssted. Hotelleier Jens Henriksen fra [[Tønsberg]] kjøpte stedet og noen andre parseller som også var innkjøpt av konsortiet.<ref name=":2" /><ref name=":0" /> Til å begynne med blei romma i den gamle hovedbygningen brukt, bl.a. som kjøkken og spisesal. Det blei også leid soverom på gårder i nærheten.<ref name=":2">Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 535, Drammen.</ref> I en annonse i Aftenposten opplyser innehaveren J. Henriksen at Konnerudkollen Sanatorium "gjenaabnes til Gjæsters Modtagelse den 18de December".<ref>Aftenposten, 14. november 1897, s. 3.</ref> Sanatoriet må altså ha vært åpent for gjester før det. I 1899 blei så den østre delen av hotellbygningen og andre nødvendige hus oppført. Den gamle hovedbygningen på gården utgjorde en del av hotellbygningens vestfløy.<ref>Anton B. Rustad (19319: Skogerboken, s. 534, Drammen.</ref> Hotellbygningen blei bygd i sveitserstil. Henriksen kjøpte også grunn og hus av et gruvekompani som hadde hatt eiendommer på Konnerud. Blant anna blei et zackenhus som stod nede på sletta under gruveåsen, flytta til skogen bak hotellet og brukt som anneks med navnet Furuly. Furuly brant ned 29. september 1925.<ref>Aftenposten, 29. september 1925, aften, s. 2.</ref> Et zackenhus (ty. ''Zackenhaus'') er et spise- og overnattingssted for gruvearbeidere.<ref>https://byleksikon.drmk.no/zackenhus-zackenhaus/</ref> De første åra blei stedet kalt Konnerudkollen Sanatorium. Ordet ‘sanatorium’ har på norsk vært brukt i to betydninger, «en luftkuranstalt for personer med blodfattigdom, nervøsitet, tuberkulose o.a.» og «et sundt, landlig oppholdssted for ferierende».<ref>Aschehougs konversationsleksikon. 1924. Bd. 8, sp. 891</ref> Konneudkollen Sanatorium var et landlig oppholdssted for ferierende og ikke noen kuranstalt. Konnerudkollen Sanatorium var altså et hotell. I en annonse i Aftenposten 20. oktober 1898 der det opplyses at sanatoriet er "aabent for vintersæsonen", er det presisert at stedet ikke tar imot "Tæringssyge", altså tuberkuløse.<ref>Aftenposten, 20. oktober 1898, s. 3</ref> Etter hvert blei navnet Konnerudkollen Sanatorium og Turisthotel brukt. Hotellet fikk navn etter åsen Konnerudkollen som ligger rett nord for det stedet der hotellet ble oppført. Helt fram til våre dager har stedet vært kalt Hotellet og den delen av Stubberudveien som går forbi, kalles Hotellbakken.

	=== 1916-1920 ===		=== 1916-1920 ===

Niillas4 på 24. mar. 2022 kl. 15:40

2022-03-24T15:40:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2022 kl. 15:40
Linje 6:		Linje 6:

	=== Konnerudkollen Sanatorium ===		=== Konnerudkollen Sanatorium ===
	I 1896 blei bruksnummer 4 av gården Eskerud innkjøpt av et konsortium med tanke på å opprette et sommerutfluktssted. Hotelleier Jens Henriksen fra [[Tønsberg]] kjøpte stedet og noen andre parseller som også var innkjøpt av konsortiet.<ref name=":2" /><ref name=":0" /> Til å begynne med blei romma i den gamle hovedbygningen brukt, bl.a. som kjøkken og spisesal. Det blei også leid soverom på gårder i nærheten.<ref name=":2">Anton B. Rustad (~~19319~~: Skogerboken, s. 535, Drammen.</ref> I en annonse i Aftenposten opplyser innehaveren J. Henriksen at Konnerudkollen Sanatorium "gjenaabnes til Gjæsters Modtagelse den 18de December".<ref>Aftenposten, 14. november 1897, s. 3.</ref> Sanatoriet må altså ha vært åpent for gjester før det. I 1899 blei så den østre delen av hotellbygningen og andre nødvendige hus oppført. Den gamle hovedbygningen på gården utgjorde en del av hotellbygningens vestfløy.<ref>Anton B. Rustad (19319: Skogerboken, s. 534, Drammen.</ref> Hotellbygningen blei bygd i sveitserstil. Henriksen kjøpte også grunn og hus av et gruvekompani som hadde hatt eiendommer på Konnerud. Blant anna blei et zackenhus som stod nede på sletta under gruveåsen, flytta til skogen bak hotellet og brukt som anneks med navnet Furuly. Furuly brant ned 29. september 1925.<ref>Aftenposten, 29. september 1925, aften, s. 2.</ref> Et zackenhus (ty. ''Zackenhaus'') er et spise- og overnattingssted for gruvearbeidere.<ref>https://byleksikon.drmk.no/zackenhus-zackenhaus/</ref> De første åra blei stedet kalt Konnerudkollen Sanatorium. Ordet ‘sanatorium’ har på norsk vært brukt i to betydninger, «en luftkuranstalt for personer med blodfattigdom, nervøsitet, tuberkulose o.a.» og «et sundt, landlig oppholdssted for ferierende».<ref>Aschehougs konversationsleksikon. 1924. Bd. 8, sp. 891</ref> Konneudkollen Sanatorium var et landlig oppholdssted for ferierende og ikke noen kuranstalt. Konnerudkollen Sanatorium var altså et hotell. I en annonse i Aftenposten 20. oktober 1898 der det opplyses at sanatoriet er "aabent for vintersæsonen", er det presisert at stedet ikke tar imot "Tæringssyge", altså tuberkuløse.<ref>Aftenposten, 20. oktober 1898, s. 3</ref> Etter hvert blei navnet Konnerudkollen Sanatorium og Turisthotel brukt ~~(se foto av brev)~~. Hotellet fikk navn etter åsen Konnerudkollen som ligger rett nord for det stedet der hotellet ble oppført. Helt fram til våre dager har stedet vært kalt Hotellet og den delen av Stubberudveien som går forbi, kalles Hotellbakken.		I 1896 blei bruksnummer 4 av gården Eskerud innkjøpt av et konsortium med tanke på å opprette et sommerutfluktssted. Hotelleier Jens Henriksen fra [[Tønsberg]] kjøpte stedet og noen andre parseller som også var innkjøpt av konsortiet.<ref name=":2" /><ref name=":0" /> Til å begynne med blei romma i den gamle hovedbygningen brukt, bl.a. som kjøkken og spisesal. Det blei også leid soverom på gårder i nærheten.<ref name=":2">Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 535, Drammen.</ref> I en annonse i Aftenposten opplyser innehaveren J. Henriksen at Konnerudkollen Sanatorium "gjenaabnes til Gjæsters Modtagelse den 18de December".<ref>Aftenposten, 14. november 1897, s. 3.</ref> Sanatoriet må altså ha vært åpent for gjester før det. I 1899 blei så den østre delen av hotellbygningen og andre nødvendige hus oppført. Den gamle hovedbygningen på gården utgjorde en del av hotellbygningens vestfløy.<ref>Anton B. Rustad (19319: Skogerboken, s. 534, Drammen.</ref> Hotellbygningen blei bygd i sveitserstil. Henriksen kjøpte også grunn og hus av et gruvekompani som hadde hatt eiendommer på Konnerud. Blant anna blei et zackenhus som stod nede på sletta under gruveåsen, flytta til skogen bak hotellet og brukt som anneks med navnet Furuly. Furuly brant ned 29. september 1925.<ref>Aftenposten, 29. september 1925, aften, s. 2.</ref> Et zackenhus (ty. ''Zackenhaus'') er et spise- og overnattingssted for gruvearbeidere.<ref>https://byleksikon.drmk.no/zackenhus-zackenhaus/</ref> De første åra blei stedet kalt Konnerudkollen Sanatorium. Ordet ‘sanatorium’ har på norsk vært brukt i to betydninger, «en luftkuranstalt for personer med blodfattigdom, nervøsitet, tuberkulose o.a.» og «et sundt, landlig oppholdssted for ferierende».<ref>Aschehougs konversationsleksikon. 1924. Bd. 8, sp. 891</ref> Konneudkollen Sanatorium var et landlig oppholdssted for ferierende og ikke noen kuranstalt. Konnerudkollen Sanatorium var altså et hotell. I en annonse i Aftenposten 20. oktober 1898 der det opplyses at sanatoriet er "aabent for vintersæsonen", er det presisert at stedet ikke tar imot "Tæringssyge", altså tuberkuløse.<ref>Aftenposten, 20. oktober 1898, s. 3</ref> Etter hvert blei navnet Konnerudkollen Sanatorium og Turisthotel brukt. Hotellet fikk navn etter åsen Konnerudkollen som ligger rett nord for det stedet der hotellet ble oppført. Helt fram til våre dager har stedet vært kalt Hotellet og den delen av Stubberudveien som går forbi, kalles Hotellbakken.
	~~[[Kategori:Konnerud]]~~

	=== 1916-1920 ===		=== 1916-1920 ===
Linje 14:		Linje 13:

	=== Konnerudkollen Turisthotell ===		=== Konnerudkollen Turisthotell ===
	I 1920 kjøpte Sophus Jensen eiendommen. Sophus Jensen var født i Danmark og kom til Bergen i 1903. Kona Synnøve var fra Hardanger.<ref name=":2" /> Han endra navnet til Konnerudkollen Turisthotel,<ref>Aftenposten.17. des. 1921, s. 1</ref> seinere skrevet Konnerudkollen Turisthotell,<ref>Aftenposten 25. juni 1929, s. 13</ref> og gjorde stedet til et populært og ansett utfartssted. Da Hovedlandsrennet (navnet på ~~norgesrmesterskap~~ på ski fram til 1937) blei avholdt på Konenrud i 1926, var kong Haakon og skiforbundets styre gjester. I denne perioden blei hotellet internasjonalt kjent, med tilreisende fra bl.a. Frankrike, England og Tyskland.<ref>http://byleksikon.drmk.no/konnerudkollen-sanatorium/</ref>		I 1920 kjøpte Sophus Jensen eiendommen. Sophus Jensen var født i Danmark og kom til Bergen i 1903. Kona Synnøve var fra Hardanger.<ref name=":2" /> Han endra navnet til Konnerudkollen Turisthotel,<ref>Aftenposten.17. des. 1921, s. 1</ref> seinere skrevet Konnerudkollen Turisthotell,<ref>Aftenposten 25. juni 1929, s. 13</ref> og gjorde stedet til et populært og ansett utfartssted. Da Hovedlandsrennet (navnet på norgesmesterskap på ski fram til 1937) blei avholdt på Konenrud i 1926, var kong Haakon og skiforbundets styre gjester. I denne perioden blei hotellet internasjonalt kjent, med tilreisende fra bl.a. Frankrike, England og Tyskland.<ref>http://byleksikon.drmk.no/konnerudkollen-sanatorium/</ref>

	=== ~~1940 – 1967~~ ===		=== 1940–1967 ===
	I krigsåra 1940–1945 brukte okkupasjonsmyndighetene hotellet som rekreasjonssted for offiserer.<ref>Bjarne Dramdahl Eriksen: Det neste store prosjektet: Konnerudkollen Turisthotell. Historielagsnytt, 1-1917, s. 29. Skoger og Konnerud Historielag.</ref>		I krigsåra 1940–1945 brukte okkupasjonsmyndighetene hotellet som rekreasjonssted for offiserer.<ref>Bjarne Dramdahl Eriksen: Det neste store prosjektet: Konnerudkollen Turisthotell. Historielagsnytt, 1-1917, s. 29. Skoger og Konnerud Historielag.</ref>

Niillas4 på 24. mar. 2022 kl. 14:43

2022-03-24T14:43:25Z

Niillas4 på 24. mar. 2022 kl. 14:39

2022-03-24T14:39:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2022 kl. 14:39
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Konnerudkollens Turisthotel.jpg~~\|miniatyr~~\|Konnerudkollen Turisthotell~~. Kilde: Drammen Byarkiv,~~ Drammen ~~kommune\|alt=\|venstre~~]]		{{thumb\|Konnerudkollens Turisthotel.jpg\|Konnerudkollen Turisthotell\|[[Drammen byarkiv]]}}
	~~[[Fil:~~Stordammen-7707.jpg~~\|miniatyr~~\|[[Stordammen (Konnerud)\|Stordammen]] 2020. Konnerudkollen Turisthotell lå, i skogkanten til høyre for låven oppe i åssida. ~~Foto:~~ May Britt Sørensen. ]]		{{thumb\|Stordammen-7707.jpg\|[[Stordammen (Konnerud)\|Stordammen]] 2020. Konnerudkollen Turisthotell lå i skogkanten til høyre for låven oppe i åssida.\|May Britt Sørensen.}}
	'''[[Konnerudkollen Turisthotell]]''' lå på [[Konnerud]], en høyde med kuperte skogsområder sørvest for [[Drammen]] sentrum.<ref>https://snl.no/Konnerud</ref><ref>Toril F. Bergsjø og Erik Plate (1996): Miljøkonsekvensvurderinger og fysisk planlegging på kommunenivå, s. 37. Miljøverndpartementet.</ref> På slutten av 1800-tallet utvikla det seg en interesse for fjellvandring og rekreasjon i landlige omgivelser. Konnerud hadde rike muligheter for rekreasjon i naturen både sommer og vinter, så det var nærliggende å oppføre et rekreasjonssted for byfolk der.		'''[[Konnerudkollen Turisthotell]]''' lå på [[Konnerud]], en høyde med kuperte skogsområder sørvest for [[Drammen]] sentrum.<ref>https://snl.no/Konnerud</ref><ref>Toril F. Bergsjø og Erik Plate (1996): Miljøkonsekvensvurderinger og fysisk planlegging på kommunenivå, s. 37. Miljøverndpartementet.</ref> På slutten av 1800-tallet utvikla det seg en interesse for fjellvandring og rekreasjon i landlige omgivelser. Konnerud hadde rike muligheter for rekreasjon i naturen både sommer og vinter, så det var nærliggende å oppføre et rekreasjonssted for byfolk der.
	~~[[Fil:~~Stordammen - postkorst.jpeg~~\|alt=\|miniatyr~~\|Mann i robåt på Stordammen. Konnerudkollen Turisthotell ses i bakgrunnen. Ukjent fotograf. ]]		{{thumb\|Stordammen - postkorst.jpeg\|Mann i robåt på Stordammen. Konnerudkollen Turisthotell ses i bakgrunnen.\|Ukjent fotograf.}}
	[[Fil:Furuly anneks.jpg\|miniatyr\|Annekset Furuly som lå i skogen bak hotellet Furuly brant i 1925. Fotograf: Georg Kjellerød Kilde: Østfold fylkes billedarkiv\|alt=\|venstre]]		[[Fil:Furuly anneks.jpg\|miniatyr\|Annekset Furuly som lå i skogen bak hotellet Furuly brant i 1925. Fotograf: Georg Kjellerød Kilde: Østfold fylkes billedarkiv\|alt=\|venstre]]

Linje 22:		Linje 22:

	I 1949 blei hotellet solgt til Europahjelpen. Hotellet blei brukt som hjem og mottaksstasjon for flyktninger. "Konnerud Flyktningehjem" huste 70 personer, bl.a. 41 blinde.		I 1949 blei hotellet solgt til Europahjelpen. Hotellet blei brukt som hjem og mottaksstasjon for flyktninger. "Konnerud Flyktningehjem" huste 70 personer, bl.a. 41 blinde.
	~~[[Fil:~~Konnerudkollen Turisthotell interiør.jpg~~\|venstre\|miniatyr~~\|Interiør fra Konnerudkollen Turisthotell ~~Ukjent fotograf~~ Fra ~~Skog[[Fil:Konnerudkollen hotel og sanatorium brev 1914.JPG\|miniatyr\|Brev fra 18. februar 1914. Avfotografert av Stig Rune Pedersen\|alt=]]er~~ og Konnerud historielags arkiv.		{{thumb\|Konnerudkollen Turisthotell interiør.jpg\|Interiør fra Konnerudkollen Turisthotell\|Fra Skoger og Konnerud historielags arkiv.}}
	]]
	~~[[Fil:~~Konnerudkollen Sanatorium.jpeg~~\|miniatyr~~\|Bygninger på hotellets eiendom før 1910]]		{{thumb\|Konnerudkollen Sanatorium.jpeg\|Bygninger på hotellets eiendom før 1910}}
	~~[[Fil:~~Konnerudkollen etter ombygning.jpg~~\|miniatyr~~\|Konnerudkollen turisthotell etter ~~ombygning~~ som var ferdig i 1953~~. Fotograf:~~ Rolf Ingelsrud - Widerøe. Eier: Drammen kommune~~\|alt=~~]]		{{thumb\|Konnerudkollen etter ombygning.jpg\|Konnerudkollen turisthotell etter ombygningen som var ferdig i 1953\|Rolf Ingelsrud - Widerøe. Eier: Drammen kommune]]
	I 1951 overlot Europahjelpen hotellbygningen til Staten mot at Staten overtok de panteheftelser som var på eiendommen og at bygningen i framtida skulle brukes til humanitære formål.<ref>Per Otto Borgen (1998): Drammen byleksikon. Skoger og Konnerud, s. 88. Forlaget for by- og bygdehistorie.</ref><ref name=":1">St. prp. nr. 38 (1953) Om statstilskott til flyktningetiltak og om disponering av Konnerudkollen til flyktningeheim, s. 5		I 1951 overlot Europahjelpen hotellbygningen til Staten mot at Staten overtok de panteheftelser som var på eiendommen og at bygningen i framtida skulle brukes til humanitære formål.<ref>Per Otto Borgen (1998): Drammen byleksikon. Skoger og Konnerud, s. 88. Forlaget for by- og bygdehistorie.</ref><ref name=":1">St. prp. nr. 38 (1953) Om statstilskott til flyktningetiltak og om disponering av Konnerudkollen til flyktningeheim, s. 5
	</ref> Hotellbygningen blei ombygd med midler fra Fondet for blinde flyktninger og Statens flyktningefond.<ref name=":1" /> Etter ombygginga hadde bygningen fått et helt annet preg enn før.<ref name=":0" /> I 1953 bad Sosialerpartementet Stortinget om Storingets formelle samtykke til å overta gava. Intensjonen var da at stedet skulle overdras Norges Blindeforbund og at de blinde flyktningene som var der, skulle fortsette å bo på Konnerudkollen.<ref name=":1" /> Slik gikk det ikke. I 1956 ble det tidligere hotellet tatt i bruk som underavdeling for Lier sykehus.<ref name=":0" /> Lier sykehus benytta bygningen inntil den brant i 1967. Det er ikke oppført noen ny bygning på tomta etter brannen.~~[[Fil:St.prp.38 (1953).jpg\|miniatyr\|Stortingsproposisjon 38 (1953) "Om statstilskott til flyktningetiltak og disponering av Konnerudkollen flyktningeheim"\|alt=\|sentrer]]~~		</ref> Hotellbygningen blei ombygd med midler fra Fondet for blinde flyktninger og Statens flyktningefond.<ref name=":1" /> Etter ombygginga hadde bygningen fått et helt annet preg enn før.<ref name=":0" /> I 1953 bad Sosialerpartementet Stortinget om Storingets formelle samtykke til å overta gava. Intensjonen var da at stedet skulle overdras Norges Blindeforbund og at de blinde flyktningene som var der, skulle fortsette å bo på Konnerudkollen.<ref name=":1" /> Slik gikk det ikke. I 1956 ble det tidligere hotellet tatt i bruk som underavdeling for Lier sykehus.<ref name=":0" /> Lier sykehus benytta bygningen inntil den brant i 1967. Det er ikke oppført noen ny bygning på tomta etter brannen.
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references />		<references />

Niillas4 på 20. okt. 2020 kl. 20:06

2020-10-20T20:06:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2020 kl. 20:06
Linje 6:		Linje 6:

	=== Konnerudkollen Sanatorium ===		=== Konnerudkollen Sanatorium ===
	I 1896 blei bruksnummer 4 av gården Eskerud innkjøpt av et konsortium med tanke på å opprette et sommerutfluktssted. Hotelleier Jens Henriksen fra [[Tønsberg]] kjøpte stedet og noen andre parseller som også var innkjøpt av konsortiet.<ref name=":2" /><ref name=":0" /> Til å begynne med blei romma i den gamle hovedbygningen brukt, bl.a. som kjøkken og spisesal. Det blei også leid soverom på gårder i nærheten.<ref name=":2">Anton B. Rustad (19319: Skogerboken, s. 535, Drammen.</ref> I en annonse i Aftenposten opplyser innehaveren J. Henriksen at Konnerudkollen Sanatorium "gjenaabnes til Gjæsters Modtagelse den 18de December".<ref>Aftenposten, 14. november 1897, s. 3.</ref> Sanatoriet må altså ha vært åpent for gjester før det. I 1899 blei så den østre delen av hotellbygningen og andre nødvendige hus oppført. Den gamle hovedbygningen på gården utgjorde en del av hotellbygningens vestfløy.<ref>Anton B. Rustad (19319: Skogerboken, s. 534, Drammen.</ref> Hotellbygningen blei bygd i sveitserstil. Henriksen kjøpte også grunn og hus av et gruvekompani som hadde hatt eiendommer på Konnerud. Blant anna blei et zackenhus som stod nede på sletta under gruveåsen, flytta til skogen bak hotellet og brukt som anneks med navnet Furuly. Furuly brant ned 29. september 1925.<ref>Aftenposten, 29. september 1925, aften, s. 2.</ref> Et zackenhus (ty. ''Zackenhaus'') er et spise- og overnattingssted for gruvearbeidere.<ref>https://byleksikon.drmk.no/zackenhus-zackenhaus/</ref> De første åra blei stedet kalt Konnerudkollen Sanatorium. Ordet ‘sanatorium’ har på norsk vært brukt i to betydninger, «en luftkuranstalt for personer med blodfattigdom, nervøsitet, tuberkulose o.a.» og «et sundt, landlig oppholdssted for ferierende».<ref>~~schehougs konversationsleksokon~~. 1924. Bd. 8, sp. 891</ref> Konneudkollen Sanatorium var et landlig oppholdssted for ferierende og ikke noen kuranstalt. Konnerudkollen Sanatorium var altså et hotell. I en annonse i Aftenposten 20. oktober 1898 der det opplyses at sanatoriet er "aabent for vintersæsonen", er det presisert at stedet ikke tar imot "Tæringssyge", altså tuberkuløse.<ref>Aftenposten, 20. oktober 1898, s. 3</ref> Etter hvert blei navnet Konnerudkollen Sanatorium og Turisthotel brukt (se foto av brev). Hotellet fikk navn etter åsen Konnerudkollen som ligger rett nord for det stedet der hotellet ble oppført. Helt fram til våre dager har stedet vært kalt Hotellet og den delen av Stubberudveien som går forbi, kalles Hotellbakken.		I 1896 blei bruksnummer 4 av gården Eskerud innkjøpt av et konsortium med tanke på å opprette et sommerutfluktssted. Hotelleier Jens Henriksen fra [[Tønsberg]] kjøpte stedet og noen andre parseller som også var innkjøpt av konsortiet.<ref name=":2" /><ref name=":0" /> Til å begynne med blei romma i den gamle hovedbygningen brukt, bl.a. som kjøkken og spisesal. Det blei også leid soverom på gårder i nærheten.<ref name=":2">Anton B. Rustad (19319: Skogerboken, s. 535, Drammen.</ref> I en annonse i Aftenposten opplyser innehaveren J. Henriksen at Konnerudkollen Sanatorium "gjenaabnes til Gjæsters Modtagelse den 18de December".<ref>Aftenposten, 14. november 1897, s. 3.</ref> Sanatoriet må altså ha vært åpent for gjester før det. I 1899 blei så den østre delen av hotellbygningen og andre nødvendige hus oppført. Den gamle hovedbygningen på gården utgjorde en del av hotellbygningens vestfløy.<ref>Anton B. Rustad (19319: Skogerboken, s. 534, Drammen.</ref> Hotellbygningen blei bygd i sveitserstil. Henriksen kjøpte også grunn og hus av et gruvekompani som hadde hatt eiendommer på Konnerud. Blant anna blei et zackenhus som stod nede på sletta under gruveåsen, flytta til skogen bak hotellet og brukt som anneks med navnet Furuly. Furuly brant ned 29. september 1925.<ref>Aftenposten, 29. september 1925, aften, s. 2.</ref> Et zackenhus (ty. ''Zackenhaus'') er et spise- og overnattingssted for gruvearbeidere.<ref>https://byleksikon.drmk.no/zackenhus-zackenhaus/</ref> De første åra blei stedet kalt Konnerudkollen Sanatorium. Ordet ‘sanatorium’ har på norsk vært brukt i to betydninger, «en luftkuranstalt for personer med blodfattigdom, nervøsitet, tuberkulose o.a.» og «et sundt, landlig oppholdssted for ferierende».<ref>Aschehougs konversationsleksikon. 1924. Bd. 8, sp. 891</ref> Konneudkollen Sanatorium var et landlig oppholdssted for ferierende og ikke noen kuranstalt. Konnerudkollen Sanatorium var altså et hotell. I en annonse i Aftenposten 20. oktober 1898 der det opplyses at sanatoriet er "aabent for vintersæsonen", er det presisert at stedet ikke tar imot "Tæringssyge", altså tuberkuløse.<ref>Aftenposten, 20. oktober 1898, s. 3</ref> Etter hvert blei navnet Konnerudkollen Sanatorium og Turisthotel brukt (se foto av brev). Hotellet fikk navn etter åsen Konnerudkollen som ligger rett nord for det stedet der hotellet ble oppført. Helt fram til våre dager har stedet vært kalt Hotellet og den delen av Stubberudveien som går forbi, kalles Hotellbakken.
	[[Kategori:Konnerud]]		[[Kategori:Konnerud]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2022 kl. 20:56
Linje 6:		Linje 6:

	=== Konnerudkollen Sanatorium ===		=== Konnerudkollen Sanatorium ===
	I 1896 blei bruksnummer 4 av gården Eskerud innkjøpt av et [[konsortium]] med tanke på å opprette et sommerutfluktssted. Hotelleier Jens Henriksen fra [[Tønsberg]] kjøpte stedet og noen andre parseller som også var innkjøpt av konsortiet.<ref name=":2" /><ref name=":0" /> Til å begynne med blei romma i den gamle hovedbygningen brukt, bl.a. som kjøkken og spisesal. Det blei også leid soverom på gårder i nærheten.<ref name=":2">Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 535, Drammen.</ref> I en annonse i Aftenposten opplyser innehaveren J. Henriksen at Konnerudkollen Sanatorium "gjenaabnes til Gjæsters Modtagelse den 18de December".<ref>Aftenposten, 14. november 1897, s. 3.</ref> Sanatoriet må altså ha vært åpent for gjester før det. I 1899 blei så den østre delen av hotellbygningen og andre nødvendige hus oppført. Den gamle hovedbygningen på gården utgjorde en del av hotellbygningens vestfløy.<ref>Anton B. Rustad (19319: Skogerboken, s. 534, Drammen.</ref> Hotellbygningen blei bygd i sveitserstil. Henriksen kjøpte også grunn og hus av et gruvekompani som hadde hatt eiendommer på Konnerud. Blant anna blei et zackenhus som stod nede på sletta under gruveåsen, flytta til skogen bak hotellet og brukt som anneks med navnet Furuly. Furuly brant ned 29. september 1925.<ref>Aftenposten, 29. september 1925, aften, s. 2.</ref> Et zackenhus (ty. ''Zackenhaus'') er et spise- og overnattingssted for gruvearbeidere.<ref>https://byleksikon.drmk.no/zackenhus-zackenhaus/</ref> De første åra blei stedet kalt Konnerudkollen Sanatorium. Ordet ‘sanatorium’ har på norsk vært brukt i to betydninger, «en luftkuranstalt for personer med blodfattigdom, nervøsitet, tuberkulose o.a.» og «et sundt, landlig oppholdssted for ferierende».<ref>Aschehougs konversationsleksikon. 1924. Bd. 8, sp. 891</ref> Konneudkollen Sanatorium var et landlig oppholdssted for ferierende og ikke noen kuranstalt. Konnerudkollen Sanatorium var altså et hotell. I en annonse i Aftenposten 20. oktober 1898 der det opplyses at sanatoriet er "aabent for vintersæsonen", er det presisert at stedet ikke tar imot "Tæringssyge", altså tuberkuløse.<ref>Aftenposten, 20. oktober 1898, s. 3</ref> Etter hvert blei navnet Konnerudkollen Sanatorium og Turisthotel brukt. Hotellet fikk navn etter åsen Konnerudkollen som ligger rett nord for det stedet der hotellet ble oppført. Helt fram til våre dager har stedet vært kalt Hotellet og den delen av Stubberudveien som går forbi, kalles Hotellbakken.		I 1896 blei bruksnummer 4 av gården [[Eskerud (Drammen gnr. 83)\|Eskerud]] innkjøpt av et [[konsortium]] med tanke på å opprette et sommerutfluktssted. Hotelleier Jens Henriksen fra [[Tønsberg]] kjøpte stedet og noen andre parseller som også var innkjøpt av konsortiet.<ref name=":2" /><ref name=":0" /> Til å begynne med blei romma i den gamle hovedbygningen brukt, bl.a. som kjøkken og spisesal. Det blei også leid soverom på gårder i nærheten.<ref name=":2">Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 535, Drammen.</ref> I en annonse i Aftenposten opplyser innehaveren J. Henriksen at Konnerudkollen Sanatorium "gjenaabnes til Gjæsters Modtagelse den 18de December".<ref>Aftenposten, 14. november 1897, s. 3.</ref> Sanatoriet må altså ha vært åpent for gjester før det. I 1899 blei så den østre delen av hotellbygningen og andre nødvendige hus oppført. Den gamle hovedbygningen på gården utgjorde en del av hotellbygningens vestfløy.<ref>Anton B. Rustad (19319: Skogerboken, s. 534, Drammen.</ref> Hotellbygningen blei bygd i sveitserstil. Henriksen kjøpte også grunn og hus av et gruvekompani som hadde hatt eiendommer på Konnerud. Blant anna blei et zackenhus som stod nede på sletta under gruveåsen, flytta til skogen bak hotellet og brukt som anneks med navnet Furuly. Furuly brant ned 29. september 1925.<ref>Aftenposten, 29. september 1925, aften, s. 2.</ref> Et zackenhus (ty. ''Zackenhaus'') er et spise- og overnattingssted for gruvearbeidere.<ref>https://byleksikon.drmk.no/zackenhus-zackenhaus/</ref> De første åra blei stedet kalt Konnerudkollen Sanatorium. Ordet ‘sanatorium’ har på norsk vært brukt i to betydninger, «en luftkuranstalt for personer med blodfattigdom, nervøsitet, tuberkulose o.a.» og «et sundt, landlig oppholdssted for ferierende».<ref>Aschehougs konversationsleksikon. 1924. Bd. 8, sp. 891</ref> Konneudkollen Sanatorium var et landlig oppholdssted for ferierende og ikke noen kuranstalt. Konnerudkollen Sanatorium var altså et hotell. I en annonse i Aftenposten 20. oktober 1898 der det opplyses at sanatoriet er "aabent for vintersæsonen", er det presisert at stedet ikke tar imot "Tæringssyge", altså tuberkuløse.<ref>Aftenposten, 20. oktober 1898, s. 3</ref> Etter hvert blei navnet Konnerudkollen Sanatorium og Turisthotel brukt. Hotellet fikk navn etter åsen Konnerudkollen som ligger rett nord for det stedet der hotellet ble oppført. Helt fram til våre dager har stedet vært kalt Hotellet og den delen av Stubberudveien som går forbi, kalles Hotellbakken.

	=== 1916-1920 ===		=== 1916-1920 ===
	{{thumb\|Badstue.jpg\|Badstue på hotellets eiendom. Badstubygningen står ved en bekk nedenfor der hotellbygningen stod.}}		{{thumb\|Badstue.jpg\|Badstue på hotellets eiendom. Badstubygningen står ved en bekk nedenfor der hotellbygningen stod.}}
	I april 1916 kjøpte hotelleier Jensen i Halden (Fredrikshald) stedet.<ref>Aftenposten, 5. april 1916, s, 5</ref> 1917-1919 blei stedet brukt til opphold for russiske krigsfanger fra Tyskland. <ref name=":0">Per Otto Borgen (1998): Drammen byleksikon. Skoger og Konnerud, s. 87. Forlaget for by- og bygdehistorie.</ref>		I april 1916 kjøpte hotelleier Jensen i [[Halden]] (Fredrikshald) stedet.<ref>Aftenposten, 5. april 1916, s, 5</ref> 1917-1919 blei stedet brukt til opphold for russiske krigsfanger fra Tyskland. <ref name=":0">Per Otto Borgen (1998): Drammen byleksikon. Skoger og Konnerud, s. 87. Forlaget for by- og bygdehistorie.</ref>

	=== Konnerudkollen Turisthotell ===		=== Konnerudkollen Turisthotell ===
Linje 18:		Linje 18:
	I krigsåra 1940–1945 brukte okkupasjonsmyndighetene hotellet som rekreasjonssted for offiserer.<ref>Bjarne Dramdahl Eriksen: Det neste store prosjektet: Konnerudkollen Turisthotell. Historielagsnytt, 1-1917, s. 29. Skoger og Konnerud Historielag.</ref>		I krigsåra 1940–1945 brukte okkupasjonsmyndighetene hotellet som rekreasjonssted for offiserer.<ref>Bjarne Dramdahl Eriksen: Det neste store prosjektet: Konnerudkollen Turisthotell. Historielagsnytt, 1-1917, s. 29. Skoger og Konnerud Historielag.</ref>

	Rett etter krigen blei hotellbygningen brukt som underavdeling av Universitetet i Oslo. Det blei gitt engelskundervisning på universitetsnivå over to semestre, De 107 norske engelskstudentene og lærerne deres bodde i hotellet der de sørga for alt daglig stell sjøl.<ref>http://byleksikon.drmk.no/little-university-of-konnerudkollen/</ref>		Rett etter krigen blei hotellbygningen brukt som underavdeling av [[Universitetet i Oslo]]. Det blei gitt engelskundervisning på universitetsnivå over to semestre, De 107 norske engelskstudentene og lærerne deres bodde i hotellet der de sørga for alt daglig stell sjøl.<ref>http://byleksikon.drmk.no/little-university-of-konnerudkollen/</ref>

	I 1949 blei hotellet solgt til Europahjelpen. Hotellet blei brukt som hjem og mottaksstasjon for flyktninger. "Konnerud Flyktningehjem" huste 70 personer, bl.a. 41 blinde.		I 1949 blei hotellet solgt til Europahjelpen. Hotellet blei brukt som hjem og mottaksstasjon for flyktninger. "Konnerud Flyktningehjem" huste 70 personer, bl.a. 41 blinde.
Linje 26:		Linje 26:
	{{thumb\|Konnerudkollen etter ombygning.jpg\|Konnerudkollen turisthotell etter ombygningen som var ferdig i 1953\|Rolf Ingelsrud - Widerøe. Eier: Drammen kommune}}		{{thumb\|Konnerudkollen etter ombygning.jpg\|Konnerudkollen turisthotell etter ombygningen som var ferdig i 1953\|Rolf Ingelsrud - Widerøe. Eier: Drammen kommune}}
	I 1951 overlot Europahjelpen hotellbygningen til Staten mot at Staten overtok de panteheftelser som var på eiendommen og at bygningen i framtida skulle brukes til humanitære formål.<ref>Per Otto Borgen (1998): Drammen byleksikon. Skoger og Konnerud, s. 88. Forlaget for by- og bygdehistorie.</ref><ref name=":1">St. prp. nr. 38 (1953) Om statstilskott til flyktningetiltak og om disponering av Konnerudkollen til flyktningeheim, s. 5		I 1951 overlot Europahjelpen hotellbygningen til Staten mot at Staten overtok de panteheftelser som var på eiendommen og at bygningen i framtida skulle brukes til humanitære formål.<ref>Per Otto Borgen (1998): Drammen byleksikon. Skoger og Konnerud, s. 88. Forlaget for by- og bygdehistorie.</ref><ref name=":1">St. prp. nr. 38 (1953) Om statstilskott til flyktningetiltak og om disponering av Konnerudkollen til flyktningeheim, s. 5
	</ref> Hotellbygningen blei ombygd med midler fra Fondet for blinde flyktninger og Statens flyktningefond.<ref name=":1" /> Etter ombygginga hadde bygningen fått et helt annet preg enn før.<ref name=":0" /> I 1953 bad Sosialerpartementet Stortinget om Storingets formelle samtykke til å overta gava. Intensjonen var da at stedet skulle overdras Norges Blindeforbund og at de blinde flyktningene som var der, skulle fortsette å bo på Konnerudkollen.<ref name=":1" /> Slik gikk det ikke. I 1956 ble det tidligere hotellet tatt i bruk som underavdeling for Lier sykehus.<ref name=":0" /> Lier sykehus benytta bygningen inntil den brant i 1967. Det er ikke oppført noen ny bygning på tomta etter brannen.		</ref> Hotellbygningen blei ombygd med midler fra Fondet for blinde flyktninger og Statens flyktningefond.<ref name=":1" /> Etter ombygginga hadde bygningen fått et helt annet preg enn før.<ref name=":0" /> I 1953 bad Sosialerpartementet Stortinget om Storingets formelle samtykke til å overta gava. Intensjonen var da at stedet skulle overdras Norges Blindeforbund og at de blinde flyktningene som var der, skulle fortsette å bo på Konnerudkollen.<ref name=":1" /> Slik gikk det ikke. I 1956 ble det tidligere hotellet tatt i bruk som underavdeling for Lier sykehus.<ref name=":0" /> Lier sykehus benytta bygningen inntil den brant i 1967. Det er ikke oppført noen ny bygning på tomta etter brannen.
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references />		<references />

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2022 kl. 14:43
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Konnerudkollen Turisthotell]]''' lå på [[Konnerud]], en høyde med kuperte skogsområder sørvest for [[Drammen]] sentrum.<ref>https://snl.no/Konnerud</ref><ref>Toril F. Bergsjø og Erik Plate (1996): Miljøkonsekvensvurderinger og fysisk planlegging på kommunenivå, s. 37. Miljøverndpartementet.</ref> På slutten av 1800-tallet utvikla det seg en interesse for fjellvandring og rekreasjon i landlige omgivelser. Konnerud hadde rike muligheter for rekreasjon i naturen både sommer og vinter, så det var nærliggende å oppføre et rekreasjonssted for byfolk der.		'''[[Konnerudkollen Turisthotell]]''' lå på [[Konnerud]], en høyde med kuperte skogsområder sørvest for [[Drammen]] sentrum.<ref>https://snl.no/Konnerud</ref><ref>Toril F. Bergsjø og Erik Plate (1996): Miljøkonsekvensvurderinger og fysisk planlegging på kommunenivå, s. 37. Miljøverndpartementet.</ref> På slutten av 1800-tallet utvikla det seg en interesse for fjellvandring og rekreasjon i landlige omgivelser. Konnerud hadde rike muligheter for rekreasjon i naturen både sommer og vinter, så det var nærliggende å oppføre et rekreasjonssted for byfolk der.
	{{thumb\|Stordammen - postkorst.jpeg\|Mann i robåt på Stordammen. Konnerudkollen Turisthotell ses i bakgrunnen.\|Ukjent fotograf.}}		{{thumb\|Stordammen - postkorst.jpeg\|Mann i robåt på Stordammen. Konnerudkollen Turisthotell ses i bakgrunnen.\|Ukjent fotograf.}}
	~~[[Fil:~~Furuly anneks.jpg~~\|miniatyr~~\|Annekset Furuly som lå i skogen bak hotellet Furuly brant i 1925. ~~Fotograf:~~ Georg Kjellerød Kilde: Østfold fylkes billedarkiv~~\|alt=\|venstre]]~~		{{thumb\|Furuly anneks.jpg\|Annekset Furuly som lå i skogen bak hotellet Furuly brant i 1925.\|Georg Kjellerød Kilde: Østfold fylkes billedarkiv}}

	=== Konnerudkollen Sanatorium ===		=== Konnerudkollen Sanatorium ===
Linje 10:		Linje 10:

	=== 1916-1920 ===		=== 1916-1920 ===
	~~[[Fil:~~Badstue.jpg~~\|miniatyr~~\|Badstue på hotellets eiendom. Badstubygningen står ved en bekk nedenfor der hotellbygningen stod.]]		{{thumb\|Badstue.jpg\|Badstue på hotellets eiendom. Badstubygningen står ved en bekk nedenfor der hotellbygningen stod.}}
	I april 1916 kjøpte hotelleier Jensen i Halden (Fredrikshald) stedet.<ref>Aftenposten, 5. april 1916, s, 5</ref> 1917-1919 blei stedet brukt til opphold for russiske krigsfanger fra Tyskland. <ref name=":0">Per Otto Borgen (1998): Drammen byleksikon. Skoger og Konnerud, s. 87. Forlaget for by- og bygdehistorie.</ref>		I april 1916 kjøpte hotelleier Jensen i Halden (Fredrikshald) stedet.<ref>Aftenposten, 5. april 1916, s, 5</ref> 1917-1919 blei stedet brukt til opphold for russiske krigsfanger fra Tyskland. <ref name=":0">Per Otto Borgen (1998): Drammen byleksikon. Skoger og Konnerud, s. 87. Forlaget for by- og bygdehistorie.</ref>

Linje 25:		Linje 25:

	{{thumb\|Konnerudkollen Sanatorium.jpeg\|Bygninger på hotellets eiendom før 1910}}		{{thumb\|Konnerudkollen Sanatorium.jpeg\|Bygninger på hotellets eiendom før 1910}}
	{{thumb\|Konnerudkollen etter ombygning.jpg\|Konnerudkollen turisthotell etter ombygningen som var ferdig i 1953\|Rolf Ingelsrud - Widerøe. Eier: Drammen kommune]]		{{thumb\|Konnerudkollen etter ombygning.jpg\|Konnerudkollen turisthotell etter ombygningen som var ferdig i 1953\|Rolf Ingelsrud - Widerøe. Eier: Drammen kommune}}
	I 1951 overlot Europahjelpen hotellbygningen til Staten mot at Staten overtok de panteheftelser som var på eiendommen og at bygningen i framtida skulle brukes til humanitære formål.<ref>Per Otto Borgen (1998): Drammen byleksikon. Skoger og Konnerud, s. 88. Forlaget for by- og bygdehistorie.</ref><ref name=":1">St. prp. nr. 38 (1953) Om statstilskott til flyktningetiltak og om disponering av Konnerudkollen til flyktningeheim, s. 5		I 1951 overlot Europahjelpen hotellbygningen til Staten mot at Staten overtok de panteheftelser som var på eiendommen og at bygningen i framtida skulle brukes til humanitære formål.<ref>Per Otto Borgen (1998): Drammen byleksikon. Skoger og Konnerud, s. 88. Forlaget for by- og bygdehistorie.</ref><ref name=":1">St. prp. nr. 38 (1953) Om statstilskott til flyktningetiltak og om disponering av Konnerudkollen til flyktningeheim, s. 5
	</ref> Hotellbygningen blei ombygd med midler fra Fondet for blinde flyktninger og Statens flyktningefond.<ref name=":1" /> Etter ombygginga hadde bygningen fått et helt annet preg enn før.<ref name=":0" /> I 1953 bad Sosialerpartementet Stortinget om Storingets formelle samtykke til å overta gava. Intensjonen var da at stedet skulle overdras Norges Blindeforbund og at de blinde flyktningene som var der, skulle fortsette å bo på Konnerudkollen.<ref name=":1" /> Slik gikk det ikke. I 1956 ble det tidligere hotellet tatt i bruk som underavdeling for Lier sykehus.<ref name=":0" /> Lier sykehus benytta bygningen inntil den brant i 1967. Det er ikke oppført noen ny bygning på tomta etter brannen.		</ref> Hotellbygningen blei ombygd med midler fra Fondet for blinde flyktninger og Statens flyktningefond.<ref name=":1" /> Etter ombygginga hadde bygningen fått et helt annet preg enn før.<ref name=":0" /> I 1953 bad Sosialerpartementet Stortinget om Storingets formelle samtykke til å overta gava. Intensjonen var da at stedet skulle overdras Norges Blindeforbund og at de blinde flyktningene som var der, skulle fortsette å bo på Konnerudkollen.<ref name=":1" /> Slik gikk det ikke. I 1956 ble det tidligere hotellet tatt i bruk som underavdeling for Lier sykehus.<ref name=":0" /> Lier sykehus benytta bygningen inntil den brant i 1967. Det er ikke oppført noen ny bygning på tomta etter brannen.