Konrad Nielsen (1875–1953) - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Liv og virke */ etterfølger

2025-06-05T10:01:07Z

Liv og virke: etterfølger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2025 kl. 10:01
Linje 12:		Linje 12:
	Nielsen ble utnevnt til dosent i lappisk og kvensk ved universitetet i Kristiania 1. juli 1899. Han tok fil.lic.-graden ved universitetet i Helsinki 1903, og disputerte senere samme år for den filosofiske doktorgrad der på avhandlingen ''Die Quantitätsverhältnisse im Polmaklappischen''. Han foretok også egne studiereiser til utlandet, blant annet til Tyrkia 1903–1904. I 1904 studerte han dessuten ungarsk i Budapest, og hadde også senere studieopphold i Tyrkia og Ungarn.		Nielsen ble utnevnt til dosent i lappisk og kvensk ved universitetet i Kristiania 1. juli 1899. Han tok fil.lic.-graden ved universitetet i Helsinki 1903, og disputerte senere samme år for den filosofiske doktorgrad der på avhandlingen ''Die Quantitätsverhältnisse im Polmaklappischen''. Han foretok også egne studiereiser til utlandet, blant annet til Tyrkia 1903–1904. I 1904 studerte han dessuten ungarsk i Budapest, og hadde også senere studieopphold i Tyrkia og Ungarn.

	Nielsen ble i 1911 utnevnt til ekstraordinær professor i finsk-ugriske språk ved universitetet i Kristiania, med særlig forpliktelse til å undervise i kvensk og samisk. Han hadde stillingen helt til han gikk av med pensjon i 1946, men avbrutt av noen lengre permisjoner for forskning eller offentlige oppdrag.		Nielsen ble i 1911 utnevnt til ekstraordinær professor i finsk-ugriske språk ved universitetet i Kristiania, med særlig forpliktelse til å undervise i kvensk og samisk. Han hadde stillingen helt til han gikk av med pensjon i 1946, men avbrutt av noen lengre permisjoner for forskning eller offentlige oppdrag. Han ble etterfulgt av [[Knut Bergsland]].

	Nielsen utga ''Lærebok i lappisk'' i tre bind (1926–1929) og ''Lappisk ordbok'' (1932–1938). Han baserte arbeidet blant annet på [[Knud Nielsen Leem\|Knut Leem]]s ordbok fra 1750-årene og forgjengeren, professor [[Jens Andreas Friis]], sin ordbok fra 1887, men videreutviklet grammatikken og rettskrivningen. Han oversatte også Den norske kirkes alterbok til samisk og finsk (1926) og den kirkelige tekstboken til samisk (1927).		Nielsen utga ''Lærebok i lappisk'' i tre bind (1926–1929) og ''Lappisk ordbok'' (1932–1938). Han baserte arbeidet blant annet på [[Knud Nielsen Leem\|Knut Leem]]s ordbok fra 1750-årene og forgjengeren, professor [[Jens Andreas Friis]], sin ordbok fra 1887, men videreutviklet grammatikken og rettskrivningen. Han oversatte også Den norske kirkes alterbok til samisk og finsk (1926) og den kirkelige tekstboken til samisk (1927).

Stigrp: /* Liv og virke */

2025-06-05T09:59:02Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2025 kl. 09:59
Linje 18:		Linje 18:
	Nielsen la også ned en betydelig innsats når det gjaldt samisk språk og kultur generelt. Han samarbeidet med Norges Geografiske Oppmåling når det gjaldt samiske stedsnavn, han hadde oppdrag for Forsvaret og var med i [[Reinbeitekommisjonen av 1913]]. Senere oversatte han loven om reindrift til samisk (1935). Han ble ellers ofte konsultert på spørsmål om norsk-samiske relasjoner.		Nielsen la også ned en betydelig innsats når det gjaldt samisk språk og kultur generelt. Han samarbeidet med Norges Geografiske Oppmåling når det gjaldt samiske stedsnavn, han hadde oppdrag for Forsvaret og var med i [[Reinbeitekommisjonen av 1913]]. Senere oversatte han loven om reindrift til samisk (1935). Han ble ellers ofte konsultert på spørsmål om norsk-samiske relasjoner.

	Fra 1904 var Nielsen medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania ([[Det Norske Videnskaps-Akademi]]). Han var også medlem av akademier og litterære selskaper i Ungarn og Finland. I 1932 ble han utnevnt til æresdoktor ved universitetet i Tartu (Estland), og han ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1946. Han hadde også utenlandske ordener ( kommandør av Finlands Vita Ros, den estiske Ørneorden og den ungarske Pour le Mérite samt ridder av den svenske Nordstjärneorden). Nielsen mottok [[Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning]] i 1928 og [[Rektor J. Qvigstads gullmedalje]] i 1947.		Fra 1904 var Nielsen medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania ([[Det Norske Videnskaps-Akademi]]). Han var også medlem av akademier og litterære selskaper i Ungarn og Finland. I 1932 ble han utnevnt til æresdoktor ved universitetet i Tartu (Estland), og han ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1946. Han hadde også utenlandske ordener (kommandør av Finlands Vita Ros, den estiske Ørneorden og den ungarske Pour le Mérite samt ridder av den svenske Nordstjärneorden). Nielsen mottok [[Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning]] i 1928 og [[Rektor J. Qvigstads gullmedalje]] i 1947.

	Privat var Nielsen opptatt av hagehold, med særlig interesse for eksotiske blomster.		Privat var Nielsen opptatt av hagehold, med særlig interesse for eksotiske blomster.

Stigrp: /* Liv og virke */

2025-06-05T09:57:46Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2025 kl. 09:57
Linje 14:		Linje 14:
	Nielsen ble i 1911 utnevnt til ekstraordinær professor i finsk-ugriske språk ved universitetet i Kristiania, med særlig forpliktelse til å undervise i kvensk og samisk. Han hadde stillingen helt til han gikk av med pensjon i 1946, men avbrutt av noen lengre permisjoner for forskning eller offentlige oppdrag.		Nielsen ble i 1911 utnevnt til ekstraordinær professor i finsk-ugriske språk ved universitetet i Kristiania, med særlig forpliktelse til å undervise i kvensk og samisk. Han hadde stillingen helt til han gikk av med pensjon i 1946, men avbrutt av noen lengre permisjoner for forskning eller offentlige oppdrag.

	Nielsen utga ''Lærebok i lappisk'' i tre bind (1926–1929) og ''Lappisk ordbok'' (1932–1938). Han baserte arbeidet blant annet på [[Knud Nielsen Leem\|Knut Leem]]s ordbok fra 1750-årene og forgjengeren, professor [[Jens Andreas Friis], sin ordbok fra 1887, men videreutviklet grammatikken og rettskrivningen. Han oversatte også Den norske kirkes alterbok til samisk og finsk (1926) og den kirkelige tekstboken til samisk (1927).		Nielsen utga ''Lærebok i lappisk'' i tre bind (1926–1929) og ''Lappisk ordbok'' (1932–1938). Han baserte arbeidet blant annet på [[Knud Nielsen Leem\|Knut Leem]]s ordbok fra 1750-årene og forgjengeren, professor [[Jens Andreas Friis]], sin ordbok fra 1887, men videreutviklet grammatikken og rettskrivningen. Han oversatte også Den norske kirkes alterbok til samisk og finsk (1926) og den kirkelige tekstboken til samisk (1927).

	Nielsen la også ned en betydelig innsats når det gjaldt samisk språk og kultur generelt. Han samarbeidet med Norges Geografiske Oppmåling når det gjaldt samiske stedsnavn, han hadde oppdrag for Forsvaret og var med i [[Reinbeitekommisjonen av 1913]]. Senere oversatte han loven om reindrift til samisk (1935). Han ble ellers ofte konsultert på spørsmål om norsk-samiske relasjoner.		Nielsen la også ned en betydelig innsats når det gjaldt samisk språk og kultur generelt. Han samarbeidet med Norges Geografiske Oppmåling når det gjaldt samiske stedsnavn, han hadde oppdrag for Forsvaret og var med i [[Reinbeitekommisjonen av 1913]]. Senere oversatte han loven om reindrift til samisk (1935). Han ble ellers ofte konsultert på spørsmål om norsk-samiske relasjoner.

Stigrp: /* Liv og virke */

2025-06-05T09:57:34Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2025 kl. 09:57
Linje 14:		Linje 14:
	Nielsen ble i 1911 utnevnt til ekstraordinær professor i finsk-ugriske språk ved universitetet i Kristiania, med særlig forpliktelse til å undervise i kvensk og samisk. Han hadde stillingen helt til han gikk av med pensjon i 1946, men avbrutt av noen lengre permisjoner for forskning eller offentlige oppdrag.		Nielsen ble i 1911 utnevnt til ekstraordinær professor i finsk-ugriske språk ved universitetet i Kristiania, med særlig forpliktelse til å undervise i kvensk og samisk. Han hadde stillingen helt til han gikk av med pensjon i 1946, men avbrutt av noen lengre permisjoner for forskning eller offentlige oppdrag.

	Nielsen utga ''Lærebok i lappisk'' i tre bind (1926–1929) og ''Lappisk ordbok'' (1932–1938). Han baserte arbeidet blant annet på [[Knud Nielsen Leem\|Knut Leem]]s ordbok fra 1750-årene og forgjengeren, professor ~~J. A.~~ Friis, sin ordbok fra 1887, men videreutviklet grammatikken og rettskrivningen. Han oversatte også Den norske kirkes alterbok til samisk og finsk (1926) og den kirkelige tekstboken til samisk (1927).		Nielsen utga ''Lærebok i lappisk'' i tre bind (1926–1929) og ''Lappisk ordbok'' (1932–1938). Han baserte arbeidet blant annet på [[Knud Nielsen Leem\|Knut Leem]]s ordbok fra 1750-årene og forgjengeren, professor [[Jens Andreas Friis], sin ordbok fra 1887, men videreutviklet grammatikken og rettskrivningen. Han oversatte også Den norske kirkes alterbok til samisk og finsk (1926) og den kirkelige tekstboken til samisk (1927).

	Nielsen la også ned en betydelig innsats når det gjaldt samisk språk og kultur generelt. Han samarbeidet med Norges Geografiske Oppmåling når det gjaldt samiske stedsnavn, han hadde oppdrag for Forsvaret og var med i [[Reinbeitekommisjonen av 1913]]. Senere oversatte han loven om reindrift til samisk (1935). Han ble ellers ofte konsultert på spørsmål om norsk-samiske relasjoner.		Nielsen la også ned en betydelig innsats når det gjaldt samisk språk og kultur generelt. Han samarbeidet med Norges Geografiske Oppmåling når det gjaldt samiske stedsnavn, han hadde oppdrag for Forsvaret og var med i [[Reinbeitekommisjonen av 1913]]. Senere oversatte han loven om reindrift til samisk (1935). Han ble ellers ofte konsultert på spørsmål om norsk-samiske relasjoner.

Stigrp: /* Liv og virke */

2025-06-05T09:50:50Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2025 kl. 09:50
Linje 14:		Linje 14:
	Nielsen ble i 1911 utnevnt til ekstraordinær professor i finsk-ugriske språk ved universitetet i Kristiania, med særlig forpliktelse til å undervise i kvensk og samisk. Han hadde stillingen helt til han gikk av med pensjon i 1946, men avbrutt av noen lengre permisjoner for forskning eller offentlige oppdrag.		Nielsen ble i 1911 utnevnt til ekstraordinær professor i finsk-ugriske språk ved universitetet i Kristiania, med særlig forpliktelse til å undervise i kvensk og samisk. Han hadde stillingen helt til han gikk av med pensjon i 1946, men avbrutt av noen lengre permisjoner for forskning eller offentlige oppdrag.

	Nielsen utga ''Lærebok i lappisk'' i tre bind (1926–1929) og ''Lappisk ordbok'' (1932–1938). Han baserte arbeidet blant annet på Knut ~~Leems~~ ordbok fra 1750-årene og forgjengeren, professor J. A. Friis, sin ordbok fra 1887, men videreutviklet grammatikken og rettskrivningen. Han oversatte også Den norske kirkes alterbok til samisk og finsk (1926) og den kirkelige tekstboken til samisk (1927).		Nielsen utga ''Lærebok i lappisk'' i tre bind (1926–1929) og ''Lappisk ordbok'' (1932–1938). Han baserte arbeidet blant annet på [[Knud Nielsen Leem\|Knut Leem]]s ordbok fra 1750-årene og forgjengeren, professor J. A. Friis, sin ordbok fra 1887, men videreutviklet grammatikken og rettskrivningen. Han oversatte også Den norske kirkes alterbok til samisk og finsk (1926) og den kirkelige tekstboken til samisk (1927).

	Nielsen la også ned en betydelig innsats når det gjaldt samisk språk og kultur generelt. Han samarbeidet med Norges Geografiske Oppmåling når det gjaldt samiske stedsnavn, han hadde oppdrag for Forsvaret og var med i [[Reinbeitekommisjonen av 1913]]. Senere oversatte han loven om reindrift til samisk (1935). Han ble ellers ofte konsultert på spørsmål om norsk-samiske relasjoner.		Nielsen la også ned en betydelig innsats når det gjaldt samisk språk og kultur generelt. Han samarbeidet med Norges Geografiske Oppmåling når det gjaldt samiske stedsnavn, han hadde oppdrag for Forsvaret og var med i [[Reinbeitekommisjonen av 1913]]. Senere oversatte han loven om reindrift til samisk (1935). Han ble ellers ofte konsultert på spørsmål om norsk-samiske relasjoner.

Stigrp på 5. jun. 2025 kl. 09:48

2025-06-05T09:48:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2025 kl. 09:48
Linje 49:		Linje 49:
	[[Kategori:Sømna kommune]]		[[Kategori:Sømna kommune]]
	[[Kategori:Bodø kommune]]		[[Kategori:Bodø kommune]]
			[[Kategori:Samisk historie og kultur]]
	{{bm}}		{{bm}}

Stigrp: /* Kilder */

2025-06-05T09:02:05Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2025 kl. 09:02
Linje 36:		Linje 36:
	*''«Professor Konrad Nielsen 60 år». Aftenposten 1935.08.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19350828_76_431_1}}.		*''«Professor Konrad Nielsen 60 år». Aftenposten 1935.08.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19350828_76_431_1}}.
	*''«Professor Konrad Nielsen er død». VG 1953.12.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19531203_9_283_1}}.		*''«Professor Konrad Nielsen er død». VG 1953.12.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19531203_9_283_1}}.

			* {{Hbr1-1\|pf01036392109889 \|Konrad Hartvig Isak Rosenvinge Nielsen}}

	{{DEFAULTSORT:Nielsen,Konrad}}		{{DEFAULTSORT:Nielsen,Konrad}}

Stigrp: /* Ettermæle */

2025-06-05T08:59:14Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2025 kl. 08:59
Linje 28:		Linje 28:
	{{sitat\|En av Norges store sprogforskere i vårt århundre, professor Konrad Nielsen, er avgått ved døden, 78 år gammel. Hans spesialitet var finsk-ugriske språk, og på dette området gjorde han en innsats som har avtvunget respekt og beundring i vide kretser. ... Helt til 1946 virket han ved Universitetet i Oslo, og hva han har utrettet innen den videnskapelige granskning av først og fremst samisk, kan vanskelig overvurderes. Han var en meget aktiv videnskapsmann, han tok det ene problemet opp etter det andre, innen spåkhistorien, stedsnavnforskninger, låneordstudiene osv. I årene 1926-1929 utkom hans tre binds Lærebok i lappisk, et standardverk av internasjonalt format. Det røper et kjennskap til emnet som har imponert ikke bare forfatterens fag-kolleger. Også professor Konrad Nielsens kunnskaper i ungarsk og finsk var viden kjent og er kommet til nytte ikke bare i undervisningen ved Universitetet i Oslo, men også i det praktiske liv her hjemme - ved oversettelse av lover etc.}}		{{sitat\|En av Norges store sprogforskere i vårt århundre, professor Konrad Nielsen, er avgått ved døden, 78 år gammel. Hans spesialitet var finsk-ugriske språk, og på dette området gjorde han en innsats som har avtvunget respekt og beundring i vide kretser. ... Helt til 1946 virket han ved Universitetet i Oslo, og hva han har utrettet innen den videnskapelige granskning av først og fremst samisk, kan vanskelig overvurderes. Han var en meget aktiv videnskapsmann, han tok det ene problemet opp etter det andre, innen spåkhistorien, stedsnavnforskninger, låneordstudiene osv. I årene 1926-1929 utkom hans tre binds Lærebok i lappisk, et standardverk av internasjonalt format. Det røper et kjennskap til emnet som har imponert ikke bare forfatterens fag-kolleger. Også professor Konrad Nielsens kunnskaper i ungarsk og finsk var viden kjent og er kommet til nytte ikke bare i undervisningen ved Universitetet i Oslo, men også i det praktiske liv her hjemme - ved oversettelse av lover etc.}}

	Konrad Nielsen er gravlagt i familiegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. Tittelen ''professor'' er benyttet på gravminnet.		Konrad Nielsen er gravlagt i familiegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. Tittelen ''professor'' er benyttet på gravminnet.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Stigrp på 5. jun. 2025 kl. 08:58

2025-06-05T08:58:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2025 kl. 08:58
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke==		== Liv og virke==
	Konrad Nielsen vokste opp i Nord-Norge. Han var født i Vik ~~i Brønnø på~~ Helgeland, men da han var rundt åtte år, flyttet familien til Bodø.		Konrad Nielsen vokste opp i Nord-Norge. Han var født i Vik på Helgeland, men da han var rundt åtte år, flyttet familien til Bodø.

	I 1892 tok Nielsen examen artium på latinlinjen. Han begynte å studere teologi i 1894, og fullførte studiet allerede høsten 1896.I 1897 tok han praktisk-teologisk eksamen. Tross sin teologiske utdanning, gikk han videre med språkstudier. Han tok eksamen i kvensk høsten 1897 og i samisk våren 1898. Han oppholdt seg 1898-1899 ved universitetet i Helsinki for å studere finsk.		I 1892 tok Nielsen examen artium på latinlinjen. Han begynte å studere teologi i 1894, og fullførte studiet allerede høsten 1896.I 1897 tok han praktisk-teologisk eksamen. Tross sin teologiske utdanning, gikk han videre med språkstudier. Han tok eksamen i kvensk høsten 1897 og i samisk våren 1898. Han oppholdt seg 1898-1899 ved universitetet i Helsinki for å studere finsk.

Stigrp: setter inn portrett

2025-06-05T08:57:42Z

setter inn portrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2025 kl. 08:57
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Konrad Nielsen professor.jpg\|Konrad Nielsen.\|Hentet fra ''Studenterne fra 1892'' (1917)}}
	'''[[Konrad Nielsen (1875–1953)\|Konrad Hartvig Isak Rosenvinge Nielsen]]''' (født 28. august 1875 i Vik i [[Sømna kommune\|Sømna]], død 27. november 1953) var opprinnelig utdannet teolog, men endret interessefelt og virket i stedet som språkforsker. Han var professor i finsk-ugriske språk ved universitetet i Kristiania/Oslo i 35 år og utga flere arbeider om samisk språk, blant annet en ordbok. Han var også mye benyttet som rådgiver innen norsk-samiske forhold.		'''[[Konrad Nielsen (1875–1953)\|Konrad Hartvig Isak Rosenvinge Nielsen]]''' (født 28. august 1875 i Vik i [[Sømna kommune\|Sømna]], død 27. november 1953) var opprinnelig utdannet teolog, men endret interessefelt og virket i stedet som språkforsker. Han var professor i finsk-ugriske språk ved universitetet i Kristiania/Oslo i 35 år og utga flere arbeider om samisk språk, blant annet en ordbok. Han var også mye benyttet som rådgiver innen norsk-samiske forhold.