Kontraskjæret - Sideversjonshistorikk

Stigrp: lenke

2025-05-06T16:30:49Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2025 kl. 16:30
Linje 15:		Linje 15:
	I 1936—42 ble Rådhusgaten utvidet på bekostning av Kontraskjæret, og forstøtningsmuren på sørsiden ble revet og erstattet med en betongmur. Restaurant Skansen ble stående på kanten av den denne muren. Resten av det flate Kontraskjæret ble leid ut til fornøyelsesparker, sirkus og utstillinger. En tid var det også bussterminal på Kontraskjæret. Men det manglet ikke ideer til andre formål. I desember 1948 foreslo arkitektene [[Bernt Heiberg]] og [[Ola Mørk Sandvik]] å gjenskape deler av «Det gamle Christiania» ved byens gamle torv og bruke resten til et nytt [[Christiania Tivoli\|Tivoli]], og Skansen ville de rive. I 1953 lanserte arkitekt [[Gunnar Bjerke]] planen om å oppføre en ny regjeringsbygning her, med parkeringskjeller for 2-3000 biler under, og en butikkfasade mot [[Rådhusplassen]].		I 1936—42 ble Rådhusgaten utvidet på bekostning av Kontraskjæret, og forstøtningsmuren på sørsiden ble revet og erstattet med en betongmur. Restaurant Skansen ble stående på kanten av den denne muren. Resten av det flate Kontraskjæret ble leid ut til fornøyelsesparker, sirkus og utstillinger. En tid var det også bussterminal på Kontraskjæret. Men det manglet ikke ideer til andre formål. I desember 1948 foreslo arkitektene [[Bernt Heiberg]] og [[Ola Mørk Sandvik]] å gjenskape deler av «Det gamle Christiania» ved byens gamle torv og bruke resten til et nytt [[Christiania Tivoli\|Tivoli]], og Skansen ville de rive. I 1953 lanserte arkitekt [[Gunnar Bjerke]] planen om å oppføre en ny regjeringsbygning her, med parkeringskjeller for 2-3000 biler under, og en butikkfasade mot [[Rådhusplassen]].

	I hellinga mot [[Rådhusplassen (Oslo)\|Rådhusplassen]] er det reist et monument av president Franklin D. Roosevelt. Det ble finansiert gjennom en landsomfattende innsamling, som takk for USAs hjelp under og etter [[andre verdenskrig]]. Monumentet er utført i granitt av [[Stinius Fredriksen]] og ble avduket av presidentens enke Eleanor Roosevelt den [[7. juni]] [[1950]].		I hellinga mot [[Rådhusplassen (Oslo)\|Rådhusplassen]] er det reist et monument av president Franklin D. Roosevelt. Det ble finansiert gjennom en landsomfattende innsamling, som takk for USAs hjelp under og etter [[andre verdenskrig]]. Monumentet er utført i granitt av [[Stinius Fredriksen (1902–1977)\|Stinius Fredriksen]] og ble avduket av presidentens enke Eleanor Roosevelt den [[7. juni]] [[1950]].

	[[Riksantikvaren]], ''Akershus slotts Venner'' og Oslo kommune hadde andre planer. I 1964 skrev Riksantikvaren til byplansjefen og foreslo å høvle ned Kontraskjæret for å skape «et enkelt grønnsvær som kan stige jevnt opp fra Rådhusplassen og fra Rådhusgaten til festningens murer». Her ville han gjenskape utenverkene som hadde ligget urørt til 1860. Riksantikvaren visste ikke at de hadde ligget på helt flatt terreng, på samme nivå som den opprinnelige Rådhusgata på sin hylle bak den nyere traseen fra 1881. En rekonstruksjon i skrånende terreng ville være uhistorisk. Rekonstruksjonsplanen ble derfor skrinlagt. Men ønsket om å rive Skansen for å få Akershus mer synlig i bybildet lot seg realisere da Skansens leieavtale utløp 1. april 1970. Skansen falt i oktober 1970 uten mange forsvarere. En av de få som protesterte, var kunsthistoriker [[Stig Andersen]] i Arbeiderbladet 16. april 1970. Han fikk rett i at ettertiden ville se annerledes på Skansen og betrakte rivningen som vandalisme.		[[Riksantikvaren]], ''Akershus slotts Venner'' og Oslo kommune hadde andre planer. I 1964 skrev Riksantikvaren til byplansjefen og foreslo å høvle ned Kontraskjæret for å skape «et enkelt grønnsvær som kan stige jevnt opp fra Rådhusplassen og fra Rådhusgaten til festningens murer». Her ville han gjenskape utenverkene som hadde ligget urørt til 1860. Riksantikvaren visste ikke at de hadde ligget på helt flatt terreng, på samme nivå som den opprinnelige Rådhusgata på sin hylle bak den nyere traseen fra 1881. En rekonstruksjon i skrånende terreng ville være uhistorisk. Rekonstruksjonsplanen ble derfor skrinlagt. Men ønsket om å rive Skansen for å få Akershus mer synlig i bybildet lot seg realisere da Skansens leieavtale utløp 1. april 1970. Skansen falt i oktober 1970 uten mange forsvarere. En av de få som protesterte, var kunsthistoriker [[Stig Andersen]] i Arbeiderbladet 16. april 1970. Han fikk rett i at ettertiden ville se annerledes på Skansen og betrakte rivningen som vandalisme.

Stigrp: lenke

2025-05-06T16:30:02Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2025 kl. 16:30
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kontraskjæret 1860.jpg\|Kontraskjæret i 1860 før planering av kontreskarpen og glaciet som strakte seg helt frem til Rådhusgaten.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kontraskjæret 1860.jpg\|Kontraskjæret i 1860 før planering av kontreskarpen og glaciet som strakte seg helt frem til Rådhusgaten.}}
	</onlyinclude>{{thumb\|Restaurant Skansen Oslo 1928.jpg\| [[Restaurant Skansen (1927-1970)\|Restaurant Skansen]] på Kontraskjæret fotografert i 1928.\|[[Anders Beer Wilse]]/Oslo Museum.}}		</onlyinclude>{{thumb\|Restaurant Skansen Oslo 1928.jpg\| [[Restaurant Skansen (1927-1970)\|Restaurant Skansen]] på Kontraskjæret fotografert i 1928.\|[[Anders Beer Wilse]]/Oslo Museum.}}
	{{thumb\|Franklin Roosevelt monument Oslo.jpg\|Franklin D. Roosevelt-monumentet ved Kontraskjæret, i skråningen ned mot Rådhusplassen, uført av [[Stinius Fredriksen]] (1950).\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Franklin Roosevelt monument Oslo.jpg\|Franklin D. Roosevelt-monumentet ved Kontraskjæret, i skråningen ned mot Rådhusplassen, uført av [[Stinius Fredriksen (1902–1977)\|Stinius Fredriksen]] (1950).\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	'''[[Kontraskjæret]]''' er et parkområde nord for [[Akershus festning]] i [[Oslo]]. Det har gjennom historien vært bebygd flere ganger, men er i dag et åpent parkområde og et populært sted blant innbyggere og turister.		'''[[Kontraskjæret]]''' er et parkområde nord for [[Akershus festning]] i [[Oslo]]. Det har gjennom historien vært bebygd flere ganger, men er i dag et åpent parkområde og et populært sted blant innbyggere og turister.

Cnyborg på 19. jun. 2023 kl. 06:52

2023-06-19T06:52:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2023 kl. 06:52
Linje 30:		Linje 30:
	* {{kulturminne\|163713}}		* {{kulturminne\|163713}}

	{{artikkelkoord\|59.910563\|N\|10.~~7k35662~~\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.910563\|N\|10.735662\|Ø}}

	[[Kategori:Akershus slott og festning]]		[[Kategori:Akershus slott og festning]]

PaulVIF på 8. jun. 2023 kl. 19:39

2023-06-08T19:39:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2023 kl. 19:39
Linje 13:		Linje 13:
	I [[1916]] overtok kommunen området. Den mest storslagne ideen for bruk av arealet oppsto i «jobbetiden» under første verdenskrig, da skipsreder og verftseier [[Christoffer Hannevig]] (1884—1950), kalt «Excellencen», ville forære hjembyen en opera. Han kjøpte i 1917 tomten ytterst på Kontraskjæret for å oppføre et forretningsbygg, men tilbød for egen regning å bygge operahuset der, mot å få disponere andre tomter i Vika. Før kommunen ga samtykke, var Hannevig konkurs. Operatomten ble i 1925 solgt på tvangsauksjon til [[Schous bryggeri]], som året etter solgte den til kommunen med forbehold om leierett til størsteparten. Her oppførte bryggeriet i 1927 [[Restaurant Skansen (1927-1970)\|Restaurant Skansen]], Oslos første monumentale byggverk i [[funksjonalismen\|funkis]], tegnet av arkitekt [[Lars Backer]].		I [[1916]] overtok kommunen området. Den mest storslagne ideen for bruk av arealet oppsto i «jobbetiden» under første verdenskrig, da skipsreder og verftseier [[Christoffer Hannevig]] (1884—1950), kalt «Excellencen», ville forære hjembyen en opera. Han kjøpte i 1917 tomten ytterst på Kontraskjæret for å oppføre et forretningsbygg, men tilbød for egen regning å bygge operahuset der, mot å få disponere andre tomter i Vika. Før kommunen ga samtykke, var Hannevig konkurs. Operatomten ble i 1925 solgt på tvangsauksjon til [[Schous bryggeri]], som året etter solgte den til kommunen med forbehold om leierett til størsteparten. Her oppførte bryggeriet i 1927 [[Restaurant Skansen (1927-1970)\|Restaurant Skansen]], Oslos første monumentale byggverk i [[funksjonalismen\|funkis]], tegnet av arkitekt [[Lars Backer]].

	I 1936—42 ble Rådhusgaten utvidet på bekostning av Kontraskjæret, og forstøtningsmuren på sørsiden ble revet og erstattet med en betongmur. Restaurant Skansen ble stående på kanten av den denne muren. Resten av det flate Kontraskjæret ble leid ut til fornøyelsesparker, sirkus og utstillinger. En tid var det også bussterminal på Kontraskjæret. Men det manglet ikke ideer til andre formål. I desember 1948 foreslo arkitektene [[Bernt Heiberg]] og [[Ola Mørk Sandvik]] å gjenskape deler av «Det gamle Christiania» ved byens gamle torv og bruke resten til et nytt [[Tivoli]], og Skansen ville de rive. I 1953 lanserte arkitekt [[Gunnar Bjerke]] planen om å oppføre en ny regjeringsbygning her, med parkeringskjeller for 2-3000 biler under, og en butikkfasade mot [[Rådhusplassen]].		I 1936—42 ble Rådhusgaten utvidet på bekostning av Kontraskjæret, og forstøtningsmuren på sørsiden ble revet og erstattet med en betongmur. Restaurant Skansen ble stående på kanten av den denne muren. Resten av det flate Kontraskjæret ble leid ut til fornøyelsesparker, sirkus og utstillinger. En tid var det også bussterminal på Kontraskjæret. Men det manglet ikke ideer til andre formål. I desember 1948 foreslo arkitektene [[Bernt Heiberg]] og [[Ola Mørk Sandvik]] å gjenskape deler av «Det gamle Christiania» ved byens gamle torv og bruke resten til et nytt [[Christiania Tivoli\|Tivoli]], og Skansen ville de rive. I 1953 lanserte arkitekt [[Gunnar Bjerke]] planen om å oppføre en ny regjeringsbygning her, med parkeringskjeller for 2-3000 biler under, og en butikkfasade mot [[Rådhusplassen]].

	I hellinga mot [[Rådhusplassen (Oslo)\|Rådhusplassen]] er det reist et monument av president Franklin D. Roosevelt. Det ble finansiert gjennom en landsomfattende innsamling, som takk for USAs hjelp under og etter [[andre verdenskrig]]. Monumentet er utført i granitt av [[Stinius Fredriksen]] og ble avduket av presidentens enke Eleanor Roosevelt den [[7. juni]] [[1950]].		I hellinga mot [[Rådhusplassen (Oslo)\|Rådhusplassen]] er det reist et monument av president Franklin D. Roosevelt. Det ble finansiert gjennom en landsomfattende innsamling, som takk for USAs hjelp under og etter [[andre verdenskrig]]. Monumentet er utført i granitt av [[Stinius Fredriksen]] og ble avduket av presidentens enke Eleanor Roosevelt den [[7. juni]] [[1950]].
Linje 20:		Linje 20:

	Området ble omgjort til et parkanlegg. Forstøtningsmuren på sørsida ble revet, og det ble utført omfattende sprengningsarbeider. Det er derfor i dag vanskelig å danne seg et bilde av hvordan festningsanlegget lå i terrenget da utvidelsene mot nord ble anlagt.		Området ble omgjort til et parkanlegg. Forstøtningsmuren på sørsida ble revet, og det ble utført omfattende sprengningsarbeider. Det er derfor i dag vanskelig å danne seg et bilde av hvordan festningsanlegget lå i terrenget da utvidelsene mot nord ble anlagt.



	==Litteratur==		==Litteratur==
Linje 32:		Linje 30:
	* {{kulturminne\|163713}}		* {{kulturminne\|163713}}

	{{artikkelkoord\|59.910563\|N\|10.~~735662~~\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.910563\|N\|10.7k35662\|Ø}}

	[[Kategori:Akershus slott og festning]]		[[Kategori:Akershus slott og festning]]

PaulVIF på 10. feb. 2022 kl. 17:45

2022-02-10T17:45:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2022 kl. 17:45
Linje 7:		Linje 7:
	Navnet skal være en fornorsking av fransk ''contrescarpe'', «motmuren» utenfor graven foran en festningsmur, ''escarpe''. Dette viser til [[kontreeskarpe]]n i utenverket foran [[Hornverket]] og [[Skarpenords bastion]] på Akershus, anlagt i årene rundt 1700 etter at fire kvartaler av Christian 4.s by sør for [[Rådhusgata]] ble nektet gjenoppbygget etter [[bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen i 1686]]. Utenfor Hornverket og [[Redangens bastion]] lå en sikksakkformet grav og utenfor denne kontreeskarpen med en [[dekket vei]] og en bankett for skyttere bak et brystvern og en palisade. Videre utenfor mot byen lå et slakt skrånende [[glacis]] som kunne bestrykes både av geværild og kanoner. Alt ble utsjaktet i 1970-årene og omdannet til en skråning ned mot den nyere parallelle Rådhusgata, som var anlagt i 1881 sør for den opprinnelige, fra [[Christiania torv]] til den nåværende [[Rådhusplassen]]. Denne nye forbindelsen mellom Kvadraturen og bydelene mot vest ble anlagt i en skrå sjakt sprengt ned i det flate terrenget og fikk kraftige forstøtningsmurer av granitt på begge sider.		Navnet skal være en fornorsking av fransk ''contrescarpe'', «motmuren» utenfor graven foran en festningsmur, ''escarpe''. Dette viser til [[kontreeskarpe]]n i utenverket foran [[Hornverket]] og [[Skarpenords bastion]] på Akershus, anlagt i årene rundt 1700 etter at fire kvartaler av Christian 4.s by sør for [[Rådhusgata]] ble nektet gjenoppbygget etter [[bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen i 1686]]. Utenfor Hornverket og [[Redangens bastion]] lå en sikksakkformet grav og utenfor denne kontreeskarpen med en [[dekket vei]] og en bankett for skyttere bak et brystvern og en palisade. Videre utenfor mot byen lå et slakt skrånende [[glacis]] som kunne bestrykes både av geværild og kanoner. Alt ble utsjaktet i 1970-årene og omdannet til en skråning ned mot den nyere parallelle Rådhusgata, som var anlagt i 1881 sør for den opprinnelige, fra [[Christiania torv]] til den nåværende [[Rådhusplassen]]. Denne nye forbindelsen mellom Kvadraturen og bydelene mot vest ble anlagt i en skrå sjakt sprengt ned i det flate terrenget og fikk kraftige forstøtningsmurer av granitt på begge sider.

	Forbudet mot å bygge på denne delen av branntomtene etter 1686 skyldtes militære krav om et fritt skytefelt med utenverker mellom festningen og byen. Likevel ble denne siden av festningen ansett som dens svakeste punkt under [[Beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen i 1716]], hvor de svenske styrkene gjorde et mislykket stormangrep her 23. mars. Etter unionen med Sverige i 1814 mistet festningnen sin militære betydning, og de ytre bastionene rundt nedre festning ble etter hvert revet for å gi tomter til offentlig bebyggelse for den nye hovedstaden. En tid var det planer om å legge [[Universitetet i Oslo\|universitetsbygningene]] på Kontraskjæret, men i [[1836]] ble festningen tatt i bruk til militære formål igjen, og Universitetet havnet ved [[Karl Johans gate]]. Det ble reist flere militære bygninger på Kontraskjæret, blant annet ridehus og lagerbygninger. Disse har senere blitt revet. Rundt 1900 var det planer om å bygge Veterinærhøyskolen der. Søndag 20. februar 1910 gikk den første ballongferden med L/B «Norge» i regi av [[Norsk Luftseiladsforening]] fra Kontraskjæret, og den endte etter 23 minutter ved Blankvannsbråten i Nordmarka.		Forbudet mot å bygge på denne delen av branntomtene etter 1686 skyldtes militære krav om et fritt skytefelt med utenverker mellom festningen og byen. Likevel ble denne siden av festningen ansett som dens svakeste punkt under [[Beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen i 1716]], hvor de svenske styrkene gjorde et mislykket stormangrep her 23. mars. Etter unionen med Sverige i 1814 mistet festningnen sin militære betydning, og de ytre bastionene rundt nedre festning ble etter hvert revet for å gi tomter til offentlig bebyggelse for den nye hovedstaden. En tid var det planer om å legge [[Universitetet i Oslo\|universitetsbygningene]] på Kontraskjæret, men i [[1836]] ble festningen tatt i bruk til militære formål igjen, og Universitetet havnet ved [[Karl Johans gate]]. Det ble reist flere militære bygninger på Kontraskjæret, blant annet ridehus og lagerbygninger. Disse har senere blitt revet. Rundt 1900 var det planer om å bygge Veterinærhøyskolen der. Søndag 20. februar 1910 gikk den første ballongferden med L/B «Norge» i regi av [[Norsk Luftseiladsforening]] fra Kontraskjæret, og den endte etter 23 minutter ved [[Blankvannsbråten]] i Nordmarka.

	Arkeologer fant spor etter fem bygårder fra før brannen i 1686 og rester av palisaden ved utgravninger i 1971 og 1979—1981, de eneste rester av en hel bydel fra 1600-tallet og et festningsverk fra 1700-tallet. Hele det øvrige terrenget på det flate Kontraskjæret var blitt sjaktet ut i 1970 og ca. 26 000 m² masser ble dumpet i Bestumkilen som fundament til en ny E18, sammen med bygningsrester fra det eldste Christiania og festningens utenverker.		Arkeologer fant spor etter fem bygårder fra før brannen i 1686 og rester av palisaden ved utgravninger i 1971 og 1979—1981, de eneste rester av en hel bydel fra 1600-tallet og et festningsverk fra 1700-tallet. Hele det øvrige terrenget på det flate Kontraskjæret var blitt sjaktet ut i 1970 og ca. 26 000 m² masser ble dumpet i Bestumkilen som fundament til en ny E18, sammen med bygningsrester fra det eldste Christiania og festningens utenverker.

Roede: Bedre billedplassering og viktig artikkel

2022-01-14T15:09:59Z

Bedre billedplassering og viktig artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2022 kl. 15:09
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kontraskjaeret.jpg\|Kontraskjæret i 2007, sett fra Akershus festning.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kontraskjaeret.jpg\|Kontraskjæret i 2007, sett fra Akershus festning.}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Kontraskjæret 1860.jpg\|Kontraskjæret i 1860 før planering av kontreskarpen og glaciet som strakte seg helt frem til Rådhusgaten.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kontraskjæret 1860.jpg\|Kontraskjæret i 1860 før planering av kontreskarpen og glaciet som strakte seg helt frem til Rådhusgaten.}}
			</onlyinclude>{{thumb\|Restaurant Skansen Oslo 1928.jpg\| [[Restaurant Skansen (1927-1970)\|Restaurant Skansen]] på Kontraskjæret fotografert i 1928.\|[[Anders Beer Wilse]]/Oslo Museum.}}
			{{thumb\|Franklin Roosevelt monument Oslo.jpg\|Franklin D. Roosevelt-monumentet ved Kontraskjæret, i skråningen ned mot Rådhusplassen, uført av [[Stinius Fredriksen]] (1950).\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	'''[[Kontraskjæret]]''' er et parkområde nord for [[Akershus festning]] i [[Oslo]]. Det har gjennom historien vært bebygd flere ganger, men er i dag et åpent parkområde og et populært sted blant innbyggere og turister.		'''[[Kontraskjæret]]''' er et parkområde nord for [[Akershus festning]] i [[Oslo]]. Det har gjennom historien vært bebygd flere ganger, men er i dag et åpent parkområde og et populært sted blant innbyggere og turister.

	Navnet skal være en fornorsking av fransk ''contrescarpe'', «motmuren» utenfor graven foran en festningsmur, ''escarpe''. Dette viser til [[kontreeskarpe]]n i utenverket foran [[Hornverket]] og [[Skarpenords bastion]] på Akershus, anlagt i årene rundt 1700 etter at fire kvartaler av Christian 4.s by sør for [[Rådhusgata]] ble nektet gjenoppbygget etter [[bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen i 1686]]. Utenfor Hornverket og [[Redangens bastion]] lå en sikksakkformet grav og utenfor denne kontreeskarpen med en [[dekket vei]] og en bankett for skyttere bak et brystvern og en palisade. Videre utenfor mot byen lå et slakt skrånende [[glacis]] som kunne bestrykes både av geværild og kanoner. Alt ble utsjaktet i 1970-årene og omdannet til en skråning ned mot den nyere parallelle Rådhusgata, som var anlagt i 1881 sør for den opprinnelige, fra [[Christiania torv]] til den nåværende [[Rådhusplassen]]. Denne nye forbindelsen mellom Kvadraturen og bydelene mot vest ble anlagt i en skrå sjakt sprengt ned i det flate terrenget og fikk kraftige forstøtningsmurer av granitt på begge sider.		Navnet skal være en fornorsking av fransk ''contrescarpe'', «motmuren» utenfor graven foran en festningsmur, ''escarpe''. Dette viser til [[kontreeskarpe]]n i utenverket foran [[Hornverket]] og [[Skarpenords bastion]] på Akershus, anlagt i årene rundt 1700 etter at fire kvartaler av Christian 4.s by sør for [[Rådhusgata]] ble nektet gjenoppbygget etter [[bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen i 1686]]. Utenfor Hornverket og [[Redangens bastion]] lå en sikksakkformet grav og utenfor denne kontreeskarpen med en [[dekket vei]] og en bankett for skyttere bak et brystvern og en palisade. Videre utenfor mot byen lå et slakt skrånende [[glacis]] som kunne bestrykes både av geværild og kanoner. Alt ble utsjaktet i 1970-årene og omdannet til en skråning ned mot den nyere parallelle Rådhusgata, som var anlagt i 1881 sør for den opprinnelige, fra [[Christiania torv]] til den nåværende [[Rådhusplassen]]. Denne nye forbindelsen mellom Kvadraturen og bydelene mot vest ble anlagt i en skrå sjakt sprengt ned i det flate terrenget og fikk kraftige forstøtningsmurer av granitt på begge sider.

	Forbudet mot å bygge på denne delen av branntomtene etter 1686 ~~var ønsket av de~~ militære om et fritt skytefelt med utenverker mellom festningen og byen. Likevel ble denne siden av festningen ansett som dens svakeste punkt under [[Beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen i 1716]], hvor de svenske styrkene gjorde et mislykket stormangrep her 23. mars. Etter unionen med Sverige i 1814 mistet festningnen sin militære betydning, og de ytre bastionene rundt nedre festning ble etter hvert revet for å gi tomter til offentlig bebyggelse for den nye hovedstaden. En tid var det planer om å legge [[Universitetet i Oslo\|universitetsbygningene]] på Kontraskjæret, men i [[1836]] ble festningen tatt i bruk til militære formål igjen, og Universitetet havnet ved [[Karl Johans gate]]. Det ble reist flere militære bygninger på Kontraskjæret, blant annet ridehus og lagerbygninger. Disse har senere blitt revet. Rundt 1900 var det planer om å bygge Veterinærhøyskolen der. Søndag 20. februar 1910 gikk den første ballongferden med L/B «Norge» i regi av [[Norsk Luftseiladsforening]] fra Kontraskjæret, og den endte etter 23 minutter ved Blankvannsbråten i Nordmarka.		Forbudet mot å bygge på denne delen av branntomtene etter 1686 skyldtes militære krav om et fritt skytefelt med utenverker mellom festningen og byen. Likevel ble denne siden av festningen ansett som dens svakeste punkt under [[Beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen i 1716]], hvor de svenske styrkene gjorde et mislykket stormangrep her 23. mars. Etter unionen med Sverige i 1814 mistet festningnen sin militære betydning, og de ytre bastionene rundt nedre festning ble etter hvert revet for å gi tomter til offentlig bebyggelse for den nye hovedstaden. En tid var det planer om å legge [[Universitetet i Oslo\|universitetsbygningene]] på Kontraskjæret, men i [[1836]] ble festningen tatt i bruk til militære formål igjen, og Universitetet havnet ved [[Karl Johans gate]]. Det ble reist flere militære bygninger på Kontraskjæret, blant annet ridehus og lagerbygninger. Disse har senere blitt revet. Rundt 1900 var det planer om å bygge Veterinærhøyskolen der. Søndag 20. februar 1910 gikk den første ballongferden med L/B «Norge» i regi av [[Norsk Luftseiladsforening]] fra Kontraskjæret, og den endte etter 23 minutter ved Blankvannsbråten i Nordmarka.

	Arkeologer fant spor etter fem bygårder fra før brannen i 1686 og rester av palisaden ved utgravninger i 1971 og 1979—1981, de eneste rester av en hel bydel fra 1600-tallet og et festningsverk fra 1700-tallet. Hele det øvrige terrenget på det flate Kontraskjæret var blitt sjaktet ut i 1970 og ca. 26 000 m² masser ble dumpet i Bestumkilen som fundament til en ny E18, sammen med bygningsrester fra det eldste Christiania og festningens utenverker.		Arkeologer fant spor etter fem bygårder fra før brannen i 1686 og rester av palisaden ved utgravninger i 1971 og 1979—1981, de eneste rester av en hel bydel fra 1600-tallet og et festningsverk fra 1700-tallet. Hele det øvrige terrenget på det flate Kontraskjæret var blitt sjaktet ut i 1970 og ca. 26 000 m² masser ble dumpet i Bestumkilen som fundament til en ny E18, sammen med bygningsrester fra det eldste Christiania og festningens utenverker.

	I [[1916]] overtok kommunen området. Den mest storslagne ideen for bruk av arealet oppsto i «jobbetiden» under første verdenskrig, da skipsreder og verftseier [[Christoffer Hannevig]] (1884—1950), kalt «Excellencen», ville forære hjembyen en opera. Han kjøpte i 1917 tomten ytterst på Kontraskjæret for å oppføre et forretningsbygg, men tilbød for egen regning å bygge operahuset der, mot å få disponere andre tomter i Vika. Før kommunen ga samtykke, var Hannevig konkurs. Operatomten ble i 1925 solgt på tvangsauksjon til [[Schous bryggeri]], som året etter solgte den til kommunen med forbehold om leierett til størsteparten. Her oppførte bryggeriet i 1927 [[Restaurant Skansen (1927-1970)\|Restaurant Skansen]], Oslos første monumentale byggverk i [[funksjonalismen\|funkis]], tegnet av arkitekt [[Lars Backer]].		I [[1916]] overtok kommunen området. Den mest storslagne ideen for bruk av arealet oppsto i «jobbetiden» under første verdenskrig, da skipsreder og verftseier [[Christoffer Hannevig]] (1884—1950), kalt «Excellencen», ville forære hjembyen en opera. Han kjøpte i 1917 tomten ytterst på Kontraskjæret for å oppføre et forretningsbygg, men tilbød for egen regning å bygge operahuset der, mot å få disponere andre tomter i Vika. Før kommunen ga samtykke, var Hannevig konkurs. Operatomten ble i 1925 solgt på tvangsauksjon til [[Schous bryggeri]], som året etter solgte den til kommunen med forbehold om leierett til størsteparten. Her oppførte bryggeriet i 1927 [[Restaurant Skansen (1927-1970)\|Restaurant Skansen]], Oslos første monumentale byggverk i [[funksjonalismen\|funkis]], tegnet av arkitekt [[Lars Backer]].
	~~</onlyinclude>{{thumb\|Restaurant Skansen Oslo 1928.jpg\| [[Restaurant Skansen (1927-1970)\|Restaurant Skansen]] på Kontraskjæret fotografert i 1928.\|[[Anders Beer Wilse]]/Oslo Museum.}}~~

	I 1936—42 ble Rådhusgaten utvidet på bekostning av Kontraskjæret, og forstøtningsmuren på sørsiden ble revet og erstattet med en betongmur. Restaurant Skansen ble stående på kanten av den denne muren. Resten av det flate Kontraskjæret ble leid ut til fornøyelsesparker, sirkus og utstillinger. En tid var det også bussterminal på Kontraskjæret. Men det manglet ikke ideer til andre formål. I desember 1948 foreslo arkitektene [[Bernt Heiberg]] og [[Ola Mørk Sandvik]] å gjenskape deler av «Det gamle Christiania» ved byens gamle torv og bruke resten til et nytt [[Tivoli]], og Skansen ville de rive. I 1953 lanserte arkitekt [[Gunnar Bjerke]] planen om å oppføre en ny regjeringsbygning her, med parkeringskjeller for 2-3000 biler under, og en butikkfasade mot [[Rådhusplassen]].		I 1936—42 ble Rådhusgaten utvidet på bekostning av Kontraskjæret, og forstøtningsmuren på sørsiden ble revet og erstattet med en betongmur. Restaurant Skansen ble stående på kanten av den denne muren. Resten av det flate Kontraskjæret ble leid ut til fornøyelsesparker, sirkus og utstillinger. En tid var det også bussterminal på Kontraskjæret. Men det manglet ikke ideer til andre formål. I desember 1948 foreslo arkitektene [[Bernt Heiberg]] og [[Ola Mørk Sandvik]] å gjenskape deler av «Det gamle Christiania» ved byens gamle torv og bruke resten til et nytt [[Tivoli]], og Skansen ville de rive. I 1953 lanserte arkitekt [[Gunnar Bjerke]] planen om å oppføre en ny regjeringsbygning her, med parkeringskjeller for 2-3000 biler under, og en butikkfasade mot [[Rådhusplassen]].
Linje 25:		Linje 26:
	* {{WP-lenke\|Kontraskjæret}}		* {{WP-lenke\|Kontraskjæret}}
	* {{Verneplan Akershus\|kap. 5.2}}		* {{Verneplan Akershus\|kap. 5.2}}
	~~{{thumb\|Franklin Roosevelt monument Oslo~~.~~jpg\|Franklin D~~. ~~Roosevelt~~-~~monumentet ved Kontraskjæret~~, ~~i skråningen ned mot Rådhusplassen, uført av [[Stinius Fredriksen]] (1950)~~.~~\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}~~		* Roede, Lars (2011): «Raseringen av Kontraskjæret». ''Byminner'' nr. 1-2011, s. 24—39.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Roede: Mer historie og kart av kontreskarpen

2022-01-14T12:46:58Z

Mer historie og kart av kontreskarpen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2022 kl. 12:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kontraskjaeret.jpg\|Kontraskjæret i 2007, sett fra Akershus festning.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kontraskjaeret.jpg\|Kontraskjæret i 2007, sett fra Akershus festning.}}
	<onlyinclude>{{thumb\|		<onlyinclude>{{thumb\|Kontraskjæret 1860.jpg\|Kontraskjæret i 1860 før planering av kontreskarpen og glaciet som strakte seg helt frem til Rådhusgaten.}}
	'''[[Kontraskjæret]]''' er et parkområde nord for [[Akershus festning]] i [[Oslo]]. Det har gjennom historien vært bebygd flere ganger, men er i dag et åpent parkområde og et populært sted blant innbyggere og turister.		'''[[Kontraskjæret]]''' er et parkområde nord for [[Akershus festning]] i [[Oslo]]. Det har gjennom historien vært bebygd flere ganger, men er i dag et åpent parkområde og et populært sted blant innbyggere og turister.

Roede på 14. jan. 2022 kl. 12:30

2022-01-14T12:30:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2022 kl. 12:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kontraskjaeret.jpg\|Kontraskjæret i 2007}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kontraskjaeret.jpg\|Kontraskjæret i 2007, sett fra Akershus festning.}}
	'''[[Kontraskjæret]]''' er et parkområde ~~mord~~ for [[Akershus festning]] i [[Oslo]]. Det har gjennom historien vært bebygd flere ganger, men er i dag et åpent parkområde og et populært sted blant innbyggere og turister.		<onlyinclude>{{thumb\|
			'''[[Kontraskjæret]]''' er et parkområde nord for [[Akershus festning]] i [[Oslo]]. Det har gjennom historien vært bebygd flere ganger, men er i dag et åpent parkområde og et populært sted blant innbyggere og turister.

	Navnet skal være en fornorsking av fransk''contrescarpe'', «motmuren» utenfor graven foran en festningsmur, ''escarpe''. Dette viser til [[kontreeskarpe]]n i utenverket foran [[Hornverket]] og [[Skarpenords bastion]] på Akershus, anlagt i årene rundt 1700 etter at fire kvartaler av Christian 4.s by sør for [[Rådhusgata]] ble nektet gjenoppbygget etter bybrannen i [[1686]]. Utenfor Hornverket og [[Redangens bastion]] lå ~~Den~~ en sikksakkformet grav og utenfor denne kontreeskarpen med en [[dekket vei]] og en bankett for skyttere bak et ~~brystevern~~ og en palisade. Videre utenfor mot byen lå et slakt skrånende [[glacis]] som kunne bestrykes både av geværild og kanoner~~. Dette anlegget lå forholdsvis intakt til etter 1860, da det ble planert og omgjort til en åpen plass for eksersis og provisorisk militær bebyggelse~~. Alt ble utsjaktet i 1970-årene og omdannet til en skråning ned mot den nyere Rådhusgata som var anlagt i 1881 sør for den opprinnelige, fra [[Christiania torv]] til den nåværende [[Rådhusplassen]].		Navnet skal være en fornorsking av fransk ''contrescarpe'', «motmuren» utenfor graven foran en festningsmur, ''escarpe''. Dette viser til [[kontreeskarpe]]n i utenverket foran [[Hornverket]] og [[Skarpenords bastion]] på Akershus, anlagt i årene rundt 1700 etter at fire kvartaler av Christian 4.s by sør for [[Rådhusgata]] ble nektet gjenoppbygget etter [[bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen i 1686]]. Utenfor Hornverket og [[Redangens bastion]] lå en sikksakkformet grav og utenfor denne kontreeskarpen med en [[dekket vei]] og en bankett for skyttere bak et brystvern og en palisade. Videre utenfor mot byen lå et slakt skrånende [[glacis]] som kunne bestrykes både av geværild og kanoner. Alt ble utsjaktet i 1970-årene og omdannet til en skråning ned mot den nyere parallelle Rådhusgata, som var anlagt i 1881 sør for den opprinnelige, fra [[Christiania torv]] til den nåværende [[Rådhusplassen]]. Denne nye forbindelsen mellom Kvadraturen og bydelene mot vest ble anlagt i en skrå sjakt sprengt ned i det flate terrenget og fikk kraftige forstøtningsmurer av granitt på begge sider.

	~~Man kan ikke se spor~~ etter ~~disse strukturene~~, men ~~man har funnet spor etter palisaden~~ ved ~~utgravninger~~ på Kontraskjæret i ~~1971~~ og ~~1979—1981~~.		Forbudet mot å bygge på denne delen av branntomtene etter 1686 var ønsket av de militære om et fritt skytefelt med utenverker mellom festningen og byen. Likevel ble denne siden av festningen ansett som dens svakeste punkt under [[Beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen i 1716]], hvor de svenske styrkene gjorde et mislykket stormangrep her 23. mars. Etter unionen med Sverige i 1814 mistet festningnen sin militære betydning, og de ytre bastionene rundt nedre festning ble etter hvert revet for å gi tomter til offentlig bebyggelse for den nye hovedstaden. En tid var det planer om å legge [[Universitetet i Oslo\|universitetsbygningene]] på Kontraskjæret, men i [[1836]] ble festningen tatt i bruk til militære formål igjen, og Universitetet havnet ved [[Karl Johans gate]]. Det ble reist flere militære bygninger på Kontraskjæret, blant annet ridehus og lagerbygninger. Disse har senere blitt revet. Rundt 1900 var det planer om å bygge Veterinærhøyskolen der. Søndag 20. februar 1910 gikk den første ballongferden med L/B «Norge» i regi av [[Norsk Luftseiladsforening]] fra Kontraskjæret, og den endte etter 23 minutter ved Blankvannsbråten i Nordmarka.

	~~Etter at Christiania ble grunnlagt i [[1624]] ble det bygget på fire kvartaler som nå utgjør Kontraskjæret. Undersøkelser i [[1979]]–[[1981]] avslørte~~ spor etter fem bygårder fra før ~~1686. Etter [[bybrannen~~ i ~~Christiania~~ 1686~~\|bybrannen~~ i ~~1686]] ble det forbudt å gjeneise bebyggelsen~~, ~~ettersom~~ de ~~militære ønsket et fritt skytefelt med utenverker foran festningen. Likevel ble denne siden~~ av ~~festningen ansett som festnings svakeste punkt under [[Beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen i 1716]], hvor de svenske styrkene gjorde~~ et ~~mislykket stormangrep her 23. mars. Etter unionen med Sverige mistet festnignen sin militære betydning. </onlyinclude>~~		Arkeologer fant spor etter fem bygårder fra før brannen i 1686 og rester av palisaden ved utgravninger i 1971 og 1979—1981, de eneste rester av en hel bydel fra 1600-tallet og et festningsverk fra 1700-tallet. Hele det øvrige terrenget på det flate Kontraskjæret var blitt sjaktet ut i 1970 og ca. 26 000 m² masser ble dumpet i Bestumkilen som fundament til en ny E18, sammen med bygningsrester fra det eldste Christiania og festningens utenverker.
	~~{{thumb\|Restaurant Skansen Oslo 1928.jpg\| [[Restaurant Skansen (1927~~-~~1970)\|Restaurant Skansen]] på Kontraskjæret fotografert i 1928~~.~~\|[[Anders Beer Wilse]]/Oslo Museum.}}~~
	~~En tid var~~ det ~~planer om å legge [[Universitetet i Oslo\|universitetsbygningene]]~~ på Kontraskjæret~~, men~~ i ~~[[1836]]~~ ble ~~festningen tatt~~ i ~~bruk~~ til ~~militære formål igjen~~, og ~~Universitetet havnet ved [[Karl Johans gate]]. Det ble reist flere militære bygninger på Kontraskjæret, blant annet ridehus og lagerbygninger. Disse har senere blitt revet~~.

	~~Søndag 20~~. ~~februar 1910 gikk~~ den første ~~ballongferden med L~~/~~B «Norge»~~ i ~~regi av~~ [[~~Norsk Luftseiladsforening~~]] ~~fra~~ Kontraskjæret, og denne ~~endte~~ etter ~~23 minutter ved Blankvannsbråten~~ i ~~Nordmarka~~.		I [[1916]] overtok kommunen området. Den mest storslagne ideen for bruk av arealet oppsto i «jobbetiden» under første verdenskrig, da skipsreder og verftseier [[Christoffer Hannevig]] (1884—1950), kalt «Excellencen», ville forære hjembyen en opera. Han kjøpte i 1917 tomten ytterst på Kontraskjæret for å oppføre et forretningsbygg, men tilbød for egen regning å bygge operahuset der, mot å få disponere andre tomter i Vika. Før kommunen ga samtykke, var Hannevig konkurs. Operatomten ble i 1925 solgt på tvangsauksjon til [[Schous bryggeri]], som året etter solgte den til kommunen med forbehold om leierett til størsteparten. Her oppførte bryggeriet i 1927 [[Restaurant Skansen (1927-1970)\|Restaurant Skansen]], Oslos første monumentale byggverk i [[funksjonalismen\|funkis]], tegnet av arkitekt [[Lars Backer]].
			</onlyinclude>{{thumb\|Restaurant Skansen Oslo 1928.jpg\| [[Restaurant Skansen (1927-1970)\|Restaurant Skansen]] på Kontraskjæret fotografert i 1928.\|[[Anders Beer Wilse]]/Oslo Museum.}}

			I 1936—42 ble Rådhusgaten utvidet på bekostning av Kontraskjæret, og forstøtningsmuren på sørsiden ble revet og erstattet med en betongmur. Restaurant Skansen ble stående på kanten av den denne muren. Resten av det flate Kontraskjæret ble leid ut til fornøyelsesparker, sirkus og utstillinger. En tid var det også bussterminal på Kontraskjæret. Men det manglet ikke ideer til andre formål. I desember 1948 foreslo arkitektene [[Bernt Heiberg]] og [[Ola Mørk Sandvik]] å gjenskape deler av «Det gamle Christiania» ved byens gamle torv og bruke resten til et nytt [[Tivoli]], og Skansen ville de rive. I 1953 lanserte arkitekt [[Gunnar Bjerke]] planen om å oppføre en ny regjeringsbygning her, med parkeringskjeller for 2-3000 biler under, og en butikkfasade mot [[Rådhusplassen]].

			I hellinga mot [[Rådhusplassen (Oslo)\|Rådhusplassen]] er det reist et monument av president Franklin D. Roosevelt. Det ble finansiert gjennom en landsomfattende innsamling, som takk for USAs hjelp under og etter [[andre verdenskrig]]. Monumentet er utført i granitt av [[Stinius Fredriksen]] og ble avduket av presidentens enke Eleanor Roosevelt den [[7. juni]] [[1950]].

			[[Riksantikvaren]], ''Akershus slotts Venner'' og Oslo kommune hadde andre planer. I 1964 skrev Riksantikvaren til byplansjefen og foreslo å høvle ned Kontraskjæret for å skape «et enkelt grønnsvær som kan stige jevnt opp fra Rådhusplassen og fra Rådhusgaten til festningens murer». Her ville han gjenskape utenverkene som hadde ligget urørt til 1860. Riksantikvaren visste ikke at de hadde ligget på helt flatt terreng, på samme nivå som den opprinnelige Rådhusgata på sin hylle bak den nyere traseen fra 1881. En rekonstruksjon i skrånende terreng ville være uhistorisk. Rekonstruksjonsplanen ble derfor skrinlagt. Men ønsket om å rive Skansen for å få Akershus mer synlig i bybildet lot seg realisere da Skansens leieavtale utløp 1. april 1970. Skansen falt i oktober 1970 uten mange forsvarere. En av de få som protesterte, var kunsthistoriker [[Stig Andersen]] i Arbeiderbladet 16. april 1970. Han fikk rett i at ettertiden ville se annerledes på Skansen og betrakte rivningen som vandalisme.

			Området ble omgjort til et parkanlegg. Forstøtningsmuren på sørsida ble revet, og det ble utført omfattende sprengningsarbeider. Det er derfor i dag vanskelig å danne seg et bilde av hvordan festningsanlegget lå i terrenget da utvidelsene mot nord ble anlagt.

	I [[1916]] overtok kommunen området. Det ble leid ut til fornøyelsesparker, sirkus og utstillinger. En tid var det også bussterminal på Kontraskjæret. I [[1927]] ble [[Restaurant Skansen (1927-1970)\|Restaurant Skansen]] åpnet, Oslos første [[Funksjonalisme\|funkis]]bygg. Dette ble revet i [[1970]], da området ble omgjort til et parkanlegg. Forstøtningsmuren på sørsida ble revet, og det ble utført omfattende sprengningsarbeider. Det er derfor i dag vanskelig å danne seg et bilde av hvordan festningsanlegget lå i terrenget da utvidelsene mot nord ble anlagt.

	I hellinga mot [[Rådhusplassen (Oslo)\|Rådhusplassen]] er det reist et monument av president Franklin D. Roosevelt. Det ble finansiert gjennom en landsomfattende innsamling, som takk for USAs hjelp under og etter [[andre verdenskrig]]. Monumentet er utført i granitt av [[Stinius Fredriksen]], og ble avduket av presidentens enke Eleanor Roosevelt den [[7. juni]] [[1950]].

	==Litteratur==		==Litteratur==

Roede: Mer om festningsverkene

2022-01-13T12:51:17Z

Mer om festningsverkene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2022 kl. 12:51
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kontraskjaeret.jpg\|Kontraskjæret i 2007}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kontraskjaeret.jpg\|Kontraskjæret i 2007}}
	'''[[Kontraskjæret]]''' er et parkområde på [[Akershus festning]] i [[Oslo]]. Det har gjennom historien vært bebygd flere ganger, men er i dag et åpent parkområde ~~som er~~ et populært sted blant innbyggere og turister.		'''[[Kontraskjæret]]''' er et parkområde mord for [[Akershus festning]] i [[Oslo]]. Det har gjennom historien vært bebygd flere ganger, men er i dag et åpent parkområde og et populært sted blant innbyggere og turister.

	Navnet skal være en fornorsking av ''~~contre éscarpe~~''. Dette viser til [[kontreeskarpe]]n ~~Store voll, en yttermyr som vernet~~ [[Skarpenords bastion]]. Den ~~hadde~~ en sikksakkformet grav og en utenfor denne en ~~dekkvoll med~~ et ~~gjerde av spissede stolper~~. ~~Ned~~ mot byen ~~skrånet terrenget som en avrettet~~ [[glacis]]. ~~Man kan ikke se spor~~ etter ~~disse strukturene~~, ~~men man har funnet spor etter stolperekken ved undersøkelser av brannlaget~~ fra [[~~1686~~]].		Navnet skal være en fornorsking av fransk''contrescarpe'', «motmuren» utenfor graven foran en festningsmur, ''escarpe''. Dette viser til [[kontreeskarpe]]n i utenverket foran [[Hornverket]] og [[Skarpenords bastion]] på Akershus, anlagt i årene rundt 1700 etter at fire kvartaler av Christian 4.s by sør for [[Rådhusgata]] ble nektet gjenoppbygget etter bybrannen i [[1686]]. Utenfor Hornverket og [[Redangens bastion]] lå Den en sikksakkformet grav og utenfor denne kontreeskarpen med en [[dekket vei]] og en bankett for skyttere bak et brystevern og en palisade. Videre utenfor mot byen lå et slakt skrånende [[glacis]] som kunne bestrykes både av geværild og kanoner. Dette anlegget lå forholdsvis intakt til etter 1860, da det ble planert og omgjort til en åpen plass for eksersis og provisorisk militær bebyggelse. Alt ble utsjaktet i 1970-årene og omdannet til en skråning ned mot den nyere Rådhusgata som var anlagt i 1881 sør for den opprinnelige, fra [[Christiania torv]] til den nåværende [[Rådhusplassen]].

	Etter at Christiania ble grunnlagt i [[1624]] ble det bygget på ~~området~~. ~~Det er usikkert hvor mange bygninger man oppførte på Kontraskjæret, men undersøkelser~~ i [[1979]]–[[1981]] avslørte spor etter fem bygårder fra før 1686. Etter [[bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen i 1686]] ble det forbudt å ~~bygge så tett inntil festningen~~, ettersom ~~man mistet skytefeltet~~ foran ~~bastionene~~. Likevel ble denne ~~delen~~ av ~~denne grunn~~ ansett som festnings svakeste punkt under [[Beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen i 1716]], hvor de svenske styrkene gjorde et mislykket stormangrep her ~~på festningen~~ 23. mars. ~~Dette byggeforbudet sto ved lag inntil [[1818]], da festningen hadde~~ mistet sin militære betydning. </onlyinclude>		Man kan ikke se spor etter disse strukturene, men man har funnet spor etter palisaden ved utgravninger på Kontraskjæret i 1971 og 1979—1981.

			Etter at Christiania ble grunnlagt i [[1624]] ble det bygget på fire kvartaler som nå utgjør Kontraskjæret. Undersøkelser i [[1979]]–[[1981]] avslørte spor etter fem bygårder fra før 1686. Etter [[bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen i 1686]] ble det forbudt å gjeneise bebyggelsen, ettersom de militære ønsket et fritt skytefelt med utenverker foran festningen. Likevel ble denne siden av festningen ansett som festnings svakeste punkt under [[Beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen i 1716]], hvor de svenske styrkene gjorde et mislykket stormangrep her 23. mars. Etter unionen med Sverige mistet festnignen sin militære betydning. </onlyinclude>
	{{thumb\|Restaurant Skansen Oslo 1928.jpg\| [[Restaurant Skansen (1927-1970)\|Restaurant Skansen]] på Kontraskjæret fotografert i 1928.\|[[Anders Beer Wilse]]/Oslo Museum.}}		{{thumb\|Restaurant Skansen Oslo 1928.jpg\| [[Restaurant Skansen (1927-1970)\|Restaurant Skansen]] på Kontraskjæret fotografert i 1928.\|[[Anders Beer Wilse]]/Oslo Museum.}}
	En tid var det planer om å legge [[Universitetet i Oslo\|universitetsbygningene]] på Kontraskjæret, men i [[1836]] ble festningen tatt i bruk til militære formål igjen, og Universitetet havnet ved [[Karl Johans gate]]. Det ble reist flere militære bygninger på ~~sletta~~, blant annet ridehus og lagerbygninger. Disse har senere blitt revet.		En tid var det planer om å legge [[Universitetet i Oslo\|universitetsbygningene]] på Kontraskjæret, men i [[1836]] ble festningen tatt i bruk til militære formål igjen, og Universitetet havnet ved [[Karl Johans gate]]. Det ble reist flere militære bygninger på Kontraskjæret, blant annet ridehus og lagerbygninger. Disse har senere blitt revet.

	Søndag 20. februar 1910 gikk den første ballongferden med L/B «Norge» i regi av [[Norsk Luftseiladsforening]] fra Kontraskjæret, og denne endte etter 23 minutter ved Blankvannsbråten i Nordmarka.		Søndag 20. februar 1910 gikk den første ballongferden med L/B «Norge» i regi av [[Norsk Luftseiladsforening]] fra Kontraskjæret, og denne endte etter 23 minutter ved Blankvannsbråten i Nordmarka.

	I [[1916]] ~~tok~~ kommunen ~~over~~ området. Det ble leid ut til fornøyelsesparker, sirkus og utstillinger. En tid var det også bussterminal på Kontraskjæret. I [[1927]] ble [[Restaurant Skansen (1927-1970)\|Restaurant Skansen]] åpnet, Oslos første [[Funksjonalisme\|funkis]]bygg. Dette ble revet i [[1970]], da området ble omgjort til et parkanlegg. Forstøtningsmuren på sørsida ble revet, og det ble utført omfattende sprengningsarbeider. Det er derfor i dag vanskelig å danne seg et bilde av hvordan festningsanlegget lå i terrenget da utvidelsene mot nord ble anlagt.		I [[1916]] overtok kommunen området. Det ble leid ut til fornøyelsesparker, sirkus og utstillinger. En tid var det også bussterminal på Kontraskjæret. I [[1927]] ble [[Restaurant Skansen (1927-1970)\|Restaurant Skansen]] åpnet, Oslos første [[Funksjonalisme\|funkis]]bygg. Dette ble revet i [[1970]], da området ble omgjort til et parkanlegg. Forstøtningsmuren på sørsida ble revet, og det ble utført omfattende sprengningsarbeider. Det er derfor i dag vanskelig å danne seg et bilde av hvordan festningsanlegget lå i terrenget da utvidelsene mot nord ble anlagt.

	I hellinga mot [[Rådhusplassen (Oslo)\|Rådhusplassen]] er det reist et monument av president Franklin D. Roosevelt. Det ble finansiert gjennom en landsomfattende innsamling, som takk for USAs hjelp under og etter [[andre verdenskrig]]. Monumentet er utført i granitt av [[Stinius Fredriksen]], og ble avduket av presidentens enke Eleanor Roosevelt den [[7. juni]] [[1950]].		I hellinga mot [[Rådhusplassen (Oslo)\|Rådhusplassen]] er det reist et monument av president Franklin D. Roosevelt. Det ble finansiert gjennom en landsomfattende innsamling, som takk for USAs hjelp under og etter [[andre verdenskrig]]. Monumentet er utført i granitt av [[Stinius Fredriksen]], og ble avduket av presidentens enke Eleanor Roosevelt den [[7. juni]] [[1950]].

PaulVIF på 18. feb. 2021 kl. 16:20

2021-02-18T16:20:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2021 kl. 16:20
Linje 4:		Linje 4:
	Navnet skal være en fornorsking av ''contre éscarpe''. Dette viser til [[kontreeskarpe]]n Store voll, en yttermyr som vernet [[Skarpenords bastion]]. Den hadde en sikksakkformet grav og en utenfor denne en dekkvoll med et gjerde av spissede stolper. Ned mot byen skrånet terrenget som en avrettet [[glacis]]. Man kan ikke se spor etter disse strukturene, men man har funnet spor etter stolperekken ved undersøkelser av brannlaget fra [[1686]].		Navnet skal være en fornorsking av ''contre éscarpe''. Dette viser til [[kontreeskarpe]]n Store voll, en yttermyr som vernet [[Skarpenords bastion]]. Den hadde en sikksakkformet grav og en utenfor denne en dekkvoll med et gjerde av spissede stolper. Ned mot byen skrånet terrenget som en avrettet [[glacis]]. Man kan ikke se spor etter disse strukturene, men man har funnet spor etter stolperekken ved undersøkelser av brannlaget fra [[1686]].

	Etter at Christiania ble grunnlagt i [[1624]] ble det bygget på området. Det er usikkert hvor mange bygninger man oppførte på Kontraskjæret, men undersøkelser i [[1979]]–[[1981]] avslørte spor etter fem bygårder fra før 1686. Etter [[bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen i 1686]] ble det forbudt å bygge så tett inntil festningen, ettersom man mistet skytefeltet foran bastionene. Dette byggeforbudet sto ved lag inntil [[1818]], da festningen hadde mistet sin militære betydning. </onlyinclude>		Etter at Christiania ble grunnlagt i [[1624]] ble det bygget på området. Det er usikkert hvor mange bygninger man oppførte på Kontraskjæret, men undersøkelser i [[1979]]–[[1981]] avslørte spor etter fem bygårder fra før 1686. Etter [[bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen i 1686]] ble det forbudt å bygge så tett inntil festningen, ettersom man mistet skytefeltet foran bastionene. Likevel ble denne delen av denne grunn ansett som festnings svakeste punkt under [[Beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen i 1716]], hvor de svenske styrkene gjorde et mislykket stormangrep her på festningen 23. mars. Dette byggeforbudet sto ved lag inntil [[1818]], da festningen hadde mistet sin militære betydning. </onlyinclude>
	{{thumb\|Restaurant Skansen Oslo 1928.jpg\| [[Restaurant Skansen (1927-1970)\|Restaurant Skansen]] på Kontraskjæret fotografert i 1928.\|[[Anders Beer Wilse]]/Oslo Museum.}}		{{thumb\|Restaurant Skansen Oslo 1928.jpg\| [[Restaurant Skansen (1927-1970)\|Restaurant Skansen]] på Kontraskjæret fotografert i 1928.\|[[Anders Beer Wilse]]/Oslo Museum.}}
	En tid var det planer om å legge [[Universitetet i Oslo\|universitetsbygningene]] på Kontraskjæret, men i [[1836]] ble festningen tatt i bruk til militære formål igjen, og Universitetet havnet ved [[Karl Johans gate]]. Det ble reist flere militære bygninger på sletta, blant annet ridehus og lagerbygninger. Disse har senere blitt revet.		En tid var det planer om å legge [[Universitetet i Oslo\|universitetsbygningene]] på Kontraskjæret, men i [[1836]] ble festningen tatt i bruk til militære formål igjen, og Universitetet havnet ved [[Karl Johans gate]]. Det ble reist flere militære bygninger på sletta, blant annet ridehus og lagerbygninger. Disse har senere blitt revet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2022 kl. 15:09
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kontraskjaeret.jpg\|Kontraskjæret i 2007, sett fra Akershus festning.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kontraskjaeret.jpg\|Kontraskjæret i 2007, sett fra Akershus festning.}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Kontraskjæret 1860.jpg\|Kontraskjæret i 1860 før planering av kontreskarpen og glaciet som strakte seg helt frem til Rådhusgaten.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kontraskjæret 1860.jpg\|Kontraskjæret i 1860 før planering av kontreskarpen og glaciet som strakte seg helt frem til Rådhusgaten.}}
			</onlyinclude>{{thumb\|Restaurant Skansen Oslo 1928.jpg\| [[Restaurant Skansen (1927-1970)\|Restaurant Skansen]] på Kontraskjæret fotografert i 1928.\|[[Anders Beer Wilse]]/Oslo Museum.}}
			{{thumb\|Franklin Roosevelt monument Oslo.jpg\|Franklin D. Roosevelt-monumentet ved Kontraskjæret, i skråningen ned mot Rådhusplassen, uført av [[Stinius Fredriksen]] (1950).\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	'''[[Kontraskjæret]]''' er et parkområde nord for [[Akershus festning]] i [[Oslo]]. Det har gjennom historien vært bebygd flere ganger, men er i dag et åpent parkområde og et populært sted blant innbyggere og turister.		'''[[Kontraskjæret]]''' er et parkområde nord for [[Akershus festning]] i [[Oslo]]. Det har gjennom historien vært bebygd flere ganger, men er i dag et åpent parkområde og et populært sted blant innbyggere og turister.

	Navnet skal være en fornorsking av fransk ''contrescarpe'', «motmuren» utenfor graven foran en festningsmur, ''escarpe''. Dette viser til [[kontreeskarpe]]n i utenverket foran [[Hornverket]] og [[Skarpenords bastion]] på Akershus, anlagt i årene rundt 1700 etter at fire kvartaler av Christian 4.s by sør for [[Rådhusgata]] ble nektet gjenoppbygget etter [[bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen i 1686]]. Utenfor Hornverket og [[Redangens bastion]] lå en sikksakkformet grav og utenfor denne kontreeskarpen med en [[dekket vei]] og en bankett for skyttere bak et brystvern og en palisade. Videre utenfor mot byen lå et slakt skrånende [[glacis]] som kunne bestrykes både av geværild og kanoner. Alt ble utsjaktet i 1970-årene og omdannet til en skråning ned mot den nyere parallelle Rådhusgata, som var anlagt i 1881 sør for den opprinnelige, fra [[Christiania torv]] til den nåværende [[Rådhusplassen]]. Denne nye forbindelsen mellom Kvadraturen og bydelene mot vest ble anlagt i en skrå sjakt sprengt ned i det flate terrenget og fikk kraftige forstøtningsmurer av granitt på begge sider.		Navnet skal være en fornorsking av fransk ''contrescarpe'', «motmuren» utenfor graven foran en festningsmur, ''escarpe''. Dette viser til [[kontreeskarpe]]n i utenverket foran [[Hornverket]] og [[Skarpenords bastion]] på Akershus, anlagt i årene rundt 1700 etter at fire kvartaler av Christian 4.s by sør for [[Rådhusgata]] ble nektet gjenoppbygget etter [[bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen i 1686]]. Utenfor Hornverket og [[Redangens bastion]] lå en sikksakkformet grav og utenfor denne kontreeskarpen med en [[dekket vei]] og en bankett for skyttere bak et brystvern og en palisade. Videre utenfor mot byen lå et slakt skrånende [[glacis]] som kunne bestrykes både av geværild og kanoner. Alt ble utsjaktet i 1970-årene og omdannet til en skråning ned mot den nyere parallelle Rådhusgata, som var anlagt i 1881 sør for den opprinnelige, fra [[Christiania torv]] til den nåværende [[Rådhusplassen]]. Denne nye forbindelsen mellom Kvadraturen og bydelene mot vest ble anlagt i en skrå sjakt sprengt ned i det flate terrenget og fikk kraftige forstøtningsmurer av granitt på begge sider.

	Forbudet mot å bygge på denne delen av branntomtene etter 1686 ~~var ønsket av de~~ militære om et fritt skytefelt med utenverker mellom festningen og byen. Likevel ble denne siden av festningen ansett som dens svakeste punkt under [[Beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen i 1716]], hvor de svenske styrkene gjorde et mislykket stormangrep her 23. mars. Etter unionen med Sverige i 1814 mistet festningnen sin militære betydning, og de ytre bastionene rundt nedre festning ble etter hvert revet for å gi tomter til offentlig bebyggelse for den nye hovedstaden. En tid var det planer om å legge [[Universitetet i Oslo\|universitetsbygningene]] på Kontraskjæret, men i [[1836]] ble festningen tatt i bruk til militære formål igjen, og Universitetet havnet ved [[Karl Johans gate]]. Det ble reist flere militære bygninger på Kontraskjæret, blant annet ridehus og lagerbygninger. Disse har senere blitt revet. Rundt 1900 var det planer om å bygge Veterinærhøyskolen der. Søndag 20. februar 1910 gikk den første ballongferden med L/B «Norge» i regi av [[Norsk Luftseiladsforening]] fra Kontraskjæret, og den endte etter 23 minutter ved Blankvannsbråten i Nordmarka.		Forbudet mot å bygge på denne delen av branntomtene etter 1686 skyldtes militære krav om et fritt skytefelt med utenverker mellom festningen og byen. Likevel ble denne siden av festningen ansett som dens svakeste punkt under [[Beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen i 1716]], hvor de svenske styrkene gjorde et mislykket stormangrep her 23. mars. Etter unionen med Sverige i 1814 mistet festningnen sin militære betydning, og de ytre bastionene rundt nedre festning ble etter hvert revet for å gi tomter til offentlig bebyggelse for den nye hovedstaden. En tid var det planer om å legge [[Universitetet i Oslo\|universitetsbygningene]] på Kontraskjæret, men i [[1836]] ble festningen tatt i bruk til militære formål igjen, og Universitetet havnet ved [[Karl Johans gate]]. Det ble reist flere militære bygninger på Kontraskjæret, blant annet ridehus og lagerbygninger. Disse har senere blitt revet. Rundt 1900 var det planer om å bygge Veterinærhøyskolen der. Søndag 20. februar 1910 gikk den første ballongferden med L/B «Norge» i regi av [[Norsk Luftseiladsforening]] fra Kontraskjæret, og den endte etter 23 minutter ved Blankvannsbråten i Nordmarka.

	Arkeologer fant spor etter fem bygårder fra før brannen i 1686 og rester av palisaden ved utgravninger i 1971 og 1979—1981, de eneste rester av en hel bydel fra 1600-tallet og et festningsverk fra 1700-tallet. Hele det øvrige terrenget på det flate Kontraskjæret var blitt sjaktet ut i 1970 og ca. 26 000 m² masser ble dumpet i Bestumkilen som fundament til en ny E18, sammen med bygningsrester fra det eldste Christiania og festningens utenverker.		Arkeologer fant spor etter fem bygårder fra før brannen i 1686 og rester av palisaden ved utgravninger i 1971 og 1979—1981, de eneste rester av en hel bydel fra 1600-tallet og et festningsverk fra 1700-tallet. Hele det øvrige terrenget på det flate Kontraskjæret var blitt sjaktet ut i 1970 og ca. 26 000 m² masser ble dumpet i Bestumkilen som fundament til en ny E18, sammen med bygningsrester fra det eldste Christiania og festningens utenverker.

	I [[1916]] overtok kommunen området. Den mest storslagne ideen for bruk av arealet oppsto i «jobbetiden» under første verdenskrig, da skipsreder og verftseier [[Christoffer Hannevig]] (1884—1950), kalt «Excellencen», ville forære hjembyen en opera. Han kjøpte i 1917 tomten ytterst på Kontraskjæret for å oppføre et forretningsbygg, men tilbød for egen regning å bygge operahuset der, mot å få disponere andre tomter i Vika. Før kommunen ga samtykke, var Hannevig konkurs. Operatomten ble i 1925 solgt på tvangsauksjon til [[Schous bryggeri]], som året etter solgte den til kommunen med forbehold om leierett til størsteparten. Her oppførte bryggeriet i 1927 [[Restaurant Skansen (1927-1970)\|Restaurant Skansen]], Oslos første monumentale byggverk i [[funksjonalismen\|funkis]], tegnet av arkitekt [[Lars Backer]].		I [[1916]] overtok kommunen området. Den mest storslagne ideen for bruk av arealet oppsto i «jobbetiden» under første verdenskrig, da skipsreder og verftseier [[Christoffer Hannevig]] (1884—1950), kalt «Excellencen», ville forære hjembyen en opera. Han kjøpte i 1917 tomten ytterst på Kontraskjæret for å oppføre et forretningsbygg, men tilbød for egen regning å bygge operahuset der, mot å få disponere andre tomter i Vika. Før kommunen ga samtykke, var Hannevig konkurs. Operatomten ble i 1925 solgt på tvangsauksjon til [[Schous bryggeri]], som året etter solgte den til kommunen med forbehold om leierett til størsteparten. Her oppførte bryggeriet i 1927 [[Restaurant Skansen (1927-1970)\|Restaurant Skansen]], Oslos første monumentale byggverk i [[funksjonalismen\|funkis]], tegnet av arkitekt [[Lars Backer]].
	~~</onlyinclude>{{thumb\|Restaurant Skansen Oslo 1928.jpg\| [[Restaurant Skansen (1927-1970)\|Restaurant Skansen]] på Kontraskjæret fotografert i 1928.\|[[Anders Beer Wilse]]/Oslo Museum.}}~~

	I 1936—42 ble Rådhusgaten utvidet på bekostning av Kontraskjæret, og forstøtningsmuren på sørsiden ble revet og erstattet med en betongmur. Restaurant Skansen ble stående på kanten av den denne muren. Resten av det flate Kontraskjæret ble leid ut til fornøyelsesparker, sirkus og utstillinger. En tid var det også bussterminal på Kontraskjæret. Men det manglet ikke ideer til andre formål. I desember 1948 foreslo arkitektene [[Bernt Heiberg]] og [[Ola Mørk Sandvik]] å gjenskape deler av «Det gamle Christiania» ved byens gamle torv og bruke resten til et nytt [[Tivoli]], og Skansen ville de rive. I 1953 lanserte arkitekt [[Gunnar Bjerke]] planen om å oppføre en ny regjeringsbygning her, med parkeringskjeller for 2-3000 biler under, og en butikkfasade mot [[Rådhusplassen]].		I 1936—42 ble Rådhusgaten utvidet på bekostning av Kontraskjæret, og forstøtningsmuren på sørsiden ble revet og erstattet med en betongmur. Restaurant Skansen ble stående på kanten av den denne muren. Resten av det flate Kontraskjæret ble leid ut til fornøyelsesparker, sirkus og utstillinger. En tid var det også bussterminal på Kontraskjæret. Men det manglet ikke ideer til andre formål. I desember 1948 foreslo arkitektene [[Bernt Heiberg]] og [[Ola Mørk Sandvik]] å gjenskape deler av «Det gamle Christiania» ved byens gamle torv og bruke resten til et nytt [[Tivoli]], og Skansen ville de rive. I 1953 lanserte arkitekt [[Gunnar Bjerke]] planen om å oppføre en ny regjeringsbygning her, med parkeringskjeller for 2-3000 biler under, og en butikkfasade mot [[Rådhusplassen]].
Linje 25:		Linje 26:
	* {{WP-lenke\|Kontraskjæret}}		* {{WP-lenke\|Kontraskjæret}}
	* {{Verneplan Akershus\|kap. 5.2}}		* {{Verneplan Akershus\|kap. 5.2}}
	~~{{thumb\|Franklin Roosevelt monument Oslo~~.~~jpg\|Franklin D~~. ~~Roosevelt~~-~~monumentet ved Kontraskjæret~~, ~~i skråningen ned mot Rådhusplassen, uført av [[Stinius Fredriksen]] (1950)~~.~~\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}~~		* Roede, Lars (2011): «Raseringen av Kontraskjæret». ''Byminner'' nr. 1-2011, s. 24—39.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2022 kl. 12:51
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kontraskjaeret.jpg\|Kontraskjæret i 2007}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kontraskjaeret.jpg\|Kontraskjæret i 2007}}
	'''[[Kontraskjæret]]''' er et parkområde på [[Akershus festning]] i [[Oslo]]. Det har gjennom historien vært bebygd flere ganger, men er i dag et åpent parkområde ~~som er~~ et populært sted blant innbyggere og turister.		'''[[Kontraskjæret]]''' er et parkområde mord for [[Akershus festning]] i [[Oslo]]. Det har gjennom historien vært bebygd flere ganger, men er i dag et åpent parkområde og et populært sted blant innbyggere og turister.

	Navnet skal være en fornorsking av ''~~contre éscarpe~~''. Dette viser til [[kontreeskarpe]]n ~~Store voll, en yttermyr som vernet~~ [[Skarpenords bastion]]. Den ~~hadde~~ en sikksakkformet grav og en utenfor denne en ~~dekkvoll med~~ et ~~gjerde av spissede stolper~~. ~~Ned~~ mot byen ~~skrånet terrenget som en avrettet~~ [[glacis]]. ~~Man kan ikke se spor~~ etter ~~disse strukturene~~, ~~men man har funnet spor etter stolperekken ved undersøkelser av brannlaget~~ fra [[~~1686~~]].		Navnet skal være en fornorsking av fransk''contrescarpe'', «motmuren» utenfor graven foran en festningsmur, ''escarpe''. Dette viser til [[kontreeskarpe]]n i utenverket foran [[Hornverket]] og [[Skarpenords bastion]] på Akershus, anlagt i årene rundt 1700 etter at fire kvartaler av Christian 4.s by sør for [[Rådhusgata]] ble nektet gjenoppbygget etter bybrannen i [[1686]]. Utenfor Hornverket og [[Redangens bastion]] lå Den en sikksakkformet grav og utenfor denne kontreeskarpen med en [[dekket vei]] og en bankett for skyttere bak et brystevern og en palisade. Videre utenfor mot byen lå et slakt skrånende [[glacis]] som kunne bestrykes både av geværild og kanoner. Dette anlegget lå forholdsvis intakt til etter 1860, da det ble planert og omgjort til en åpen plass for eksersis og provisorisk militær bebyggelse. Alt ble utsjaktet i 1970-årene og omdannet til en skråning ned mot den nyere Rådhusgata som var anlagt i 1881 sør for den opprinnelige, fra [[Christiania torv]] til den nåværende [[Rådhusplassen]].

	Etter at Christiania ble grunnlagt i [[1624]] ble det bygget på ~~området~~. ~~Det er usikkert hvor mange bygninger man oppførte på Kontraskjæret, men undersøkelser~~ i [[1979]]–[[1981]] avslørte spor etter fem bygårder fra før 1686. Etter [[bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen i 1686]] ble det forbudt å ~~bygge så tett inntil festningen~~, ettersom ~~man mistet skytefeltet~~ foran ~~bastionene~~. Likevel ble denne ~~delen~~ av ~~denne grunn~~ ansett som festnings svakeste punkt under [[Beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen i 1716]], hvor de svenske styrkene gjorde et mislykket stormangrep her ~~på festningen~~ 23. mars. ~~Dette byggeforbudet sto ved lag inntil [[1818]], da festningen hadde~~ mistet sin militære betydning. </onlyinclude>		Man kan ikke se spor etter disse strukturene, men man har funnet spor etter palisaden ved utgravninger på Kontraskjæret i 1971 og 1979—1981.

			Etter at Christiania ble grunnlagt i [[1624]] ble det bygget på fire kvartaler som nå utgjør Kontraskjæret. Undersøkelser i [[1979]]–[[1981]] avslørte spor etter fem bygårder fra før 1686. Etter [[bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen i 1686]] ble det forbudt å gjeneise bebyggelsen, ettersom de militære ønsket et fritt skytefelt med utenverker foran festningen. Likevel ble denne siden av festningen ansett som festnings svakeste punkt under [[Beleiringen av Akershus 1716\|beleiringen i 1716]], hvor de svenske styrkene gjorde et mislykket stormangrep her 23. mars. Etter unionen med Sverige mistet festnignen sin militære betydning. </onlyinclude>
	{{thumb\|Restaurant Skansen Oslo 1928.jpg\| [[Restaurant Skansen (1927-1970)\|Restaurant Skansen]] på Kontraskjæret fotografert i 1928.\|[[Anders Beer Wilse]]/Oslo Museum.}}		{{thumb\|Restaurant Skansen Oslo 1928.jpg\| [[Restaurant Skansen (1927-1970)\|Restaurant Skansen]] på Kontraskjæret fotografert i 1928.\|[[Anders Beer Wilse]]/Oslo Museum.}}
	En tid var det planer om å legge [[Universitetet i Oslo\|universitetsbygningene]] på Kontraskjæret, men i [[1836]] ble festningen tatt i bruk til militære formål igjen, og Universitetet havnet ved [[Karl Johans gate]]. Det ble reist flere militære bygninger på ~~sletta~~, blant annet ridehus og lagerbygninger. Disse har senere blitt revet.		En tid var det planer om å legge [[Universitetet i Oslo\|universitetsbygningene]] på Kontraskjæret, men i [[1836]] ble festningen tatt i bruk til militære formål igjen, og Universitetet havnet ved [[Karl Johans gate]]. Det ble reist flere militære bygninger på Kontraskjæret, blant annet ridehus og lagerbygninger. Disse har senere blitt revet.

	Søndag 20. februar 1910 gikk den første ballongferden med L/B «Norge» i regi av [[Norsk Luftseiladsforening]] fra Kontraskjæret, og denne endte etter 23 minutter ved Blankvannsbråten i Nordmarka.		Søndag 20. februar 1910 gikk den første ballongferden med L/B «Norge» i regi av [[Norsk Luftseiladsforening]] fra Kontraskjæret, og denne endte etter 23 minutter ved Blankvannsbråten i Nordmarka.

	I [[1916]] ~~tok~~ kommunen ~~over~~ området. Det ble leid ut til fornøyelsesparker, sirkus og utstillinger. En tid var det også bussterminal på Kontraskjæret. I [[1927]] ble [[Restaurant Skansen (1927-1970)\|Restaurant Skansen]] åpnet, Oslos første [[Funksjonalisme\|funkis]]bygg. Dette ble revet i [[1970]], da området ble omgjort til et parkanlegg. Forstøtningsmuren på sørsida ble revet, og det ble utført omfattende sprengningsarbeider. Det er derfor i dag vanskelig å danne seg et bilde av hvordan festningsanlegget lå i terrenget da utvidelsene mot nord ble anlagt.		I [[1916]] overtok kommunen området. Det ble leid ut til fornøyelsesparker, sirkus og utstillinger. En tid var det også bussterminal på Kontraskjæret. I [[1927]] ble [[Restaurant Skansen (1927-1970)\|Restaurant Skansen]] åpnet, Oslos første [[Funksjonalisme\|funkis]]bygg. Dette ble revet i [[1970]], da området ble omgjort til et parkanlegg. Forstøtningsmuren på sørsida ble revet, og det ble utført omfattende sprengningsarbeider. Det er derfor i dag vanskelig å danne seg et bilde av hvordan festningsanlegget lå i terrenget da utvidelsene mot nord ble anlagt.

	I hellinga mot [[Rådhusplassen (Oslo)\|Rådhusplassen]] er det reist et monument av president Franklin D. Roosevelt. Det ble finansiert gjennom en landsomfattende innsamling, som takk for USAs hjelp under og etter [[andre verdenskrig]]. Monumentet er utført i granitt av [[Stinius Fredriksen]], og ble avduket av presidentens enke Eleanor Roosevelt den [[7. juni]] [[1950]].		I hellinga mot [[Rådhusplassen (Oslo)\|Rådhusplassen]] er det reist et monument av president Franklin D. Roosevelt. Det ble finansiert gjennom en landsomfattende innsamling, som takk for USAs hjelp under og etter [[andre verdenskrig]]. Monumentet er utført i granitt av [[Stinius Fredriksen]], og ble avduket av presidentens enke Eleanor Roosevelt den [[7. juni]] [[1950]].