https://lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Kopibok 2026-05-15T03:37:40Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.39.4 https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kopibok&diff=2356111&oldid=prev 2024-04-16T07:49:01Z

<p>Ny side: En &#039;&#039;&#039;<a href="/wiki/Kopibok" title="Kopibok">kopibok</a>&#039;&#039;&#039; er en samling kopier av utgående brev, notater og liknende, gjerne bundet inn i protokoller. Slike ble ført fra 1500-tallet. Etter at man begynte å kopiere dokumentene direkte, for eksempel med gjennomslagspapir, fortsatte man å lage kopibøker ved å binde inn gjennomslagene. Også etter at kopimaskiner og utskrifter fra datamaskin ble standard, fortsatte man ofte å omtale samlinga av dokumenter som kopibok. I dag er kopibokfunksjonen stort sett digitalis…</p> <p><b>Ny side</b></p><div>En &#039;&#039;&#039;[[kopibok]]&#039;&#039;&#039; er en samling kopier av utgående brev, notater og liknende, gjerne bundet inn i protokoller. Slike ble ført fra 1500-tallet. Etter at man begynte å kopiere dokumentene direkte, for eksempel med gjennomslagspapir, fortsatte man å lage kopibøker ved å binde inn gjennomslagene. Også etter at kopimaskiner og utskrifter fra datamaskin ble standard, fortsatte man ofte å omtale samlinga av dokumenter som kopibok. I dag er kopibokfunksjonen stort sett digitalisert i forvaltninga. Kopibøker fra offentlig forvaltning er arkivverdig materiale, såfremt ikke [[Riksarkivar|Riksarkivaren]] bestemmer noe annet. <br /> <br /> == Historie ==<br /> De eldste kopibøkene fra dansk-norsk forvaltning går tilbake til 1523. Kopibøkene fra [[Danske kanselli]] omfatter kopier av [[kongebrev]] og annet materiale. Disse går fram til 1799. [[Rentekammeret|Rentekammerets]] eksepedisjonsprotokoll har kopibok fra 1660 til 1814. De er ordna kronologisk med det eldste materialet først. Fordi det etter hvert som bøkene vokser blir stadig vanskeligere å finne fram, ble det vanlig å lage emneregistre. <br /> <br /> Kopiene måtte lenge utføres manuelt, og svært mange tjeneste- og embetsmenn begynte sin karriere som [[Kopist|kopister]]. Håndskrevne kopibøker holdt seg helt til slutten av 1800-tallet. Ideelt sett skulle kopiene være nettopp det, direkte avskrift av originalen. Men i mange tilfeller nøyde man seg med å gjengi meningsinnholdet. Ofte ble kopiene skrevet ut fra en kladd, og i mange tilfeller brukte man standardbrev der man bare skifta ut navn og datoer. Det var ofte stort etterslep, og i 1650-åra vet vi at kopister ved kanselliet satt og skrev inn brev som var opptil seks år gamle ut fra notater – brevene hadde forlengst blitt sendt ut. Dette førte til at man etter 1660 delte inn kopistvirksomheten i forskjellige kollegier med ulike fagområder, ikke ulikt den moderne inndelinga i fagdepartement.<br /> <br /> Mekanisk kopiering ble først tatt i bruk i privat sektor. Man lagde da presskopier. Dette måtte gjøres på svært tynt papir, og avtrykket ble ofte veldig utydelig. I offentlig sektor ble dette ikke ansett som en fullgod løsning, men i en bedrift der man sjelden trengte å gå veldig langt bakover i tid i korrespondansen kunne det fungere.<br /> <br /> Etter 1900 ble skrivemaskiner vanligere, og man kunne da bruke gjennomslagspapir. Disse var gjerne røde, og man omtalte derfor eksemplarene som ble bundet inn som kopibok for &#039;rødkopier&#039;. Dette uttrykket holdt seg, slik at da kopimaskiner og utskrifter ble vanlige, pleide man å stemple ordet &#039;rød&#039; på eksemplaret som skulle til kopiboka. <br /> <br /> == Kilder og litteratur ==<br /> <br /> * [[Leksikon:Kopibok|Kopibok]] i &#039;&#039;Norsk historisk leksikon&#039;&#039;.<br /> * {{WP-lenke|Kopibok|nb}}.<br /> <br /> {{Bm}}<br /> [[Kategori:Kjeldeomtaler]]</div>

Cnyborg