Koreakrigen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 5. nov. 2023 kl. 13:55

2023-11-05T13:55:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2023 kl. 13:55
Linje 8:		Linje 8:
	I mars 1951 ble USA og [[Storbritannia]] enige om at målsetningen var å sikre sør-koransk uavhengighet. Dermed gikk man bort fra FNs mål om gjenforening. Våpenhvileforhandlinger kom i gang i juli 1951, men først i juli 1953 ble avtalen undertegna.		I mars 1951 ble USA og [[Storbritannia]] enige om at målsetningen var å sikre sør-koransk uavhengighet. Dermed gikk man bort fra FNs mål om gjenforening. Våpenhvileforhandlinger kom i gang i juli 1951, men først i juli 1953 ble avtalen undertegna.

	Krigen kosta minst to millioner sivile liv og opp mot to millioner soldater. Det norske bidraget besto av sanitetsstøtte og feltsykehus med tilsammen 623 personer. To nordmenn som tjenestegjorde ved Nordmash omkom under tjeneste. Dette var løytnant [[Arne Christiansen (1910–1952)\|Arne Christiansen]] (1910–1952) (skutt i bakhold) og løytnant [[Brita Reisæter]] (1918–1954) (trafikkulykke).		Krigen kosta minst to millioner sivile liv og opp mot to millioner soldater. Det norske bidraget besto av sanitetsstøtte og feltsykehus med tilsammen 623 personer. To nordmenn som tjenestegjorde ved Nordmash omkom under tjeneste. Dette var løytnant (leirmester) [[Arne Christiansen (1910–1952)\|Arne Christiansen]] (1910–1952) (skutt i bakhold) og løytnant (laboratorant) [[Brita Reisæter]] (1918–1954) (trafikkulykke).

	Den demilitariserte sonen mellom de to koreanske republikkene er strengt bevokta, og kommunikasjon mellom statene er svært vanskelig selv etter at en kontrollert vei- og jernbaneforbindelse åpna i 2005.		Den demilitariserte sonen mellom de to koreanske republikkene er strengt bevokta, og kommunikasjon mellom statene er svært vanskelig selv etter at en kontrollert vei- og jernbaneforbindelse åpna i 2005.

PaulVIF på 5. nov. 2023 kl. 13:39

2023-11-05T13:39:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2023 kl. 13:39
Linje 8:		Linje 8:
	I mars 1951 ble USA og [[Storbritannia]] enige om at målsetningen var å sikre sør-koransk uavhengighet. Dermed gikk man bort fra FNs mål om gjenforening. Våpenhvileforhandlinger kom i gang i juli 1951, men først i juli 1953 ble avtalen undertegna.		I mars 1951 ble USA og [[Storbritannia]] enige om at målsetningen var å sikre sør-koransk uavhengighet. Dermed gikk man bort fra FNs mål om gjenforening. Våpenhvileforhandlinger kom i gang i juli 1951, men først i juli 1953 ble avtalen undertegna.

	Krigen kosta minst to millioner sivile liv og opp mot to millioner soldater. Det norske bidraget besto av sanitetsstøtte og feltsykehus med tilsammen 623 personer. To nordmenn som tjenestegjorde ved Nordmash omkom under tjeneste. Dette var løytnant Arne		Krigen kosta minst to millioner sivile liv og opp mot to millioner soldater. Det norske bidraget besto av sanitetsstøtte og feltsykehus med tilsammen 623 personer. To nordmenn som tjenestegjorde ved Nordmash omkom under tjeneste. Dette var løytnant [[Arne Christiansen (1910–1952)\|Arne Christiansen]] (1910–1952) (skutt i bakhold) og løytnant [[Brita Reisæter]] (1918–1954) (trafikkulykke).
	Christiansen (1910–1952) og løytnant Brita Reisæter (1918–1954).

	Den demilitariserte sonen mellom de to koreanske republikkene er strengt bevokta, og kommunikasjon mellom statene er svært vanskelig selv etter at en kontrollert vei- og jernbaneforbindelse åpna i 2005.		Den demilitariserte sonen mellom de to koreanske republikkene er strengt bevokta, og kommunikasjon mellom statene er svært vanskelig selv etter at en kontrollert vei- og jernbaneforbindelse åpna i 2005.

PaulVIF på 5. nov. 2023 kl. 13:33

2023-11-05T13:33:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2023 kl. 13:33
Linje 8:		Linje 8:
	I mars 1951 ble USA og [[Storbritannia]] enige om at målsetningen var å sikre sør-koransk uavhengighet. Dermed gikk man bort fra FNs mål om gjenforening. Våpenhvileforhandlinger kom i gang i juli 1951, men først i juli 1953 ble avtalen undertegna.		I mars 1951 ble USA og [[Storbritannia]] enige om at målsetningen var å sikre sør-koransk uavhengighet. Dermed gikk man bort fra FNs mål om gjenforening. Våpenhvileforhandlinger kom i gang i juli 1951, men først i juli 1953 ble avtalen undertegna.

	Krigen kosta minst to millioner sivile liv og opp mot to millioner soldater. Det norske bidraget besto av sanitetsstøtte og feltsykehus med tilsammen 623 personer. To nordmenn som tjenestegjorde ved Nordmash omkom under tjeneste. Den demilitariserte sonen mellom de to koreanske republikkene er strengt bevokta, og kommunikasjon mellom statene er svært vanskelig selv etter at en kontrollert vei- og jernbaneforbindelse åpna i 2005.		Krigen kosta minst to millioner sivile liv og opp mot to millioner soldater. Det norske bidraget besto av sanitetsstøtte og feltsykehus med tilsammen 623 personer. To nordmenn som tjenestegjorde ved Nordmash omkom under tjeneste. Dette var løytnant Arne
			Christiansen (1910–1952) og løytnant Brita Reisæter (1918–1954).

			Den demilitariserte sonen mellom de to koreanske republikkene er strengt bevokta, og kommunikasjon mellom statene er svært vanskelig selv etter at en kontrollert vei- og jernbaneforbindelse åpna i 2005.

	==Kilder==		==Kilder==

PaulVIF: /* Kilder */

2023-11-05T13:28:29Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2023 kl. 13:28
Linje 12:		Linje 12:
	==Kilder==		==Kilder==
	* [https://snl.no/Koreakrigen Koreakrigen] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Koreakrigen Koreakrigen] i ''Store norske leksikon''.
	* [https://www.itjenestefornorge.no/operasjoner/un-force-in-korea-unfk I tjeneste for Norge : Korea - UNC - 1951-1954		* [https://www.itjenestefornorge.no/operasjoner/un-force-in-korea-unfk I tjeneste for Norge : Korea - UNC - 1951-1954], Forsvaret

	[[Kategori:Kriger]]		[[Kategori:Kriger]]

PaulVIF på 5. nov. 2023 kl. 13:28

2023-11-05T13:28:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2023 kl. 13:28
Linje 8:		Linje 8:
	I mars 1951 ble USA og [[Storbritannia]] enige om at målsetningen var å sikre sør-koransk uavhengighet. Dermed gikk man bort fra FNs mål om gjenforening. Våpenhvileforhandlinger kom i gang i juli 1951, men først i juli 1953 ble avtalen undertegna.		I mars 1951 ble USA og [[Storbritannia]] enige om at målsetningen var å sikre sør-koransk uavhengighet. Dermed gikk man bort fra FNs mål om gjenforening. Våpenhvileforhandlinger kom i gang i juli 1951, men først i juli 1953 ble avtalen undertegna.

	Krigen kosta minst to millioner sivile liv og opp mot to millioner soldater. Det norske bidraget besto av sanitetsstøtte og feltsykehus med tilsammen 623 ~~petdoner~~. To nordmenn som tjenestegjorde ved Nordmash omkom under tjeneste. Den demilitariserte sonen mellom de to koreanske republikkene er strengt bevokta, og kommunikasjon mellom statene er svært vanskelig selv etter at en kontrollert vei- og jernbaneforbindelse åpna i 2005.		Krigen kosta minst to millioner sivile liv og opp mot to millioner soldater. Det norske bidraget besto av sanitetsstøtte og feltsykehus med tilsammen 623 personer. To nordmenn som tjenestegjorde ved Nordmash omkom under tjeneste. Den demilitariserte sonen mellom de to koreanske republikkene er strengt bevokta, og kommunikasjon mellom statene er svært vanskelig selv etter at en kontrollert vei- og jernbaneforbindelse åpna i 2005.

	==Kilder==		==Kilder==

PaulVIF på 5. nov. 2023 kl. 13:27

2023-11-05T13:27:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2023 kl. 13:27
Linje 8:		Linje 8:
	I mars 1951 ble USA og [[Storbritannia]] enige om at målsetningen var å sikre sør-koransk uavhengighet. Dermed gikk man bort fra FNs mål om gjenforening. Våpenhvileforhandlinger kom i gang i juli 1951, men først i juli 1953 ble avtalen undertegna.		I mars 1951 ble USA og [[Storbritannia]] enige om at målsetningen var å sikre sør-koransk uavhengighet. Dermed gikk man bort fra FNs mål om gjenforening. Våpenhvileforhandlinger kom i gang i juli 1951, men først i juli 1953 ble avtalen undertegna.

	Krigen kosta minst to millioner sivile liv og opp mot to millioner soldater. To nordmenn som tjenestegjorde ved Nordmash omkom under tjeneste. Den demilitariserte sonen mellom de to koreanske republikkene er strengt bevokta, og kommunikasjon mellom statene er svært vanskelig selv etter at en kontrollert vei- og jernbaneforbindelse åpna i 2005.		Krigen kosta minst to millioner sivile liv og opp mot to millioner soldater. Det norske bidraget besto av sanitetsstøtte og feltsykehus med tilsammen 623 petdoner. To nordmenn som tjenestegjorde ved Nordmash omkom under tjeneste. Den demilitariserte sonen mellom de to koreanske republikkene er strengt bevokta, og kommunikasjon mellom statene er svært vanskelig selv etter at en kontrollert vei- og jernbaneforbindelse åpna i 2005.

	==Kilder==		==Kilder==

	* [https://snl.no/Koreakrigen Koreakrigen] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/Koreakrigen Koreakrigen] i ''Store norske leksikon''.
			* [https://www.itjenestefornorge.no/operasjoner/un-force-in-korea-unfk I tjeneste for Norge : Korea - UNC - 1951-1954

	[[Kategori:Kriger]]		[[Kategori:Kriger]]
	[[Kategori:Korea]]		[[Kategori:Korea]]
	[[Kategori:1950-åra]]		[[Kategori:1950-åra]]
			{{bm}}

Cnyborg på 11. mai 2015 kl. 11:00

2015-05-11T11:00:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2015 kl. 11:00
Linje 8:		Linje 8:
	I mars 1951 ble USA og [[Storbritannia]] enige om at målsetningen var å sikre sør-koransk uavhengighet. Dermed gikk man bort fra FNs mål om gjenforening. Våpenhvileforhandlinger kom i gang i juli 1951, men først i juli 1953 ble avtalen undertegna.		I mars 1951 ble USA og [[Storbritannia]] enige om at målsetningen var å sikre sør-koransk uavhengighet. Dermed gikk man bort fra FNs mål om gjenforening. Våpenhvileforhandlinger kom i gang i juli 1951, men først i juli 1953 ble avtalen undertegna.

	Krigen kosta minst to millioner sivile liv og opp mot to millioner soldater. Den demilitariserte sonen mellom de to koreanske republikkene er strengt bevokta, og kommunikasjon mellom statene er svært vanskelig selv etter at en kontrollert vei- og jernbaneforbindelse åpna i 2005.		Krigen kosta minst to millioner sivile liv og opp mot to millioner soldater. To nordmenn som tjenestegjorde ved Nordmash omkom under tjeneste. Den demilitariserte sonen mellom de to koreanske republikkene er strengt bevokta, og kommunikasjon mellom statene er svært vanskelig selv etter at en kontrollert vei- og jernbaneforbindelse åpna i 2005.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg: bilde

2015-05-11T10:58:58Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2015 kl. 10:58
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Normash-monumentet Akershus.JPG\|Monument over Normash, den norske sanitetsstyrken i Korea.\|Chris Nyborg\|2015}}
	'''[[Koreakrigen]]''' var en væpna konflikt mellom [[Nord-Korea]] og [[Sør-Korea]] i åra 1950–1953. [[USA]] intervenerte på Sør-Koreas side, og et flertall av [[FN]]s medlemsstater støtta bruken av FN-styrker på sør-koreansk side. [[Folkerepublikken Kina]] støtta Nord-Korea under krigen. [[Sovjetunionen]], som da var styrt av Josef Stalin, skal ha oppfordra Nord-Koreas leder Kim Il Sung til å angripe Sør-Korea for å samle landet. Norge deltok med sanitetsstyrken [[Normash]].		'''[[Koreakrigen]]''' var en væpna konflikt mellom [[Nord-Korea]] og [[Sør-Korea]] i åra 1950–1953. [[USA]] intervenerte på Sør-Koreas side, og et flertall av [[FN]]s medlemsstater støtta bruken av FN-styrker på sør-koreansk side. [[Folkerepublikken Kina]] støtta Nord-Korea under krigen. [[Sovjetunionen]], som da var styrt av Josef Stalin, skal ha oppfordra Nord-Koreas leder Kim Il Sung til å angripe Sør-Korea for å samle landet. Norge deltok med sanitetsstyrken [[Normash]].

Cnyborg: Ny side: '''Koreakrigen''' var en væpna konflikt mellom Nord-Korea og Sør-Korea i åra 1950–1953. USA intervenerte på Sør-Koreas side, og et flertall av FNs medlemsstate...

2015-05-11T10:53:08Z

Ny side: '''Koreakrigen''' var en væpna konflikt mellom Nord-Korea og Sør-Korea i åra 1950–1953. USA intervenerte på Sør-Koreas side, og et flertall av FNs medlemsstate...

Ny side

'''[[Koreakrigen]]''' var en væpna konflikt mellom [[Nord-Korea]] og [[Sør-Korea]] i åra 1950–1953. [[USA]] intervenerte på Sør-Koreas side, og et flertall av [[FN]]s medlemsstater støtta bruken av FN-styrker på sør-koreansk side. [[Folkerepublikken Kina]] støtta Nord-Korea under krigen. [[Sovjetunionen]], som da var styrt av Josef Stalin, skal ha oppfordra Nord-Koreas leder Kim Il Sung til å angripe Sør-Korea for å samle landet. Norge deltok med sanitetsstyrken [[Normash]].

De to republikkene Nord- og Sør-Korea var oppretta i 1948, under forutsetning av at man skulle samle landet i løpet av kort tid. Det ble raskt klart at dette var umulig å gjennomføre, og de to okkupasjonsmaktene USA og Sovjetunionen trakk ut sine styrker. De to statenes hærer var ikke langt fra hverandre i tall; 135 000 soldater i nord, og 98 000 i sør. Forskjellen var at Sør-Koreas hær var organisert mer som en politistyrke enn som en militær forsvarsstyrke. Da det nord-koreanske angrepet kom i juni 1950 var det helt overraskende, og Sør-Korea hadde lite å stille opp med. FNs sikkerhetsråd ble innkalt av generalsekretær [[Trygve Lie]], og vedtok en henstilling til Nord-Korea om å trekke styrkene tilbake. To dager etter angrepet vedtok så sikkerhetsrådet en resolusjon som oppfordra medlemslandene til å sende styrker som kunne slå tilbake angrepet og gjenopprette fred med 38. breddegrad som demarkasjonslinje. USA gikk inn med styrker allerede samme dag som resolusjonen ble vedtatt.

Først på høsten 1950 klarte man i sør å konsolidere stillinga og gjenerobre tapte områder. Styrkene trengte også langt inn på nord-koreansk område, og i november 1950 støtte en FN-styrke sammen med kinesiske militærenheter. Sommeren 1951 nådde FN-styrkene 38. breddegrad, og ble stående der.

I mars 1951 ble USA og [[Storbritannia]] enige om at målsetningen var å sikre sør-koransk uavhengighet. Dermed gikk man bort fra FNs mål om gjenforening. Våpenhvileforhandlinger kom i gang i juli 1951, men først i juli 1953 ble avtalen undertegna.

Krigen kosta minst to millioner sivile liv og opp mot to millioner soldater. Den demilitariserte sonen mellom de to koreanske republikkene er strengt bevokta, og kommunikasjon mellom statene er svært vanskelig selv etter at en kontrollert vei- og jernbaneforbindelse åpna i 2005.

==Kilder==

* [https://snl.no/Koreakrigen Koreakrigen] i ''Store norske leksikon''.

[[Kategori:Kriger]]
[[Kategori:Korea]]
[[Kategori:1950-åra]]