Korsmo (Klæbu) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-24T10:21:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2021 kl. 10:21
Linje 16:		Linje 16:
	[[Kategori:Klæbu]]		[[Kategori:Klæbu]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

2020-01-03T09:41:26Z

Teksterstatting – «kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:41
Linje 14:		Linje 14:

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[~~kategori~~:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-15T05:57:00Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2013 kl. 05:57
Linje 13:		Linje 13:
	*Klæbuboka bind II, Gårds- og slektshistorie, 2009.		*Klæbuboka bind II, Gårds- og slektshistorie, 2009.

	[[Kategori:Garder i Klæbu kommune]]		[[Kategori:Garder]]
			[[kategori:Klæbu kommune]]

Aslak Kittelsen: småfiks

2013-03-07T11:52:07Z

småfiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2013 kl. 11:52
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Korsmo (Klæbu)\|Korsmo]]''' (gnr. 28, bnr. 11) ble i 1922 skilt ut som eget bruk fra [[Teigtrøa]]. Korsmo ligger på nordsiden av [[Selbusjøen]] i [[Sjøbygda]] i [[Klæbu]] kommune. I krysset mellom veien fra [[Brøttem]] til [[Bjørkli]], og veien over [[Ståggån]]. Stedet har vært i bruk i lange tider, pilegrimer og kjørere av [[slipestein]] fra [[Selbu]] har passert Korsmo. Jordtypen er morenejord, med innslag av mer moldrik jord enkelte steder. For rundt 100 år siden var det et [[jordskred]], som tok med seg deler av eiendommen i Selbusjøen. Under byggingen av [[tunnelen]] mellom Selbusjøen og [[Svean]], bodde det arbeidsfolk tilknyttet [[Trondheim E-verk]] på plassen. Tunnelinnslaget ligger delvis på eiendommen. Jordskredet og tunnelinnslaget endret den fine båt-opplagsplassen som bukta opprinnelig hadde. Eiendommen er på 70 ~~da.~~, der 24 ~~da.~~ er dyrka jord.		'''[[Korsmo (Klæbu)\|Korsmo]]''' (gnr. 28, bnr. 11) ble i [[1922]] skilt ut som eget bruk fra [[Teigtrøa]]. Korsmo ligger på nordsiden av [[Selbusjøen]] i [[Sjøbygda]] i [[Klæbu]] kommune. I krysset mellom veien fra [[Brøttem]] til [[Bjørkli]], og veien over [[Ståggån]]. Stedet har vært i bruk i lange tider, pilegrimer og kjørere av [[slipestein]] fra [[Selbu]] har passert Korsmo. Jordtypen er morenejord, med innslag av mer moldrik jord enkelte steder. For rundt 100 år siden var det et [[jordskred]], som tok med seg deler av eiendommen i Selbusjøen. Under byggingen av [[tunnelen]] mellom Selbusjøen og [[Svean]], bodde det arbeidsfolk tilknyttet [[Trondheim E-verk]] på plassen. Tunnelinnslaget ligger delvis på eiendommen. Jordskredet og tunnelinnslaget endret den fine båt-opplagsplassen som bukta opprinnelig hadde. Eiendommen er på 70 dekar, der 24 dekar er dyrka jord.

	===Arkeologi===		==Arkeologi==
	Korsmo kommer av navnet Kors, og andre steder i landet har det stått kors på slike steder for pilegrimene, der de kunne stoppe opp for å hvile og be til Gud. Navnet på stedet kan tyde på at Korsmo i Klæbu har vært et slikt sted. Sannsynligheten for arkeologiske funn er til stede. Jordskredet og tunnelinnslaget, sammen med reguleringen av Selbusjøen endret ~~båt-opplagsplassen~~. Med dette forsvant verdifulle spor av ~~båt-trafikken~~ på sjøen. Idag er det bare sporene etter kai-anlegget på [[Klæbu bygdemuseum]] som er synlige spor etter et båtliv. Plassen [[Behaugen]], og det katolske navnet [[Beåsen]] styrker teorien om at dette kan ha vært et kirkested.		Korsmo kommer av navnet Kors, og andre steder i landet har det stått kors på slike steder for pilegrimene, der de kunne stoppe opp for å hvile og be til Gud. Navnet på stedet kan tyde på at Korsmo i Klæbu har vært et slikt sted. Sannsynligheten for arkeologiske funn er til stede. Jordskredet og tunnelinnslaget, sammen med reguleringen av Selbusjøen endret båtopplagsplassen. Med dette forsvant verdifulle spor av båttrafikken på sjøen. Idag er det bare sporene etter kai-anlegget på [[Klæbu bygdemuseum]] som er synlige spor etter et båtliv. Plassen [[Behaugen]], og det katolske navnet [[Beåsen]] styrker teorien om at dette kan ha vært et kirkested.

	Eiere:		== Eiere ==
	- Odd Olsen Eggen(1932-1985) gift i 1952 med Kristine Johansen(født i 1924) fra [[~~Kategori:~~Heim]]. Han forpaktet bruket fra 1953, og kjøpte det av ~~[[Kategori:~~Trondheim E-verk]]i 1978.		* Odd Olsen Eggen(1932-1985) gift i 1952 med Kristine Johansen(født i 1924) fra [[Heim]]. Han forpaktet bruket fra 1953, og kjøpte det av Trondheim E-verk i 1978.
	- Geir Eggen(født i 1956) gift første gang med Karin Nancy Wold(født i 1959)i 1982. Senere skilt. Han giftet seg for andre gang med Gunn Toril Haagensli(født i 1964) i [[~~Kategori:~~Trondheim]]. Hun fikk skjøte på eiendommen i 1996. Senere skilt.		* Geir Eggen(født i 1956) gift første gang med Karin Nancy Wold(født i 1959)i 1982. Senere skilt. Han giftet seg for andre gang med Gunn Toril Haagensli(født i 1964) i [[Trondheim]]. Hun fikk skjøte på eiendommen i 1996. Senere skilt.

	Gården er i 2013 på rundt 1000 mål, der ~~ca.~~ 75 ~~da.~~ er dyrket. Hun har forpaktet bort jorda til [[~~Kategori:~~Kasper Myhr]], [[~~Kategori:~~Tangen (Klæbu)]]. Skogen driver hun selv.		Gården er i 2013 på rundt 1000 mål, der cirka 75 dekar er dyrket. Hun har forpaktet bort jorda til [[Kasper Myhr]], [[Tangen (Klæbu)]]. Skogen driver hun selv.

	==Kilde==		==Kilde==

Astrid Grendstad på 2. mar. 2013 kl. 14:50

2013-03-02T14:50:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2013 kl. 14:50
Linje 5:		Linje 5:

	Eiere:		Eiere:
	- Odd Olsen Eggen(1932-1985) gift i 1952 med Kristine Johansen(født i 1924) fra [[Kategori:Heim]]. Han forpaktet ~~bruke~~ fra 1953, og kjøpte det av [[Kategori:Trondheim E-verk]]i 1978.		- Odd Olsen Eggen(1932-1985) gift i 1952 med Kristine Johansen(født i 1924) fra [[Kategori:Heim]]. Han forpaktet bruket fra 1953, og kjøpte det av [[Kategori:Trondheim E-verk]]i 1978.
	- Geir Eggen(født i 1956) gift første gang med Karin Nancy Wold(født i 1959)i 1982. Senere skilt. Han giftet seg for andre gang med Gunn Toril Haagensli(født i 1964) i [[Kategori:Trondheim]]. Hun fikk skjøte på eiendommen i 1996. Senere skilt.		- Geir Eggen(født i 1956) gift første gang med Karin Nancy Wold(født i 1959)i 1982. Senere skilt. Han giftet seg for andre gang med Gunn Toril Haagensli(født i 1964) i [[Kategori:Trondheim]]. Hun fikk skjøte på eiendommen i 1996. Senere skilt.

Astrid Grendstad på 2. mar. 2013 kl. 14:50

2013-03-02T14:50:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2013 kl. 14:50
Linje 2:		Linje 2:

	===Arkeologi===		===Arkeologi===
	Korsmo kommer av navnet Kors, og andre steder i landet har det stått kors på slike steder for ~~pilegrimmene~~, der de kunne stoppe opp for å hvile og be til Gud. Navnet på stedet kan tyde på at Korsmo i Klæbu har vært et slikt sted. Sannsynligheten for arkeologiske funn er til stede. Jordskredet og tunnelinnslaget, sammen med reguleringen av Selbusjøen endret båt-opplagsplassen. Med dette forsvant verdifulle spor av båt-trafikken på sjøen. Idag er det bare sporene etter kai-anlegget på [[Klæbu bygdemuseum]] som er synlige spor etter et båtliv. Plassen [[Behaugen]], og det katolske navnet [[Beåsen]] styrker teorien om at dette kan ha vært et kirkested.		Korsmo kommer av navnet Kors, og andre steder i landet har det stått kors på slike steder for pilegrimene, der de kunne stoppe opp for å hvile og be til Gud. Navnet på stedet kan tyde på at Korsmo i Klæbu har vært et slikt sted. Sannsynligheten for arkeologiske funn er til stede. Jordskredet og tunnelinnslaget, sammen med reguleringen av Selbusjøen endret båt-opplagsplassen. Med dette forsvant verdifulle spor av båt-trafikken på sjøen. Idag er det bare sporene etter kai-anlegget på [[Klæbu bygdemuseum]] som er synlige spor etter et båtliv. Plassen [[Behaugen]], og det katolske navnet [[Beåsen]] styrker teorien om at dette kan ha vært et kirkested.

			Eiere:
			- Odd Olsen Eggen(1932-1985) gift i 1952 med Kristine Johansen(født i 1924) fra [[Kategori:Heim]]. Han forpaktet bruke fra 1953, og kjøpte det av [[Kategori:Trondheim E-verk]]i 1978.
			- Geir Eggen(født i 1956) gift første gang med Karin Nancy Wold(født i 1959)i 1982. Senere skilt. Han giftet seg for andre gang med Gunn Toril Haagensli(født i 1964) i [[Kategori:Trondheim]]. Hun fikk skjøte på eiendommen i 1996. Senere skilt.

			Gården er i 2013 på rundt 1000 mål, der ca. 75 da. er dyrket. Hun har forpaktet bort jorda til [[Kategori:Kasper Myhr]], [[Kategori:Tangen (Klæbu)]]. Skogen driver hun selv.

	==Kilde==		==Kilde==
	*~~(mangler?)~~		*Klæbuboka bind II, Gårds- og slektshistorie, 2009.

	[[Kategori:Garder i Klæbu kommune]]		[[Kategori:Garder i Klæbu kommune]]

Vidariv: korrektur, fra internlenker i teksten, ikke kategorier

2013-03-02T10:33:00Z

korrektur, fra internlenker i teksten, ikke kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2013 kl. 10:33
Linje 1:		Linje 1:
	~~====~~ Korsmo(Klæbu) ~~====~~		'''[[Korsmo (Klæbu)\|Korsmo]]''' (gnr. 28, bnr. 11) ble i 1922 skilt ut som eget bruk fra [[Teigtrøa]]. Korsmo ligger på nordsiden av [[Selbusjøen]] i [[Sjøbygda]] i [[Klæbu]] kommune. I krysset mellom veien fra [[Brøttem]] til [[Bjørkli]], og veien over [[Ståggån]]. Stedet har vært i bruk i lange tider, pilegrimer og kjørere av [[slipestein]] fra [[Selbu]] har passert Korsmo. Jordtypen er morenejord, med innslag av mer moldrik jord enkelte steder. For rundt 100 år siden var det et [[jordskred]], som tok med seg deler av eiendommen i Selbusjøen. Under byggingen av [[tunnelen]] mellom Selbusjøen og [[Svean]], bodde det arbeidsfolk tilknyttet [[Trondheim E-verk]] på plassen. Tunnelinnslaget ligger delvis på eiendommen. Jordskredet og tunnelinnslaget endret den fine båt-opplagsplassen som bukta opprinnelig hadde. Eiendommen er på 70 da., der 24 da. er dyrka jord.

	~~[[Kategori:~~Korsmo~~]](gnr. 28~~, ~~bnr. 11) ble~~ i ~~1922 skilt ut som eget bruk fra [[Kategori:Teigtrøa]]~~. Korsmo ~~ligger på nordsiden av [[Kategori:Selbusjøen]]i [[Kategori:Sjøbygda]]~~i ~~[[Kategori:~~Klæbu~~]]kommune~~. ~~I krysset mellom veien fra [[Kategori:Brøttem]]~~til ~~[[Kategori:Bjørkli]],~~ og ~~veien over [[Kategori:Ståggån]]. Stedet har vært i bruk i lange tider~~,~~pilegrimer og kjørere~~ av ~~[[Kategori:slipestein]]fra [[Kategori:Selbu]]har passert Korsmo~~. ~~Jordtypen er morenejord, med innslag~~ av ~~mer moldrik jord enkelte steder~~. ~~For rundt 100 år siden var~~ det et [[~~Kategori:jordskred~~]], som ~~tok med seg deler av eiendommen i Selbusjøen~~. ~~Under byggingen av~~ [[~~Kategori:tunnelen~~]]~~mellom Selbusjøen~~ og ~~[[Kategori:Svean]], bodde~~ det ~~arbeidsfolk tilknyttet~~ [[~~Kategori:Trondheim E-verk~~]]på plassen. Tunnelinnslaget ligger delvis på eiendommen. Jordskredet og tunnelinnslaget endret den fine båt-opplagsplassen som bukta opprinnelig hadde. Eiendommen er på 70 da., der 24 da. er dyrka jord.		===Arkeologi===
			Korsmo kommer av navnet Kors, og andre steder i landet har det stått kors på slike steder for pilegrimmene, der de kunne stoppe opp for å hvile og be til Gud. Navnet på stedet kan tyde på at Korsmo i Klæbu har vært et slikt sted. Sannsynligheten for arkeologiske funn er til stede. Jordskredet og tunnelinnslaget, sammen med reguleringen av Selbusjøen endret båt-opplagsplassen. Med dette forsvant verdifulle spor av båt-trafikken på sjøen. Idag er det bare sporene etter kai-anlegget på [[Klæbu bygdemuseum]] som er synlige spor etter et båtliv. Plassen [[Behaugen]], og det katolske navnet [[Beåsen]] styrker teorien om at dette kan ha vært et kirkested.

	~~Arkeologi:~~		==Kilde==
	Korsmo kommer av navnet Kors, og andre steder i landet har det stått kors på slike steder for pilegrimmene, der de kunne stoppe opp for å hvile og be til Gud. Navnet på stedet kan tyde på at Korsmo i Klæbu har vært et slikt sted. Sannsynligheten for arkeologiske funn er til stede. Jordskredet og tunnelinnslaget, sammen med reguleringen av Selbusjøen endret båt-opplagsplassen. Med dette forsvant verdifulle spor av båt-trafikken på sjøen. Idag er det bare sporene etter kai-anlegget på [[Kategori:Klæbu ~~bygdemuseum]]som er synlige spor etter et båtliv. Plassen [[Kategori:Behaugen]], og det katolske navnet [[Kategori:Beåsen~~]]~~styrker teorien om at dette kan ha vært et kirkested.~~		*(mangler?)

			[[Kategori:Garder i Klæbu kommune]]

Vidariv: Korsmo(Klæbu) flytta til Korsmo (Klæbu): mellomslag

2013-03-02T10:23:18Z

Korsmo(Klæbu) flytta til Korsmo (Klæbu): mellomslag

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 2. mar. 2013 kl. 10:23
(Ingen forskjell)

Astrid Grendstad: Ny side: ==== Korsmo(Klæbu) ==== Kategori:Korsmo(gnr. 28, bnr. 11) ble i 1922 skilt ut som eget bruk fra Kategori:Teigtrøa. Korsmo ligger på nordsiden av Kategori:Selbusjøeni [[K...

2013-03-02T09:40:53Z

Ny side: ==== Korsmo(Klæbu) ==== Kategori:Korsmo(gnr. 28, bnr. 11) ble i 1922 skilt ut som eget bruk fra Kategori:Teigtrøa. Korsmo ligger på nordsiden av Kategori:Selbusjøeni [[K...

Ny side

==== Korsmo(Klæbu) ====

[[Kategori:Korsmo]](gnr. 28, bnr. 11) ble i 1922 skilt ut som eget bruk fra [[Kategori:Teigtrøa]]. Korsmo ligger på nordsiden av [[Kategori:Selbusjøen]]i [[Kategori:Sjøbygda]]i [[Kategori:Klæbu]]kommune. I krysset mellom veien fra [[Kategori:Brøttem]]til [[Kategori:Bjørkli]], og veien over [[Kategori:Ståggån]]. Stedet har vært i bruk i lange tider,pilegrimer og kjørere av [[Kategori:slipestein]]fra [[Kategori:Selbu]]har passert Korsmo. Jordtypen er morenejord, med innslag av mer moldrik jord enkelte steder. For rundt 100 år siden var det et [[Kategori:jordskred]], som tok med seg deler av eiendommen i Selbusjøen. Under byggingen av [[Kategori:tunnelen]]mellom Selbusjøen og [[Kategori:Svean]], bodde det arbeidsfolk tilknyttet [[Kategori:Trondheim E-verk]]på plassen. Tunnelinnslaget ligger delvis på eiendommen. Jordskredet og tunnelinnslaget endret den fine båt-opplagsplassen som bukta opprinnelig hadde. Eiendommen er på 70 da., der 24 da. er dyrka jord.

Arkeologi:
Korsmo kommer av navnet Kors, og andre steder i landet har det stått kors på slike steder for pilegrimmene, der de kunne stoppe opp for å hvile og be til Gud. Navnet på stedet kan tyde på at Korsmo i Klæbu har vært et slikt sted. Sannsynligheten for arkeologiske funn er til stede. Jordskredet og tunnelinnslaget, sammen med reguleringen av Selbusjøen endret båt-opplagsplassen. Med dette forsvant verdifulle spor av båt-trafikken på sjøen. Idag er det bare sporene etter kai-anlegget på [[Kategori:Klæbu bygdemuseum]]som er synlige spor etter et båtliv. Plassen [[Kategori:Behaugen]], og det katolske navnet [[Kategori:Beåsen]]styrker teorien om at dette kan ha vært et kirkested.