Korsmo (Kongsvinger gnr. 140/16) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 5. jul. 2025 kl. 11:27

2025-07-05T11:27:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2025 kl. 11:27
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard\|navn=Korsmo\|bilde=Korsmo 1.jpg\|bildetekst=Korsmo på kart fra 1884 - her angitt som husmannsplass. [[Kartverket\|Kartverkets historiske arkiv]].\|førstnevnt=1840-tallet\|utskilt=1844\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidligere Hedmark)\|gnr=140/16\|type=Småbruk (tidligere husmannsplass)}}		{{Infoboks gard\|navn=Korsmo\|bilde=Korsmo 1.jpg\|bildetekst=Korsmo på kart fra 1884 - her angitt som husmannsplass. [[Kartverket\|Kartverkets historiske arkiv]].\|førstnevnt=1840-tallet\|utskilt=1844\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidligere Hedmark)\|gnr=140/16\|type=Småbruk (tidligere husmannsplass)}}

	'''[[Korsmo (Kongsvinger gnr. 140/16)\|Korsmo]]''' er et småbruk (gnr. 140/16) i [[Kongsvinger kommune]]. Det er utskilt fra garden Hokkåsen på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]] og tilhørte i sin tid [[Hokkåsen skole]]krets. Økonomiske forhold tvang imidlertid eieren i 1876 til å selge og drive bruket på husmannsvilkår noen år, og derfor er Korsmo på kart fra 1884 avmerket som husmannsplass.		'''[[Korsmo (Kongsvinger gnr. 140/16)\|Korsmo]]''' er et småbruk (gnr. 140/16) i [[Kongsvinger kommune]]. Det er utskilt fra garden [[Hokkåsen (Kongsvinger gnr. 140)\|Hokkåsen]] på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]] og tilhørte i sin tid [[Hokkåsen skole]]krets. Økonomiske forhold tvang imidlertid eieren i 1876 til å selge og drive bruket på husmannsvilkår noen år, og derfor er Korsmo på kart fra 1884 avmerket som husmannsplass.

	Korsmo ligger rett sør for samfunnshuset (den gamle skolen) i [[Hokkåsen (Kongsvinger)\|Hokkåsen]] sentrum og ble ryddet på 1840-tallet.		Korsmo ligger rett sør for samfunnshuset (den gamle skolen) i [[Hokkåsen (Kongsvinger)\|Hokkåsen]] sentrum og ble ryddet på 1840-tallet.
Linje 7:		Linje 7:
	Ole Haagensen, født 1815 fra Digernes, ble i 1841 gift med Olea Pedersdatter, født 1810 fra Botner. Ole fikk kjøpte Korsmo i 1844, og ved tellingen 1865 er han gardbruker og selveier her. Han er enkemann og bor sammen med barna Olea på 21, Peder på 18 og Halvor på 14 år.		Ole Haagensen, født 1815 fra Digernes, ble i 1841 gift med Olea Pedersdatter, født 1810 fra Botner. Ole fikk kjøpte Korsmo i 1844, og ved tellingen 1865 er han gardbruker og selveier her. Han er enkemann og bor sammen med barna Olea på 21, Peder på 18 og Halvor på 14 år.

	I 1865 fødde plassen 2 kuer og 6 sauer, og sådde samtidig 1 skjeppe rug, 1 skjeppe ~~tn.~~ bygg, ½ tønne blandkorn, 2 ~~tn.~~ havre og satte 1½ ~~tn.~~ poteter. I 1873 er Ole og Olea døde og brødrene Peder og Halvor selger Korsmo og emigrerer til Amerika		I 1865 fødde plassen 2 kuer og 6 sauer, og sådde samtidig 1 [[skjeppe]] rug, 1 skjeppe bygg, ½ tønne [[blandkorn]], 2 tønne havre og satte 1½ tønne poteter. I 1873 er Ole og Olea døde og brødrene Peder og Halvor selger Korsmo og emigrerer til Amerika

	Hans Jakob Olsen, født 1833 fra [[Veslebråten (Kongsvinger gnr. 131/6)\|Veslebråten]], fikk i 1875 kjøpt Korsmo. Han var gift med Anne Dorthea Bredesdatter, født 1839. Ved tellingen dette året bor de her med barna Kristina født 1859, Ole 1862, Anne 1865, Hans 1868, Bernt 1872 og August 1875.		Hans Jakob Olsen, født 1833 fra [[Veslebråten (Kongsvinger gnr. 131/6)\|Veslebråten]], fikk i 1875 kjøpt Korsmo. Han var gift med Anne Dorthea Bredesdatter, født 1839. Ved tellingen dette året bor de her med barna Kristina født 1859, Ole 1862, Anne 1865, Hans 1868, Bernt 1872 og August 1875.

	Hans tituleres gardeier og smed ved tellingen, og dette året fødde plassen 1 ku, 1 kalv og 3 sauer, og sådde ¾ tønne blandkorn, 3 ~~tn.~~ havre ~~1⅛ tn.~~ erter og satte 2 ~~tn.~~ poteter.		Hans tituleres gardeier og smed ved tellingen, og dette året fødde plassen 1 ku, 1 kalv og 3 sauer, og sådde ¾ tønne blandkorn, 3 tønner havre 1 skjeppe erter og satte 2 tønner poteter.

	I 1876 så Hans seg nødt til å selge eiendommen, men fortsatte å drive plassen. I 1890 fikk sønnen kjøpt tilbake den halvdelen som var solgt til John G. Botner, og 4 år senere den andre halvdelen fra Lars A. Lunder. Dermed var Korsmo atter selveierbruk.		I 1876 så Hans seg nødt til å selge eiendommen, men fortsatte å drive plassen. I 1890 fikk sønnen kjøpt tilbake den halvdelen som var solgt til John G. Botner, og 4 år senere den andre halvdelen fra Lars A. Lunder. Dermed var Korsmo atter selveierbruk.

Per tore: Lagt inn koordinater etc

2025-04-07T11:47:02Z

Lagt inn koordinater etc

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2025 kl. 11:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard\|navn=Korsmo\|bilde=Korsmo 1.jpg\|bildetekst=Korsmo på kart fra 1884 - her angitt som husmannsplass. Kartverkets historiske arkiv.\|førstnevnt=1840-tallet\|utskilt=1844\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (~~tidl.~~ Hedmark)\|~~bnr~~=140/16\|type=Småbruk (~~tidl.~~ husmannsplass)}}'''[[Korsmo (Kongsvinger gnr. 140/16)\|Korsmo]]''' er et småbruk (gnr. 140/16) i [[Kongsvinger kommune]]. Det er utskilt fra garden Hokkåsen på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]] og tilhørte i sin tid [[Hokkåsen skole]]krets. Økonomiske forhold tvang imidlertid eieren i 1876 til å selge og drive bruket på husmannsvilkår noen år, og derfor er Korsmo på kart fra 1884 avmerket som husmannsplass.		{{Infoboks gard\|navn=Korsmo\|bilde=Korsmo 1.jpg\|bildetekst=Korsmo på kart fra 1884 - her angitt som husmannsplass. [[Kartverket\|Kartverkets historiske arkiv]].\|førstnevnt=1840-tallet\|utskilt=1844\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidligere Hedmark)\|gnr=140/16\|type=Småbruk (tidligere husmannsplass)}}

			'''[[Korsmo (Kongsvinger gnr. 140/16)\|Korsmo]]''' er et småbruk (gnr. 140/16) i [[Kongsvinger kommune]]. Det er utskilt fra garden Hokkåsen på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]] og tilhørte i sin tid [[Hokkåsen skole]]krets. Økonomiske forhold tvang imidlertid eieren i 1876 til å selge og drive bruket på husmannsvilkår noen år, og derfor er Korsmo på kart fra 1884 avmerket som husmannsplass.

	Korsmo ligger rett sør for samfunnshuset (den gamle skolen) i [[Hokkåsen (Kongsvinger)\|Hokkåsen]] sentrum og ble ryddet på 1840-tallet.		Korsmo ligger rett sør for samfunnshuset (den gamle skolen) i [[Hokkåsen (Kongsvinger)\|Hokkåsen]] sentrum og ble ryddet på 1840-tallet.
Linje 5:		Linje 7:
	Ole Haagensen, født 1815 fra Digernes, ble i 1841 gift med Olea Pedersdatter, født 1810 fra Botner. Ole fikk kjøpte Korsmo i 1844, og ved tellingen 1865 er han gardbruker og selveier her. Han er enkemann og bor sammen med barna Olea på 21, Peder på 18 og Halvor på 14 år.		Ole Haagensen, født 1815 fra Digernes, ble i 1841 gift med Olea Pedersdatter, født 1810 fra Botner. Ole fikk kjøpte Korsmo i 1844, og ved tellingen 1865 er han gardbruker og selveier her. Han er enkemann og bor sammen med barna Olea på 21, Peder på 18 og Halvor på 14 år.

	I 1865 fødde plassen 2 kuer og 6 sauer, og sådde samtidig 1~~/16 tønne~~ rug, 1~~/16~~ tn. bygg, ½ tønne blandkorn, 2 tn. havre og satte ~~1,5~~ tn. poteter. I 1873 er Ole og Olea døde og brødrene Peder og Halvor selger Korsmo og emigrerer til Amerika		I 1865 fødde plassen 2 kuer og 6 sauer, og sådde samtidig 1 skjeppe rug, 1 skjeppe tn. bygg, ½ tønne blandkorn, 2 tn. havre og satte 1½ tn. poteter. I 1873 er Ole og Olea døde og brødrene Peder og Halvor selger Korsmo og emigrerer til Amerika

	Hans Jakob Olsen, født 1833 fra [[Veslebråten (Kongsvinger gnr. 131/6)\|Veslebråten]], fikk i 1875 kjøpt Korsmo. Han var gift med Anne Dorthea Bredesdatter, født 1839. Ved tellingen dette året bor de her med barna Kristina født 1859, Ole 1862, Anne 1865, Hans 1868, Bernt 1872 og August 1875.		Hans Jakob Olsen, født 1833 fra [[Veslebråten (Kongsvinger gnr. 131/6)\|Veslebråten]], fikk i 1875 kjøpt Korsmo. Han var gift med Anne Dorthea Bredesdatter, født 1839. Ved tellingen dette året bor de her med barna Kristina født 1859, Ole 1862, Anne 1865, Hans 1868, Bernt 1872 og August 1875.

	Hans tituleres gardeier og smed ved tellingen, og dette året fødde plassen 1 ku, 1 kalv og 3 sauer, og sådde ~~6/8~~ tønne blandkorn, 3 tn. havre ~~1/8~~ tn. erter og satte 2 tn. poteter.		Hans tituleres gardeier og smed ved tellingen, og dette året fødde plassen 1 ku, 1 kalv og 3 sauer, og sådde ¾ tønne blandkorn, 3 tn. havre 1⅛ tn. erter og satte 2 tn. poteter.

	I 1876 så Hans seg nødt til å selge eiendommen, men fortsatte å drive plassen. I 1890 fikk sønnen kjøpt tilbake den halvdelen som var solgt til John G. Botner, og 4 år senere den andre halvdelen fra Lars A. Lunder. Dermed var Korsmo atter selveierbruk.		I 1876 så Hans seg nødt til å selge eiendommen, men fortsatte å drive plassen. I 1890 fikk sønnen kjøpt tilbake den halvdelen som var solgt til John G. Botner, og 4 år senere den andre halvdelen fra Lars A. Lunder. Dermed var Korsmo atter selveierbruk.
	~~[[Fil:~~Korsmo 2.jpg~~\|miniatyr~~\|Bolighuset på Korsmo ~~i 2013~~. Bygget er over 100 år gammelt og her foregikk undervisning fem år inntil ny skole var ferdig i 1922. Familien bodde denne tiden i huset mens undervisningen foregikk i stua. ~~Foto:~~ Johan Seglsten~~.]]~~		{{Thumb\|Korsmo 2.jpg\|Bolighuset på Korsmo.. Bygget er over 100 år gammelt og her foregikk undervisning fem år inntil ny skole var ferdig i 1922. Familien bodde denne tiden i huset mens undervisningen foregikk i stua.\|Johan Seglsten\|2013}}
	Flere av barna dro til Amerika, og ved tellingen 1891 er sønnen Ole tilbake som besøkende med tre barnebarn født i Dakota. Ved tellingen 1900 bor Hans og Anne Dorthea her med tre ugifte barn, Bernt, August og Othilie født 1881, og i tillegg bor datteren Elen Olivia, født 1877, her sammen med sin ektemann Bernt Bergersen og deres sønn Hans. I 1903 får Korsmo nye eiere.		Flere av barna dro til Amerika, og ved tellingen 1891 er sønnen Ole tilbake som besøkende med tre barnebarn født i Dakota. Ved tellingen 1900 bor Hans og Anne Dorthea her med tre ugifte barn, Bernt, August og Othilie født 1881, og i tillegg bor datteren Elen Olivia, født 1877, her sammen med sin ektemann Bernt Bergersen og deres sønn Hans. I 1903 får Korsmo nye eiere.

Linje 24:		Linje 26:
	\|Morten Hansen		\|Morten Hansen
	\|}		\|}
			{{artikkelkoord\|60.27778\|N\|12.11522\|Ø}}
	== Se også ==		== Se også ==
	*[[Husmannsordningen i Hokkåsen krets (Brandval østside)\|Husmannsordningen i Hokkåsen krets]] generelt		*[[Husmannsordningen i Hokkåsen krets (Brandval østside)\|Husmannsordningen i Hokkåsen krets]] generelt

Kallrustad på 7. mar. 2025 kl. 10:52

2025-03-07T10:52:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2025 kl. 10:52
Linje 7:		Linje 7:
	I 1865 fødde plassen 2 kuer og 6 sauer, og sådde samtidig 1/16 tønne rug, 1/16 tn. bygg, ½ tønne blandkorn, 2 tn. havre og satte 1,5 tn. poteter. I 1873 er Ole og Olea døde og brødrene Peder og Halvor selger Korsmo og emigrerer til Amerika		I 1865 fødde plassen 2 kuer og 6 sauer, og sådde samtidig 1/16 tønne rug, 1/16 tn. bygg, ½ tønne blandkorn, 2 tn. havre og satte 1,5 tn. poteter. I 1873 er Ole og Olea døde og brødrene Peder og Halvor selger Korsmo og emigrerer til Amerika

	Hans Jakob Olsen, født 1833 fra [[Veslebråten]], fikk i 1875 kjøpt Korsmo. Han var gift med Anne Dorthea Bredesdatter, født 1839. Ved tellingen dette året bor de her med barna Kristina født 1859, Ole 1862, Anne 1865, Hans 1868, Bernt 1872 og August 1875.		Hans Jakob Olsen, født 1833 fra [[Veslebråten (Kongsvinger gnr. 131/6)\|Veslebråten]], fikk i 1875 kjøpt Korsmo. Han var gift med Anne Dorthea Bredesdatter, født 1839. Ved tellingen dette året bor de her med barna Kristina født 1859, Ole 1862, Anne 1865, Hans 1868, Bernt 1872 og August 1875.

	Hans tituleres gardeier og smed ved tellingen, og dette året fødde plassen 1 ku, 1 kalv og 3 sauer, og sådde 6/8 tønne blandkorn, 3 tn. havre 1/8 tn. erter og satte 2 tn. poteter.		Hans tituleres gardeier og smed ved tellingen, og dette året fødde plassen 1 ku, 1 kalv og 3 sauer, og sådde 6/8 tønne blandkorn, 3 tn. havre 1/8 tn. erter og satte 2 tn. poteter.

Kallrustad: Nettbiblioteket etc., fjerner vedlkeholdsmal

2025-01-24T08:22:02Z

Nettbiblioteket etc., fjerner vedlkeholdsmal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2025 kl. 08:22
Linje 1:		Linje 1:
			{{Infoboks gard\|navn=Korsmo\|bilde=Korsmo 1.jpg\|bildetekst=Korsmo på kart fra 1884 - her angitt som husmannsplass. Kartverkets historiske arkiv.\|førstnevnt=1840-tallet\|utskilt=1844\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidl. Hedmark)\|bnr=140/16\|type=Småbruk (tidl. husmannsplass)}}'''[[Korsmo (Kongsvinger gnr. 140/16)\|Korsmo]]''' er et småbruk (gnr. 140/16) i [[Kongsvinger kommune]]. Det er utskilt fra garden Hokkåsen på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]] og tilhørte i sin tid [[Hokkåsen skole]]krets. Økonomiske forhold tvang imidlertid eieren i 1876 til å selge og drive bruket på husmannsvilkår noen år, og derfor er Korsmo på kart fra 1884 avmerket som husmannsplass.

	{{Infoboks gard\|navn=Korsmo\|bilde=Korsmo 1.jpg\|bildetekst=Korsmo på kart fra 1884 - her angitt som husmannsplass. Kartverkets historiske arkiv.\|førstnevnt=1840-tallet\|utskilt=1844\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidl. Hedmark)\|bnr=140/16\|type=Småbruk (tidl. husmannsplass)}}'''Korsmo''' var opprinnelig et selveierbruk utskilt fra garden Hokkåsen på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]] og tilhørte i sin tid Hokkåsen skolekrets. Økonomiske forhold tvang imidlertid eieren i 1876 til å selge og drive bruket på husmannsvilkår noen år, og derfor er Korsmo på kart fra 1884 avmerket som husmannsplass.		Korsmo ligger rett sør for samfunnshuset (den gamle skolen) i [[Hokkåsen (Kongsvinger)\|Hokkåsen]] sentrum og ble ryddet på 1840-tallet.

	Korsmo ligger rett sør for samfunnshuset (den gamle skolen) i Hokkåsen sentrum og ble ryddet på 1840-tallet.

	Ole Haagensen, født 1815 fra Digernes, ble i 1841 gift med Olea Pedersdatter, født 1810 fra Botner. Ole fikk kjøpte Korsmo i 1844, og ved tellingen 1865 er han gardbruker og selveier her. Han er enkemann og bor sammen med barna Olea på 21, Peder på 18 og Halvor på 14 år.		Ole Haagensen, født 1815 fra Digernes, ble i 1841 gift med Olea Pedersdatter, født 1810 fra Botner. Ole fikk kjøpte Korsmo i 1844, og ved tellingen 1865 er han gardbruker og selveier her. Han er enkemann og bor sammen med barna Olea på 21, Peder på 18 og Halvor på 14 år.
Linje 27:		Linje 26:

	== Se også ==		== Se også ==
	· [[Husmannsordningen i Hokkåsen krets (Brandval østside)\|Husmannsordningen i Hokkåsen krets]] generelt		*[[Husmannsordningen i Hokkåsen krets (Brandval østside)\|Husmannsordningen i Hokkåsen krets]] generelt
			*Andre [[husmannsplasser på Brandval østside]] (hovedsognet)
	· Andre [[husmannsplasser på Brandval østside]] (hovedsognet)

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:

	* [[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. ~~Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]~~.		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
	* [[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. ~~Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]~~.		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175}}.
	* ~~[[Johan Seglsten\|~~Seglsten, Johan]]: ''Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval''. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger på eget forlag		**[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137}}.
			*Seglsten, Johan: ''Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval''. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger på eget forlag.

	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Brandval]]		[[Kategori:Brandval]]
			[[Kategori:Småbruk]]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	~~{{Vedlikehold Brandval}}~~
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av)

2024-05-02T08:56:21Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2024 kl. 08:56
Linje 32:		Linje 32:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	~~Artikkelen~~ skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:

	* [[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].		* [[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].

Johan Seglsten på 16. apr. 2024 kl. 19:12

2024-04-16T19:12:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2024 kl. 19:12
Linje 8:		Linje 8:
	I 1865 fødde plassen 2 kuer og 6 sauer, og sådde samtidig 1/16 tønne rug, 1/16 tn. bygg, ½ tønne blandkorn, 2 tn. havre og satte 1,5 tn. poteter. I 1873 er Ole og Olea døde og brødrene Peder og Halvor selger Korsmo og emigrerer til Amerika		I 1865 fødde plassen 2 kuer og 6 sauer, og sådde samtidig 1/16 tønne rug, 1/16 tn. bygg, ½ tønne blandkorn, 2 tn. havre og satte 1,5 tn. poteter. I 1873 er Ole og Olea døde og brødrene Peder og Halvor selger Korsmo og emigrerer til Amerika

	Hans Jakob Olsen, født 1833 fra Veslebråten, fikk i 1875 kjøpt Korsmo. Han var gift med Anne Dorthea Bredesdatter, født 1839. Ved tellingen dette året bor de her med barna Kristina født 1859, Ole 1862, Anne 1865, Hans 1868, Bernt 1872 og August 1875.		Hans Jakob Olsen, født 1833 fra [[Veslebråten]], fikk i 1875 kjøpt Korsmo. Han var gift med Anne Dorthea Bredesdatter, født 1839. Ved tellingen dette året bor de her med barna Kristina født 1859, Ole 1862, Anne 1865, Hans 1868, Bernt 1872 og August 1875.

	Hans tituleres gardeier og smed ved tellingen, og dette året fødde plassen 1 ku, 1 kalv og 3 sauer, og sådde 6/8 tønne blandkorn, 3 tn. havre 1/8 tn. erter og satte 2 tn. poteter.		Hans tituleres gardeier og smed ved tellingen, og dette året fødde plassen 1 ku, 1 kalv og 3 sauer, og sådde 6/8 tønne blandkorn, 3 tn. havre 1/8 tn. erter og satte 2 tn. poteter.

Johan Seglsten på 15. apr. 2024 kl. 20:10

2024-04-15T20:10:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2024 kl. 20:10
Linje 27:		Linje 27:

	== Se også ==		== Se også ==
	· [[Husmannsordningen i ~~Myrer~~ krets (Brandval østside)\|Husmannsordningen i Hokkåsen krets]] generelt		· [[Husmannsordningen i Hokkåsen krets (Brandval østside)\|Husmannsordningen i Hokkåsen krets]] generelt

	· Andre [[husmannsplasser på Brandval østside]] (hovedsognet)		· Andre [[husmannsplasser på Brandval østside]] (hovedsognet)

Kallrustad: kat.

2024-04-15T06:37:58Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2024 kl. 06:37
Linje 37:		Linje 37:
	* [[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].		* [[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].
	* [[Johan Seglsten\|Seglsten, Johan]]: ''Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval''. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger på eget forlag		* [[Johan Seglsten\|Seglsten, Johan]]: ''Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval''. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger på eget forlag

			[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
			[[Kategori:Brandval]]
			[[Kategori:Husmannsplasser]]
			{{Vedlikehold Brandval}}
			{{bm}}

Johan Seglsten: Ny tekst og bilder

2024-04-13T11:34:45Z

Ny tekst og bilder

Ny side

{{Infoboks gard|navn=Korsmo|bilde=Korsmo 1.jpg|bildetekst=Korsmo på kart fra 1884 - her angitt som husmannsplass. Kartverkets historiske arkiv.|førstnevnt=1840-tallet|utskilt=1844|sokn=Brandval|kommune=Kongsvinger|fylke=Innlandet (tidl. Hedmark)|bnr=140/16|type=Småbruk (tidl. husmannsplass)}}'''Korsmo''' var opprinnelig et selveierbruk utskilt fra garden Hokkåsen på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]] og tilhørte i sin tid Hokkåsen skolekrets. Økonomiske forhold tvang imidlertid eieren i 1876 til å selge og drive bruket på husmannsvilkår noen år, og derfor er Korsmo på kart fra 1884 avmerket som husmannsplass.

Korsmo ligger rett sør for samfunnshuset (den gamle skolen) i Hokkåsen sentrum og ble ryddet på 1840-tallet.

Ole Haagensen, født 1815 fra Digernes, ble i 1841 gift med Olea Pedersdatter, født 1810 fra Botner. Ole fikk kjøpte Korsmo i 1844, og ved tellingen 1865 er han gardbruker og selveier her. Han er enkemann og bor sammen med barna Olea på 21, Peder på 18 og Halvor på 14 år.

I 1865 fødde plassen 2 kuer og 6 sauer, og sådde samtidig 1/16 tønne rug, 1/16 tn. bygg, ½ tønne blandkorn, 2 tn. havre og satte 1,5 tn. poteter. I 1873 er Ole og Olea døde og brødrene Peder og Halvor selger Korsmo og emigrerer til Amerika

Hans Jakob Olsen, født 1833 fra Veslebråten, fikk i 1875 kjøpt Korsmo. Han var gift med Anne Dorthea Bredesdatter, født 1839. Ved tellingen dette året bor de her med barna Kristina født 1859, Ole 1862, Anne 1865, Hans 1868, Bernt 1872 og August 1875.

Hans tituleres gardeier og smed ved tellingen, og dette året fødde plassen 1 ku, 1 kalv og 3 sauer, og sådde 6/8 tønne blandkorn, 3 tn. havre 1/8 tn. erter og satte 2 tn. poteter.

I 1876 så Hans seg nødt til å selge eiendommen, men fortsatte å drive plassen. I 1890 fikk sønnen kjøpt tilbake den halvdelen som var solgt til John G. Botner, og 4 år senere den andre halvdelen fra Lars A. Lunder. Dermed var Korsmo atter selveierbruk.
[[Fil:Korsmo 2.jpg|miniatyr|Bolighuset på Korsmo i 2013. Bygget er over 100 år gammelt og her foregikk undervisning fem år inntil ny skole var ferdig i 1922. Familien bodde denne tiden i huset mens undervisningen foregikk i stua. Foto: Johan Seglsten.]]
Flere av barna dro til Amerika, og ved tellingen 1891 er sønnen Ole tilbake som besøkende med tre barnebarn født i Dakota. Ved tellingen 1900 bor Hans og Anne Dorthea her med tre ugifte barn, Bernt, August og Othilie født 1881, og i tillegg bor datteren Elen Olivia, født 1877, her sammen med sin ektemann Bernt Bergersen og deres sønn Hans. I 1903 får Korsmo nye eiere.

Hans Martinsen, født 1876 på naboplassen Høgda, overtar eiendommen i 1904. Ved tellingen 1910 bor han her sammen med kona Magnhild Arnesdatter, født 1874 fra Kamphaug sammen med barna Astrid født 1904, Morten 1905 og Harald født 1907. I 1920 er Magnhild enke og bor på plassen sammen med Morten og Harald, mens hennes bror Ole er i tjeneste.

Stua på Korsmo var ikke stor (se bilde), men her var det undervisning i 5 år før nyskolen sto ferdig i 1922. Sønnen Morten H. Korsmo overtar bruket i 1944 og står som eier i matrikkelen fra 1950. I 1981 overtar Arne Martin Korsmo.
{| class="wikitable"
|16
|Korsmo
|0 mark 16 øre
|Morten Hansen
|}

== Se også ==
· [[Husmannsordningen i Myrer krets (Brandval østside)|Husmannsordningen i Hokkåsen krets]] generelt

· Andre [[husmannsplasser på Brandval østside]] (hovedsognet)

== Kilder og litteratur ==
Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:

* [[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].
* [[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].
* [[Johan Seglsten|Seglsten, Johan]]: ''Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval''. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger på eget forlag