Korsved i Østfold - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Axel Blytt» til «Axel Blytt»

2024-09-12T10:36:56Z

Teksterstatting – «Axel Blytt» til «Axel Blytt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2024 kl. 10:36
Linje 23:		Linje 23:
	Korsved omtales først av [[Robert Collett]] som skriver at den er ganske alminnelig på de større øyene på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=60}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Nordal Wille]] på [[Fjellshavnen]] i [[Hobøl kommune\|Hobøl]] i 1873<ref>Wille, Norman, 1873. Herbarieark av korsved samlet i Hobøl. [https://www.gbif.org/occurrence/318684910 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Korsved omtales først av [[Robert Collett]] som skriver at den er ganske alminnelig på de større øyene på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=60}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Nordal Wille]] på [[Fjellshavnen]] i [[Hobøl kommune\|Hobøl]] i 1873<ref>Wille, Norman, 1873. Herbarieark av korsved samlet i Hobøl. [https://www.gbif.org/occurrence/318684910 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Axel Blytt]] og [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] skriver at korsved er alminnelig på tørre steder i kratt<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1874. ''Norges flora, eller Beskrivelse over de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed angivelse af deres udbredelse''. 2. del: 387-856. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082810004\|\|side=325}}.</ref>. Den er ganske vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=71}}.</ref>. Videre er korsved med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=94}}.</ref>. Korsved er ikke er vanlig på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=79}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''mycket vanlig och jämnt spridd,'' og antall ruter med funn har økt med fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		[[Axel Blytt (1843–1898)\|Axel Blytt]] og [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] skriver at korsved er alminnelig på tørre steder i kratt<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1874. ''Norges flora, eller Beskrivelse over de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed angivelse af deres udbredelse''. 2. del: 387-856. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082810004\|\|side=325}}.</ref>. Den er ganske vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=71}}.</ref>. Videre er korsved med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=94}}.</ref>. Korsved er ikke er vanlig på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=79}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''mycket vanlig och jämnt spridd,'' og antall ruter med funn har økt med fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av korsved ''Viburnum opulus'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/16016 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.		Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av korsved ''Viburnum opulus'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/16016 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2024-05-11T06:04:47Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2024 kl. 06:04
Linje 21:		Linje 21:
	Korsved vokser i løv og barskog, rasmark, skogkanter og berg<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref>.		Korsved vokser i løv og barskog, rasmark, skogkanter og berg<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Korsved omtales først av [[Robert Collett]] som skriver at den er ganske alminnelig på de større øyene på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=60}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Nordal Wille]] på [[Fjellshavnen]] i [[Hobøl kommune\|Hobøl]] i 1873<ref>Wille, Norman. Herbarieark av korsved samlet i Hobøl. [https://www.gbif.org/occurrence/318684910 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Korsved omtales først av [[Robert Collett]] som skriver at den er ganske alminnelig på de større øyene på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=60}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Nordal Wille]] på [[Fjellshavnen]] i [[Hobøl kommune\|Hobøl]] i 1873<ref>Wille, Norman, 1873. Herbarieark av korsved samlet i Hobøl. [https://www.gbif.org/occurrence/318684910 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Axel Blytt]] og [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] skriver at korsved er alminnelig på tørre steder i kratt<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1874. ''Norges flora, eller Beskrivelse over de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed angivelse af deres udbredelse''. 2. del: 387-856. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082810004\|\|side=325}}.</ref>. Den er ganske vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=71}}.</ref>. Videre er korsved med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=94}}.</ref>. Korsved er ikke er vanlig på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=79}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''mycket vanlig och jämnt spridd,'' og antall ruter med funn har økt med fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		[[Axel Blytt]] og [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] skriver at korsved er alminnelig på tørre steder i kratt<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1874. ''Norges flora, eller Beskrivelse over de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed angivelse af deres udbredelse''. 2. del: 387-856. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082810004\|\|side=325}}.</ref>. Den er ganske vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=71}}.</ref>. Videre er korsved med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=94}}.</ref>. Korsved er ikke er vanlig på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=79}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''mycket vanlig och jämnt spridd,'' og antall ruter med funn har økt med fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

Bplofall på 11. jan. 2024 kl. 06:10

2024-01-11T06:10:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 06:10
Linje 21:		Linje 21:
	Korsved vokser i løv og barskog, rasmark, skogkanter og berg<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref>.		Korsved vokser i løv og barskog, rasmark, skogkanter og berg<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Korsved omtales først av [[Robert Collett]] som skriver at den er ganske alminnelig på de større øyene på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=60}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Nordal Wille]] på [[Fjellshavnen]] i [[Hobøl kommune\|Hobøl]] ~~og er datert den 1.1.~~1873<ref>Wille, Norman. Herbarieark av korsved samlet i Hobøl. [https://www.gbif.org/occurrence/318684910 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Korsved omtales først av [[Robert Collett]] som skriver at den er ganske alminnelig på de større øyene på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=60}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Nordal Wille]] på [[Fjellshavnen]] i [[Hobøl kommune\|Hobøl]] i 1873<ref>Wille, Norman. Herbarieark av korsved samlet i Hobøl. [https://www.gbif.org/occurrence/318684910 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Axel Blytt]] og [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] skriver at korsved er alminnelig på tørre steder i kratt<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1874. ''Norges flora, eller Beskrivelse over de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed angivelse af deres udbredelse''. 2. del: 387-856. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082810004\|\|side=325}}.</ref>. Den er ganske vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=71}}.</ref>. Videre er korsved med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=94}}.</ref>. Korsved er ikke er vanlig på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=79}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''mycket vanlig och jämnt spridd,'' og antall ruter med funn har økt med fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		[[Axel Blytt]] og [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] skriver at korsved er alminnelig på tørre steder i kratt<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1874. ''Norges flora, eller Beskrivelse over de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed angivelse af deres udbredelse''. 2. del: 387-856. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082810004\|\|side=325}}.</ref>. Den er ganske vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=71}}.</ref>. Videre er korsved med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=94}}.</ref>. Korsved er ikke er vanlig på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=79}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''mycket vanlig och jämnt spridd,'' og antall ruter med funn har økt med fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

2024-01-01T09:29:01Z

Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:29
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Østfoldflora]]		[[Kategori:Østfoldflora]]
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold fylke]]

Haubar på 26. des. 2023 kl. 11:12

2023-12-26T11:12:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2023 kl. 11:12
Linje 15:		Linje 15:
	\| sist =2023		\| sist =2023
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Korsvedfamilien}}'''[[Korsved i Østfold\|Korsved]]''' ''[[Korsved i Østfold\|Viburnum opulus]]'' er en art som vokser i skogkanter, løv- og barskog i [[Østfold]]. På høsten har ~~treet vakkre~~ farger ~~på løvet~~ og røde kvaster med bær. Blomstene vokser i en skjerm der de ytterste blomstene er store og sterile.		\|familie=Korsvedfamilien}}'''[[Korsved i Østfold\|Korsved]]''' ''[[Korsved i Østfold\|Viburnum opulus]]'' er en art som vokser i skogkanter, løv- og barskog i [[Østfold]]. Om høsten har løvet vakre farger og røde kvaster med bær. Blomstene vokser i en skjerm der de ytterste blomstene er store og sterile.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Korsved er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den er vidt utbredt, men med lavere frekvens øst- og nordover<ref>Stabbetorp, Odd. Korsved i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Viburnum_opulus.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.		Korsved er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den er vidt utbredt, men med lavere frekvens øst- og nordover<ref>Stabbetorp, Odd. Korsved i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Viburnum_opulus.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.
Linje 23:		Linje 23:
	Korsved omtales først av [[Robert Collett]] som skriver at den er ganske alminnelig på de større øyene på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=60}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Nordal Wille]] på [[Fjellshavnen]] i [[Hobøl kommune\|Hobøl]] og er datert den 1.1.1873<ref>Wille, Norman. Herbarieark av korsved samlet i Hobøl. [https://www.gbif.org/occurrence/318684910 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Korsved omtales først av [[Robert Collett]] som skriver at den er ganske alminnelig på de større øyene på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=60}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Nordal Wille]] på [[Fjellshavnen]] i [[Hobøl kommune\|Hobøl]] og er datert den 1.1.1873<ref>Wille, Norman. Herbarieark av korsved samlet i Hobøl. [https://www.gbif.org/occurrence/318684910 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Axel Blytt]] og [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] skriver at korsved er alminnelig på tørre steder i kratt<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1874. ''Norges flora, eller Beskrivelse over de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed angivelse af deres udbredelse''. 2. del: 387-856. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082810004\|\|side=325}}.</ref>. Den er ganske vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=71}}.</ref>. Videre er korsved med i artslistene fra Kråkerøy<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=94}}.</ref>. Korsved er ikke er vanlig på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=79}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''mycket vanlig och jämnt spridd,'' og antall ruter med funn har økt med fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		[[Axel Blytt]] og [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] skriver at korsved er alminnelig på tørre steder i kratt<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1874. ''Norges flora, eller Beskrivelse over de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed angivelse af deres udbredelse''. 2. del: 387-856. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082810004\|\|side=325}}.</ref>. Den er ganske vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=71}}.</ref>. Videre er korsved med i artslistene fra [[Kråkerøy]]<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=94}}.</ref>. Korsved er ikke er vanlig på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=79}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''mycket vanlig och jämnt spridd,'' og antall ruter med funn har økt med fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av korsved ''Viburnum opulus'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/16016 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.		Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av korsved ''Viburnum opulus'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/16016 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

Haubar på 26. des. 2023 kl. 11:11

2023-12-26T11:11:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2023 kl. 11:11
Linje 15:		Linje 15:
	\| sist =2023		\| sist =2023
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Korsvedfamilien}}'''Korsved''' ''Viburnum opulus'' er en art som vokser i skogkanter, løv- og barskog i [[Østfold]]. På høsten har treet vakkre farger på løvet og røde kvaster med bær. Blomstene vokser i en skjerm der de ytterste blomstene er store og sterile.		\|familie=Korsvedfamilien}}'''[[Korsved i Østfold\|Korsved]]''' ''[[Korsved i Østfold\|Viburnum opulus]]'' er en art som vokser i skogkanter, løv- og barskog i [[Østfold]]. På høsten har treet vakkre farger på løvet og røde kvaster med bær. Blomstene vokser i en skjerm der de ytterste blomstene er store og sterile.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Korsved er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den er vidt utbredt, men med lavere frekvens øst- og nordover<ref>Stabbetorp, Odd. Korsved i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Viburnum_opulus.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.		Korsved er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|svært vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|meget vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den er vidt utbredt, men med lavere frekvens øst- og nordover<ref>Stabbetorp, Odd. Korsved i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Viburnum_opulus.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.

Haubar: /* Utviklingstrekk, endringer i tid og rom */

2023-12-26T11:10:59Z

Utviklingstrekk, endringer i tid og rom

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2023 kl. 11:10
Linje 23:		Linje 23:
	Korsved omtales først av [[Robert Collett]] som skriver at den er ganske alminnelig på de større øyene på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=60}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Nordal Wille]] på [[Fjellshavnen]] i [[Hobøl kommune\|Hobøl]] og er datert den 1.1.1873<ref>Wille, Norman. Herbarieark av korsved samlet i Hobøl. [https://www.gbif.org/occurrence/318684910 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Korsved omtales først av [[Robert Collett]] som skriver at den er ganske alminnelig på de større øyene på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=60}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Nordal Wille]] på [[Fjellshavnen]] i [[Hobøl kommune\|Hobøl]] og er datert den 1.1.1873<ref>Wille, Norman. Herbarieark av korsved samlet i Hobøl. [https://www.gbif.org/occurrence/318684910 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	~~Sjekk 5x5 km-karta,~~ er ~~det stort sett gamle funn~~ i ~~utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt~~. ~~med Dalslands~~ flora ~~fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang~~, ~~få endringer~~ eller i ~~framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk~~ -~~åra om tiår framfor~~ -~~tallet, f~~.~~eks~~. ~~1950~~-~~åra~~.		[[Axel Blytt]] og [[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias Numsen Blytt]] skriver at korsved er alminnelig på tørre steder i kratt<ref>Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1874. ''Norges flora, eller Beskrivelse over de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed angivelse af deres udbredelse''. 2. del: 387-856. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082810004\|\|side=325}}.</ref>. Den er ganske vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=71}}.</ref>. Videre er korsved med i artslistene fra Kråkerøy<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - ''Østfold-Natur 14''. 104 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=94}}.</ref>. Korsved er ikke er vanlig på Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=79}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''mycket vanlig och jämnt spridd,'' og antall ruter med funn har økt med fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

	~~Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt~~. ~~hyppighet og endringer så~~ er ~~disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. Blyttia, observasjoner~~ i ~~perioden 1925?-1963 uten Degernes~~ Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora~~, se Bibliografi~~:~~Østfoldflora~~. ~~Observasjoner~~ i ~~perioden slutten av 1950~~-~~åra til 1980~~. ~~Men har med materiale fra andre~~. ~~Collett~~, ~~Robert 1868~~. ~~Zoologiske botaniske Observationer 1865~~, ~~se Bibliografi:Østfoldflora~~. ~~Observasjoner fra 1827 (M~~.N. ~~Blytt)~~, ~~1842 (H~~.~~C. Printz)~~ og ~~1865 (Collett). Uklart når Schübeler var~~ på Hvaler.

	~~Plantelista fra Kråkerøy~~ er ~~mindre viktig~~ og ~~Søndre Asmaløy~~ (~~bare 4 km2~~) ~~minst viktig~~, ~~men ta gjerne en sjekk i disse også~~.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	~~Sjekk~~ Artsdatabankens ~~nettsider~~. ~~Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status~~ for ~~Østfold isolert~~. ~~Sjekk artens status på~~ [~~http~~://~~www~~.~~ostfoldbotanikk.org~~/~~obfnet~~/~~startside.html Nettsider for Østfolds flora~~]. ~~Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette.~~		Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av korsved ''Viburnum opulus'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/16016 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

	~~Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det~~.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Haubar: oppdagelse

2023-12-26T10:59:28Z

oppdagelse

Ny side

{{Infoboks lokalflora
| målform =
| navn =Korsved
| latinsknavn =''Viburnum opulus'' L.
| bilde =Korsved_Viburnum_opulus_BH.JPG
| bildetekst =Skogkant ved Sagtjenn, Rømskog. Dato: 27.6.2019
Foto: Bård Haugsrud
| oppdatert =5.11.2023
| kart5x5 =Viburnum_opulus.png
| ruter5x5 =201
| kart1x1 =Viburnum_opulus_1.png
| ruter1x1 =956
| ruter01a =1222
| først =1873
| sist =2023
| graf =
|familie=Korsvedfamilien}}'''Korsved''' ''Viburnum opulus'' er en art som vokser i skogkanter, løv- og barskog i [[Østfold]]. På høsten har treet vakkre farger på løvet og røde kvaster med bær. Blomstene vokser i en skjerm der de ytterste blomstene er store og sterile.
==Hyppighet og utbredelse==
Korsved er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst|svært vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst|meget vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den er vidt utbredt, men med lavere frekvens øst- og nordover<ref>Stabbetorp, Odd. Korsved i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Viburnum_opulus.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.
==Økologi==
Korsved vokser i løv og barskog, rasmark, skogkanter og berg<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref>.
==Oppdagelseshistorikk==
Korsved omtales først av [[Robert Collett]] som skriver at den er ganske alminnelig på de større øyene på Hvaler<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001|side=60}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Nordal Wille]] på [[Fjellshavnen]] i [[Hobøl kommune|Hobøl]] og er datert den 1.1.1873<ref>Wille, Norman. Herbarieark av korsved samlet i Hobøl. [https://www.gbif.org/occurrence/318684910 Digitalt] på GBIF.</ref>.
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.

Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. Blyttia, observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, se Bibliografi:Østfoldflora. Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Men har med materiale fra andre. Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, se Bibliografi:Østfoldflora. Observasjoner fra 1827 (M.N. Blytt), 1842 (H.C. Printz) og 1865 (Collett). Uklart når Schübeler var på Hvaler.

Plantelista fra Kråkerøy er mindre viktig og Søndre Asmaløy (bare 4 km2) minst viktig, men ta gjerne en sjekk i disse også.
==Forvaltningsstatus==
Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette.

Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.
==Kilder og litteratur==
<references />
==Eksterne lenker==
*Art, Arter på nett, Artsdatabanken
*Korsved hos Store norske leksikon
*Korsved hos Norsk Wikipedia (bruk permalenke i venstremenyen)
*Korsved hos Artsdatabanken
{{bm}}
[[Kategori:Østfoldflora]]
[[Kategori:Planter]]
[[Kategori:Østfold]]