Kosmopolitisme - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Politisk perspektiv på kosmopolitisme */

2025-10-20T15:32:57Z

Politisk perspektiv på kosmopolitisme

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2025 kl. 15:32
Linje 42:		Linje 42:

	== Politisk perspektiv på kosmopolitisme ==		== Politisk perspektiv på kosmopolitisme ==
	Kosmopolitisme har vanligvis fostret motstandere i illiberale [[ideologi]]er, blant annet hos [[~~nasjonalsosialist~~]]er som [[Nasjonal Samling]] og [[Vigrid]]. Fra jødeforfølgelser i [[Sovjetunionen]] under Josef Stalin kjennes det nedsettende uttrykket «rotløs kosmopolitt» om [[jøde]]r.		Kosmopolitisme har vanligvis fostret motstandere i illiberale [[ideologi]]er, blant annet hos [[nasjonalsosialisme\|nasjonalsosialister]] som [[Nasjonal Samling]] og [[Vigrid (organisasjon)\|Vigrid]]. Fra jødeforfølgelser i [[Sovjetunionen]] under Josef Stalin kjennes det nedsettende uttrykket «rotløs kosmopolitt» om [[jøde]]r.

	[[Jødehat]] er vært et fremtredende trekk hos motstandere av kosmopolitisme. Jødehat har blant annet funnet uttrykk i kritikk av jøders påståtte fedrelandsløshet og antipatriotisme. I sine erindringer fra [[riksforsamlingen]] i [[1814]] skrev [[Nicolai Wergeland]] følgende om [[jødeparagrafen]]:<ref>Mendelsohn 1987: 48.</ref>		[[Jødehat]] er vært et fremtredende trekk hos motstandere av kosmopolitisme. Jødehat har blant annet funnet uttrykk i kritikk av jøders påståtte fedrelandsløshet og antipatriotisme. I sine erindringer fra [[riksforsamlingen]] i [[1814]] skrev [[Nicolai Wergeland]] følgende om [[jødeparagrafen]]:<ref>Mendelsohn 1987: 48.</ref>

Cnyborg på 18. nov. 2024 kl. 10:26

2024-11-18T10:26:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2024 kl. 10:26
Linje 2:		Linje 2:

	== Idéhistorisk resymé ==		== Idéhistorisk resymé ==
	''[[Store norske leksikon]]'' forklarer kosmopolitisme som verdensborgerskap eller verdensborgerånd, mens kosmopolitt dermed er en som regner verden som sitt [[fedreland]].<ref>[https://snl.no/kosmopolitisme Kosmopolitisme], [https://snl.no/kosmopolitisk kosmopolitisk] og [[https://snl.no/kosmopolitt kosmopolitt] i ''Store norske leksikon</ref>		''[[Store norske leksikon]]'' forklarer kosmopolitisme som verdensborgerskap eller verdensborgerånd, mens kosmopolitt dermed er en som regner verden som sitt [[fedreland]].<ref>[https://snl.no/kosmopolitisme Kosmopolitisme], [https://snl.no/kosmopolitisk kosmopolitisk] og [https://snl.no/kosmopolitt kosmopolitt] i ''Store norske leksikon</ref>

	Uttrykk for kosmopolitisme finnes allerede i Romerriket, hvor dikteren Marcus Pacuvius (død rundt 130 f.Kr.) i ettertid er kjent for ordene ''patria est ubicumque est bene'', det vil si at fedrelandet er landet som man lever vel i. I tidlig [[kristenhet]] la man vekt på hvert menneske, herunder [[nestekjærlighet]] til hvert menneske, uavhengig av [[Sosial klasse\|klasse]], [[etnisitet]] og [[geografi]], jf. begrepet [[katolsk]]. I nyere tid er Albert Einstein kjent som uttalt kosmopolitt, herunder for de berømte ordene om at [[nasjonalisme]] er en barnesykdom.		Uttrykk for kosmopolitisme finnes allerede i Romerriket, hvor dikteren Marcus Pacuvius (død rundt 130 f.Kr.) i ettertid er kjent for ordene ''patria est ubicumque est bene'', det vil si at fedrelandet er landet som man lever vel i. I tidlig [[kristenhet]] la man vekt på hvert menneske, herunder [[nestekjærlighet]] til hvert menneske, uavhengig av [[Sosial klasse\|klasse]], [[etnisitet]] og [[geografi]], jf. begrepet [[katolsk]]. I nyere tid er Albert Einstein kjent som uttalt kosmopolitt, herunder for de berømte ordene om at [[nasjonalisme]] er en barnesykdom.

Cnyborg på 18. nov. 2024 kl. 10:25

2024-11-18T10:25:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2024 kl. 10:25
Linje 2:		Linje 2:

	== Idéhistorisk resymé ==		== Idéhistorisk resymé ==
	''[[Store norske leksikon]]'' forklarer kosmopolitisme som verdensborgerskap eller verdensborgerånd, mens kosmopolitt dermed er en som regner verden som sitt [[fedreland]].<ref>[https://snl.no/kosmopolitisme Kosmopolitisme, [https://snl.no/kosmopolitisk kosmopolitisk] og [[https://snl.no/kosmopolitt kosmopolitt] i ''Store norske leksikon</ref>		''[[Store norske leksikon]]'' forklarer kosmopolitisme som verdensborgerskap eller verdensborgerånd, mens kosmopolitt dermed er en som regner verden som sitt [[fedreland]].<ref>[https://snl.no/kosmopolitisme Kosmopolitisme], [https://snl.no/kosmopolitisk kosmopolitisk] og [[https://snl.no/kosmopolitt kosmopolitt] i ''Store norske leksikon</ref>

	Uttrykk for kosmopolitisme finnes allerede i Romerriket, hvor dikteren Marcus Pacuvius (død rundt 130 f.Kr.) i ettertid er kjent for ordene ''patria est ubicumque est bene'', det vil si at fedrelandet er landet som man lever vel i. I tidlig [[kristenhet]] la man vekt på hvert menneske, herunder [[nestekjærlighet]] til hvert menneske, uavhengig av [[Sosial klasse\|klasse]], [[etnisitet]] og [[geografi]], jf. begrepet [[katolsk]]. I nyere tid er Albert Einstein kjent som uttalt kosmopolitt, herunder for de berømte ordene om at [[nasjonalisme]] er en barnesykdom.		Uttrykk for kosmopolitisme finnes allerede i Romerriket, hvor dikteren Marcus Pacuvius (død rundt 130 f.Kr.) i ettertid er kjent for ordene ''patria est ubicumque est bene'', det vil si at fedrelandet er landet som man lever vel i. I tidlig [[kristenhet]] la man vekt på hvert menneske, herunder [[nestekjærlighet]] til hvert menneske, uavhengig av [[Sosial klasse\|klasse]], [[etnisitet]] og [[geografi]], jf. begrepet [[katolsk]]. I nyere tid er Albert Einstein kjent som uttalt kosmopolitt, herunder for de berømte ordene om at [[nasjonalisme]] er en barnesykdom.

Cnyborg på 18. nov. 2024 kl. 10:25

2024-11-18T10:25:36Z

Vis endringer

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Løyland 2012

2024-10-21T09:05:11Z

Robot: Erstatter mal: Løyland 2012

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 09:05
Linje 58:		Linje 58:
	* [[Engebrigtsen, Ada I.]] [[2011]]. «Ali's Disappearance: The Tension of Moving and Dwelling in the Norwegian Welfare Society». ''Journal of Ethnic and Migration Studies'' 37 (2): 297-313.		* [[Engebrigtsen, Ada I.]] [[2011]]. «Ali's Disappearance: The Tension of Moving and Dwelling in the Norwegian Welfare Society». ''Journal of Ethnic and Migration Studies'' 37 (2): 297-313.
	* [[Feldbæk, Ole]] [[1998]]. ''Nærhed og adskillelse 1720–1814'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]].		* [[Feldbæk, Ole]] [[1998]]. ''Nærhed og adskillelse 1720–1814'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]].
	* {{~~Løyland 2012~~}}		* Løyland, Margit: ''Hollendartida i Norge : 1550-1750''. Utg. Spartacus. Oslo. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091208011}}.
	* [[Mendelsohn, Oskar]] [[1987]]. ''Jødenes historie i Norge gjennom 300 år'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]].		* [[Mendelsohn, Oskar]] [[1987]]. ''Jødenes historie i Norge gjennom 300 år'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]].

PaulVIF på 14. jun. 2024 kl. 19:15

2024-06-14T19:15:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2024 kl. 19:15
Linje 7:		Linje 7:

	== Kosmopolitisme i Danmark–Norge ==		== Kosmopolitisme i Danmark–Norge ==
	På [[1700-tallet]] omfattet helstaten [[Danmark–Norge]] en lang rekke [[folk]] og [[språk]], nemlig [[nordmenn]], [[islending]]er, [[færøying]]er, [[inuitt]]er og [[same]]r i [[Norge]], [[danske]]r og [[tysker]]e i [[Danmark]] med [[Slesvig]] og [[nedersakser]]e og [[friser]]e i [[Holstein]],<ref name="Feldbæk 1998 p 21-22"/> foruten [[jødisk]]e befolkninger i danske og tyske [[by]]er som [[København]], [[Fredericia]] og [[Altona]].<ref name="Feldbæk 1998 p 121"/> I tillegg var tvillingrikene preget av [[innvandring]], blant annet [[~~hugenott~~]]er fra [[Frankrike]]. Samtidig som Danmark–Norge var en [[multikultur]]ell stat, ble voksende nasjonalistiske ideer i de ulike landsdelene ansett som en trussel mot den samme statens eksistens.		På [[1700-tallet]] omfattet helstaten [[Danmark–Norge]] en lang rekke [[folk]] og [[språk]], nemlig [[nordmenn]], [[islending]]er, [[færøying]]er, [[inuitt]]er og [[same]]r i [[Norge]], [[danske]]r og [[tysker]]e i [[Danmark]] med [[Slesvig]] og [[nedersakser]]e og [[friser]]e i [[Holstein]],<ref name="Feldbæk 1998 p 21-22"/> foruten [[jødisk]]e befolkninger i danske og tyske [[by]]er som [[København]], [[Fredericia]] og [[Altona]].<ref name="Feldbæk 1998 p 121"/> I tillegg var tvillingrikene preget av [[innvandring]], blant annet [[hugenotter]] fra [[Frankrike]]. Samtidig som Danmark–Norge var en [[multikultur]]ell stat, ble voksende nasjonalistiske ideer i de ulike landsdelene ansett som en trussel mot den samme statens eksistens.

	1700-tallets diskurs om [[fedreland]] stod i hovedsak mellom to motsetninger:		1700-tallets diskurs om [[fedreland]] stod i hovedsak mellom to motsetninger:

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:09:40Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

@@ Linje 52: / Linje 52: @@
 == Referanser ==
-{{Reflist|refs=
+<references />
 == Litteratur ==

Andreas Mar-Nor på 17. feb. 2020 kl. 07:44

2020-02-17T07:44:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2020 kl. 07:44
Linje 23:		Linje 23:
	{{Sitat\|Geir Magne kommer fra Lofoten, men bor i Bodø\|''[[VG]]'' ([[1. november]] [[2017]]) om [[Farmen (fjernsynsserie)\|Farmen]]-deltaker<ref name="VG 01.11.2017"/>}}		{{Sitat\|Geir Magne kommer fra Lofoten, men bor i Bodø\|''[[VG]]'' ([[1. november]] [[2017]]) om [[Farmen (fjernsynsserie)\|Farmen]]-deltaker<ref name="VG 01.11.2017"/>}}

	Historisk er det de øvre [[Sosial klasse\|sosioøkonomiske klassene]] som er vært internasjonalt orientert, herunder med [[familie]]relasjoner, [[kultur]] og [[økonomi]] over [[landegrense]]r, mens [[bønder]] og [[arbeider]]e gjerne har dyrket det nasjonale.<ref name="Arter 1999 p 64"/> Historisk har kosmopolitiske nordmenn begrenset seg til adelige kvinner og til sønner av patrisiat og høyborgerskap. I det [[postindustriell]]e [[informasjonssamfunn]]et finnes kosmopolitter også blant kunnskapsarbeidere som lever i multinasjonale [[Sosialt miljø\|sosiale miljøer]], gjerne i metropoler som [[New York]], [[São Paulo]], [[Johannesburg]], [[Moskva]] og [[Singapore]]. [[Norge]]s [[corps diplomatique]] kan sies å leve utpreget kosmopolitiske liv, i alle fall under utenlandstjeneste. Visse kosmopolitiske tendenser finnes det også i [[bilbransje]]n, hvor særlig bilimportører og bilforhandlere inntil flere ganger årlig møter hverandre på ulike kontinenter. Det samme gjelder større redere~~. For eksempel må [[John Fredriksen\|Fredriksen-familien]] ansees som kosmopolitiske~~.		Historisk er det de øvre [[Sosial klasse\|sosioøkonomiske klassene]] som er vært internasjonalt orientert, herunder med [[familie]]relasjoner, [[kultur]] og [[økonomi]] over [[landegrense]]r, mens [[bønder]] og [[arbeider]]e gjerne har dyrket det nasjonale.<ref name="Arter 1999 p 64"/> Historisk har kosmopolitiske nordmenn begrenset seg til adelige kvinner og til sønner av patrisiat og høyborgerskap. I det [[postindustriell]]e [[informasjonssamfunn]]et finnes kosmopolitter også blant kunnskapsarbeidere som lever i multinasjonale [[Sosialt miljø\|sosiale miljøer]], gjerne i metropoler som [[New York]], [[São Paulo]], [[Johannesburg]], [[Moskva]] og [[Singapore]]. [[Norge]]s [[corps diplomatique]] kan sies å leve utpreget kosmopolitiske liv, i alle fall under utenlandstjeneste. Visse kosmopolitiske tendenser finnes det også i [[bilbransje]]n, hvor særlig bilimportører og bilforhandlere inntil flere ganger årlig møter hverandre på ulike kontinenter. Det samme gjelder større redere.

	I informasjonssamfunnet etter [[2000]] oppstod det en ny gruppe høyt utdannede nordmenn som hadde verden som bo- og arbeidssted, for i motsetning til industrisamfunnet, som hadde stedlig produksjon, og det postindustrielle samfunnet, som produserte tjenester til stedlige brukere, hadde de sine produksjonsmidler i hodet, og kunne dermed i teorien arbeide overalt hvor det fantes avsetningsgrunnlag. Samtidig fremvekst av nasjonalisme og antiglobalisme kan delvis ansees som en reaksjon fra grupper som «satt igjen» i distriktene uten mulighet til å delta i det nye transnasjonale (storby)samfunnet: som lavt utdannede som i tillegg ikke behersket [[fremmedspråk]], ble de «tapere» i fremtidens arbeidsliv, herunder i kampen om økonomiske ressurser, idet distriktenes industri ble avviklet, manuelle yrker ble automatisert og offentlige sektor ble nedskåret.		I informasjonssamfunnet etter [[2000]] oppstod det en ny gruppe høyt utdannede nordmenn som hadde verden som bo- og arbeidssted, for i motsetning til industrisamfunnet, som hadde stedlig produksjon, og det postindustrielle samfunnet, som produserte tjenester til stedlige brukere, hadde de sine produksjonsmidler i hodet, og kunne dermed i teorien arbeide overalt hvor det fantes avsetningsgrunnlag. Samtidig fremvekst av nasjonalisme og antiglobalisme kan delvis ansees som en reaksjon fra grupper som «satt igjen» i distriktene uten mulighet til å delta i det nye transnasjonale (storby)samfunnet: som lavt utdannede som i tillegg ikke behersket [[fremmedspråk]], ble de «tapere» i fremtidens arbeidsliv, herunder i kampen om økonomiske ressurser, idet distriktenes industri ble avviklet, manuelle yrker ble automatisert og offentlige sektor ble nedskåret.
Linje 47:		Linje 47:

	<blockquote>Pluraliteten, hvortil ogsaa jeg denne Gang hørte, var imod [Jøderne], og saaledes vedtoges det, som vel er, at Landet skal være befriet fra Jøder. Der kunde være Jøder nok af vor egen Tro. Israeliterne, '''som have hele Jorden til Fædreland''' [uthevet her], kunne gjerne lade os beholde for os selv denne Afkrog paa Kloden. Deres Indtrængen i Landet vilde kun fordærve og forarme Almuen.</blockquote>		<blockquote>Pluraliteten, hvortil ogsaa jeg denne Gang hørte, var imod [Jøderne], og saaledes vedtoges det, som vel er, at Landet skal være befriet fra Jøder. Der kunde være Jøder nok af vor egen Tro. Israeliterne, '''som have hele Jorden til Fædreland''' [uthevet her], kunne gjerne lade os beholde for os selv denne Afkrog paa Kloden. Deres Indtrængen i Landet vilde kun fordærve og forarme Almuen.</blockquote>

	~~== Liste over kosmopolitter ==~~
	Det finnes ingen entydig definisjon av ordet kosmopolitt. Noen mennesker kan være uttalte kosmopolitter, mens andre er kosmopolitter uten å ha et gjennomtenkt forhold til dette. Følgende liste viser potensielle kosmopolitter som har forbindelse til Norge.

	* [[Henrik Ibsen]]
	* [[Herman Wedel Jarlsberg]]
	* [[Daniel Winfree Papuga]]
	* [[Christopher de Paus]]
	* [[John Fredriksen\|Fredriksen-familien]]
	* [[Munthe af Morgenstierne\|Munthe af Morgenstierne-familien]]

	== Sitater ==		== Sitater ==

Andreas Mar-Nor på 17. feb. 2020 kl. 07:41

2020-02-17T07:41:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2020 kl. 07:41
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kosmopolitisme]]''' (verdensborgerskap) betyr at et menneskes [[kultur]], [[familie]]relasjoner og [[Sosialt miljø\|sosiale miljø]] eller et menneskes [[bosted]] og [[Migrasjon\|bevegelser]] strekker seg over [[landegrense]]r. Motsetningen til kosmopolitisme er [[patriotisme]], det vil si at så vel [[identitet]] som familie- og sosiale relasjoner i all hovedsak begrenser seg til lokalnivå. Kosmopolitisme er ikke det samme som [[globalisme]].		'''[[Kosmopolitisme]]''' (verdensborgerskap) betyr at et menneskes [[kultur]], [[familie]]relasjoner og [[Sosialt miljø\|sosiale miljø]] eller et menneskes [[bosted]] og [[Migrasjon\|bevegelser]] strekker seg over [[landegrense]]r. Motsetningen til kosmopolitisme er [[patriotisme]], det vil si at så vel [[identitet]] som familie- og sosiale relasjoner i all hovedsak begrenser seg til lokalnivå. Kosmopolitisme er ikke det samme som [[globalisme]]. En tilhørig kalles kosmopolitt (verdensborger), og kjennetegnes blant annet av multikulturell identitet, herunder [[flerspråklighet]] og tenke- og handlemåter fra forskjellige land. Noen ganger avviser en kosmopolitt å tilhøre en konkret [[nasjon]]. Interessekonflikter mellom det kosmopolitiske og det patriotiske finnes som samfunnsdrivende kraft gjennom norgeshistorien, fra [[1700-tallet]]s multikulturelle helstat til dagens kunnskapssamfunn.

	En tilhørig kalles kosmopolitt (verdensborger), og kjennetegnes blant annet av multikulturell identitet, herunder [[flerspråklighet]] og tenke- og handlemåter fra forskjellige land. Noen ganger avviser en kosmopolitt å tilhøre en konkret [[nasjon]].

	== Idéhistorisk resymé ==		== Idéhistorisk resymé ==
Linje 9:		Linje 7:

	== Kosmopolitisme i Danmark–Norge ==		== Kosmopolitisme i Danmark–Norge ==
	På [[1700-tallet]] omfattet ~~staten~~ [[Danmark–Norge]] en lang rekke [[folk]] og [[språk]], nemlig [[nordmenn]], [[islending]]er, [[færøying]]er, [[inuitt]]er og [[same]]r i [[Norge]], [[danske]]r og [[tysker]]e i [[Danmark]] med [[Slesvig]] og [[nedersakser]]e og [[friser]]e i [[Holstein]],<ref name="Feldbæk 1998 p 21-22"/> foruten [[jødisk]]e befolkninger i danske og tyske [[by]]er som [[København]], [[Fredericia]] og [[Altona]].<ref name="Feldbæk 1998 p 121"/> I tillegg var tvillingrikene preget av [[innvandring]], blant annet [[hugenott]]er fra [[Frankrike]]. Samtidig som Danmark–Norge var en [[multikultur]]ell stat, ble voksende nasjonalistiske ideer i de ulike landsdelene ansett som en trussel mot den samme statens eksistens.		På [[1700-tallet]] omfattet helstaten [[Danmark–Norge]] en lang rekke [[folk]] og [[språk]], nemlig [[nordmenn]], [[islending]]er, [[færøying]]er, [[inuitt]]er og [[same]]r i [[Norge]], [[danske]]r og [[tysker]]e i [[Danmark]] med [[Slesvig]] og [[nedersakser]]e og [[friser]]e i [[Holstein]],<ref name="Feldbæk 1998 p 21-22"/> foruten [[jødisk]]e befolkninger i danske og tyske [[by]]er som [[København]], [[Fredericia]] og [[Altona]].<ref name="Feldbæk 1998 p 121"/> I tillegg var tvillingrikene preget av [[innvandring]], blant annet [[hugenott]]er fra [[Frankrike]]. Samtidig som Danmark–Norge var en [[multikultur]]ell stat, ble voksende nasjonalistiske ideer i de ulike landsdelene ansett som en trussel mot den samme statens eksistens.

	1700-tallets diskurs om [[fedreland]] stod i hovedsak mellom to motsetninger:		1700-tallets diskurs om [[fedreland]] stod i hovedsak mellom to motsetninger:
Linje 38:		Linje 36:

	: Denne utviklingen tegner konturene av et samfunn preget av økende ulikhet. Et nytt klassesamfunn, basert på økende forskjeller i fagkunnskap, forståelse og ferdigheter – og i jobbmuligheter, lønn og individuell valgfrihet.		: Denne utviklingen tegner konturene av et samfunn preget av økende ulikhet. Et nytt klassesamfunn, basert på økende forskjeller i fagkunnskap, forståelse og ferdigheter – og i jobbmuligheter, lønn og individuell valgfrihet.

			Den 13. februar 2020 la universitets- og høyskolelovutvalget frem [[NOU 2020: 3]]. Utvalget mente å se økende samfunnsskiller mellom det transnasjonale kunnskapssamfunnets vinnere og dem som sitter tilbake i distriktene, og skrev således følgende i seksjon 6.3 «Ti utviklingstrekk som vil prege universitets- og høyskolesektoren», subseksjon 6.3.8 «Polarisering og mistro til vitenskap»:<ref name="NOU202003"/>

			: I mange vestlige land er det en tiltakende polarisering og splittelse i befolkningen langs flere politiske skillelinjer. En skillelinje som har blitt viktigere går forenklet sagt mellom en høyt utdannet, urban og globalt orientert del av befolkningen og en lavere utdannet, mer rural og mer nasjonalt orientert del av befolkningen. Selv om det er flere som tar høyere utdanning, vil det fortsatt være mange som ikke tar slik utdanning. Både splittelsen i befolkningen i Storbritannia i etterkant av folkeavstemningen om fortsatt medlemskap i EU (Brexit), og «de gule vestenes» opprør i Frankrike fra høsten 2018 er eksempler på en slik polarisering langs nye politiske skillelinjer.

	== Politisk perspektiv på kosmopolitisme ==		== Politisk perspektiv på kosmopolitisme ==
Linje 60:		Linje 62:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~<small>~~{{Reflist\|4\|refs=		{{Reflist\|refs=
	<ref name="Aftenposten 23032018">[[Torbjørn L. Knutsen\|Knutsen, Torbjørn L.]] & [[Bernt Hagtvet]] [[2018]]. «Studerer ikke studentene lenger?». ''[[Aftenposten]]'', [[23. mars]]. Senest besøkt [[16. april]] [[2018]]. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/oR84LW/Studerer-ikke-studentene-lenger--Torbjorn-L-Knutsen-og-Bernt-Hagtvet</ref>		<ref name="Aftenposten 23032018">[[Torbjørn L. Knutsen\|Knutsen, Torbjørn L.]] & [[Bernt Hagtvet]] [[2018]]. «Studerer ikke studentene lenger?». ''[[Aftenposten]]'', [[23. mars]]. Senest besøkt [[16. april]] [[2018]]. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/oR84LW/Studerer-ikke-studentene-lenger--Torbjorn-L-Knutsen-og-Bernt-Hagtvet</ref>
	<ref name="Arter 1999 p 64">Arter 1999:64.</ref>		<ref name="Arter 1999 p 64">Arter 1999: 64.</ref>
	<ref name="Engebrigtsen 2011 p 303">Engebrigtsen 2011:303.</ref>		<ref name="Engebrigtsen 2011 p 303">Engebrigtsen 2011: 303.</ref>
	<ref name="Feldbæk 1998 p 21-22">Feldbæk 1998:21-22.</ref>		<ref name="Feldbæk 1998 p 21-22">Feldbæk 1998: 21-22.</ref>
	<ref name="Feldbæk 1998 p 121">Feldbæk 1998:121.</ref>		<ref name="Feldbæk 1998 p 121">Feldbæk 1998: 121.</ref>
	<ref name="Feldbæk 1998 p 161">Feldbæk 1998:161.</ref>		<ref name="Feldbæk 1998 p 161">Feldbæk 1998: 161.</ref>
	<ref name="Feldbæk 1998 p 162">Feldbæk 1998:162.</ref>		<ref name="Feldbæk 1998 p 162">Feldbæk 1998: 162.</ref>
	<ref name="Feldbæk 1998 p 162 cf 164">Feldbæk 1998:162, jf. 164.</ref>		<ref name="Feldbæk 1998 p 162 cf 164">Feldbæk 1998: 162, jf. 164.</ref>
	<ref name="Feldbæk 1998 p 163-164">Feldbæk 1998:163-164.</ref>		<ref name="Feldbæk 1998 p 163-164">Feldbæk 1998: 163-164.</ref>
	<ref name="Feldbæk 1998 p 164">Feldbæk 1998:164.</ref>		<ref name="Feldbæk 1998 p 164">Feldbæk 1998: 164.</ref>
	<ref name="Forskningno 28032018">[[Bård Amundsen\|Amundsen, Bård]] [[2018]]. «Kan populisme forklares med «somewheres» og «anywheres»?». ''[[Forskning.no]]'', [[28. mars]]. Senest besøkt [[12. juli]] [[2018]]. https://forskning.no/2018/03/kan-populismen-forklares-med-somewheres-og-anywheres</ref>		<ref name="Forskningno 28032018">[[Bård Amundsen\|Amundsen, Bård]] [[2018]]. «Kan populisme forklares med «somewheres» og «anywheres»?». ''[[Forskning.no]]'', [[28. mars]]. Senest besøkt [[12. juli]] [[2018]]. https://forskning.no/2018/03/kan-populismen-forklares-med-somewheres-og-anywheres</ref>
	<ref name="Forskningno 10042018">[[Bård Amundsen\|Amundsen, Bård]] [[2018]]. «Nå er to av tre norske etternavn et gårdsnavn». ''[[Forskning.no]]'', [[10. april]]. Senest besøkt [[12. juli]] [[2018]]. https://forskning.no/2018/04/na-er-to-av-tre-norske-etternavn-et-gardsnavn-navn-patronym</ref>		<ref name="Forskningno 10042018">[[Bård Amundsen\|Amundsen, Bård]] [[2018]]. «Nå er to av tre norske etternavn et gårdsnavn». ''[[Forskning.no]]'', [[10. april]]. Senest besøkt [[12. juli]] [[2018]]. https://forskning.no/2018/04/na-er-to-av-tre-norske-etternavn-et-gardsnavn-navn-patronym</ref>
	<ref name="Løyland 2012 p 102-104">Løyland 2012:102-104.</ref>		<ref name="NOU202003">Kunnskapsdepartementet 2020. ''NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler'' : ''6 Utviklingstrekk fremover'' Senest endret 13. februar. Besøkt 17. februar 2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-3/id2690294/?ch=7</ref>
	<ref name="Mendelsohn 1987 p 48">Mendelsohn 1987:48.</ref>		<ref name="Løyland 2012 p 102-104">Løyland 2012: 102-104.</ref>
			<ref name="Mendelsohn 1987 p 48">Mendelsohn 1987: 48.</ref>
	<ref name="SNL kosmopolitisme">''[[Store norske leksikon]]''. «kosmopolitisme». Besøkt [[7. oktober]] [[2017]]. https://snl.no/kosmopolitisme</ref>		<ref name="SNL kosmopolitisme">''[[Store norske leksikon]]''. «kosmopolitisme». Besøkt [[7. oktober]] [[2017]]. https://snl.no/kosmopolitisme</ref>
	<ref name="SNL kosmopolitisk">[[Store norske leksikon]]. «kosmopolitisk». Besøkt [[7. oktober]] [[2017]]. https://snl.no/kosmopolitisk</ref>		<ref name="SNL kosmopolitisk">[[Store norske leksikon]]. «kosmopolitisk». Besøkt [[7. oktober]] [[2017]]. https://snl.no/kosmopolitisk</ref>
	<ref name="SNL kosmopolitt">[[Store norske leksikon]]. «kosmopolitt». Besøkt [[7. oktober]] [[2017]]. https://snl.no/kosmopolitt</ref>		<ref name="SNL kosmopolitt">[[Store norske leksikon]]. «kosmopolitt». Besøkt [[7. oktober]] [[2017]]. https://snl.no/kosmopolitt</ref>
	<ref name="VG 01.11.2017">[[Ighanian, Catherine Gonsholt]] [[2017]]. ««Farmen»-Geir Magne får pepper fra seere: – De kaller meg psykopat». ''[[VG]]'', [[1. november]]. Besøkt den 01.11.2017. https://www.vg.no/rampelys/tv/farmen/farmen-geir-magne-faar-pepper-fra-seere-de-kaller-meg-psykopat/a/24167402/</ref>		<ref name="VG 01.11.2017">[[Ighanian, Catherine Gonsholt]] [[2017]]. ««Farmen»-Geir Magne får pepper fra seere: – De kaller meg psykopat». ''[[VG]]'', [[1. november]]. Besøkt den 01.11.2017. https://www.vg.no/rampelys/tv/farmen/farmen-geir-magne-faar-pepper-fra-seere-de-kaller-meg-psykopat/a/24167402/</ref>
	}}~~</small>~~		}}

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Cnyborg på 20. jan. 2020 kl. 07:46

2020-01-20T07:46:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2020 kl. 07:46
Linje 89:		Linje 89:

	{{DEFAULTSORT:Kosmopolitisme}}		{{DEFAULTSORT:Kosmopolitisme}}
	~~[[Kategori:Slektshistorie]]~~
	[[Kategori:Samfunnsklasser]]		[[Kategori:Samfunnsklasser]]
	[[Kategori:Migrasjon]]		[[Kategori:Migrasjon]]
	{{bm}}		{{bm}}