Krækkja - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:29:31Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

Kallrustad på 5. feb. 2021 kl. 10:06

2021-02-05T10:06:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2021 kl. 10:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kraekkja_1914_wilse.jpg\|Krækkja turisthytte.\|[[Anders Beer Wilse]] (1914)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kraekkja_1914_wilse.jpg\|Krækkja turisthytte.\|[[Anders Beer Wilse]] (1914)}}
	'''[[Krækkja]]''' er en betjent turisthytte 1162 moh. på [[Hardangervidda]] i [[Hol kommune] i [[Hallingdal]]. Den ligger ved vannet Storekrækkja mellom [[Bergensbanen]] og riksvei 7, med stier og løyper til blant annet [[Haugastøl]], [[Finse]], [[Kjeldebu]], [[Stigstuv]] og [[Tuva turisthytte\|Tuva]]. I området ligger det fangstanlegg og dyregraver fra vikingtiden, og de gode jakt- og fiskemulighetene har opp gjennom årene tiltrukket både lokalbefolkning og tilreisende. Krækkja har 85 sengeplasser (2015), og det er [[DNT Oslo og Omegn]] som eier den.		'''[[Krækkja]]''' er en betjent turisthytte 1162 moh. på [[Hardangervidda]] i [[Hol kommune]] i [[Hallingdal]]. Den ligger ved vannet Storekrækkja mellom [[Bergensbanen]] og riksvei 7, med stier og løyper til blant annet [[Haugastøl]], [[Finse]], [[Kjeldebu]], [[Stigstuv]] og [[Tuva turisthytte\|Tuva]]. I området ligger det fangstanlegg og dyregraver fra vikingtiden, og de gode jakt- og fiskemulighetene har opp gjennom årene tiltrukket både lokalbefolkning og tilreisende. Krækkja har 85 sengeplasser (2015), og det er [[DNT Oslo og Omegn]] som eier den.

	Byggingen av Krækkja startet i 1877, med materialer fraktet over Ørteren med flåte. To år senere kunne den lille treroms tømmerhytta innvies, som et av få overnattingssteder i Hol spesielt innrettet mot feriegjester. Også stølen Nordre Tuva hadde fra 1878 avtale med DNT om å stille rom til disposisjon for turister.</onlyinclude> Det samme hadde Ola T. Jeilo i Ustedalen fra 1880. Men før jernbanens tid var det ellers bare den gamle skysstasjonen på Nerol i Holet som tok i mot turister.		Byggingen av Krækkja startet i 1877, med materialer fraktet over Ørteren med flåte. To år senere kunne den lille treroms tømmerhytta innvies, som et av få overnattingssteder i Hol spesielt innrettet mot feriegjester. Også stølen Nordre Tuva hadde fra 1878 avtale med DNT om å stille rom til disposisjon for turister.</onlyinclude> Det samme hadde Ola T. Jeilo i Ustedalen fra 1880. Men før jernbanens tid var det ellers bare den gamle skysstasjonen på Nerol i Holet som tok i mot turister.

Kallrustad: Fikser utdrag etc.

2021-02-05T10:06:22Z

Fikser utdrag etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2021 kl. 10:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kraekkja_1914_wilse.jpg\|Krækkja turisthytte.\|[[Anders Beer Wilse]] (1914)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kraekkja_1914_wilse.jpg\|Krækkja turisthytte.\|[[Anders Beer Wilse]] (1914)}}
	'''[[Krækkja]]''' er en betjent turisthytte 1162 moh. på [[Hardangervidda]] i [[Hol kommune]], [[~~Buskerud~~]]. Den ligger ved vannet Storekrækkja mellom [[Bergensbanen]] og riksvei 7, med stier og løyper til blant annet [[Haugastøl]], [[Finse]], [[Kjeldebu]], [[Stigstuv]] og [[Tuva turisthytte\|Tuva]]. I området ligger det fangstanlegg og dyregraver fra vikingtiden, og de gode jakt- og fiskemulighetene har opp gjennom årene tiltrukket både lokalbefolkning og tilreisende. Krækkja har 85 sengeplasser (2015), og det er [[DNT Oslo og Omegn]] som eier den.		'''[[Krækkja]]''' er en betjent turisthytte 1162 moh. på [[Hardangervidda]] i [[Hol kommune] i [[Hallingdal]]. Den ligger ved vannet Storekrækkja mellom [[Bergensbanen]] og riksvei 7, med stier og løyper til blant annet [[Haugastøl]], [[Finse]], [[Kjeldebu]], [[Stigstuv]] og [[Tuva turisthytte\|Tuva]]. I området ligger det fangstanlegg og dyregraver fra vikingtiden, og de gode jakt- og fiskemulighetene har opp gjennom årene tiltrukket både lokalbefolkning og tilreisende. Krækkja har 85 sengeplasser (2015), og det er [[DNT Oslo og Omegn]] som eier den.

	{{thumb\|474 Kiærkjahyllen (Hardangervidden) - no-nb digifoto 20160329 00007 bldsa NGU0566.jpg\|Omgivelsene rundt Krækkja i 1912. Foto fra samlingen Universitetes geografiske undervisningsmatriell\|Jørgen Grundtvig-Olsen, 1912}}Byggingen av Krækkja startet i 1877, med materialer fraktet over Ørteren med flåte. To år senere kunne den lille treroms tømmerhytta innvies, som et av få overnattingssteder i Hol spesielt innrettet mot feriegjester. Også stølen Nordre Tuva hadde fra 1878 avtale med DNT om å stille rom til disposisjon for turister.</onlyinclude> Det samme hadde Ola T. Jeilo i Ustedalen fra 1880. Men før jernbanens tid var det ellers bare den gamle skysstasjonen på Nerol i Holet som tok i mot turister.		Byggingen av Krækkja startet i 1877, med materialer fraktet over Ørteren med flåte. To år senere kunne den lille treroms tømmerhytta innvies, som et av få overnattingssteder i Hol spesielt innrettet mot feriegjester. Også stølen Nordre Tuva hadde fra 1878 avtale med DNT om å stille rom til disposisjon for turister.</onlyinclude> Det samme hadde Ola T. Jeilo i Ustedalen fra 1880. Men før jernbanens tid var det ellers bare den gamle skysstasjonen på Nerol i Holet som tok i mot turister.

	== DNTs første hytte på Hardangervidda ==		== DNTs første hytte på Hardangervidda ==
			{{thumb\|474 Kiærkjahyllen (Hardangervidden) - no-nb digifoto 20160329 00007 bldsa NGU0566.jpg\|Omgivelsene rundt Krækkja i 1912. Foto fra samlingen Universitetes geografiske undervisningsmatriell\|Jørgen Grundtvig-Olsen, 1912}}
	Krækkja var Turistforeningens første hytte på Hardangervidda, og den sjuende turisthytta totalt siden foreningen ble stiftet i 1868. De seks andre lå ved [[Rjukanfossen]] og i Jotunheimen. DNT hadde tidlig peilet seg ut området mellom Hallingdal og Eidfjord, som et passende område for en hytte. Da den såkalte Hallingdalsruta gikk gjennom området, ble hytta i begynnelsen kalt Hallinghytta. Ca. 4 km fra Krekkja ligger Halne fjellstugu hvor den Nordre Nordmannsslepa går forbi.		Krækkja var Turistforeningens første hytte på Hardangervidda, og den sjuende turisthytta totalt siden foreningen ble stiftet i 1868. De seks andre lå ved [[Rjukanfossen]] og i Jotunheimen. DNT hadde tidlig peilet seg ut området mellom Hallingdal og Eidfjord, som et passende område for en hytte. Da den såkalte Hallingdalsruta gikk gjennom området, ble hytta i begynnelsen kalt Hallinghytta. Ca. 4 km fra Krekkja ligger Halne fjellstugu hvor den Nordre Nordmannsslepa går forbi.

Linje 28:		Linje 28:
	Siden 1942 er det familien Slåtten som har eid og drevet Krækkja. I denne perioden har det vært flere utvidelser, blant annet i 1963-64 og 1987-90, og i 1980 fikk de aggregatstrøm. Før utbyggingen i 1990 kunne det i påsken være to til tre ganger flere gjester enn sengeplasser. I 2014 startet en totalrenovering av turisthytta, som blant annet omfatter bevaring av Nissen-huset og gjenreising av fjøset. Fornyelsen er planlagt å være ferdig i 2016.		Siden 1942 er det familien Slåtten som har eid og drevet Krækkja. I denne perioden har det vært flere utvidelser, blant annet i 1963-64 og 1987-90, og i 1980 fikk de aggregatstrøm. Før utbyggingen i 1990 kunne det i påsken være to til tre ganger flere gjester enn sengeplasser. I 2014 startet en totalrenovering av turisthytta, som blant annet omfatter bevaring av Nissen-huset og gjenreising av fjøset. Fornyelsen er planlagt å være ferdig i 2016.

	I nettstedet ut.no sin kåring av Norges skumleste turisthytte i 2014, kom Krækkja på andreplass, og dagens bestyrer, Kjell Slåtten, er overbevist om at den første bestyreren, O.L. Aker, går igjen. ~~I følge~~ Slåtten holder han seg stort sett i andre etasje i bygget fra 1910, der han åpner og lukker dører og tråkker rundt.		I nettstedet ut.no sin kåring av Norges skumleste turisthytte i 2014 kom Krækkja på andreplass, og dagens bestyrer, Kjell Slåtten, er overbevist om at den første bestyreren, O.L. Aker, går igjen. Ifølge Slåtten holder han seg stort sett i andre etasje i bygget fra 1910, der han åpner og lukker dører og tråkker rundt.

	== Bestyrere ==		== Bestyrere ==

Per Bremnes på 15. mai 2020 kl. 12:11

2020-05-15T12:11:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2020 kl. 12:11
Linje 6:		Linje 6:
	== DNTs første hytte på Hardangervidda ==		== DNTs første hytte på Hardangervidda ==

	Krækkja var Turistforeningens første hytte på Hardangervidda, og den sjuende turisthytta totalt siden foreningen ble stiftet i 1868. De seks andre lå ved [[Rjukanfossen]] og i Jotunheimen. DNT hadde tidlig peilet seg ut området mellom Hallingdal og Eidfjord~~, også kalt Hallingdalsruta~~, som et passende område for en hytte. ~~I begynnelsen~~ ble ~~da også~~ hytta kalt Hallinghytta. Ca. 4 km fra Krekkja ligger Halne fjellstugu hvor den Nordre Nordmannsslepa går forbi.		Krækkja var Turistforeningens første hytte på Hardangervidda, og den sjuende turisthytta totalt siden foreningen ble stiftet i 1868. De seks andre lå ved [[Rjukanfossen]] og i Jotunheimen. DNT hadde tidlig peilet seg ut området mellom Hallingdal og Eidfjord, som et passende område for en hytte. Da den såkalte Hallingdalsruta gikk gjennom området, ble hytta i begynnelsen kalt Hallinghytta. Ca. 4 km fra Krekkja ligger Halne fjellstugu hvor den Nordre Nordmannsslepa går forbi.

	Den første sommeren kom det ingen besøkende til Krækkja, og neste sommer bare fire. Fram mot århundreskiftet overnattet i snitt 10-12 gjester i året. Dette var nok et stykke unna det DNT hadde sett for seg, og turistene dekket neppe inn utgiftene foreningen hadde til oppsynsmann og vedlikehold. De prøvde derfor å selge hytta både til amtene Buskerud og Bergenshusamt og til Jernbanebestyrelsen, men ingen var interessert.		Den første sommeren kom det ingen besøkende til Krækkja, og neste sommer bare fire. Fram mot århundreskiftet overnattet i snitt 10-12 gjester i året. Dette var nok et stykke unna det DNT hadde sett for seg, og turistene dekket neppe inn utgiftene foreningen hadde til oppsynsmann og vedlikehold. De prøvde derfor å selge hytta både til amtene Buskerud og Bergenshusamt og til Jernbanebestyrelsen, men ingen var interessert.
Linje 38:		Linje 38:
	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==
	<references />		<references />

			== Eksterne lenker ==
			*[https://www.nordmannsslepene.no Bremnes, Per: Nordmannsslepene.]

	== Kilder ==		== Kilder ==

Per Bremnes på 15. mai 2020 kl. 12:01

2020-05-15T12:01:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2020 kl. 12:01
Linje 6:		Linje 6:
	== DNTs første hytte på Hardangervidda ==		== DNTs første hytte på Hardangervidda ==

	Krækkja var Turistforeningens første hytte på Hardangervidda, og den sjuende turisthytta totalt siden foreningen ble stiftet i 1868. De seks andre lå ved [[Rjukanfossen]] og i Jotunheimen. DNT hadde tidlig peilet seg ut ~~[[Store Nordmannsslepa]]~~ mellom Hallingdal og Eidfjord, også kalt Hallingdalsruta, som et passende område for en hytte. I begynnelsen ble da også hytta kalt Hallinghytta.		Krækkja var Turistforeningens første hytte på Hardangervidda, og den sjuende turisthytta totalt siden foreningen ble stiftet i 1868. De seks andre lå ved [[Rjukanfossen]] og i Jotunheimen. DNT hadde tidlig peilet seg ut området mellom Hallingdal og Eidfjord, også kalt Hallingdalsruta, som et passende område for en hytte. I begynnelsen ble da også hytta kalt Hallinghytta. Ca. 4 km fra Krekkja ligger Halne fjellstugu hvor den Nordre Nordmannsslepa går forbi.

	Den første sommeren kom det ingen besøkende til Krækkja, og neste sommer bare fire. Fram mot århundreskiftet overnattet i snitt 10-12 gjester i året. Dette var nok et stykke unna det DNT hadde sett for seg, og turistene dekket neppe inn utgiftene foreningen hadde til oppsynsmann og vedlikehold. De prøvde derfor å selge hytta både til amtene Buskerud og Bergenshusamt og til Jernbanebestyrelsen, men ingen var interessert.		Den første sommeren kom det ingen besøkende til Krækkja, og neste sommer bare fire. Fram mot århundreskiftet overnattet i snitt 10-12 gjester i året. Dette var nok et stykke unna det DNT hadde sett for seg, og turistene dekket neppe inn utgiftene foreningen hadde til oppsynsmann og vedlikehold. De prøvde derfor å selge hytta både til amtene Buskerud og Bergenshusamt og til Jernbanebestyrelsen, men ingen var interessert.
Linje 37:		Linje 37:

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==
	<references/>		<references />

	== Kilder ==		== Kilder ==

Siri Iversen: -

2018-10-25T08:09:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2018 kl. 08:09
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Krækkja]]''' er en betjent turisthytte 1162 moh. på [[Hardangervidda]] i [[Hol kommune]], [[Buskerud]]. Den ligger ved vannet Storekrækkja mellom [[Bergensbanen]] og riksvei 7, med stier og løyper til blant annet [[Haugastøl]], [[Finse]], [[Kjeldebu]], [[Stigstuv]] og [[Tuva turisthytte\|Tuva]]. I området ligger det fangstanlegg og dyregraver fra vikingtiden, og de gode jakt- og fiskemulighetene har opp gjennom årene tiltrukket både lokalbefolkning og tilreisende. Krækkja har 85 sengeplasser (2015), og det er [[DNT Oslo og Omegn]] som eier den.		'''[[Krækkja]]''' er en betjent turisthytte 1162 moh. på [[Hardangervidda]] i [[Hol kommune]], [[Buskerud]]. Den ligger ved vannet Storekrækkja mellom [[Bergensbanen]] og riksvei 7, med stier og løyper til blant annet [[Haugastøl]], [[Finse]], [[Kjeldebu]], [[Stigstuv]] og [[Tuva turisthytte\|Tuva]]. I området ligger det fangstanlegg og dyregraver fra vikingtiden, og de gode jakt- og fiskemulighetene har opp gjennom årene tiltrukket både lokalbefolkning og tilreisende. Krækkja har 85 sengeplasser (2015), og det er [[DNT Oslo og Omegn]] som eier den.

	{{thumb\|474 Kiærkjahyllen (Hardangervidden) - no-nb digifoto 20160329 00007 bldsa NGU0566.jpg\|Omgivelsene rundt ~~Krækja~~ i 1912. Foto fra samlingen Universitetes geografiske undervisningsmatriell\|Jørgen Grundtvig-Olsen, 1912}}Byggingen av Krækkja startet i 1877, med materialer fraktet over Ørteren med flåte. To år senere kunne den lille treroms tømmerhytta innvies, som et av få overnattingssteder i Hol spesielt innrettet mot feriegjester. Også stølen Nordre Tuva hadde fra 1878 avtale med DNT om å stille rom til disposisjon for turister.</onlyinclude> Det samme hadde Ola T. Jeilo i Ustedalen fra 1880. Men før jernbanens tid var det ellers bare den gamle skysstasjonen på Nerol i Holet som tok i mot turister.		{{thumb\|474 Kiærkjahyllen (Hardangervidden) - no-nb digifoto 20160329 00007 bldsa NGU0566.jpg\|Omgivelsene rundt Krækkja i 1912. Foto fra samlingen Universitetes geografiske undervisningsmatriell\|Jørgen Grundtvig-Olsen, 1912}}Byggingen av Krækkja startet i 1877, med materialer fraktet over Ørteren med flåte. To år senere kunne den lille treroms tømmerhytta innvies, som et av få overnattingssteder i Hol spesielt innrettet mot feriegjester. Også stølen Nordre Tuva hadde fra 1878 avtale med DNT om å stille rom til disposisjon for turister.</onlyinclude> Det samme hadde Ola T. Jeilo i Ustedalen fra 1880. Men før jernbanens tid var det ellers bare den gamle skysstasjonen på Nerol i Holet som tok i mot turister.

	== DNTs første hytte på Hardangervidda ==		== DNTs første hytte på Hardangervidda ==

Siri Iversen: satt inn bilde

2018-10-25T08:08:58Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2018 kl. 08:08
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Krækkja]]''' er en betjent turisthytte 1162 moh. på [[Hardangervidda]] i [[Hol kommune]], [[Buskerud]]. Den ligger ved vannet Storekrækkja mellom [[Bergensbanen]] og riksvei 7, med stier og løyper til blant annet [[Haugastøl]], [[Finse]], [[Kjeldebu]], [[Stigstuv]] og [[Tuva turisthytte\|Tuva]]. I området ligger det fangstanlegg og dyregraver fra vikingtiden, og de gode jakt- og fiskemulighetene har opp gjennom årene tiltrukket både lokalbefolkning og tilreisende. Krækkja har 85 sengeplasser (2015), og det er [[DNT Oslo og Omegn]] som eier den.		'''[[Krækkja]]''' er en betjent turisthytte 1162 moh. på [[Hardangervidda]] i [[Hol kommune]], [[Buskerud]]. Den ligger ved vannet Storekrækkja mellom [[Bergensbanen]] og riksvei 7, med stier og løyper til blant annet [[Haugastøl]], [[Finse]], [[Kjeldebu]], [[Stigstuv]] og [[Tuva turisthytte\|Tuva]]. I området ligger det fangstanlegg og dyregraver fra vikingtiden, og de gode jakt- og fiskemulighetene har opp gjennom årene tiltrukket både lokalbefolkning og tilreisende. Krækkja har 85 sengeplasser (2015), og det er [[DNT Oslo og Omegn]] som eier den.

	Byggingen av Krækkja startet i 1877, med materialer fraktet over Ørteren med flåte. To år senere kunne den lille treroms tømmerhytta innvies, som et av få overnattingssteder i Hol spesielt innrettet mot feriegjester. Også stølen Nordre Tuva hadde fra 1878 avtale med DNT om å stille rom til disposisjon for turister.</onlyinclude> Det samme hadde Ola T. Jeilo i Ustedalen fra 1880. Men før jernbanens tid var det ellers bare den gamle skysstasjonen på Nerol i Holet som tok i mot turister.		{{thumb\|474 Kiærkjahyllen (Hardangervidden) - no-nb digifoto 20160329 00007 bldsa NGU0566.jpg\|Omgivelsene rundt Krækja i 1912. Foto fra samlingen Universitetes geografiske undervisningsmatriell\|Jørgen Grundtvig-Olsen, 1912}}Byggingen av Krækkja startet i 1877, med materialer fraktet over Ørteren med flåte. To år senere kunne den lille treroms tømmerhytta innvies, som et av få overnattingssteder i Hol spesielt innrettet mot feriegjester. Også stølen Nordre Tuva hadde fra 1878 avtale med DNT om å stille rom til disposisjon for turister.</onlyinclude> Det samme hadde Ola T. Jeilo i Ustedalen fra 1880. Men før jernbanens tid var det ellers bare den gamle skysstasjonen på Nerol i Holet som tok i mot turister.

	== DNTs første hytte på Hardangervidda ==		== DNTs første hytte på Hardangervidda ==

PaulVIF: /* DNTs første hytte på Hardangervidda */

2018-04-01T12:53:19Z

DNTs første hytte på Hardangervidda

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2018 kl. 12:53
Linje 6:		Linje 6:
	== DNTs første hytte på Hardangervidda ==		== DNTs første hytte på Hardangervidda ==

	Krækkja var Turistforeningens første hytte på Hardangervidda, og den sjuende turisthytta totalt siden foreningen ble stiftet i 1868. De seks andre lå ved Rjukanfossen og i Jotunheimen. DNT hadde tidlig peilet seg ut [[Store Nordmannsslepa]] mellom Hallingdal og Eidfjord, også kalt Hallingdalsruta, som et passende område for en hytte. I begynnelsen ble da også hytta kalt Hallinghytta.		Krækkja var Turistforeningens første hytte på Hardangervidda, og den sjuende turisthytta totalt siden foreningen ble stiftet i 1868. De seks andre lå ved [[Rjukanfossen]] og i Jotunheimen. DNT hadde tidlig peilet seg ut [[Store Nordmannsslepa]] mellom Hallingdal og Eidfjord, også kalt Hallingdalsruta, som et passende område for en hytte. I begynnelsen ble da også hytta kalt Hallinghytta.

	Den første sommeren kom det ingen besøkende til Krækkja, og neste sommer bare fire. Fram mot århundreskiftet overnattet i snitt 10-12 gjester i året. Dette var nok et stykke unna det DNT hadde sett for seg, og turistene dekket neppe inn utgiftene foreningen hadde til oppsynsmann og vedlikehold. De prøvde derfor å selge hytta både til amtene Buskerud og Bergenshusamt og til Jernbanebestyrelsen, men ingen var interessert.		Den første sommeren kom det ingen besøkende til Krækkja, og neste sommer bare fire. Fram mot århundreskiftet overnattet i snitt 10-12 gjester i året. Dette var nok et stykke unna det DNT hadde sett for seg, og turistene dekket neppe inn utgiftene foreningen hadde til oppsynsmann og vedlikehold. De prøvde derfor å selge hytta både til amtene Buskerud og Bergenshusamt og til Jernbanebestyrelsen, men ingen var interessert.

	== Mellom null og tusen besøkende ==		== Mellom null og tusen besøkende ==

Cnyborg på 27. jan. 2016 kl. 13:40

2016-01-27T13:40:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2016 kl. 13:40
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Turisthytter]]		[[Kategori:Turisthytter]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Kallrustad: F2

2015-10-26T13:49:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2015 kl. 13:49
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Artikkelkoord\|60\|27\|5\|N\|7\|42\|47\|E}}~~		<onlyinclude>{{thumb\|Kraekkja_1914_wilse.jpg\|Krækkja turisthytte.\|[[Anders Beer Wilse]] (1914)}}
	{{thumb\|Kraekkja_1914_wilse.jpg\|Krækkja turisthytte.\|[[Anders Beer Wilse]] (1914)}}'''[[Krækkja]]''' er en betjent turisthytte 1162 moh på [[Hardangervidda]] i [[Hol kommune]], [[Buskerud]]. Den ligger ved vannet Storekrækkja mellom [[Bergensbanen]] og riksvei 7, med stier og løyper til blant annet [[Haugastøl]], [[Finse]], [[Kjeldebu]], [[Stigstuv]] og [[Tuva turisthytte\|Tuva]]. I området ligger det fangstanlegg og dyregraver fra vikingtiden, og de gode jakt- og fiskemulighetene har opp gjennom årene tiltrukket både lokalbefolkning og tilreisende. Krækkja har 85 sengeplasser (2015), og det er [[DNT Oslo og Omegn]] som eier den.		'''[[Krækkja]]''' er en betjent turisthytte 1162 moh. på [[Hardangervidda]] i [[Hol kommune]], [[Buskerud]]. Den ligger ved vannet Storekrækkja mellom [[Bergensbanen]] og riksvei 7, med stier og løyper til blant annet [[Haugastøl]], [[Finse]], [[Kjeldebu]], [[Stigstuv]] og [[Tuva turisthytte\|Tuva]]. I området ligger det fangstanlegg og dyregraver fra vikingtiden, og de gode jakt- og fiskemulighetene har opp gjennom årene tiltrukket både lokalbefolkning og tilreisende. Krækkja har 85 sengeplasser (2015), og det er [[DNT Oslo og Omegn]] som eier den.

	Byggingen av Krækkja startet i 1877, med materialer fraktet over Ørteren med flåte. To år senere kunne den lille treroms tømmerhytta innvies, som et av få overnattingssteder i Hol spesielt innrettet mot feriegjester. Også stølen Nordre Tuva hadde fra 1878 avtale med DNT om å stille rom til disposisjon for turister. Det samme hadde Ola T. Jeilo i Ustedalen fra 1880. Men før jernbanens tid var det ellers bare den gamle skysstasjonen på Nerol i Holet som tok i mot turister.		Byggingen av Krækkja startet i 1877, med materialer fraktet over Ørteren med flåte. To år senere kunne den lille treroms tømmerhytta innvies, som et av få overnattingssteder i Hol spesielt innrettet mot feriegjester. Også stølen Nordre Tuva hadde fra 1878 avtale med DNT om å stille rom til disposisjon for turister.</onlyinclude> Det samme hadde Ola T. Jeilo i Ustedalen fra 1880. Men før jernbanens tid var det ellers bare den gamle skysstasjonen på Nerol i Holet som tok i mot turister.

	== DNTs første hytte på Hardangervidda ==		== DNTs første hytte på Hardangervidda ==
Linje 49:		Linje 49:
	*[[Reinton, Lars]] og [[Sigurd Reinton\|Sigurd]]: ''Folk og fortid i Hol''. I kommisjon hos Grøndahl, 1938-1982. B2, s. 179-88, 719-20. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008041600075}}. B6, s. 591-92.		*[[Reinton, Lars]] og [[Sigurd Reinton\|Sigurd]]: ''Folk og fortid i Hol''. I kommisjon hos Grøndahl, 1938-1982. B2, s. 179-88, 719-20. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008041600075}}. B6, s. 591-92.
	* [[Kåre Olav Solhjell\|Solhjell, Kåre Olav]]: ''Hol i hundre år''. Utg. Hol kommune, 2000. B1, s. 136-38, 155-56.		* [[Kåre Olav Solhjell\|Solhjell, Kåre Olav]]: ''Hol i hundre år''. Utg. Hol kommune, 2000. B1, s. 136-38, 155-56.

			{{Artikkelkoord\|60\|27\|5\|N\|7\|42\|47\|E}}

	[[Kategori:Hol kommune]]		[[Kategori:Hol kommune]]
	[[Kategori:Hardangervidda]]		[[Kategori:Hardangervidda]]
	[[Kategori:Turisthytter]]		[[Kategori:Turisthytter]]
			{{F2}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:29
Linje 20:		Linje 20:
	Det første bestyrerparet på Krækkja var Kirsti (1869-1938) og [[O. L. Aker\|Ola Larson Aker]] (1851-1939). De første årene fungerte nok stedet nærmest som en jakthytte for Ola. "«Du får skyte med deg ein rein», sa kjeringi, når eg skulde heim ein tur. Og det slo alder feil, - rein vart det."<ref>Reinton b2, s. 179</ref> I 1880-årene var det bra med villrein på Vidda, og Ola var en god jeger som ikke bare skjøt for eget bruk. Det var skinnet som var mest verdifullt, og han solgte også ryper og annet vilt. Dessuten fikk han leie flere fiskevann billig fra Halne sameige. Dermed gikk det rundt økonomisk, selv om turisthytta kastet lite av seg de første årene.		Det første bestyrerparet på Krækkja var Kirsti (1869-1938) og [[O. L. Aker\|Ola Larson Aker]] (1851-1939). De første årene fungerte nok stedet nærmest som en jakthytte for Ola. "«Du får skyte med deg ein rein», sa kjeringi, når eg skulde heim ein tur. Og det slo alder feil, - rein vart det."<ref>Reinton b2, s. 179</ref> I 1880-årene var det bra med villrein på Vidda, og Ola var en god jeger som ikke bare skjøt for eget bruk. Det var skinnet som var mest verdifullt, og han solgte også ryper og annet vilt. Dessuten fikk han leie flere fiskevann billig fra Halne sameige. Dermed gikk det rundt økonomisk, selv om turisthytta kastet lite av seg de første årene.

	Før DNT begynte å merke stier, var behovet for fjellførere stort, og fra 1890 organiserte foreningen et patentførervesen. I årboka deres for 1893 står O.L. Aker oppført med patent på Hardangervidda mellom Hallingdal og Hardanger.<ref>DNTs årbok for 1893. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2013061281188_001}}, s. 209.</ref> Av og til kunne nok jaktinteressene komme i konflikt med turistenes behov, og han godtok ikke hva som helst, heller ikke av DNTs sekretær, som på en inspeksjon i 1899 ville ha ham til å reparere skoene sine. "Eg er ikkje tilsett som skomakar, men som styrar."<ref>Hella (oversatt til nynorsk)</ref> Ola skal ha vært en hardhaus, som kunne legge seg til å sove rett i snøen om han trengte litt søvn når han var på jakt, og som stort sett fraktet det han trengte til hytta på ryggen.		Før DNT begynte å merke stier, var behovet for fjellførere stort, og fra 1890 organiserte foreningen et patentførervesen. I årboka deres for 1893 står O.L. Aker oppført med patent på Hardangervidda mellom Hallingdal og Hardanger.<ref>DNTs årbok for 1893. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2013061281188_001}}, s. 209.</ref> Av og til kunne nok jaktinteressene komme i konflikt med turistenes behov, og han godtok ikke hva som helst, heller ikke av DNTs sekretær, som på en inspeksjon i 1899 ville ha ham til å reparere skoene sine. "Eg er ikkje tilsett som skomakar, men som styrar."<ref>Hella (oversatt til nynorsk)</ref> Ola skal ha vært en hardhaus, som kunne legge seg til å sove rett i snøen om han trengte litt søvn når han var på jakt, og som stort sett fraktet det han trengte til hytta på ryggen.

	Ola var bestyrer på Krækkja i 45 år, og det er rekord i DNT-sammenheng. Ved hyttas 50-årsjubileum fikk han Kongens fortjenstmedalje for sitt arbeid for turismens fremme. I 1925 tok sønnen Lars O. (1898-1976) og kona Ragna Ødegaard (1897- ) over hytta. De bygde også [[Fagerheim fjellstugu]] på andre siden av riksveien. Den kom i drift i 1935, og noen år drev fjellstua parallelt med Krækkja, men i 1942 overtok Jørann Slåtten. Under andre verdenskrig ble Hardangervidda sperret fra 1943, og Krækkja holdt da stengt til 1946.		Ola var bestyrer på Krækkja i 45 år, og det er rekord i DNT-sammenheng. Ved hyttas 50-årsjubileum fikk han Kongens fortjenstmedalje for sitt arbeid for turismens fremme. I 1925 tok sønnen Lars O. (1898-1976) og kona Ragna Ødegaard (1897- ) over hytta. De bygde også [[Fagerheim fjellstugu]] på andre siden av riksveien. Den kom i drift i 1935, og noen år drev fjellstua parallelt med Krækkja, men i 1942 overtok Jørann Slåtten. Under andre verdenskrig ble Hardangervidda sperret fra 1943, og Krækkja holdt da stengt til 1946.
Linje 45:		Linje 45:
	*[https://www.dnt.no/historikk/ DNTs historie] på DNTs nettsted. Besøkt 12/4-2015.		*[https://www.dnt.no/historikk/ DNTs historie] på DNTs nettsted. Besøkt 12/4-2015.
	*Hella, Asle: ''Har delt hus med spøkelset i 46 år''. På nettstedet [http://artikkel.ut.no/har-delt-hus-med-spokelset-i-46-ar-1.7358096 ut.no]. Besøkt 12/4-2015.		*Hella, Asle: ''Har delt hus med spøkelset i 46 år''. På nettstedet [http://artikkel.ut.no/har-delt-hus-med-spokelset-i-46-ar-1.7358096 ut.no]. Besøkt 12/4-2015.
	*Henriksen, Vera og Svein Indrelid: ''Vidda og menneskene''. I: Hardangervidda. Oslo : Grøndahl, 1979. S. 154-56. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008060300030}}.		*Henriksen, Vera og Svein Indrelid: ''Vidda og menneskene''. I: Hardangervidda. Oslo : Grøndahl, 1979. S. 154-56. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008060300030}}.
	*''[http://hardangerviddanett.no/hjem/medlemmer/kr_kkja/ Hytteringen, Hardangervidda nasjonalpark]''. Besøkt 12/4-2015.		*''[http://hardangerviddanett.no/hjem/medlemmer/kr_kkja/ Hytteringen, Hardangervidda nasjonalpark]''. Besøkt 12/4-2015.
	*''[http://kraekkja.turistforeningen.no/ Krækkja]'' på nettstedet til DNT Oslo og Omegn. Besøkt 12/4-2015.		*''[http://kraekkja.turistforeningen.no/ Krækkja]'' på nettstedet til DNT Oslo og Omegn. Besøkt 12/4-2015.
	*[http://www2.turistforeningen.no/files/DNT-Oslo/publikasjoner/kraekkja.pdf Krækkja i 125 år!]. DNT Oslo og Omegn, 2004. Folder.		*[http://www2.turistforeningen.no/files/DNT-Oslo/publikasjoner/kraekkja.pdf Krækkja i 125 år!]. DNT Oslo og Omegn, 2004. Folder.
	*Lauritzen, Per Roger: ''Hyttene på Hardangervidda og i Skarvheimen''. Oslo : Boksenteret, 1998. S. 70-73. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010070603045}}.		*Lauritzen, Per Roger: ''Hyttene på Hardangervidda og i Skarvheimen''. Oslo : Boksenteret, 1998. S. 70-73. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070603045}}.
	*[[Reinton, Lars]] og [[Sigurd Reinton\|Sigurd]]: ''Folk og fortid i Hol''. I kommisjon hos Grøndahl, 1938-1982. B2, s. 179-88, 719-20. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008041600075}}. B6, s. 591-92.		*[[Reinton, Lars]] og [[Sigurd Reinton\|Sigurd]]: ''Folk og fortid i Hol''. I kommisjon hos Grøndahl, 1938-1982. B2, s. 179-88, 719-20. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041600075}}. B6, s. 591-92.
	* [[Kåre Olav Solhjell\|Solhjell, Kåre Olav]]: ''Hol i hundre år''. Utg. Hol kommune, 2000. B1, s. 136-38, 155-56.		* [[Kåre Olav Solhjell\|Solhjell, Kåre Olav]]: ''Hol i hundre år''. Utg. Hol kommune, 2000. B1, s. 136-38, 155-56.