Kraftutbyggingen i Aurland - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Konsesjon og gjennomføring */

2026-04-19T11:45:40Z

Konsesjon og gjennomføring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2026 kl. 11:45
Linje 19:		Linje 19:
	De fire byggetrinnene var:		De fire byggetrinnene var:

	* Trinn 1: Aurland 1, med ett-, senere to aggregater, hvert på 225 MW. Dette er det største kraftverket. Reguleringsdam ved Viddalsvatn. Veibygging. Kraftlinje Aurland-Hol. 1969-1975.		* Trinn 1: [[Aurland I kraftverk\|Aurland 1]], med ett-, senere to aggregater, hvert på 225 MW. Dette er det største kraftverket. Reguleringsdam ved [[Viddalsvatn]]. Veibygging. Kraftlinje Aurland-Hol. 1969-1975.
	* Trinn 2: Overføring av Stemberdøla til Viddalsvatn. Bygging av stamveien Hol-Aurland. 1975-1981.		* Trinn 2: Overføring av Stemberdøla til Viddalsvatn. Bygging av stamveien Hol-Aurland. 1975-1981.
	* Trinn 3: Aurland 3. med to aggregater (pumpe/turbin) på 125 MW hver. Dam Nyhellervatn. Overføring Midjevassdraget og Langedøla til Veslebotn- vatn. Dam Veslebotnvatn. Vangen kraftverk med ett aggregat på 35 MW. 1975-1981.		* Trinn 3: [[Aurland III kraftverk\|Aurland 3]]. med to aggregater (pumpe/turbin) på 125 MW hver. Dam Nyhellervatn. Overføring Midjevassdraget og Langedøla til Veslebotn- vatn. Dam Veslebotnvatn. [[Aurland IV Vangen kraftverk\|Vangen kraftverk]] med ett aggregat på 35 MW. 1975-1981.
	* Trinn 4: Aurland 2. og Reppa kraftverk med henholdsvis 140 og 10 MW installasjon. Reguleringsdammer ved Vestredalstjern, Katla, Langavatn, Krekle-vatn og Reppvatn. Diverse overføringstunneler. 1980-1984.		* Trinn 4: [[Aurland II kraftverk\|Aurland 2]]. og [[Aurland V Reppa kraftverk\|Reppa kraftverk]] med henholdsvis 140 og 10 MW installasjon. Reguleringsdammer ved Vestredalstjern, Katla, Langavatn, Krekle-vatn og Reppvatn. Diverse overføringstunneler. 1980-1984.

	== Samfunnsmessige og økonomiske virkninger ==		== Samfunnsmessige og økonomiske virkninger ==

PaulVIF på 17. apr. 2026 kl. 09:52

2026-04-17T09:52:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2026 kl. 09:52
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Kraftproduksjon]]		[[Kategori:Kraftproduksjon]]
	[[Kategori:Aurland kraftverk]]		[[Kategori:Aurland kraftverk]]
			[[Kategori:Aurlandsvassdraget]]
	[[Kategori:Aurland kommune]]		[[Kategori:Aurland kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1969]]		[[Kategori:Etableringer i 1969]]
	[[Kategori:Opphør i 1984]]		[[Kategori:Opphør i 1984]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 17. apr. 2026 kl. 09:47

2026-04-17T09:47:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2026 kl. 09:47
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Aurlandsutbyggingen.jpg\|Oversikt over utbyggingen.\|type=Kart\|fra Mortensen: «Oslo Lysverkers kraftutbygging i Aurland» i ''Bergets beseirere'', s. 70}}
	{{thumb\|AurlandsdalenMap.jpg\|Kart over [[Aurlandsdalen]].\|type=Kart\|Frode Inge Helland}}		{{thumb\|AurlandsdalenMap.jpg\|Kart over [[Aurlandsdalen]].\|type=Kart\|Frode Inge Helland}}
	'''[[Kraftutbyggingen i Aurland]]''' representerer et av de største og mest omdiskuterte vannkraftprosjektene i Norge etter andre verdenskrig. Prosjektet, ledet av [[Oslo Energi\|Oslo Lysverker]], kombinerte omfattende tekniske inngrep, politiske beslutningsprosesser og sterke interessemotsetninger mellom kraftbehov og naturvern. Resultatet ble et kraftkompleks som i dag utgjør en sentral del av norsk kraftforsyning.		'''[[Kraftutbyggingen i Aurland]]''' representerer et av de største og mest omdiskuterte vannkraftprosjektene i Norge etter andre verdenskrig. Prosjektet, ledet av [[Oslo Energi\|Oslo Lysverker]], kombinerte omfattende tekniske inngrep, politiske beslutningsprosesser og sterke interessemotsetninger mellom kraftbehov og naturvern. Resultatet ble et kraftkompleks som i dag utgjør en sentral del av norsk kraftforsyning.

PaulVIF: /* Konsesjon og gjennomføring */

2026-04-17T07:10:01Z

Konsesjon og gjennomføring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2026 kl. 07:10
Linje 12:		Linje 12:

	== Konsesjon og gjennomføring ==		== Konsesjon og gjennomføring ==
			{{thumb\|Viddalsvatn dam.png\|Dammen til Viddalsvatn, som er magasin til Aurland I og som også samler vannet fra de tre øverste kraftverkene på høyfjellet.\|[[Hafslund (foretak)\|Hafslund]]}}
	{{Utdypende artikkel\|Aurland kraftverk}}		{{Utdypende artikkel\|Aurland kraftverk}}
	Regjeringen gikk i 1969 inn for utbygging, og Stortinget innvilget konsesjon med en rekke vilkår, blant annet om veibygging, naturverntiltak og tekniske krav. Utbyggingen ble gjennomført i fire byggetrinn fra 1969 til 1984 og omfattet 6 kraftverk, flere reguleringsdammer, tunneler og overføringer.		Regjeringen gikk i 1969 inn for utbygging, og Stortinget innvilget konsesjon med en rekke vilkår, blant annet om veibygging, naturverntiltak og tekniske krav. Utbyggingen ble gjennomført i fire byggetrinn fra 1969 til 1984 og omfattet 6 kraftverk, flere reguleringsdammer, tunneler og overføringer.

PaulVIF på 17. apr. 2026 kl. 07:08

2026-04-17T07:08:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2026 kl. 07:08
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|AurlandsdalenMap.jpg\|Kart over [[Aurlandsdalen]].\|type=Kart\|Frode Inge Helland}}
	'''[[Kraftutbyggingen i Aurland]]''' representerer et av de største og mest omdiskuterte vannkraftprosjektene i Norge etter andre verdenskrig. Prosjektet, ledet av [[Oslo Energi\|Oslo Lysverker]], kombinerte omfattende tekniske inngrep, politiske beslutningsprosesser og sterke interessemotsetninger mellom kraftbehov og naturvern. Resultatet ble et kraftkompleks som i dag utgjør en sentral del av norsk kraftforsyning.		'''[[Kraftutbyggingen i Aurland]]''' representerer et av de største og mest omdiskuterte vannkraftprosjektene i Norge etter andre verdenskrig. Prosjektet, ledet av [[Oslo Energi\|Oslo Lysverker]], kombinerte omfattende tekniske inngrep, politiske beslutningsprosesser og sterke interessemotsetninger mellom kraftbehov og naturvern. Resultatet ble et kraftkompleks som i dag utgjør en sentral del av norsk kraftforsyning.

PaulVIF på 17. apr. 2026 kl. 06:53

2026-04-17T06:53:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2026 kl. 06:53
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[~~Utbyggingen av Aurlandsvassdraget~~]]''' representerer et av de største og mest omdiskuterte vannkraftprosjektene i Norge etter andre verdenskrig. Prosjektet, ledet av [[Oslo Energi\|Oslo Lysverker]], kombinerte omfattende tekniske inngrep, politiske beslutningsprosesser og sterke interessemotsetninger mellom kraftbehov og naturvern. Resultatet ble et kraftkompleks som i dag utgjør en sentral del av norsk kraftforsyning.		'''[[Kraftutbyggingen i Aurland]]''' representerer et av de største og mest omdiskuterte vannkraftprosjektene i Norge etter andre verdenskrig. Prosjektet, ledet av [[Oslo Energi\|Oslo Lysverker]], kombinerte omfattende tekniske inngrep, politiske beslutningsprosesser og sterke interessemotsetninger mellom kraftbehov og naturvern. Resultatet ble et kraftkompleks som i dag utgjør en sentral del av norsk kraftforsyning.

	== Forhistorie og rettighetserverv ==		== Forhistorie og rettighetserverv ==

PaulVIF: PaulVIF flyttet siden Kraftverkene i Aurland til Kraftutbyggingen i Aurland: Mer beskrivelse

2026-04-17T06:53:10Z

PaulVIF flyttet siden Kraftverkene i Aurland til Kraftutbyggingen i Aurland: Mer beskrivelse

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 17. apr. 2026 kl. 06:53

PaulVIF på 16. apr. 2026 kl. 13:01

2026-04-16T13:01:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2026 kl. 13:01
Linje 11:		Linje 11:

	== Konsesjon og gjennomføring ==		== Konsesjon og gjennomføring ==
			{{Utdypende artikkel\|Aurland kraftverk}}
	Regjeringen gikk i 1969 inn for utbygging, og Stortinget innvilget konsesjon med en rekke vilkår, blant annet om veibygging, naturverntiltak og tekniske krav. Utbyggingen ble gjennomført i fire byggetrinn fra 1969 til 1984 og omfattet 6 kraftverk, flere reguleringsdammer, tunneler og overføringer.		Regjeringen gikk i 1969 inn for utbygging, og Stortinget innvilget konsesjon med en rekke vilkår, blant annet om veibygging, naturverntiltak og tekniske krav. Utbyggingen ble gjennomført i fire byggetrinn fra 1969 til 1984 og omfattet 6 kraftverk, flere reguleringsdammer, tunneler og overføringer.

Linje 35:		Linje 36:
	[[Kategori:Anleggsvirksomhet]]		[[Kategori:Anleggsvirksomhet]]
	[[Kategori:Kraftproduksjon]]		[[Kategori:Kraftproduksjon]]
			[[Kategori:Aurland kraftverk]]
	[[Kategori:Aurland kommune]]		[[Kategori:Aurland kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1969]]		[[Kategori:Etableringer i 1969]]
	[[Kategori:Opphør i 1984]]		[[Kategori:Opphør i 1984]]
	{{bm}}		{{bm}}

Rigmor: Rigmor flyttet siden Utbyggingen av Aurlandsvassdraget til Kraftverkene i Aurland: Bedre søkbarhet

2026-04-13T08:48:28Z

Rigmor flyttet siden Utbyggingen av Aurlandsvassdraget til Kraftverkene i Aurland: Bedre søkbarhet

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 08:48
(Ingen forskjell)

Siri Iversen: lenker

2026-02-18T12:01:51Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2026 kl. 12:01
Linje 2:		Linje 2:

	== Forhistorie og rettighetserverv ==		== Forhistorie og rettighetserverv ==
	Oppkjøp av fallrettigheter i Aurlandsvassdraget startet allerede under første verdenskrig og rettighetene ble samlet i selskapet A/S Aurlandsfallene, men utbygging ble ikke realisert før Oslo kommune kjøpte rettighetene samlet i 1946. Gjennom senere oppkjøp disponerte Oslo Lysverker om lag 90 prosent av fallene i det planlagte utbyggingsområdet.		Oppkjøp av fallrettigheter i [[Aurlandsvassdraget]] startet allerede under første verdenskrig og rettighetene ble samlet i selskapet A/S Aurlandsfallene, men utbygging ble ikke realisert før Oslo kommune kjøpte rettighetene samlet i 1946. Gjennom senere oppkjøp disponerte Oslo Lysverker om lag 90 prosent av fallene i det planlagte utbyggingsområdet.

	== Planlegging for økende kraftbehov ==		== Planlegging for økende kraftbehov ==
	Den sterke veksten i strømforbruket i Oslo etter krigen gjorde det nødvendig å finne nye kraftkilder utover utbyggingene i Hallingdal og Hemsedal. Aurland pekte seg ut som et ideelt område med store nedslagsfelt, betydelige fallhøyder og tilgjengelige fallrettigheter. Utbyggingen ble beregnet å gi om lag 630 MW effekt til en lav kostpris. Planene ble lagt frem for Oslo bystyre i 1965, og konsesjonssøknad ble sendt samme år.		Den sterke veksten i strømforbruket i Oslo etter krigen gjorde det nødvendig å finne nye kraftkilder utover utbyggingene i [[Hallingdal]] og [[Hemsedal]]. [[Aurland kommune\|Aurland]] pekte seg ut som et ideelt område med store nedslagsfelt, betydelige fallhøyder og tilgjengelige fallrettigheter. Utbyggingen ble beregnet å gi om lag 630 MW effekt til en lav kostpris. Planene ble lagt frem for Oslo bystyre i 1965, og konsesjonssøknad ble sendt samme år.

	== Vern eller utbygging ==		== Vern eller utbygging ==
Linje 18:		Linje 18:
	* Trinn 2: Overføring av Stemberdøla til Viddalsvatn. Bygging av stamveien Hol-Aurland. 1975-1981.		* Trinn 2: Overføring av Stemberdøla til Viddalsvatn. Bygging av stamveien Hol-Aurland. 1975-1981.
	* Trinn 3: Aurland 3. med to aggregater (pumpe/turbin) på 125 MW hver. Dam Nyhellervatn. Overføring Midjevassdraget og Langedøla til Veslebotn- vatn. Dam Veslebotnvatn. Vangen kraftverk med ett aggregat på 35 MW. 1975-1981.		* Trinn 3: Aurland 3. med to aggregater (pumpe/turbin) på 125 MW hver. Dam Nyhellervatn. Overføring Midjevassdraget og Langedøla til Veslebotn- vatn. Dam Veslebotnvatn. Vangen kraftverk med ett aggregat på 35 MW. 1975-1981.
	* Trinn 4: Aurland 2. og Reppa kraftverk med henholdsvis 140 og 10 MW installasjon. Reguleringsdammer ved Vestredalstjern, Katla, Langavatn, Krekle- vatn og Reppvatn. Diverse overføringstunneler. 1980-1984.		* Trinn 4: Aurland 2. og Reppa kraftverk med henholdsvis 140 og 10 MW installasjon. Reguleringsdammer ved Vestredalstjern, Katla, Langavatn, Krekle-vatn og Reppvatn. Diverse overføringstunneler. 1980-1984.

	== Samfunnsmessige og økonomiske virkninger ==		== Samfunnsmessige og økonomiske virkninger ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2026 kl. 09:47
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Aurlandsutbyggingen.jpg\|Oversikt over utbyggingen.\|type=Kart\|fra Mortensen: «Oslo Lysverkers kraftutbygging i Aurland» i ''Bergets beseirere'', s. 70}}
	{{thumb\|AurlandsdalenMap.jpg\|Kart over [[Aurlandsdalen]].\|type=Kart\|Frode Inge Helland}}		{{thumb\|AurlandsdalenMap.jpg\|Kart over [[Aurlandsdalen]].\|type=Kart\|Frode Inge Helland}}
	'''[[Kraftutbyggingen i Aurland]]''' representerer et av de største og mest omdiskuterte vannkraftprosjektene i Norge etter andre verdenskrig. Prosjektet, ledet av [[Oslo Energi\|Oslo Lysverker]], kombinerte omfattende tekniske inngrep, politiske beslutningsprosesser og sterke interessemotsetninger mellom kraftbehov og naturvern. Resultatet ble et kraftkompleks som i dag utgjør en sentral del av norsk kraftforsyning.		'''[[Kraftutbyggingen i Aurland]]''' representerer et av de største og mest omdiskuterte vannkraftprosjektene i Norge etter andre verdenskrig. Prosjektet, ledet av [[Oslo Energi\|Oslo Lysverker]], kombinerte omfattende tekniske inngrep, politiske beslutningsprosesser og sterke interessemotsetninger mellom kraftbehov og naturvern. Resultatet ble et kraftkompleks som i dag utgjør en sentral del av norsk kraftforsyning.