Kraftverkene i Fortun - Sideversjonshistorikk

Henrikom på 12. feb. 2026 kl. 15:03

2026-02-12T15:03:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2026 kl. 15:03
Linje 13:		Linje 13:

	== Utfordringer og gjennomføring ==		== Utfordringer og gjennomføring ==
	Arbeidet ble gjennomført i et krevende terreng, og det var begrenset tilgang på moderne maskiner. Transport og logistikk var en stor utfordring, og man benyttet veibygging, taubaner, trallebaner og til og med helikoptre. Anleggsarbeidet var preget av stor innsatsvilje og bruk av nye teknikker. Værforhold og topografi var utfordrende, og området var utsatt for tordenvær – noe som førte til en tragisk dødsulykke der fem personer omkom etter lynnedslag.<ref>Ravlo Aslak: "Kraftverkene i Fortun", Bergets Beseirere, side 125 - 130. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Oslo. 2020. ~~Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].Digital versjon~~</ref>		Arbeidet ble gjennomført i et krevende terreng, og det var begrenset tilgang på moderne maskiner. Transport og logistikk var en stor utfordring, og man benyttet veibygging, taubaner, trallebaner og til og med helikoptre. Anleggsarbeidet var preget av stor innsatsvilje og bruk av nye teknikker. Værforhold og topografi var utfordrende, og området var utsatt for tordenvær – noe som førte til en tragisk dødsulykke der fem personer omkom etter lynnedslag.<ref>Ravlo Aslak: "Kraftverkene i Fortun", Bergets Beseirere, side 125 - 130. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Oslo. 2020.</ref>

	== Samfunnsmessige og sosiale forhold ==		== Samfunnsmessige og sosiale forhold ==
Linje 30:		Linje 30:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Ravlo Aslak: "Kraftverkene i Fortun", Bergets Beseirere, side 125 - 130. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Oslo. 2020. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021012248583}}.~~[https://www.nb.no/items/78a1b697dc41e367eb73cfd9e452dc7d?page=127&searchText=Bergets%20beseirere]~~		* Ravlo Aslak: "Kraftverkene i Fortun", Bergets Beseirere, side 125 - 130. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Oslo. 2020. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021012248583}}.
	* Wikipedia, [https://no.wikipedia.org/wiki/Skagen_kraftverk Skagen kraftverk].		* Wikipedia, [https://no.wikipedia.org/wiki/Skagen_kraftverk Skagen kraftverk].
	[[Kategori:Luster kommune]]		[[Kategori:Luster kommune]]
	[[Kategori:Kraftproduksjon]]		[[Kategori:Kraftproduksjon]]
	[[Kategori:Etableringer i 1956]]		[[Kategori:Etableringer i 1956]]

Rigmor: Henvisning

2026-02-09T11:27:18Z

Henvisning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 11:27
Linje 30:		Linje 30:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Ravlo Aslak: "Kraftverkene i Fortun", Bergets Beseirere, side 125 - 130. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Oslo. 2020. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021012248583}}.		* Ravlo Aslak: "Kraftverkene i Fortun", Bergets Beseirere, side 125 - 130. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Oslo. 2020. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021012248583}}.[https://www.nb.no/items/78a1b697dc41e367eb73cfd9e452dc7d?page=127&searchText=Bergets%20beseirere]
	* Wikipedia, [https://no.wikipedia.org/wiki/Skagen_kraftverk Skagen kraftverk].		* Wikipedia, [https://no.wikipedia.org/wiki/Skagen_kraftverk Skagen kraftverk].
	[[Kategori:Luster kommune]]		[[Kategori:Luster kommune]]
	[[Kategori:Kraftproduksjon]]		[[Kategori:Kraftproduksjon]]
	[[Kategori:Etableringer i 1956]]		[[Kategori:Etableringer i 1956]]

Siri Iversen: korrigert navn i hht kartverket

2026-01-20T13:15:58Z

korrigert navn i hht kartverket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2026 kl. 13:15
Linje 4:		Linje 4:

	== Utbygging og tekniske spesifikasjoner ==		== Utbygging og tekniske spesifikasjoner ==
	Fortunverkene ble bygget for å utnytte elvene [[Fortunselvi]] og [[~~Granfaste~~]] i Vestjotunheimen, (nåværende [[Luster kommune]]), med store reservoarer i høyfjellet. Prosjektet krevde avansert tunnelbygging, med totalt 71 km tunneler og 13 regulerte vannmagasiner.		Fortunverkene ble bygget for å utnytte elvene [[Fortunselvi]] og [[Grandfasta]] i Vestjotunheimen, (nåværende [[Luster kommune]]), med store reservoarer i høyfjellet. Prosjektet krevde avansert tunnelbygging, med totalt 71 km tunneler og 13 regulerte vannmagasiner.

	Fortunverkene omfatter tre kraftstasjoner:		Fortunverkene omfatter tre kraftstasjoner:

Siri Iversen: lenker og kat

2026-01-20T12:59:45Z

lenker og kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2026 kl. 12:59
Linje 1:		Linje 1:
	Utbyggingen av Fortunverkene startet i 1956 som en del av etterkrigstidens industrireising i Norge. Arbeiderpartiet hadde rent flertall, og staten satset på utvikling av kraftverk for å forsyne aluminiumsindustrien med elektrisk kraft. Dette skjedde i en tid preget av den kalde krigen, og Norge hadde nylig valgt NATO som forsvarsallianse.		[[Kraftverkene i Fortun]]. Utbyggingen av Fortunverkene startet i 1956 som en del av etterkrigstidens industrireising i Norge. Arbeiderpartiet hadde rent flertall, og staten satset på utvikling av kraftverk for å forsyne aluminiumsindustrien med elektrisk kraft. Dette skjedde i en tid preget av den kalde krigen, og Norge hadde nylig valgt NATO som forsvarsallianse.

	Prosjektet ble drevet av Årdal Verk (Staten) med Ing. A.B. Berdal som planlegger og Høyer-Ellefsen AS som hovedentreprenør. Utbyggingen var et stort teknologisk løft i et tidlig etterkrigs-Norge med begrensede ressurser, men god tilgang på arbeidskraft.		Prosjektet ble drevet av [[Årdal Verk]] (Staten) med Ing. A.B. Berdal som planlegger og Høyer-Ellefsen AS som hovedentreprenør. Utbyggingen var et stort teknologisk løft i et tidlig etterkrigs-Norge med begrensede ressurser, men god tilgang på arbeidskraft.

	== Utbygging og tekniske spesifikasjoner ==		== Utbygging og tekniske spesifikasjoner ==
	Fortunverkene ble bygget for å utnytte elvene Fortunselvi og Granfaste i Vestjotunheimen, (nåværende Luster kommune), med store reservoarer i høyfjellet. Prosjektet krevde avansert tunnelbygging, med totalt 71 km tunneler og 13 regulerte vannmagasiner.		Fortunverkene ble bygget for å utnytte elvene [[Fortunselvi]] og [[Granfaste]] i Vestjotunheimen, (nåværende [[Luster kommune]]), med store reservoarer i høyfjellet. Prosjektet krevde avansert tunnelbygging, med totalt 71 km tunneler og 13 regulerte vannmagasiner.

	Fortunverkene omfatter tre kraftstasjoner:		Fortunverkene omfatter tre kraftstasjoner:

	* Skagen kraftverk med seks aggregater totalt 270 MW (etter oppgradering i 1997)		* [[Skagen kraftverk]] med seks aggregater totalt 270 MW (etter oppgradering i 1997)
	* Herva kraftstasjon, en pumpekraftstasjon 33 MW /-31 MW		* [[Herva kraftstasjon]], en pumpekraftstasjon 33 MW /-31 MW
	* Fivlemyr kraftstasjon, et mindre kraftverk på 2 MW		* [[Fivlemyr kraftstasjon]], et mindre kraftverk på 2 MW

	== Utfordringer og gjennomføring ==		== Utfordringer og gjennomføring ==
Linje 16:		Linje 16:

	== Samfunnsmessige og sosiale forhold ==		== Samfunnsmessige og sosiale forhold ==
	Utbyggingen førte til store endringer i lokalsamfunnet, med økt aktivitet i Skjolden og Luster kommune. Arbeidet ble utført av norske og utenlandske arbeidere, blant annet flyktninger fra Ungarn etter 1956, som fikk positiv omtale for sin innsats.		Utbyggingen førte til store endringer i lokalsamfunnet, med økt aktivitet i [[Skjolden (Luster)\|Skjolden]] og [[Luster kommune]]. Arbeidet ble utført av norske og utenlandske arbeidere, blant annet flyktninger fra Ungarn etter 1956, som fikk positiv omtale for sin innsats.

	Arbeidsforholdene var tøffe. Brakkeliv, skiftarbeid og lange perioder i fjellet preget arbeidsdagen. Det sosiale livet var viktig – særlig mat og kokkelagene.		Arbeidsforholdene var tøffe. Brakkeliv, skiftarbeid og lange perioder i fjellet preget arbeidsdagen. Det sosiale livet var viktig – særlig mat og kokkelagene.
Linje 23:		Linje 23:

	== Fullføring og ettertid ==		== Fullføring og ettertid ==
	De første aggregatene ble satt i drift i 1958, hele anlegget var ferdig i 1963. I 1997 overtok Norsk Hydro kraftverkene etter en avtale med Statkraft og gjennomførte en omfattende renovering. Fortunverkene står igjen som et symbol på etterkrigstidens teknologiske utvikling, politisk vilje og evne til å gjennomføre store kraftprosjekter under krevende forhold.		De første aggregatene ble satt i drift i 1958, hele anlegget var ferdig i 1963. I 1997 overtok [[Norsk Hydro]] kraftverkene etter en avtale med Statkraft og gjennomførte en omfattende renovering. Fortunverkene står igjen som et symbol på etterkrigstidens teknologiske utvikling, politisk vilje og evne til å gjennomføre store kraftprosjekter under krevende forhold.

	==Referanser==		==Referanser==
Linje 32:		Linje 32:
	* Ravlo Aslak: "Kraftverkene i Fortun", Bergets Beseirere, side 125 - 130. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Oslo. 2020. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021012248583}}.		* Ravlo Aslak: "Kraftverkene i Fortun", Bergets Beseirere, side 125 - 130. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Oslo. 2020. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021012248583}}.
	* Wikipedia, [https://no.wikipedia.org/wiki/Skagen_kraftverk Skagen kraftverk].		* Wikipedia, [https://no.wikipedia.org/wiki/Skagen_kraftverk Skagen kraftverk].
			[[Kategori:Luster kommune]]
			[[Kategori:Kraftproduksjon]]
			[[Kategori:Etableringer i 1956]]

Cnyborg på 14. jan. 2026 kl. 12:14

2026-01-14T12:14:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2026 kl. 12:14
Linje 3:		Linje 3:
	Prosjektet ble drevet av Årdal Verk (Staten) med Ing. A.B. Berdal som planlegger og Høyer-Ellefsen AS som hovedentreprenør. Utbyggingen var et stort teknologisk løft i et tidlig etterkrigs-Norge med begrensede ressurser, men god tilgang på arbeidskraft.		Prosjektet ble drevet av Årdal Verk (Staten) med Ing. A.B. Berdal som planlegger og Høyer-Ellefsen AS som hovedentreprenør. Utbyggingen var et stort teknologisk løft i et tidlig etterkrigs-Norge med begrensede ressurser, men god tilgang på arbeidskraft.

	==~~= '''~~Utbygging og tekniske spesifikasjoner~~''' =~~==		== Utbygging og tekniske spesifikasjoner ==
	Fortunverkene ble bygget for å utnytte elvene Fortunselvi og Granfaste i Vestjotunheimen, (nåværende Luster kommune), med store reservoarer i høyfjellet. Prosjektet krevde avansert tunnelbygging, med totalt 71 km tunneler og 13 regulerte vannmagasiner.		Fortunverkene ble bygget for å utnytte elvene Fortunselvi og Granfaste i Vestjotunheimen, (nåværende Luster kommune), med store reservoarer i høyfjellet. Prosjektet krevde avansert tunnelbygging, med totalt 71 km tunneler og 13 regulerte vannmagasiner.

Linje 12:		Linje 12:
	* Fivlemyr kraftstasjon, et mindre kraftverk på 2 MW		* Fivlemyr kraftstasjon, et mindre kraftverk på 2 MW

	==~~= '''~~Utfordringer og gjennomføring~~''' =~~==		== Utfordringer og gjennomføring ==
	Arbeidet ble gjennomført i et krevende terreng, og det var begrenset tilgang på moderne maskiner. Transport og logistikk var en stor utfordring, og man benyttet veibygging, taubaner, trallebaner og til og med helikoptre. Anleggsarbeidet var preget av stor innsatsvilje og bruk av nye teknikker. Værforhold og topografi var utfordrende, og området var utsatt for tordenvær – noe som førte til en tragisk dødsulykke der fem personer omkom etter lynnedslag.<ref>Ravlo Aslak: "Kraftverkene i Fortun", Bergets Beseirere, side 125 - 130. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Oslo. 2020. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].Digital versjon</ref>		Arbeidet ble gjennomført i et krevende terreng, og det var begrenset tilgang på moderne maskiner. Transport og logistikk var en stor utfordring, og man benyttet veibygging, taubaner, trallebaner og til og med helikoptre. Anleggsarbeidet var preget av stor innsatsvilje og bruk av nye teknikker. Værforhold og topografi var utfordrende, og området var utsatt for tordenvær – noe som førte til en tragisk dødsulykke der fem personer omkom etter lynnedslag.<ref>Ravlo Aslak: "Kraftverkene i Fortun", Bergets Beseirere, side 125 - 130. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Oslo. 2020. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].Digital versjon</ref>

	==~~= '''~~Samfunnsmessige og sosiale forhold~~''' =~~==		== Samfunnsmessige og sosiale forhold ==
	Utbyggingen førte til store endringer i lokalsamfunnet, med økt aktivitet i Skjolden og Luster kommune. Arbeidet ble utført av norske og utenlandske arbeidere, blant annet flyktninger fra Ungarn etter 1956, som fikk positiv omtale for sin innsats.		Utbyggingen førte til store endringer i lokalsamfunnet, med økt aktivitet i Skjolden og Luster kommune. Arbeidet ble utført av norske og utenlandske arbeidere, blant annet flyktninger fra Ungarn etter 1956, som fikk positiv omtale for sin innsats.

Linje 22:		Linje 22:
	Fortunverkene var et banebrytende industriprosjekt i norsk vannkraftutbygging, som bidro til vekst i aluminiumsindustrien og lokal utvikling. Prosjektet ble gjennomført under krevende forhold, men med en stor innsatsvilje fra både arbeidere, ingeniører og lokalsamfunnet.		Fortunverkene var et banebrytende industriprosjekt i norsk vannkraftutbygging, som bidro til vekst i aluminiumsindustrien og lokal utvikling. Prosjektet ble gjennomført under krevende forhold, men med en stor innsatsvilje fra både arbeidere, ingeniører og lokalsamfunnet.

	==~~= '''~~Fullføring og ettertid~~''' =~~==		== Fullføring og ettertid ==
	De første aggregatene ble satt i drift i 1958, hele anlegget var ferdig i 1963. I 1997 overtok Norsk Hydro kraftverkene etter en avtale med Statkraft og gjennomførte en omfattende renovering. Fortunverkene står igjen som et symbol på etterkrigstidens teknologiske utvikling, politisk vilje og evne til å gjennomføre store kraftprosjekter under krevende forhold.		De første aggregatene ble satt i drift i 1958, hele anlegget var ferdig i 1963. I 1997 overtok Norsk Hydro kraftverkene etter en avtale med Statkraft og gjennomførte en omfattende renovering. Fortunverkene står igjen som et symbol på etterkrigstidens teknologiske utvikling, politisk vilje og evne til å gjennomføre store kraftprosjekter under krevende forhold.

Linje 29:		Linje 29:
	<references />		<references />

	=== Kilder og litteratur ===		== Kilder og litteratur ==
	* Ravlo Aslak: "Kraftverkene i Fortun", Bergets Beseirere, side 125 - 130. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Oslo. 2020. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021012248583}}.		* Ravlo Aslak: "Kraftverkene i Fortun", Bergets Beseirere, side 125 - 130. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Oslo. 2020. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021012248583}}.
	* Wikipedia, [https://no.wikipedia.org/wiki/Skagen_kraftverk Skagen kraftverk].		* Wikipedia, [https://no.wikipedia.org/wiki/Skagen_kraftverk Skagen kraftverk].

Cnyborg på 14. jan. 2026 kl. 12:14

2026-01-14T12:14:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2026 kl. 12:14
Linje 24:		Linje 24:
	=== '''Fullføring og ettertid''' ===		=== '''Fullføring og ettertid''' ===
	De første aggregatene ble satt i drift i 1958, hele anlegget var ferdig i 1963. I 1997 overtok Norsk Hydro kraftverkene etter en avtale med Statkraft og gjennomførte en omfattende renovering. Fortunverkene står igjen som et symbol på etterkrigstidens teknologiske utvikling, politisk vilje og evne til å gjennomføre store kraftprosjekter under krevende forhold.		De første aggregatene ble satt i drift i 1958, hele anlegget var ferdig i 1963. I 1997 overtok Norsk Hydro kraftverkene etter en avtale med Statkraft og gjennomførte en omfattende renovering. Fortunverkene står igjen som et symbol på etterkrigstidens teknologiske utvikling, politisk vilje og evne til å gjennomføre store kraftprosjekter under krevende forhold.

			==Referanser==

			<references />

	=== Kilder og litteratur ===		=== Kilder og litteratur ===
	Ravlo Aslak: "Kraftverkene i Fortun", Bergets Beseirere, side 125 - 130. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Oslo. 2020. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021012248583}}.		* Ravlo Aslak: "Kraftverkene i Fortun", Bergets Beseirere, side 125 - 130. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Oslo. 2020. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021012248583}}.
	~~<references />~~		* Wikipedia, [https://no.wikipedia.org/wiki/Skagen_kraftverk Skagen kraftverk].
	Wikipedia, ~~Skagen kraftverk:~~ https://no.wikipedia.org/wiki/Skagen_kraftverk

Rigmor: /* Kilder og litteratur */ Fotnoter

2026-01-13T12:17:40Z

Kilder og litteratur: Fotnoter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2026 kl. 12:17
Linje 13:		Linje 13:

	=== '''Utfordringer og gjennomføring''' ===		=== '''Utfordringer og gjennomføring''' ===
	Arbeidet ble gjennomført i et krevende terreng, og det var begrenset tilgang på moderne maskiner. Transport og logistikk var en stor utfordring, og man benyttet veibygging, taubaner, trallebaner og til og med helikoptre. Anleggsarbeidet var preget av stor innsatsvilje og bruk av nye teknikker. Værforhold og topografi var utfordrende, og området var utsatt for tordenvær – noe som førte til en tragisk dødsulykke der fem personer omkom etter lynnedslag.<ref>Digital versjon</ref>		Arbeidet ble gjennomført i et krevende terreng, og det var begrenset tilgang på moderne maskiner. Transport og logistikk var en stor utfordring, og man benyttet veibygging, taubaner, trallebaner og til og med helikoptre. Anleggsarbeidet var preget av stor innsatsvilje og bruk av nye teknikker. Værforhold og topografi var utfordrende, og området var utsatt for tordenvær – noe som førte til en tragisk dødsulykke der fem personer omkom etter lynnedslag.<ref>Ravlo Aslak: "Kraftverkene i Fortun", Bergets Beseirere, side 125 - 130. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Oslo. 2020. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].Digital versjon</ref>

	=== '''Samfunnsmessige og sosiale forhold''' ===		=== '''Samfunnsmessige og sosiale forhold''' ===

Rigmor: Satt inn fotnote

2026-01-13T12:11:29Z

Satt inn fotnote

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2026 kl. 12:11
Linje 13:		Linje 13:

	=== '''Utfordringer og gjennomføring''' ===		=== '''Utfordringer og gjennomføring''' ===
	Arbeidet ble gjennomført i et krevende terreng, og det var begrenset tilgang på moderne maskiner. Transport og logistikk var en stor utfordring, og man benyttet veibygging, taubaner, trallebaner og til og med helikoptre. Anleggsarbeidet var preget av stor innsatsvilje og bruk av nye teknikker. Værforhold og topografi var utfordrende, og området var utsatt for tordenvær – noe som førte til en tragisk dødsulykke der fem personer omkom etter lynnedslag.		Arbeidet ble gjennomført i et krevende terreng, og det var begrenset tilgang på moderne maskiner. Transport og logistikk var en stor utfordring, og man benyttet veibygging, taubaner, trallebaner og til og med helikoptre. Anleggsarbeidet var preget av stor innsatsvilje og bruk av nye teknikker. Værforhold og topografi var utfordrende, og området var utsatt for tordenvær – noe som førte til en tragisk dødsulykke der fem personer omkom etter lynnedslag.<ref>Digital versjon</ref>

	=== '''Samfunnsmessige og sosiale forhold''' ===		=== '''Samfunnsmessige og sosiale forhold''' ===

Rigmor: /* Kilder og litteratur */

2026-01-13T11:31:01Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2026 kl. 11:31
Linje 26:		Linje 26:

	=== Kilder og litteratur ===		=== Kilder og litteratur ===
	Ravlo Aslak: "Kraftverkene i Fortun", Bergets Beseirere, side 125 - 130. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Oslo~~. 2020.''Bergets beseirere''. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk~~. 2020. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021012248583}}.		Ravlo Aslak: "Kraftverkene i Fortun", Bergets Beseirere, side 125 - 130. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Oslo. 2020. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021012248583}}.
	<references />		<references />
	Wikipedia, Skagen kraftverk: https://no.wikipedia.org/wiki/Skagen_kraftverk		Wikipedia, Skagen kraftverk: https://no.wikipedia.org/wiki/Skagen_kraftverk

Rigmor: /* Kilder og litteratur */

2026-01-13T11:27:52Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2026 kl. 11:27
Linje 26:		Linje 26:

	=== Kilder og litteratur ===		=== Kilder og litteratur ===
	Ravlo Aslak: "Kraftverkene i Fortun", Bergets Beseirere, side 125 - 130. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Oslo. 2020.		Ravlo Aslak: "Kraftverkene i Fortun", Bergets Beseirere, side 125 - 130. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Oslo. 2020.''Bergets beseirere''. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. 2020. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021012248583}}.
	<references />		<references />
	Wikipedia, Skagen kraftverk: https://no.wikipedia.org/wiki/Skagen_kraftverk		Wikipedia, Skagen kraftverk: https://no.wikipedia.org/wiki/Skagen_kraftverk