Kragerø - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Norsk stadnamnleksikon 1997

2024-10-18T08:01:18Z

Robot: Erstatter mal: Norsk stadnamnleksikon 1997

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:01
Linje 29:		Linje 29:
	* Statistisk sentralbyrå: [https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett/aar/2019-11-04?fane=tabell&sort=nummer&tabell=407816 Befolkning og areal i tettsteder, 1. januar 2019.]		* Statistisk sentralbyrå: [https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett/aar/2019-11-04?fane=tabell&sort=nummer&tabell=407816 Befolkning og areal i tettsteder, 1. januar 2019.]

	* {{Norsk stadnamnleksikon 1997}}.		* [[Ola Stemshaug\|Stemshaug, Ola]] og [[Jørn Sandnes]]: ''Norsk stadnamnleksikon''. Utg. Samlaget. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008121704022}}..

	[[Kategori:Byer]]		[[Kategori:Byer]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: SSB Tettsteder 2019

2024-10-16T12:22:47Z

Robot: Erstatter mal: SSB Tettsteder 2019

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 12:22
Linje 27:		Linje 27:
	* [http://snl.no/Krager%C3%B8 Kragerø] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/Krager%C3%B8 Kragerø] i ''Store norske leksikon''
	* [http://snl.no/Krager%C3%B8%2Fkommune_i_Telemark Kragerø - kommune i Telemark] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/Krager%C3%B8%2Fkommune_i_Telemark Kragerø - kommune i Telemark] i ''Store norske leksikon''
	* ~~{{SSB Tettsteder~~ 2019}}		* Statistisk sentralbyrå: [https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett/aar/2019-11-04?fane=tabell&sort=nummer&tabell=407816 Befolkning og areal i tettsteder, 1. januar 2019.]

	* {{Norsk stadnamnleksikon 1997}}.		* {{Norsk stadnamnleksikon 1997}}.

PaulVIF på 6. jul. 2024 kl. 20:04

2024-07-06T20:04:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2024 kl. 20:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-130.jpg\|Kragerø i 1860-åra. Tegning fra ''Nordiska taflor''.}}		{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-130.jpg\|Kragerø i 1860-åra. Tegning fra ''Nordiska taflor''.}}
			{{thumb\|Skåtøy kommunehus.jpg\|Skåtøy kommunehus, med kornboden til høyre, var begge var en del av et større anlegg for kjøpmann [[Georg Dahll]] på den vestre delen av Øya i Kragerø. Den er første gang nevnt i branntakstbeskrivelsen av 20. oktober 1823. Med til anlegget hørte en vindmølle ved navnet Fornyet Haab, som brant ned i 1829. Kornboden flyttet til [[Berg Museum (Kragerø)\|Berg Museum]] i 1949.\|[[Berg Museum (Kragerø)\|Berg Museum]]/[[Telemark Museum]]\|1949}}
	'''[[Kragerø]]''' er et tettsted og administrasjonssenter i [[Kragerø kommune]] i [[Telemark]]. Stedet har drøyt 5369 innbyggere (2019), og ligger ytterst på ei halvøy mellom [[Kilsfjorden (Kragerø)\|Kilsfjorden]] og [[Hellefjorden (Telemark)\|Hellefjorden]].		'''[[Kragerø]]''' er et tettsted og administrasjonssenter i [[Kragerø kommune]] i [[Telemark]]. Stedet har drøyt 5369 innbyggere (2019), og ligger ytterst på ei halvøy mellom [[Kilsfjorden (Kragerø)\|Kilsfjorden]] og [[Hellefjorden (Telemark)\|Hellefjorden]].

Cnyborg: Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

2024-01-12T13:11:19Z

Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 13:11
Linje 27:		Linje 27:
	* [http://snl.no/Krager%C3%B8%2Fkommune_i_Telemark Kragerø - kommune i Telemark] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/Krager%C3%B8%2Fkommune_i_Telemark Kragerø - kommune i Telemark] i ''Store norske leksikon''
	* {{SSB Tettsteder 2019}}		* {{SSB Tettsteder 2019}}
	* {{kartverket\|22620}}
	* {{Norsk stadnamnleksikon 1997}}.		* {{Norsk stadnamnleksikon 1997}}.

PaulVIF på 6. des. 2023 kl. 08:52

2023-12-06T08:52:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2023 kl. 08:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-130.jpg\|Kragerø i 1860-åra. Tegning fra ''Nordiska taflor''.}}		{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-130.jpg\|Kragerø i 1860-åra. Tegning fra ''Nordiska taflor''.}}
	'''[[Kragerø]]''' er et tettsted og administrasjonssenter i [[Kragerø kommune]] i [[Telemark]]. Stedet har drøyt 5369 innbyggere (2019), og ligger ytterst på ei halvøy mellom [[Kilsfjorden (~~Telemark~~)\|Kilsfjorden]] og [[Hellefjorden (Telemark)\|Hellefjorden]].		'''[[Kragerø]]''' er et tettsted og administrasjonssenter i [[Kragerø kommune]] i [[Telemark]]. Stedet har drøyt 5369 innbyggere (2019), og ligger ytterst på ei halvøy mellom [[Kilsfjorden (Kragerø)\|Kilsfjorden]] og [[Hellefjorden (Telemark)\|Hellefjorden]].

	Allerede på 1500-tallet var Kragerø en viktig havn for utskiping av trelast, og på slutten av 1800-tallet hadde stedet blitt en av landets viktigste sjøfartsbyer. I sentrum er mye av den gamle bygningsmassen bevart. Blant annet kan nevnes [[Bjørnsborg (Kragerø)\|Bjørnsborg]] fra omkring 1800, [[Wiborggården (Kragerø)\|Wiborggården]] fra 1700-tallet og [[Tollboden (Kragerø)\|Tollboden]] fra 1785. I [[Kittelsenhuset]] er det innreda museum over [[Theodor Severin Kittelsen]], som ble født der. Han var ikke den eneste kunstneren med tilknytning til Kragerø: Også [[Edvard Munch]], [[Erik Werenskiold]], [[Christian Krohg (maler)\|Christian Krohg]] og flere andre kjente kunstnere har bodd der.		Allerede på 1500-tallet var Kragerø en viktig havn for utskiping av trelast, og på slutten av 1800-tallet hadde stedet blitt en av landets viktigste sjøfartsbyer. I sentrum er mye av den gamle bygningsmassen bevart. Blant annet kan nevnes [[Bjørnsborg (Kragerø)\|Bjørnsborg]] fra omkring 1800, [[Wiborggården (Kragerø)\|Wiborggården]] fra 1700-tallet og [[Tollboden (Kragerø)\|Tollboden]] fra 1785. I [[Kittelsenhuset]] er det innreda museum over [[Theodor Severin Kittelsen]], som ble født der. Han var ikke den eneste kunstneren med tilknytning til Kragerø: Også [[Edvard Munch]], [[Erik Werenskiold]], [[Christian Krohg (maler)\|Christian Krohg]] og flere andre kjente kunstnere har bodd der.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T17:02:24Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 17:02
Linje 31:		Linje 31:

	[[Kategori:Byer]]		[[Kategori:Byer]]
	[[~~kategori~~:Tettsteder]]		[[Kategori:Tettsteder]]
	[[Kategori:Kragerø kommune]]		[[Kategori:Kragerø kommune]]
	{{artikkelkoord\|58.86929\|N\|9.4149\|Ø}}		{{artikkelkoord\|58.86929\|N\|9.4149\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2021-06-04T08:09:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2021 kl. 08:09
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Kragerø kommune]]		[[Kategori:Kragerø kommune]]
	{{artikkelkoord\|58.86929\|N\|9.4149\|Ø}}		{{artikkelkoord\|58.86929\|N\|9.4149\|Ø}}
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: Galleri

2020-07-23T21:11:02Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2020 kl. 21:11
Linje 3:		Linje 3:

	Allerede på 1500-tallet var Kragerø en viktig havn for utskiping av trelast, og på slutten av 1800-tallet hadde stedet blitt en av landets viktigste sjøfartsbyer. I sentrum er mye av den gamle bygningsmassen bevart. Blant annet kan nevnes [[Bjørnsborg (Kragerø)\|Bjørnsborg]] fra omkring 1800, [[Wiborggården (Kragerø)\|Wiborggården]] fra 1700-tallet og [[Tollboden (Kragerø)\|Tollboden]] fra 1785. I [[Kittelsenhuset]] er det innreda museum over [[Theodor Severin Kittelsen]], som ble født der. Han var ikke den eneste kunstneren med tilknytning til Kragerø: Også [[Edvard Munch]], [[Erik Werenskiold]], [[Christian Krohg (maler)\|Christian Krohg]] og flere andre kjente kunstnere har bodd der.		Allerede på 1500-tallet var Kragerø en viktig havn for utskiping av trelast, og på slutten av 1800-tallet hadde stedet blitt en av landets viktigste sjøfartsbyer. I sentrum er mye av den gamle bygningsmassen bevart. Blant annet kan nevnes [[Bjørnsborg (Kragerø)\|Bjørnsborg]] fra omkring 1800, [[Wiborggården (Kragerø)\|Wiborggården]] fra 1700-tallet og [[Tollboden (Kragerø)\|Tollboden]] fra 1785. I [[Kittelsenhuset]] er det innreda museum over [[Theodor Severin Kittelsen]], som ble født der. Han var ikke den eneste kunstneren med tilknytning til Kragerø: Også [[Edvard Munch]], [[Erik Werenskiold]], [[Christian Krohg (maler)\|Christian Krohg]] og flere andre kjente kunstnere har bodd der.
			<gallery>
			Fil:Annonse fra L. Paust Halvorsen i Kysten 01.07. 1901.jpg\|Annonse fra [[Bergen]]savisa [[Kysten (avis)\|Kysten]] 1. juli 1901.
			</gallery>
	==Bynavnet==		==Bynavnet==

PaulVIF på 5. des. 2019 kl. 14:35

2019-12-05T14:35:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2019 kl. 14:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-130.jpg\|Kragerø i 1860-åra. Tegning fra ''Nordiska taflor''.}}		{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-130.jpg\|Kragerø i 1860-åra. Tegning fra ''Nordiska taflor''.}}
	'''[[Kragerø]]''' er et tettsted og administrasjonssenter i [[Kragerø kommune]] i [[Telemark]]. Stedet har drøyt ~~5400~~ innbyggere (~~2012~~), og ligger ytterst på ei halvøy mellom [[Kilsfjorden (Telemark)\|Kilsfjorden]] og [[Hellefjorden (Telemark)\|Hellefjorden]].		'''[[Kragerø]]''' er et tettsted og administrasjonssenter i [[Kragerø kommune]] i [[Telemark]]. Stedet har drøyt 5369 innbyggere (2019), og ligger ytterst på ei halvøy mellom [[Kilsfjorden (Telemark)\|Kilsfjorden]] og [[Hellefjorden (Telemark)\|Hellefjorden]].

	Allerede på 1500-tallet var Kragerø en viktig havn for utskiping av trelast, og på slutten av 1800-tallet hadde stedet blitt en av landets viktigste sjøfartsbyer. I sentrum er mye av den gamle bygningsmassen bevart. Blant annet kan nevnes [[Bjørnsborg (Kragerø)\|Bjørnsborg]] fra omkring 1800, [[Wiborggården (Kragerø)\|Wiborggården]] fra 1700-tallet og [[Tollboden (Kragerø)\|Tollboden]] fra 1785. I [[Kittelsenhuset]] er det innreda museum over [[Theodor Severin Kittelsen]], som ble født der. Han var ikke den eneste kunstneren med tilknytning til Kragerø: Også [[Edvard Munch]], [[Erik Werenskiold]], [[Christian Krohg (maler)\|Christian Krohg]] og flere andre kjente kunstnere har bodd der.		Allerede på 1500-tallet var Kragerø en viktig havn for utskiping av trelast, og på slutten av 1800-tallet hadde stedet blitt en av landets viktigste sjøfartsbyer. I sentrum er mye av den gamle bygningsmassen bevart. Blant annet kan nevnes [[Bjørnsborg (Kragerø)\|Bjørnsborg]] fra omkring 1800, [[Wiborggården (Kragerø)\|Wiborggården]] fra 1700-tallet og [[Tollboden (Kragerø)\|Tollboden]] fra 1785. I [[Kittelsenhuset]] er det innreda museum over [[Theodor Severin Kittelsen]], som ble født der. Han var ikke den eneste kunstneren med tilknytning til Kragerø: Også [[Edvard Munch]], [[Erik Werenskiold]], [[Christian Krohg (maler)\|Christian Krohg]] og flere andre kjente kunstnere har bodd der.
Linje 24:		Linje 24:
	* [http://snl.no/Krager%C3%B8 Kragerø] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/Krager%C3%B8 Kragerø] i ''Store norske leksikon''
	* [http://snl.no/Krager%C3%B8%2Fkommune_i_Telemark Kragerø - kommune i Telemark] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/Krager%C3%B8%2Fkommune_i_Telemark Kragerø - kommune i Telemark] i ''Store norske leksikon''
	* {{SSB Tettsteder ~~1 2012~~}}		* {{SSB Tettsteder 2019}}
	* {{kartverket\|22620}}		* {{kartverket\|22620}}
	* {{Norsk stadnamnleksikon 1997}}.		* {{Norsk stadnamnleksikon 1997}}.

Cnyborg på 20. mar. 2019 kl. 07:43

2019-03-20T07:43:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2019 kl. 07:43
Linje 3:		Linje 3:

	Allerede på 1500-tallet var Kragerø en viktig havn for utskiping av trelast, og på slutten av 1800-tallet hadde stedet blitt en av landets viktigste sjøfartsbyer. I sentrum er mye av den gamle bygningsmassen bevart. Blant annet kan nevnes [[Bjørnsborg (Kragerø)\|Bjørnsborg]] fra omkring 1800, [[Wiborggården (Kragerø)\|Wiborggården]] fra 1700-tallet og [[Tollboden (Kragerø)\|Tollboden]] fra 1785. I [[Kittelsenhuset]] er det innreda museum over [[Theodor Severin Kittelsen]], som ble født der. Han var ikke den eneste kunstneren med tilknytning til Kragerø: Også [[Edvard Munch]], [[Erik Werenskiold]], [[Christian Krohg (maler)\|Christian Krohg]] og flere andre kjente kunstnere har bodd der.		Allerede på 1500-tallet var Kragerø en viktig havn for utskiping av trelast, og på slutten av 1800-tallet hadde stedet blitt en av landets viktigste sjøfartsbyer. I sentrum er mye av den gamle bygningsmassen bevart. Blant annet kan nevnes [[Bjørnsborg (Kragerø)\|Bjørnsborg]] fra omkring 1800, [[Wiborggården (Kragerø)\|Wiborggården]] fra 1700-tallet og [[Tollboden (Kragerø)\|Tollboden]] fra 1785. I [[Kittelsenhuset]] er det innreda museum over [[Theodor Severin Kittelsen]], som ble født der. Han var ikke den eneste kunstneren med tilknytning til Kragerø: Også [[Edvard Munch]], [[Erik Werenskiold]], [[Christian Krohg (maler)\|Christian Krohg]] og flere andre kjente kunstnere har bodd der.

			==Bynavnet==

			By- og kommunenavnet Kragerø har ikke fått noen sikker forklaring, men det finnes flere teorier. I 1634 ble det skrevet ''Kragerøen'', en form som ser ut til å være fordanska. I flere bygdemål i Telemark og [[Aust-Agder]] finnes fortsatt uttaleformer som ''kråkerøy'', ''kråkerei'' og ''kråkere''. Dette, sammen med kjennskap til hvordan norske stedsnavn ble fordanska, peker mot at det opprinnelige navnet var Kråkerøy. I ''Norsk stadnamnleksikon'' påpekes det at en del av byen ligger på ei øy, [[Øya (Kragerø)\|Øya]].

			For en tolkning av navnet viser stadnamnleksikonet til oppslaget for Kråkerøy(a), der [[Kråkerøy (Fredrikstad)\|Kråkerøy]] i [[Fredrikstad kommune]] blir behandla. Her er eldste form ''Krakrøy'', brukt i 1353 og 1400. [[Sophus Bugge]] tolka det som ''krák'', fuglenavnet 'kråke'. [[Lennart Elmevik]] mener derimot at det må være ''krak'', 'hake' eller 'vinkel', et ord som ble brukt om odder og nes. Det er fullt mulig at Kråkerøy i Østfold og Kragerø i Telemark har to forskjellige betydninger.

	== Se også ==		== Se også ==
Linje 20:		Linje 26:
	* {{SSB Tettsteder 1 2012}}		* {{SSB Tettsteder 1 2012}}
	* {{kartverket\|22620}}		* {{kartverket\|22620}}
			* {{Norsk stadnamnleksikon 1997}}.

	[[Kategori:Byer]]		[[Kategori:Byer]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2024 kl. 20:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-130.jpg\|Kragerø i 1860-åra. Tegning fra ''Nordiska taflor''.}}		{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-130.jpg\|Kragerø i 1860-åra. Tegning fra ''Nordiska taflor''.}}
			{{thumb\|Skåtøy kommunehus.jpg\|Skåtøy kommunehus, med kornboden til høyre, var begge var en del av et større anlegg for kjøpmann [[Georg Dahll]] på den vestre delen av Øya i Kragerø. Den er første gang nevnt i branntakstbeskrivelsen av 20. oktober 1823. Med til anlegget hørte en vindmølle ved navnet Fornyet Haab, som brant ned i 1829. Kornboden flyttet til [[Berg Museum (Kragerø)\|Berg Museum]] i 1949.\|[[Berg Museum (Kragerø)\|Berg Museum]]/[[Telemark Museum]]\|1949}}
	'''[[Kragerø]]''' er et tettsted og administrasjonssenter i [[Kragerø kommune]] i [[Telemark]]. Stedet har drøyt 5369 innbyggere (2019), og ligger ytterst på ei halvøy mellom [[Kilsfjorden (Kragerø)\|Kilsfjorden]] og [[Hellefjorden (Telemark)\|Hellefjorden]].		'''[[Kragerø]]''' er et tettsted og administrasjonssenter i [[Kragerø kommune]] i [[Telemark]]. Stedet har drøyt 5369 innbyggere (2019), og ligger ytterst på ei halvøy mellom [[Kilsfjorden (Kragerø)\|Kilsfjorden]] og [[Hellefjorden (Telemark)\|Hellefjorden]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2023 kl. 08:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-130.jpg\|Kragerø i 1860-åra. Tegning fra ''Nordiska taflor''.}}		{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-130.jpg\|Kragerø i 1860-åra. Tegning fra ''Nordiska taflor''.}}
	'''[[Kragerø]]''' er et tettsted og administrasjonssenter i [[Kragerø kommune]] i [[Telemark]]. Stedet har drøyt 5369 innbyggere (2019), og ligger ytterst på ei halvøy mellom [[Kilsfjorden (~~Telemark~~)\|Kilsfjorden]] og [[Hellefjorden (Telemark)\|Hellefjorden]].		'''[[Kragerø]]''' er et tettsted og administrasjonssenter i [[Kragerø kommune]] i [[Telemark]]. Stedet har drøyt 5369 innbyggere (2019), og ligger ytterst på ei halvøy mellom [[Kilsfjorden (Kragerø)\|Kilsfjorden]] og [[Hellefjorden (Telemark)\|Hellefjorden]].

	Allerede på 1500-tallet var Kragerø en viktig havn for utskiping av trelast, og på slutten av 1800-tallet hadde stedet blitt en av landets viktigste sjøfartsbyer. I sentrum er mye av den gamle bygningsmassen bevart. Blant annet kan nevnes [[Bjørnsborg (Kragerø)\|Bjørnsborg]] fra omkring 1800, [[Wiborggården (Kragerø)\|Wiborggården]] fra 1700-tallet og [[Tollboden (Kragerø)\|Tollboden]] fra 1785. I [[Kittelsenhuset]] er det innreda museum over [[Theodor Severin Kittelsen]], som ble født der. Han var ikke den eneste kunstneren med tilknytning til Kragerø: Også [[Edvard Munch]], [[Erik Werenskiold]], [[Christian Krohg (maler)\|Christian Krohg]] og flere andre kjente kunstnere har bodd der.		Allerede på 1500-tallet var Kragerø en viktig havn for utskiping av trelast, og på slutten av 1800-tallet hadde stedet blitt en av landets viktigste sjøfartsbyer. I sentrum er mye av den gamle bygningsmassen bevart. Blant annet kan nevnes [[Bjørnsborg (Kragerø)\|Bjørnsborg]] fra omkring 1800, [[Wiborggården (Kragerø)\|Wiborggården]] fra 1700-tallet og [[Tollboden (Kragerø)\|Tollboden]] fra 1785. I [[Kittelsenhuset]] er det innreda museum over [[Theodor Severin Kittelsen]], som ble født der. Han var ikke den eneste kunstneren med tilknytning til Kragerø: Også [[Edvard Munch]], [[Erik Werenskiold]], [[Christian Krohg (maler)\|Christian Krohg]] og flere andre kjente kunstnere har bodd der.