Kragerøvassdraget - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «Roy Olsen» til «Roy Olsen»

2025-03-04T23:20:11Z

Teksterstatting – «Roy Olsen» til «Roy Olsen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2025 kl. 23:20
Linje 2:		Linje 2:
	\| navn =		\| navn =
	\| bilde = Kragerø, Åtangveien-2.jpg		\| bilde = Kragerø, Åtangveien-2.jpg
	\| bildetekst = Vassdraget langs [[Åtangveien]], ikke langt fra utløpet.{{byline\|[[Roy Olsen]]\|2023}}		\| bildetekst = Vassdraget langs [[Åtangveien]], ikke langt fra utløpet.{{byline\|Roy Olsen\|2023}}
	\| altnavn = Toke, Drangedalsvassdraget		\| altnavn = Toke, Drangedalsvassdraget
	\| lengde = 92,46		\| lengde = 92,46

PaulVIF på 20. des. 2023 kl. 13:28

2023-12-20T13:28:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2023 kl. 13:28
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Kviteseid kommune]]		[[Kategori:Kviteseid kommune]]
	[[Kategori:Drangedal kommune]]		[[Kategori:Drangedal kommune]]
			[[Kategori:Bamble kommune]]
	[[Kategori:Kragerø kommune]]		[[Kategori:Kragerø kommune]]
	[[Kategori:Sannidal]]		[[Kategori:Sannidal]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 20. des. 2023 kl. 13:26

2023-12-20T13:26:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2023 kl. 13:26
Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori:Elver og bekker]]		[[Kategori:Elver og bekker]]
	[[Kategori:Innsjøer og vatn]]		[[Kategori:Innsjøer og vatn]]
	[[Kategori:~~Vestfold og Telemark fylke~~]]		[[Kategori:Kviteseid kommune]]
	[[Kategori:~~Telemark~~]]		[[Kategori:Drangedal kommune]]
			[[Kategori:Kragerø kommune]]
			[[Kategori:Sannidal]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 6. des. 2023 kl. 11:15

2023-12-06T11:15:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2023 kl. 11:15
Linje 18:		Linje 18:
	'''[[Kragerøvassdraget]]''' i [[Telemark]] har sine øverste kilder øst for Fagerlihei (911 meter over havet) på grensen mellom [[Drangedal kommune\|Drangedal]] og [[Kviteseid kommune\|Kviteseid]]. Vassdraget er et typisk lavlandsvassdrag med en rekke innsjøer og vann med tilsammen 108 registrerte vannforekomster. I Drangedal danner vassdraget innsjøene Bjorvatn (78 [[Høyde over havet\|moh.]]), Oseidvatn, [[Toke\|Øvre Toke og Nedre Toke]] (alle 60 moh.).		'''[[Kragerøvassdraget]]''' i [[Telemark]] har sine øverste kilder øst for Fagerlihei (911 meter over havet) på grensen mellom [[Drangedal kommune\|Drangedal]] og [[Kviteseid kommune\|Kviteseid]]. Vassdraget er et typisk lavlandsvassdrag med en rekke innsjøer og vann med tilsammen 108 registrerte vannforekomster. I Drangedal danner vassdraget innsjøene Bjorvatn (78 [[Høyde over havet\|moh.]]), Oseidvatn, [[Toke\|Øvre Toke og Nedre Toke]] (alle 60 moh.).

	Utløpet fra Nedre Toke heter [[Lundereidelva]], lenger nede [[Kammerfosselva]], og faller ut i [[Kilsfjorden (Kragerø)\|Kilsfjorden]] rundt tre kilometer vest for [[Kragerø]] sentrum.		Utløpet fra Nedre Toke heter [[Lundereidelva]], lenger nede [[Kammerfosselva]], og faller ut på nordsiden av [[Kilsfjorden (Kragerø)\|Kilsfjorden]] ved Åtangen, rundt tre kilometer vest for [[Kragerø]] sentrum.

	== Fløtning og saging ==		== Fløtning og saging ==

PaulVIF på 6. des. 2023 kl. 10:59

2023-12-06T10:59:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2023 kl. 10:59
Linje 16:		Linje 16:
	}}		}}
	{{thumb\|No-nb digibok 2012052224011 0046 1.jpg\|DS «Tokedølen»\|fra boka ''Drangedal med Tørdal'' av Sannes, Olav/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1924}}		{{thumb\|No-nb digibok 2012052224011 0046 1.jpg\|DS «Tokedølen»\|fra boka ''Drangedal med Tørdal'' av Sannes, Olav/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1924}}
	'''[[Kragerøvassdraget]]''' i [[Telemark]] har sine øverste kilder øst for Fagerlihei (911 meter over havet) på grensen mellom [[Drangedal kommune\|Drangedal]] og [[Kviteseid kommune\|Kviteseid]]. Vassdraget er et typisk lavlandsvassdrag med en rekke innsjøer og vann, I Drangedal danner vassdraget innsjøene Bjorvatn (78 [[Høyde over havet\|moh.]]), Oseidvatn, [[Toke\|Øvre Toke og Nedre Toke]] (alle 60 moh.).		'''[[Kragerøvassdraget]]''' i [[Telemark]] har sine øverste kilder øst for Fagerlihei (911 meter over havet) på grensen mellom [[Drangedal kommune\|Drangedal]] og [[Kviteseid kommune\|Kviteseid]]. Vassdraget er et typisk lavlandsvassdrag med en rekke innsjøer og vann med tilsammen 108 registrerte vannforekomster. I Drangedal danner vassdraget innsjøene Bjorvatn (78 [[Høyde over havet\|moh.]]), Oseidvatn, [[Toke\|Øvre Toke og Nedre Toke]] (alle 60 moh.).

	Utløpet fra Nedre Toke heter [[Lundereidelva]], lenger nede [[Kammerfosselva]], og faller ut i [[Kilsfjorden (Kragerø)\|Kilsfjorden]] rundt tre kilometer vest for [[Kragerø]] sentrum.		Utløpet fra Nedre Toke heter [[Lundereidelva]], lenger nede [[Kammerfosselva]], og faller ut i [[Kilsfjorden (Kragerø)\|Kilsfjorden]] rundt tre kilometer vest for [[Kragerø]] sentrum.

	== Fløtning og saging ==		== Fløtning og saging ==
	[[Oppgangssag]]a kom til området rundt 1530 og sagbruk og utskiping av tømmer fikk en kraftig oppblomstring. Småelvene som rant ut i Toke ble demt opp for [[tømmerfløting]] og sagdrift, også nedenfor Tokes utløp til Lundereidelva og i vassdraget videre ned mot [[Kragerø]] fantes det mange sager som benyttet seg av vannkraften før utløpet.		[[Oppgangssag]]a kom til området rundt 1530 og sagbruk og utskiping av tømmer fikk en kraftig oppblomstring. Småelvene som rant ut i Toke ble demt opp for [[tømmerfløting]] og sagdrift, også nedenfor Tokes utløp til Lundereidelva og i vassdraget videre ned mot [[Kragerø]] fantes det mange sager som ved hjelp nav [[vannhjul]] benyttet seg av vannkraften før utløpet. Det ble bygget fløtningsdammer for å samle vann til fløtningen, disse var imidlertid enkle [[nåledam]]mer som ikke hindret fiskevandringen.

	I 1899 ble det gitt konsesjon for oppdemming av innsjøen av hensyn til fløtingen, da «Kragerøvassdragets fellesfløtningsforening» fikk konsesjon på regulering og oppdemming av Toke og Hoseidvatnet.		I 1899 ble det gitt konsesjon for oppdemming av innsjøen av hensyn til fløtingen, da «Kragerøvassdragets fellesfløtningsforening» fikk konsesjon på regulering og oppdemming av Toke og Hoseidvatnet.
Linje 33:		Linje 33:

	== Kraftutbygging ==		== Kraftutbygging ==
	På vassdragets nedre del, det 15 kilometer lange elveløpet mellom ~~Tokevatnet~~ og utløpet er det fem kraftverk.		Vassdrahets sju kraftverk har en midlere årsproduksjon på rundt 123 GWh.

			På vassdragets nedre del, det 15 kilometer lange elveløpet mellom Toke og utløpet er det fem kraftverk, med Toke som vannmagasin.

	;Øvre del:		;Øvre del:

PaulVIF på 6. des. 2023 kl. 10:51

2023-12-06T10:51:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2023 kl. 10:51
Linje 49:		Linje 49:
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Kragerøvassdraget\|Kragerøvassdraget}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Kragerøvassdraget\|Kragerøvassdraget}}
	* [https://atlas.nve.no/html5Viewer/?viewer=nveatlas NVE atlas]		* [https://atlas.nve.no/html5Viewer/?viewer=nveatlas NVE atlas]
			* [https://www.kragero.kommune.no/tjenester/areal-bygg-bolig-eiendom-og-miljo/miljo-og-friluftsliv/kragerovassdraget/ Vannområde Kragerøvassdraget], [[Kragerø kommune]]
	* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/dalsfos/ Dalsfos], NVE		* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/dalsfos/ Dalsfos], NVE

PaulVIF på 6. des. 2023 kl. 08:52

2023-12-06T08:52:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2023 kl. 08:52
Linje 10:		Linje 10:
	\| kilde = [[Fagerlihei]]		\| kilde = [[Fagerlihei]]
	\| kildehøyde = 911		\| kildehøyde = 911
	\| utløp = [[Kilsfjorden]]		\| utløp = [[Kilsfjorden (Kragerø)\|Kilsfjorden]]
	\| utløphøyde = 0		\| utløphøyde = 0
	\| gjennom = Bjorvatn, Oseidvatn, [[Toke (innsjø)\|Øvre Toke og Nedre Toke]]		\| gjennom = Bjorvatn, Oseidvatn, [[Toke (innsjø)\|Øvre Toke og Nedre Toke]]
Linje 18:		Linje 18:
	'''[[Kragerøvassdraget]]''' i [[Telemark]] har sine øverste kilder øst for Fagerlihei (911 meter over havet) på grensen mellom [[Drangedal kommune\|Drangedal]] og [[Kviteseid kommune\|Kviteseid]]. Vassdraget er et typisk lavlandsvassdrag med en rekke innsjøer og vann, I Drangedal danner vassdraget innsjøene Bjorvatn (78 [[Høyde over havet\|moh.]]), Oseidvatn, [[Toke\|Øvre Toke og Nedre Toke]] (alle 60 moh.).		'''[[Kragerøvassdraget]]''' i [[Telemark]] har sine øverste kilder øst for Fagerlihei (911 meter over havet) på grensen mellom [[Drangedal kommune\|Drangedal]] og [[Kviteseid kommune\|Kviteseid]]. Vassdraget er et typisk lavlandsvassdrag med en rekke innsjøer og vann, I Drangedal danner vassdraget innsjøene Bjorvatn (78 [[Høyde over havet\|moh.]]), Oseidvatn, [[Toke\|Øvre Toke og Nedre Toke]] (alle 60 moh.).

	Utløpet fra Nedre Toke heter [[Lundereidelva]], lenger nede [[Kammerfosselva]], og faller ut i [[Kilsfjorden]] rundt tre kilometer vest for [[Kragerø]] sentrum.		Utløpet fra Nedre Toke heter [[Lundereidelva]], lenger nede [[Kammerfosselva]], og faller ut i [[Kilsfjorden (Kragerø)\|Kilsfjorden]] rundt tre kilometer vest for [[Kragerø]] sentrum.

	== Fløtning og saging ==		== Fløtning og saging ==

PaulVIF på 6. des. 2023 kl. 08:23

2023-12-06T08:23:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2023 kl. 08:23
Linje 15:		Linje 15:
	\| sideelver =		\| sideelver =
	}}		}}
			{{thumb\|No-nb digibok 2012052224011 0046 1.jpg\|DS «Tokedølen»\|fra boka ''Drangedal med Tørdal'' av Sannes, Olav/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1924}}
	'''[[Kragerøvassdraget]]''' i [[Telemark]] har sine øverste kilder øst for Fagerlihei (911 meter over havet) på grensen mellom [[Drangedal kommune\|Drangedal]] og [[Kviteseid kommune\|Kviteseid]]. Vassdraget er et typisk lavlandsvassdrag med en rekke innsjøer og vann, I Drangedal danner vassdraget innsjøene Bjorvatn (78 [[Høyde over havet\|moh.]]), Oseidvatn, [[Toke\|Øvre Toke og Nedre Toke]] (alle 60 moh.).		'''[[Kragerøvassdraget]]''' i [[Telemark]] har sine øverste kilder øst for Fagerlihei (911 meter over havet) på grensen mellom [[Drangedal kommune\|Drangedal]] og [[Kviteseid kommune\|Kviteseid]]. Vassdraget er et typisk lavlandsvassdrag med en rekke innsjøer og vann, I Drangedal danner vassdraget innsjøene Bjorvatn (78 [[Høyde over havet\|moh.]]), Oseidvatn, [[Toke\|Øvre Toke og Nedre Toke]] (alle 60 moh.).

PaulVIF på 6. des. 2023 kl. 08:22

2023-12-06T08:22:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2023 kl. 08:22
Linje 23:		Linje 23:

	I 1899 ble det gitt konsesjon for oppdemming av innsjøen av hensyn til fløtingen, da «Kragerøvassdragets fellesfløtningsforening» fikk konsesjon på regulering og oppdemming av Toke og Hoseidvatnet.		I 1899 ble det gitt konsesjon for oppdemming av innsjøen av hensyn til fløtingen, da «Kragerøvassdragets fellesfløtningsforening» fikk konsesjon på regulering og oppdemming av Toke og Hoseidvatnet.

			== Båttrafikk ==
			I 1864 ble sundet mellom Øvre og Nedre Toke rensket opp for å lette både tømmerfløtingen, men også muliggjøre trafikk med større båter. Samme året startet [[dampskip]]trafikken med [[DS «Tokedølen»]] som kom nybygget fra [[Akers mekaniske verksted\|Akers mek. verksted]] i [[Oslo\|Christiania]] og ble levert ved [[Merkebekk]] helt sør ved innsjøen og montert ferdig der før sjøsetting. «Tokedølen» trafikkerte strekningen [[Prestestranda]]–Merkebekk.

			Høsten 1888 kom den mer luksuriøse [[DS «Turist»]] med i samme trafikken. Eieren av denne båten, Halvor H. Strømme, hadde planer om å kanalisere strekningen av vassdraget fra Merkebekk ned til sjøen ved Kragerø, men dette ble det aldri noe av.

			«Tokedølen» gikk ut av fast trafikk i 1927, mens «Turist» holdt det gående til 1929. Da hadde tog og [[rutebil]]er overtatt det meste av transporten. Det som var av transport på Toke ble etter dette ivaretatt av bukserbåter og lekter.

	== Kraftutbygging ==		== Kraftutbygging ==

PaulVIF på 5. des. 2023 kl. 16:41

2023-12-05T16:41:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2023 kl. 16:41
Linje 19:		Linje 19:
	Utløpet fra Nedre Toke heter [[Lundereidelva]], lenger nede [[Kammerfosselva]], og faller ut i [[Kilsfjorden]] rundt tre kilometer vest for [[Kragerø]] sentrum.		Utløpet fra Nedre Toke heter [[Lundereidelva]], lenger nede [[Kammerfosselva]], og faller ut i [[Kilsfjorden]] rundt tre kilometer vest for [[Kragerø]] sentrum.

	== Fløtning ==		== Fløtning og saging ==
	[[Oppgangssag]]a kom til området rundt 1530 og sagbruk og utskiping av tømmer fikk en kraftig oppblomstring. Småelvene som rant ut i Toke ble demt opp for [[tømmerfløting]] og sagdrift, også nedenfor Tokes utløp til Lundereidelva og i vassdraget videre ned mot [[Kragerø]] fantes det mange sager som benyttet seg av vannkraften før utløpet.		[[Oppgangssag]]a kom til området rundt 1530 og sagbruk og utskiping av tømmer fikk en kraftig oppblomstring. Småelvene som rant ut i Toke ble demt opp for [[tømmerfløting]] og sagdrift, også nedenfor Tokes utløp til Lundereidelva og i vassdraget videre ned mot [[Kragerø]] fantes det mange sager som benyttet seg av vannkraften før utløpet.