Kraken - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 26. mai 2025 kl. 08:16

2025-05-26T08:16:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 08:16
Linje 26:		Linje 26:

	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:~~Folketru~~]]		[[Kategori:Kryptider]]
	[[Kategori:Eventyr og sagn]]		[[Kategori:Eventyr og sagn]]

Siri Iversen: lenker

2024-09-26T08:06:22Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2024 kl. 08:06
Linje 4:		Linje 4:
	Vesenet beskrives som det største monsteret i havet. Monsteret var enormt og kunne sluke hele båter med alt mannskap. Erik Pontoppidan fremstiller Kraken som et reelt eksisterende havdyr og viser til en lang rekke kilder og observasjoner. Han advarer om at kapittelet om underlige og usedvanlige havdyr kan få leseren til å tro at han er godtroende og naiv. Han oppfordrer leseren til å fordype seg i hele teksten før en feller en slik dom. Han mener at bevisene han legger frem er solide.		Vesenet beskrives som det største monsteret i havet. Monsteret var enormt og kunne sluke hele båter med alt mannskap. Erik Pontoppidan fremstiller Kraken som et reelt eksisterende havdyr og viser til en lang rekke kilder og observasjoner. Han advarer om at kapittelet om underlige og usedvanlige havdyr kan få leseren til å tro at han er godtroende og naiv. Han oppfordrer leseren til å fordype seg i hele teksten før en feller en slik dom. Han mener at bevisene han legger frem er solide.

	Pontoppidan viser til og med til faktiske fysiske funn av en Krake. Sognepresten [[Nicolaus Christian Friis]] (1714-1777) skal ha fortalt Erik Pontoppidan at det i 1680 ble funnet en ung død Krake i fjæra i Alstadhaug sogn i Levanger i Trøndelag. Den unge Kraken hadde satt seg fast og døde i fjæra. Forråtnelsen skapte en lukt som gjorde det vanskelig for mennesker med ømfintlig luktesans å passere stedet.		Pontoppidan viser til og med til faktiske fysiske funn av en Krake. Sognepresten [[Nicolaus Christian Friis]] (1714-1777) skal ha fortalt Erik Pontoppidan at det i 1680 ble funnet en ung død Krake i fjæra i [[Alstadhaug kirke\|Alstadhaug]] sogn i [[Levanger kommune\|Levanger]] i Trøndelag. Den unge Kraken hadde satt seg fast og døde i fjæra. Forråtnelsen skapte en lukt som gjorde det vanskelig for mennesker med ømfintlig luktesans å passere stedet.

	I et annet eksempel forteller han om hvordan enkelte fiskere hadde opplevd at de plutselig kom over et område med ekstra mye fisk. Det var grunn til å være varsom dersom fangsten særlig bestod av store mengder torsk, lange og brosme. Kraken tiltrekker seg nemlig disse fiskeslagene. Den tiltrekker seg fisker blant annet ved at avføring den slipper ut har en behagelig duft for andre havskapninger. Et annet tegn kunne være at fiskerne opplevde at et sted der det vanligvis hadde vært 80-100 favner dypt, plutselig ble mye grunnere og fikk en dybde på 30 favner eller mindre. Det kunne være et tydelig tegn på at en Krake befant seg like under båten. Kraken var så stor at det kunne virke som at selve fiskeplassen plutselig har blitt grunnere. Det var god grunn til å ro for livet dersom en mistenkte at Kraken befant seg under båten.		I et annet eksempel forteller han om hvordan enkelte fiskere hadde opplevd at de plutselig kom over et område med ekstra mye fisk. Det var grunn til å være varsom dersom fangsten særlig bestod av store mengder torsk, lange og brosme. Kraken tiltrekker seg nemlig disse fiskeslagene. Den tiltrekker seg fisker blant annet ved at avføring den slipper ut har en behagelig duft for andre havskapninger. Et annet tegn kunne være at fiskerne opplevde at et sted der det vanligvis hadde vært 80-100 favner dypt, plutselig ble mye grunnere og fikk en dybde på 30 favner eller mindre. Det kunne være et tydelig tegn på at en Krake befant seg like under båten. Kraken var så stor at det kunne virke som at selve fiskeplassen plutselig har blitt grunnere. Det var god grunn til å ro for livet dersom en mistenkte at Kraken befant seg under båten.

Siri Iversen: HUSK lenke og fet skrift på tittelordet

2024-09-26T08:00:55Z

HUSK lenke og fet skrift på tittelordet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2024 kl. 08:00
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Monstris marinis Erik Pontoppidan 1753.png\|miniatyr\|Om montris marinis (mostrene i havet). Bilde av første side i det åttende kapittelet i boken til Erik Pontoppidan skrevet i 1753.]]		[[Fil:Monstris marinis Erik Pontoppidan 1753.png\|miniatyr\|Om montris marinis (mostrene i havet). Bilde av første side i det åttende kapittelet i boken til Erik Pontoppidan skrevet i 1753.]]
	Kraken er et mytologisk vesen som lever i havet. Kraken er bestemt form av Krake. Vesenet beskrives antagelig for første gang på norsk av biskopen i Bjørgvin, [[Erik Pontoppidan d.y.\|Erik Pontoppidan]] (1698-1764). I 1753 publiserer Pontoppidan andre del av boken: "Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie: forestillende Dette Kongeriges Luft, Grund, Fielde, Vande, Væxter, Metaller, Mineralier, Steen-Arter, Dyr, Fugle, Fiske og omsider Indbyggernes Naturel, samt Sædvaner og Levemaade: Oplyst med Kobberstykker: Den viise og almægtige Skaber til Ære, saavel som hans fornuftige Creature til videre Eftertankes Anledning. Anden Deel". Den første delen av dette verket ble publisert i 1752. Pontoppidan skriver følgende i verkets andre del (1753, s. 340):<ref>Pontoppidan 1752 Andre Del: 340.</ref><blockquote>''Nu kommer jeg til det tredie og uden Tviil i al Verden det allerstørste monstrum marinum, kaldet Kraken, Kraxen eller, som nogle sige, Krabben, forstaae per exellentiam, hvilket Navn finnes meest at svare til dette runde, flade og grenfulde Dyrs Beskrivelse.'' </blockquote>		'''[[Kraken]]''' er et mytologisk vesen som lever i havet. Kraken er bestemt form av Krake. Vesenet beskrives antagelig for første gang på norsk av biskopen i Bjørgvin, [[Erik Pontoppidan d.y.\|Erik Pontoppidan]] (1698-1764). I 1753 publiserer Pontoppidan andre del av boken: "Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie: forestillende Dette Kongeriges Luft, Grund, Fielde, Vande, Væxter, Metaller, Mineralier, Steen-Arter, Dyr, Fugle, Fiske og omsider Indbyggernes Naturel, samt Sædvaner og Levemaade: Oplyst med Kobberstykker: Den viise og almægtige Skaber til Ære, saavel som hans fornuftige Creature til videre Eftertankes Anledning. Anden Deel". Den første delen av dette verket ble publisert i 1752. Pontoppidan skriver følgende i verkets andre del (1753, s. 340):<ref>Pontoppidan 1752 Andre Del: 340.</ref><blockquote>''Nu kommer jeg til det tredie og uden Tviil i al Verden det allerstørste monstrum marinum, kaldet Kraken, Kraxen eller, som nogle sige, Krabben, forstaae per exellentiam, hvilket Navn finnes meest at svare til dette runde, flade og grenfulde Dyrs Beskrivelse.'' </blockquote>
	[[Fil:Kraken Erik Pontoppidan 1753.PNG\|miniatyr\|Om Kraken. Beskrivelsen er skrevet av Erik Pontoppidan og publisert i 1753. Notatene i margen er fra antagelig fra historikeren [[Ludvig Daae (1834–1910)\|Ludvig Daae]] (1834-1910).]]		[[Fil:Kraken Erik Pontoppidan 1753.PNG\|miniatyr\|Om Kraken. Beskrivelsen er skrevet av Erik Pontoppidan og publisert i 1753. Notatene i margen er fra antagelig fra historikeren [[Ludvig Daae (1834–1910)\|Ludvig Daae]] (1834-1910).]]
	Vesenet beskrives som det største monsteret i havet. Monsteret var enormt og kunne sluke hele båter med alt mannskap. Erik Pontoppidan fremstiller Kraken som et reelt eksisterende havdyr og viser til en lang rekke kilder og observasjoner. Han advarer om at kapittelet om underlige og usedvanlige havdyr kan få leseren til å tro at han er godtroende og naiv. Han oppfordrer leseren til å fordype seg i hele teksten før en feller en slik dom. Han mener at bevisene han legger frem er solide.		Vesenet beskrives som det største monsteret i havet. Monsteret var enormt og kunne sluke hele båter med alt mannskap. Erik Pontoppidan fremstiller Kraken som et reelt eksisterende havdyr og viser til en lang rekke kilder og observasjoner. Han advarer om at kapittelet om underlige og usedvanlige havdyr kan få leseren til å tro at han er godtroende og naiv. Han oppfordrer leseren til å fordype seg i hele teksten før en feller en slik dom. Han mener at bevisene han legger frem er solide.

Cnyborg på 18. sep. 2024 kl. 06:57

2024-09-18T06:57:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2024 kl. 06:57
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Monstris marinis Erik Pontoppidan 1753.png\|miniatyr\|Om montris marinis (mostrene i havet). Bilde av første side i det åttende kapittelet i boken til Erik Pontoppidan skrevet i 1753.]]		[[Fil:Monstris marinis Erik Pontoppidan 1753.png\|miniatyr\|Om montris marinis (mostrene i havet). Bilde av første side i det åttende kapittelet i boken til Erik Pontoppidan skrevet i 1753.]]
	Kraken er et mytologisk vesen som lever i havet. Kraken er bestemt form av Krake. Vesenet beskrives antagelig for første gang på norsk av biskopen i Bjørgvin, [[Erik Pontoppidan d.y.\|Erik Pontoppidan]] (1698-1764). I 1753 publiserer Pontoppidan andre del av boken: "Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie: forestillende Dette Kongeriges Luft, Grund, Fielde, Vande, Væxter, Metaller, Mineralier, Steen-Arter, Dyr, Fugle, Fiske og omsider Indbyggernes Naturel, samt Sædvaner og Levemaade: Oplyst med Kobberstykker: Den viise og almægtige Skaber til Ære, saavel som hans fornuftige Creature til videre Eftertankes Anledning. Anden Deel". Den første delen av dette verket ble publisert i 1752. Pontoppidan skriver følgende i verkets andre del (1753, s. 340):<ref>Pontoppidan 1752: 340~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016012027001\|side=445}}~~.</ref><blockquote>''Nu kommer jeg til det tredie og uden Tviil i al Verden det allerstørste monstrum marinum, kaldet Kraken, Kraxen eller, som nogle sige, Krabben, forstaae per exellentiam, hvilket Navn finnes meest at svare til dette runde, flade og grenfulde Dyrs Beskrivelse.'' </blockquote>		Kraken er et mytologisk vesen som lever i havet. Kraken er bestemt form av Krake. Vesenet beskrives antagelig for første gang på norsk av biskopen i Bjørgvin, [[Erik Pontoppidan d.y.\|Erik Pontoppidan]] (1698-1764). I 1753 publiserer Pontoppidan andre del av boken: "Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie: forestillende Dette Kongeriges Luft, Grund, Fielde, Vande, Væxter, Metaller, Mineralier, Steen-Arter, Dyr, Fugle, Fiske og omsider Indbyggernes Naturel, samt Sædvaner og Levemaade: Oplyst med Kobberstykker: Den viise og almægtige Skaber til Ære, saavel som hans fornuftige Creature til videre Eftertankes Anledning. Anden Deel". Den første delen av dette verket ble publisert i 1752. Pontoppidan skriver følgende i verkets andre del (1753, s. 340):<ref>Pontoppidan 1752 Andre Del: 340.</ref><blockquote>''Nu kommer jeg til det tredie og uden Tviil i al Verden det allerstørste monstrum marinum, kaldet Kraken, Kraxen eller, som nogle sige, Krabben, forstaae per exellentiam, hvilket Navn finnes meest at svare til dette runde, flade og grenfulde Dyrs Beskrivelse.'' </blockquote>
	[[Fil:Kraken Erik Pontoppidan 1753.PNG\|miniatyr\|Om Kraken. Beskrivelsen er skrevet av Erik Pontoppidan og publisert i 1753. Notatene i margen er fra antagelig fra historikeren [[Ludvig Daae (1834–1910)\|Ludvig Daae]] (1834-1910).]]		[[Fil:Kraken Erik Pontoppidan 1753.PNG\|miniatyr\|Om Kraken. Beskrivelsen er skrevet av Erik Pontoppidan og publisert i 1753. Notatene i margen er fra antagelig fra historikeren [[Ludvig Daae (1834–1910)\|Ludvig Daae]] (1834-1910).]]
	Vesenet beskrives som det største monsteret i havet. Monsteret var enormt og kunne sluke hele båter med alt mannskap. Erik Pontoppidan fremstiller Kraken som et reelt eksisterende havdyr og viser til en lang rekke kilder og observasjoner. Han advarer om at kapittelet om underlige og usedvanlige havdyr kan få leseren til å tro at han er godtroende og naiv. Han oppfordrer leseren til å fordype seg i hele teksten før en feller en slik dom. Han mener at bevisene han legger frem er solide.		Vesenet beskrives som det største monsteret i havet. Monsteret var enormt og kunne sluke hele båter med alt mannskap. Erik Pontoppidan fremstiller Kraken som et reelt eksisterende havdyr og viser til en lang rekke kilder og observasjoner. Han advarer om at kapittelet om underlige og usedvanlige havdyr kan få leseren til å tro at han er godtroende og naiv. Han oppfordrer leseren til å fordype seg i hele teksten før en feller en slik dom. Han mener at bevisene han legger frem er solide.

Cnyborg på 18. sep. 2024 kl. 06:57

2024-09-18T06:57:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2024 kl. 06:57
Linje 22:		Linje 22:

	* Erik Pontoppidan (1752). ''Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie: forestillende Dette Kongeriges Luft, Grund, Fielde, Vande, Væxter, Metaller, Mineralier, Steen-Arter, Dyr, Fugle, Fiske og omsider Indbyggernes Naturel, samt Sædvaner og Levemaade: Oplyst med Kobberstykker: Den viise og almægtige Skaber til Ære, saavel som hans fornuftige Creature til videre Eftertankes Anledning.'' Kiøbenhavn: Trykt i de Berlingske Arvingers Bogtrykkerie, ved Ludolph Henrich Lillie (Første Del) {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016012027001}}.		* Erik Pontoppidan (1752). ''Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie: forestillende Dette Kongeriges Luft, Grund, Fielde, Vande, Væxter, Metaller, Mineralier, Steen-Arter, Dyr, Fugle, Fiske og omsider Indbyggernes Naturel, samt Sædvaner og Levemaade: Oplyst med Kobberstykker: Den viise og almægtige Skaber til Ære, saavel som hans fornuftige Creature til videre Eftertankes Anledning.'' Kiøbenhavn: Trykt i de Berlingske Arvingers Bogtrykkerie, ved Ludolph Henrich Lillie (Første Del) {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016012027001}}.
			* Erik Pontoppidan (1752). ''Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie: forestillende Dette Kongeriges Luft, Grund, Fielde, Vande, Væxter, Metaller, Mineralier, Steen-Arter, Dyr, Fugle, Fiske og omsider Indbyggernes Naturel, samt Sædvaner og Levemaade: Oplyst med Kobberstykker: Den viise og almægtige Skaber til Ære, saavel som hans fornuftige Creature til videre Eftertankes Anledning.'' Kiøbenhavn: Trykt i de Berlingske Arvingers Bogtrykkerie, ved Ludolph Henrich Lillie (Andre Del) {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016012027001\|side=445}}.
	* Geir Bjarte Hjetland (2024, 16. september). [https://www.nrk.no/norge/norsk-sjomonster-skal-skremme-vettet-av-publikum-1.17045798 Norsk monsterfilm: – Dette blir «creepy» og magisk.] ''Informasjonsside NRK''		* Geir Bjarte Hjetland (2024, 16. september). [https://www.nrk.no/norge/norsk-sjomonster-skal-skremme-vettet-av-publikum-1.17045798 Norsk monsterfilm: – Dette blir «creepy» og magisk.] ''Informasjonsside NRK''

Cnyborg: ref i stedet for gjentakelse av kilde, permalenke nb

2024-09-18T05:33:31Z

ref i stedet for gjentakelse av kilde, permalenke nb

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2024 kl. 05:33
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Monstris marinis Erik Pontoppidan 1753.png\|miniatyr\|Om montris marinis (mostrene i havet). Bilde av første side i det åttende kapittelet i boken til Erik Pontoppidan skrevet i 1753.]]		[[Fil:Monstris marinis Erik Pontoppidan 1753.png\|miniatyr\|Om montris marinis (mostrene i havet). Bilde av første side i det åttende kapittelet i boken til Erik Pontoppidan skrevet i 1753.]]
	Kraken er et mytologisk vesen som lever i havet. Kraken er bestemt form av Krake. Vesenet beskrives antagelig for første gang på norsk av biskopen i Bjørgvin, [[Erik Pontoppidan d.y.\|Erik Pontoppidan]] (1698-1764). I 1753 publiserer Pontoppidan andre del av boken: "Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie: forestillende Dette Kongeriges Luft, Grund, Fielde, Vande, Væxter, Metaller, Mineralier, Steen-Arter, Dyr, Fugle, Fiske og omsider Indbyggernes Naturel, samt Sædvaner og Levemaade: Oplyst med Kobberstykker: Den viise og almægtige Skaber til Ære, saavel som hans fornuftige Creature til videre Eftertankes Anledning. Anden Deel". Den første delen av dette verket ble publisert i 1752. Pontoppidan skriver følgende i verkets andre del (1753, s. 340):<blockquote>''Nu kommer jeg til det tredie og uden Tviil i al Verden det allerstørste monstrum marinum, kaldet Kraken, Kraxen eller, som nogle sige, Krabben, forstaae per exellentiam, hvilket Navn finnes meest at svare til dette runde, flade og grenfulde Dyrs Beskrivelse.'' </blockquote>		Kraken er et mytologisk vesen som lever i havet. Kraken er bestemt form av Krake. Vesenet beskrives antagelig for første gang på norsk av biskopen i Bjørgvin, [[Erik Pontoppidan d.y.\|Erik Pontoppidan]] (1698-1764). I 1753 publiserer Pontoppidan andre del av boken: "Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie: forestillende Dette Kongeriges Luft, Grund, Fielde, Vande, Væxter, Metaller, Mineralier, Steen-Arter, Dyr, Fugle, Fiske og omsider Indbyggernes Naturel, samt Sædvaner og Levemaade: Oplyst med Kobberstykker: Den viise og almægtige Skaber til Ære, saavel som hans fornuftige Creature til videre Eftertankes Anledning. Anden Deel". Den første delen av dette verket ble publisert i 1752. Pontoppidan skriver følgende i verkets andre del (1753, s. 340):<ref>Pontoppidan 1752: 340. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016012027001\|side=445}}.</ref><blockquote>''Nu kommer jeg til det tredie og uden Tviil i al Verden det allerstørste monstrum marinum, kaldet Kraken, Kraxen eller, som nogle sige, Krabben, forstaae per exellentiam, hvilket Navn finnes meest at svare til dette runde, flade og grenfulde Dyrs Beskrivelse.'' </blockquote>
	[[Fil:Kraken Erik Pontoppidan 1753.PNG\|miniatyr\|Om Kraken. Beskrivelsen er skrevet av Erik Pontoppidan og publisert i 1753. Notatene i margen er fra antagelig fra historikeren [[Ludvig Daae (1834–1910)\|Ludvig Daae]] (1834-1910).]]		[[Fil:Kraken Erik Pontoppidan 1753.PNG\|miniatyr\|Om Kraken. Beskrivelsen er skrevet av Erik Pontoppidan og publisert i 1753. Notatene i margen er fra antagelig fra historikeren [[Ludvig Daae (1834–1910)\|Ludvig Daae]] (1834-1910).]]
	Vesenet beskrives som det største monsteret i havet. Monsteret var enormt og kunne sluke hele båter med alt mannskap. Erik Pontoppidan fremstiller Kraken som et reelt eksisterende havdyr og viser til en lang rekke kilder og observasjoner. Han advarer om at kapittelet om underlige og usedvanlige havdyr kan få leseren til å tro at han er godtroende og naiv. Han oppfordrer leseren til å fordype seg i hele teksten før en feller en slik dom. Han mener at bevisene han legger frem er solide.		Vesenet beskrives som det største monsteret i havet. Monsteret var enormt og kunne sluke hele båter med alt mannskap. Erik Pontoppidan fremstiller Kraken som et reelt eksisterende havdyr og viser til en lang rekke kilder og observasjoner. Han advarer om at kapittelet om underlige og usedvanlige havdyr kan få leseren til å tro at han er godtroende og naiv. Han oppfordrer leseren til å fordype seg i hele teksten før en feller en slik dom. Han mener at bevisene han legger frem er solide.
Linje 15:		Linje 15:

	Ved eit oppdrettsanlegg skjer det skumle ting nede i den mørke fjorden.</blockquote>		Ved eit oppdrettsanlegg skjer det skumle ting nede i den mørke fjorden.</blockquote>

			== Referanser ==
			<references />

	== Kilder ==		== Kilder ==

	* Erik Pontoppidan (1752). ''Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie: forestillende Dette Kongeriges Luft, Grund, Fielde, Vande, Væxter, Metaller, Mineralier, Steen-Arter, Dyr, Fugle, Fiske og omsider Indbyggernes Naturel, samt Sædvaner og Levemaade: Oplyst med Kobberstykker: Den viise og almægtige Skaber til Ære, saavel som hans fornuftige Creature til videre Eftertankes Anledning.'' Kiøbenhavn: Trykt i de Berlingske Arvingers Bogtrykkerie, ved Ludolph Henrich Lillie (Første Del) ~~[https://www.~~nb.no~~/items/094908d55afb9147230e8c19e874d72e?page=3&searchText=krake]~~		* Erik Pontoppidan (1752). ''Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie: forestillende Dette Kongeriges Luft, Grund, Fielde, Vande, Væxter, Metaller, Mineralier, Steen-Arter, Dyr, Fugle, Fiske og omsider Indbyggernes Naturel, samt Sædvaner og Levemaade: Oplyst med Kobberstykker: Den viise og almægtige Skaber til Ære, saavel som hans fornuftige Creature til videre Eftertankes Anledning.'' Kiøbenhavn: Trykt i de Berlingske Arvingers Bogtrykkerie, ved Ludolph Henrich Lillie (Første Del) {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016012027001}}.
	* Erik Pontoppidan (1752). ''Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie: ~~forestillende Dette Kongeriges Luft, Grund, Fielde, Vande, Væxter, Metaller, Mineralier, Steen~~-Arter, Dyr, Fugle, Fiske og omsider Indbyggernes Naturel, samt Sædvaner og Levemaade: Oplyst med Kobberstykker: Den viise og almægtige Skaber til Ære, saavel som hans fornuftige Creature til videre Eftertankes Anledning.~~'' Kiøbenhavn: Trykt i de Berlingske Arvingers Bogtrykkerie, ved Ludolph Henrich Lillie (Andre Del) [https://www.nb.no/items/094908d55afb9147230e8c19e874d72e?page=445&searchText=krake]~~		* Geir Bjarte Hjetland (2024, 16. september). [https://www.nrk.no/norge/norsk-sjomonster-skal-skremme-vettet-av-publikum-1.17045798 Norsk monsterfilm: – Dette blir «creepy» og magisk.] ''Informasjonsside NRK''
	* Geir Bjarte Hjetland (2024, 16. september). ~~Norsk monsterfilm: – Dette blir «creepy» og magisk. ''Informasjonsside NRK''~~ [https://www.nrk.no/norge/norsk-sjomonster-skal-skremme-vettet-av-publikum-1.17045798]
			{{bm}}
	[[Kategori:Folketru]]		[[Kategori:Folketru]]
	[[Kategori:Eventyr og sagn]]		[[Kategori:Eventyr og sagn]]

Kjartansk: Lagt til setning for å utdype

2024-09-18T05:22:21Z

Lagt til setning for å utdype

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2024 kl. 05:22
Linje 6:		Linje 6:
	Pontoppidan viser til og med til faktiske fysiske funn av en Krake. Sognepresten [[Nicolaus Christian Friis]] (1714-1777) skal ha fortalt Erik Pontoppidan at det i 1680 ble funnet en ung død Krake i fjæra i Alstadhaug sogn i Levanger i Trøndelag. Den unge Kraken hadde satt seg fast og døde i fjæra. Forråtnelsen skapte en lukt som gjorde det vanskelig for mennesker med ømfintlig luktesans å passere stedet.		Pontoppidan viser til og med til faktiske fysiske funn av en Krake. Sognepresten [[Nicolaus Christian Friis]] (1714-1777) skal ha fortalt Erik Pontoppidan at det i 1680 ble funnet en ung død Krake i fjæra i Alstadhaug sogn i Levanger i Trøndelag. Den unge Kraken hadde satt seg fast og døde i fjæra. Forråtnelsen skapte en lukt som gjorde det vanskelig for mennesker med ømfintlig luktesans å passere stedet.

	I et annet eksempel forteller han om hvordan enkelte fiskere hadde opplevd at de plutselig kom over et område med ekstra mye fisk. Det var grunn til å være varsom dersom fangsten særlig bestod av store mengder torsk, lange og brosme. Kraken tiltrekker seg nemlig disse fiskeslagene. Den tiltrekker seg fisker blant annet ved at avføring den slipper ut har en behagelig duft for andre havskapninger. Et annet tegn kunne være at fiskerne opplevde at et sted der det vanligvis hadde vært 80-100 favner dypt, plutselig ble mye grunnere og fikk en dybde på 30 favner eller mindre. Det kunne være et tydelig tegn på at en Krake befant seg like under båten. Kraken var så stor at det kunne virke som at selve fiskeplassen plutselig har blitt grunnere.		I et annet eksempel forteller han om hvordan enkelte fiskere hadde opplevd at de plutselig kom over et område med ekstra mye fisk. Det var grunn til å være varsom dersom fangsten særlig bestod av store mengder torsk, lange og brosme. Kraken tiltrekker seg nemlig disse fiskeslagene. Den tiltrekker seg fisker blant annet ved at avføring den slipper ut har en behagelig duft for andre havskapninger. Et annet tegn kunne være at fiskerne opplevde at et sted der det vanligvis hadde vært 80-100 favner dypt, plutselig ble mye grunnere og fikk en dybde på 30 favner eller mindre. Det kunne være et tydelig tegn på at en Krake befant seg like under båten. Kraken var så stor at det kunne virke som at selve fiskeplassen plutselig har blitt grunnere. Det var god grunn til å ro for livet dersom en mistenkte at Kraken befant seg under båten.

	== I nyere populærkultur ==		== I nyere populærkultur ==

Kjartansk: ryddet i tekst

2024-09-18T05:19:31Z

ryddet i tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2024 kl. 05:19
Linje 18:		Linje 18:
	== Kilder ==		== Kilder ==

	* Erik Pontoppidan (1752). ''Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie : forestillende Dette Kongeriges Luft, Grund, Fielde, Vande, Væxter, Metaller, Mineralier, Steen-Arter, Dyr, Fugle, Fiske og omsider Indbyggernes Naturel, samt Sædvaner og Levemaade : Oplyst med Kobberstykker : Den viise og almægtige Skaber til Ære, saavel som hans fornuftige Creature til videre Eftertankes Anledning.'' Kiøbenhavn: Trykt i de Berlingske Arvingers Bogtrykkerie, ved Ludolph Henrich Lillie (Første Del) [https://www.nb.no/items/094908d55afb9147230e8c19e874d72e?page=3&searchText=krake]		* Erik Pontoppidan (1752). ''Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie: forestillende Dette Kongeriges Luft, Grund, Fielde, Vande, Væxter, Metaller, Mineralier, Steen-Arter, Dyr, Fugle, Fiske og omsider Indbyggernes Naturel, samt Sædvaner og Levemaade: Oplyst med Kobberstykker: Den viise og almægtige Skaber til Ære, saavel som hans fornuftige Creature til videre Eftertankes Anledning.'' Kiøbenhavn: Trykt i de Berlingske Arvingers Bogtrykkerie, ved Ludolph Henrich Lillie (Første Del) [https://www.nb.no/items/094908d55afb9147230e8c19e874d72e?page=3&searchText=krake]
	* Erik Pontoppidan (1752). ''Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie : forestillende Dette Kongeriges Luft, Grund, Fielde, Vande, Væxter, Metaller, Mineralier, Steen-Arter, Dyr, Fugle, Fiske og omsider Indbyggernes Naturel, samt Sædvaner og Levemaade : Oplyst med Kobberstykker : Den viise og almægtige Skaber til Ære, saavel som hans fornuftige Creature til videre Eftertankes Anledning.'' Kiøbenhavn: Trykt i de Berlingske Arvingers Bogtrykkerie, ved Ludolph Henrich Lillie (Andre Del) [https://www.nb.no/items/094908d55afb9147230e8c19e874d72e?page=445&searchText=krake]		* Erik Pontoppidan (1752). ''Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie: forestillende Dette Kongeriges Luft, Grund, Fielde, Vande, Væxter, Metaller, Mineralier, Steen-Arter, Dyr, Fugle, Fiske og omsider Indbyggernes Naturel, samt Sædvaner og Levemaade: Oplyst med Kobberstykker: Den viise og almægtige Skaber til Ære, saavel som hans fornuftige Creature til videre Eftertankes Anledning.'' Kiøbenhavn: Trykt i de Berlingske Arvingers Bogtrykkerie, ved Ludolph Henrich Lillie (Andre Del) [https://www.nb.no/items/094908d55afb9147230e8c19e874d72e?page=445&searchText=krake]
	* Geir Bjarte Hjetland (2024, 16. september). Norsk monsterfilm: – Dette blir «creepy» og magisk. ''Informasjonsside NRK'' [https://www.nrk.no/norge/norsk-sjomonster-skal-skremme-vettet-av-publikum-1.17045798]		* Geir Bjarte Hjetland (2024, 16. september). Norsk monsterfilm: – Dette blir «creepy» og magisk. ''Informasjonsside NRK'' [https://www.nrk.no/norge/norsk-sjomonster-skal-skremme-vettet-av-publikum-1.17045798]
	[[Kategori:Folketru]]		[[Kategori:Folketru]]
	[[Kategori:Eventyr og sagn]]		[[Kategori:Eventyr og sagn]]

Kjartansk: Mindre rettelser

2024-09-17T10:19:32Z

Mindre rettelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2024 kl. 10:19
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Monstris marinis Erik Pontoppidan 1753.png\|miniatyr\|Om montris marinis (mostrene i havet). Bilde av første side i det åttende kapittelet i boken til Erik Pontoppidan skrevet i 1753.]]		[[Fil:Monstris marinis Erik Pontoppidan 1753.png\|miniatyr\|Om montris marinis (mostrene i havet). Bilde av første side i det åttende kapittelet i boken til Erik Pontoppidan skrevet i 1753.]]
	Kraken er et mytologisk vesen som lever i havet. Kraken er bestemt form av Krake. Vesenet beskrives antagelig for første gang på norsk av biskopen i Bjørgvin, [[Erik Pontoppidan d.y.\|Erik Pontoppidan]] (1698 – 1764). I 1753 publiserer Pontoppidan andre del av boken: "Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie: forestillende Dette Kongeriges Luft, Grund, Fielde, Vande, Væxter, Metaller, Mineralier, Steen-Arter, Dyr, Fugle, Fiske og omsider Indbyggernes Naturel, samt Sædvaner og Levemaade: Oplyst med Kobberstykker: Den viise og almægtige Skaber til Ære, saavel som hans fornuftige Creature til videre Eftertankes Anledning. Anden Deel". Den første delen av dette verket ble publisert i 1752. Pontoppidan skriver følgende i verkets andre del (1753, s. 340):<blockquote>''Nu kommer jeg til det tredie og uden Tviil i al Verden det allerstørste monstrum marinum, kaldet Kraken, Kraxen eller, som nogle sige, Krabben, forstaae per exellentiam, hvilket Navn finnes meest at svare til dette runde, flade og grenfulde Dyrs Beskrivelse.'' </blockquote>		Kraken er et mytologisk vesen som lever i havet. Kraken er bestemt form av Krake. Vesenet beskrives antagelig for første gang på norsk av biskopen i Bjørgvin, [[Erik Pontoppidan d.y.\|Erik Pontoppidan]] (1698-1764). I 1753 publiserer Pontoppidan andre del av boken: "Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie: forestillende Dette Kongeriges Luft, Grund, Fielde, Vande, Væxter, Metaller, Mineralier, Steen-Arter, Dyr, Fugle, Fiske og omsider Indbyggernes Naturel, samt Sædvaner og Levemaade: Oplyst med Kobberstykker: Den viise og almægtige Skaber til Ære, saavel som hans fornuftige Creature til videre Eftertankes Anledning. Anden Deel". Den første delen av dette verket ble publisert i 1752. Pontoppidan skriver følgende i verkets andre del (1753, s. 340):<blockquote>''Nu kommer jeg til det tredie og uden Tviil i al Verden det allerstørste monstrum marinum, kaldet Kraken, Kraxen eller, som nogle sige, Krabben, forstaae per exellentiam, hvilket Navn finnes meest at svare til dette runde, flade og grenfulde Dyrs Beskrivelse.'' </blockquote>
	[[Fil:Kraken Erik Pontoppidan 1753.PNG\|miniatyr\|Om Kraken. Beskrivelsen er skrevet av Erik Pontoppidan og publisert i 1753. Notatene i margen er fra antagelig fra historikeren [[Ludvig Daae (1834–1910)\|Ludvig Daae]] (1834-1910).]]		[[Fil:Kraken Erik Pontoppidan 1753.PNG\|miniatyr\|Om Kraken. Beskrivelsen er skrevet av Erik Pontoppidan og publisert i 1753. Notatene i margen er fra antagelig fra historikeren [[Ludvig Daae (1834–1910)\|Ludvig Daae]] (1834-1910).]]
	Vesenet beskrives som det største monsteret i havet. Monsteret var enormt og kunne sluke hele båter med alt mannskap. Erik Pontoppidan fremstiller Kraken som et reelt eksisterende havdyr og viser til en lang rekke kilder og observasjoner. Han advarer om at kapittelet om underlige og usedvanlige havdyr kan få leseren til å tro at han er godtroende og naiv. Han oppfordrer leseren til å fordype seg i hele teksten før en feller en slik dom. Han mener at bevisene han legger frem er solide.		Vesenet beskrives som det største monsteret i havet. Monsteret var enormt og kunne sluke hele båter med alt mannskap. Erik Pontoppidan fremstiller Kraken som et reelt eksisterende havdyr og viser til en lang rekke kilder og observasjoner. Han advarer om at kapittelet om underlige og usedvanlige havdyr kan få leseren til å tro at han er godtroende og naiv. Han oppfordrer leseren til å fordype seg i hele teksten før en feller en slik dom. Han mener at bevisene han legger frem er solide.

Kjartansk: Lagt til kategori og rettet kategori

2024-09-17T09:30:56Z

Lagt til kategori og rettet kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2024 kl. 09:30
Linje 22:		Linje 22:
	* Geir Bjarte Hjetland (2024, 16. september). Norsk monsterfilm: – Dette blir «creepy» og magisk. ''Informasjonsside NRK'' [https://www.nrk.no/norge/norsk-sjomonster-skal-skremme-vettet-av-publikum-1.17045798]		* Geir Bjarte Hjetland (2024, 16. september). Norsk monsterfilm: – Dette blir «creepy» og magisk. ''Informasjonsside NRK'' [https://www.nrk.no/norge/norsk-sjomonster-skal-skremme-vettet-av-publikum-1.17045798]
	[[Kategori:Folketru]]		[[Kategori:Folketru]]
	[[Kategori:~~Havmonstre~~]]		[[Kategori:Eventyr og sagn]]