Krigsfangeleire - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2025-09-01T10:53:54Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2025 kl. 10:53
Linje 46:		Linje 46:
	* [[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Karl Heinz Hoffmann» i ''Brevik før og når, Brevik historielag Årbok 2016''.		* [[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Karl Heinz Hoffmann» i ''Brevik før og når, Brevik historielag Årbok 2016''.

	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]]		[[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Organisation Todt]]		[[Kategori:Organisation Todt]]

Cnyborg på 27. nov. 2024 kl. 10:41

2024-11-27T10:41:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2024 kl. 10:41
Linje 10:		Linje 10:
	* [[Stalag 322]] i [[Elvenes]] ved [[Kirkenes]], opprettet mot slutten av 1941		* [[Stalag 322]] i [[Elvenes]] ved [[Kirkenes]], opprettet mot slutten av 1941
	* [[Stalag 330]] i [[Sagen]] ved [[Alta]], opprettet august 1941, flyttet til [[Beisfjord]] ved [[Narvik]] i november [[1944]]		* [[Stalag 330]] i [[Sagen]] ved [[Alta]], opprettet august 1941, flyttet til [[Beisfjord]] ved [[Narvik]] i november [[1944]]
	* [[Stalag 380]] i [[Drevja]] og [[Oppdal]], opprettet desember [[1942]]		* [[Stalag 380]] i [[Drevja (Vefsn)\|Drevja]] og [[Oppdal]], opprettet desember [[1942]]

	Hver leir hadde flere underleire, slik at det ved krigens slutt var 87 underleire i [[Sør-Norge]], 76 i [[Midt-Norge]] og 121 i [[Nord-Norge]].		Hver leir hadde flere underleire, slik at det ved krigens slutt var 87 underleire i [[Sør-Norge]], 76 i [[Midt-Norge]] og 121 i [[Nord-Norge]].

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Norsk krigsleksikon

2024-10-18T07:44:14Z

Robot: Erstatter mal: Norsk krigsleksikon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 07:44
Linje 41:		Linje 41:
	==Litteratur==		==Litteratur==

	* {{Norsk krigsleksikon\|~~http://www~~.~~norgeslexi~~.~~com/krigslex/k/k4~~.~~html#krigsfanger~~\|~~Krigsfanger~~}}		* ''[[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940–45]]''. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}
	* {{Norsk krigsleksikon\|~~http://www~~.~~norgeslexi~~.~~com/krigslex/r/r4~~.~~html#russerleire~~\|~~Russerleire~~}}		* ''[[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940–45]]''. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}
	* {{Norsk krigsleksikon\|~~http://www~~.~~norgeslexi~~.~~com/krigslex/s/s3~~.~~html#serberleire~~\|~~Serberleire~~}}		* ''[[Norsk krigsleksikon\|Norsk krigsleksikon 1940–45]]''. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}
	* [[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Karl Heinz Hoffmann» i ''Brevik før og når, Brevik historielag Årbok 2016''.		* [[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Karl Heinz Hoffmann» i ''Brevik før og når, Brevik historielag Årbok 2016''.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: NK-artikkel

2024-03-08T08:49:29Z

Robot: Endrer mal: NK-artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 08:49
Linje 41:		Linje 41:
	==Litteratur==		==Litteratur==

	* {{~~NK-artikkel~~\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/k/k4.html#krigsfanger\|Krigsfanger}}		* {{Norsk krigsleksikon\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/k/k4.html#krigsfanger\|Krigsfanger}}
	* {{~~NK-artikkel~~\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/r/r4.html#russerleire\|Russerleire}}		* {{Norsk krigsleksikon\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/r/r4.html#russerleire\|Russerleire}}
	* {{~~NK-artikkel~~\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s3.html#serberleire\|Serberleire}}		* {{Norsk krigsleksikon\|http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s3.html#serberleire\|Serberleire}}
	* [[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Karl Heinz Hoffmann» i ''Brevik før og når, Brevik historielag Årbok 2016''.		* [[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Karl Heinz Hoffmann» i ''Brevik før og når, Brevik historielag Årbok 2016''.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T16:58:49Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 16:58
Linje 47:		Linje 47:

	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[~~kategori~~:Fangeleire under andre verdenskrig]]		[[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Organisation Todt]]		[[Kategori:Organisation Todt]]
	[[Kategori:Lillehammer kommune]]		[[Kategori:Lillehammer kommune]]

PaulVIF: /* Fangene */

2023-10-04T16:37:23Z

Fangene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2023 kl. 16:37
Linje 28:		Linje 28:

	Det var ved krigens slutt ca. 78 200 krigsfanger i Norge. Av disse var sovjetiske borgere det desidert største gruppe, 75 000. I tillegg var det omkring 1600 polakker og like mange jugoslaver. Det totale antall krigsfanger som var i Norge i løpet av krigen er høyere, da et betydelig antall døde før frigjøringen.		Det var ved krigens slutt ca. 78 200 krigsfanger i Norge. Av disse var sovjetiske borgere det desidert største gruppe, 75 000. I tillegg var det omkring 1600 polakker og like mange jugoslaver. Det totale antall krigsfanger som var i Norge i løpet av krigen er høyere, da et betydelig antall døde før frigjøringen.
			{{thumb\|Rohrbrunn Brevik.jpg\|Rohrbrunn på Åsen i [[Brevik]]}}
	I tillegg må nevnes fenomenet med myrsoldatene som til slutt ble plassert i ~~en leir~~ på Åsen i [[Brevik]]. «Myrsoldater» var en betegnelse som ble brukt på tyske desertører, militærnektere og regimets politiske motstandere som i stedet for å bli henrettet, ble satt til straffarbeid opprinnelig i de myrlendte områdene ved grensen til Nederland.		I tillegg må nevnes fenomenet med myrsoldatene som til slutt ble plassert i leiren Rohrbrunn på Åsen i [[Brevik]]. «Myrsoldater» var en betegnelse som ble brukt på tyske desertører, militærnektere og regimets politiske motstandere som i stedet for å bli henrettet, ble satt til straffarbeid opprinnelig i de myrlendte områdene ved grensen til Nederland.

	Myrsoldatene på Åsen kom egentlig fra [[Finnmark]], men etter at den røde arme rullet inn over Øst-Finnmark ble også disse i likhet med sivilister fra Finnmark og [[Nord-Troms]] tvangsevakuert sørover. I juli 1945 ble de siste myrsoldatene som da var samlet ved siden av «russseleiren» på [[Trondenes]] ved [[Harstad]] lastet ombord i et skip med destinasjon Tyskland. Men skipet ble omdirigert og gikk altså inn til Brevik hvor disse nær 300 fangene ble plassert på Åsen - under tysk overvåking og vakt. Tyskerleiren på Åsen var samlingsleir for tyske soldater dømt av tysk krigrett og den tyske krigsretten var i funksjon her i flere måneder etter at den 2. verdenskrig var slutt. Fangene kom ikke hjem til Tyskland før våren 1946.		Myrsoldatene på Åsen kom egentlig fra [[Finnmark]], men etter at den røde arme rullet inn over Øst-Finnmark ble også disse i likhet med sivilister fra Finnmark og [[Nord-Troms]] tvangsevakuert sørover. I juli 1945 ble de siste myrsoldatene som da var samlet ved siden av «russseleiren» på [[Trondenes]] ved [[Harstad]] lastet ombord i et skip med destinasjon Tyskland. Men skipet ble omdirigert og gikk altså inn til Brevik hvor disse nær 300 fangene ble plassert på Åsen - under tysk overvåking og vakt. Tyskerleiren på Åsen var samlingsleir for tyske soldater dømt av tysk krigrett og den tyske krigsretten var i funksjon her i flere måneder etter at den 2. verdenskrig var slutt. Fangene kom ikke hjem til Tyskland før våren 1946.

PaulVIF: /* Fangene */

2023-10-03T07:49:52Z

Fangene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2023 kl. 07:49
Linje 31:		Linje 31:
	I tillegg må nevnes fenomenet med myrsoldatene som til slutt ble plassert i en leir på Åsen i [[Brevik]]. «Myrsoldater» var en betegnelse som ble brukt på tyske desertører, militærnektere og regimets politiske motstandere som i stedet for å bli henrettet, ble satt til straffarbeid opprinnelig i de myrlendte områdene ved grensen til Nederland.		I tillegg må nevnes fenomenet med myrsoldatene som til slutt ble plassert i en leir på Åsen i [[Brevik]]. «Myrsoldater» var en betegnelse som ble brukt på tyske desertører, militærnektere og regimets politiske motstandere som i stedet for å bli henrettet, ble satt til straffarbeid opprinnelig i de myrlendte områdene ved grensen til Nederland.

	Myrsoldatene på Åsen kom egentlig fra [[Finnmark]], men etter at den røde arme rullet inn over Øst-Finnmark ble også disse i likhet med sivilister fra Finnmark og [[Nord-Troms]] tvangsevakuert sørover. I juli 1945 ble de siste myrsoldatene som da var samlet ved siden av «russseleiren» på [[Trondenes]] ved [[Harstad]] lastet ombord i et skip med destinasjon Tyskland. Men skipet ble omdirigert og gikk altså inn til Brevik hvor disse nær 300 fangene ble plassert på Åsen - under tysk overvåking og vakt. Tyskerleiren på Åsen var samlingsleir for tyske soldater dømt av tysk krigrett og den tyske krigsretten var i funksjon her i flere måneder etter at den 2. verdenskrig var slutt! Fangene kom ikke hjem til Tyskland før våren 1946!		Myrsoldatene på Åsen kom egentlig fra [[Finnmark]], men etter at den røde arme rullet inn over Øst-Finnmark ble også disse i likhet med sivilister fra Finnmark og [[Nord-Troms]] tvangsevakuert sørover. I juli 1945 ble de siste myrsoldatene som da var samlet ved siden av «russseleiren» på [[Trondenes]] ved [[Harstad]] lastet ombord i et skip med destinasjon Tyskland. Men skipet ble omdirigert og gikk altså inn til Brevik hvor disse nær 300 fangene ble plassert på Åsen - under tysk overvåking og vakt. Tyskerleiren på Åsen var samlingsleir for tyske soldater dømt av tysk krigrett og den tyske krigsretten var i funksjon her i flere måneder etter at den 2. verdenskrig var slutt. Fangene kom ikke hjem til Tyskland før våren 1946.

	Se: [[Karl Heinz Hoffmann]]		Se: [[Karl Heinz Hoffmann]]

Gunnar E. Kristiansen på 2. okt. 2023 kl. 18:12

2023-10-02T18:12:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2023 kl. 18:12
Linje 32:		Linje 32:

	Myrsoldatene på Åsen kom egentlig fra [[Finnmark]], men etter at den røde arme rullet inn over Øst-Finnmark ble også disse i likhet med sivilister fra Finnmark og [[Nord-Troms]] tvangsevakuert sørover. I juli 1945 ble de siste myrsoldatene som da var samlet ved siden av «russseleiren» på [[Trondenes]] ved [[Harstad]] lastet ombord i et skip med destinasjon Tyskland. Men skipet ble omdirigert og gikk altså inn til Brevik hvor disse nær 300 fangene ble plassert på Åsen - under tysk overvåking og vakt. Tyskerleiren på Åsen var samlingsleir for tyske soldater dømt av tysk krigrett og den tyske krigsretten var i funksjon her i flere måneder etter at den 2. verdenskrig var slutt! Fangene kom ikke hjem til Tyskland før våren 1946!		Myrsoldatene på Åsen kom egentlig fra [[Finnmark]], men etter at den røde arme rullet inn over Øst-Finnmark ble også disse i likhet med sivilister fra Finnmark og [[Nord-Troms]] tvangsevakuert sørover. I juli 1945 ble de siste myrsoldatene som da var samlet ved siden av «russseleiren» på [[Trondenes]] ved [[Harstad]] lastet ombord i et skip med destinasjon Tyskland. Men skipet ble omdirigert og gikk altså inn til Brevik hvor disse nær 300 fangene ble plassert på Åsen - under tysk overvåking og vakt. Tyskerleiren på Åsen var samlingsleir for tyske soldater dømt av tysk krigrett og den tyske krigsretten var i funksjon her i flere måneder etter at den 2. verdenskrig var slutt! Fangene kom ikke hjem til Tyskland før våren 1946!

			Se: [[Karl Heinz Hoffmann]]

	Årsaken til at de ble sendt til Norge var det store behovet for arbeidskraft i forbindelse med byggingen av [[Festung Norwegen]]. De første transportene kom med skip fra Stettin høsten 1941. De verste forholdene under tvangsarbeidet var de ved [[Blodveien]], en strekning av [[E6\|Riksvei 50]] i [[Nordland]], og under byggingen av [[Nordlandsbanen]].		Årsaken til at de ble sendt til Norge var det store behovet for arbeidskraft i forbindelse med byggingen av [[Festung Norwegen]]. De første transportene kom med skip fra Stettin høsten 1941. De verste forholdene under tvangsarbeidet var de ved [[Blodveien]], en strekning av [[E6\|Riksvei 50]] i [[Nordland]], og under byggingen av [[Nordlandsbanen]].

PaulVIF: /* Fangene */ forklaring «myrsoldat»

2023-10-02T13:45:08Z

Fangene: forklaring «myrsoldat»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2023 kl. 13:45
Linje 29:		Linje 29:
	Det var ved krigens slutt ca. 78 200 krigsfanger i Norge. Av disse var sovjetiske borgere det desidert største gruppe, 75 000. I tillegg var det omkring 1600 polakker og like mange jugoslaver. Det totale antall krigsfanger som var i Norge i løpet av krigen er høyere, da et betydelig antall døde før frigjøringen.		Det var ved krigens slutt ca. 78 200 krigsfanger i Norge. Av disse var sovjetiske borgere det desidert største gruppe, 75 000. I tillegg var det omkring 1600 polakker og like mange jugoslaver. Det totale antall krigsfanger som var i Norge i løpet av krigen er høyere, da et betydelig antall døde før frigjøringen.

	I tillegg må nevnes fenomenet med myrsoldatene som til slutt ble plassert i en leir på Åsen i [[Brevik]]. ~~Disse~~ kom egentlig fra [[Finnmark]], men etter at den røde arme rullet inn over Øst-Finnmark ble også disse i likhet med sivilister fra Finnmark og [[Nord-Troms]] tvangsevakuert sørover. I juli 1945 ble de siste myrsoldatene som da var samlet ved siden av ~~"russseleiren"~~ på [[Trondenes]] ved [[Harstad]] lastet ombord i et skip med destinasjon Tyskland. Men skipet ble omdirigert og gikk altså inn til Brevik hvor disse nær 300 fangene ble plassert på Åsen - under tysk overvåking og vakt. Tyskerleiren på Åsen var samlingsleir for tyske soldater dømt av tysk krigrett og den tyske krigsretten var i funksjon her i flere måneder etter at den 2. verdenskrig var slutt! Fangene kom ikke hjem til Tyskland før våren 1946!		I tillegg må nevnes fenomenet med myrsoldatene som til slutt ble plassert i en leir på Åsen i [[Brevik]]. «Myrsoldater» var en betegnelse som ble brukt på tyske desertører, militærnektere og regimets politiske motstandere som i stedet for å bli henrettet, ble satt til straffarbeid opprinnelig i de myrlendte områdene ved grensen til Nederland.

			Myrsoldatene på Åsen kom egentlig fra [[Finnmark]], men etter at den røde arme rullet inn over Øst-Finnmark ble også disse i likhet med sivilister fra Finnmark og [[Nord-Troms]] tvangsevakuert sørover. I juli 1945 ble de siste myrsoldatene som da var samlet ved siden av «russseleiren» på [[Trondenes]] ved [[Harstad]] lastet ombord i et skip med destinasjon Tyskland. Men skipet ble omdirigert og gikk altså inn til Brevik hvor disse nær 300 fangene ble plassert på Åsen - under tysk overvåking og vakt. Tyskerleiren på Åsen var samlingsleir for tyske soldater dømt av tysk krigrett og den tyske krigsretten var i funksjon her i flere måneder etter at den 2. verdenskrig var slutt! Fangene kom ikke hjem til Tyskland før våren 1946!

	Årsaken til at de ble sendt til Norge var det store behovet for arbeidskraft i forbindelse med byggingen av [[Festung Norwegen]]. De første transportene kom med skip fra Stettin høsten 1941. De verste forholdene under tvangsarbeidet var de ved [[Blodveien]], en strekning av [[E6\|Riksvei 50]] i [[Nordland]], og under byggingen av [[Nordlandsbanen]].		Årsaken til at de ble sendt til Norge var det store behovet for arbeidskraft i forbindelse med byggingen av [[Festung Norwegen]]. De første transportene kom med skip fra Stettin høsten 1941. De verste forholdene under tvangsarbeidet var de ved [[Blodveien]], en strekning av [[E6\|Riksvei 50]] i [[Nordland]], og under byggingen av [[Nordlandsbanen]].

PaulVIF: /* Leirene */

2020-06-05T07:37:34Z

Leirene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2020 kl. 07:37
Linje 20:		Linje 20:
	Forholdene i leirene var svært brutale, og ble preget av at vaktene så på fangene som «undermennesker» som skulle arbeide seg til døde. Krigsfangeleirene ble dermed nærmest å regne som dødsleire. Det ser ikke ut til at overføringen fra Wehrmacht til SS førte til noen stor endring i fangenes kår.		Forholdene i leirene var svært brutale, og ble preget av at vaktene så på fangene som «undermennesker» som skulle arbeide seg til døde. Krigsfangeleirene ble dermed nærmest å regne som dødsleire. Det ser ikke ut til at overføringen fra Wehrmacht til SS førte til noen stor endring i fangenes kår.

	I tillegg til de tyske vaktene gjorde rundt 360 nordmenn i løpet av krigen tjeneste som vakt i leirene.		== Norske vaktmannskaper ==
			I tillegg til de tyske vaktene gjorde rundt 360 nordmenn i løpet av krigen tjeneste som vakt i leirene. gjennom [[Hirdvaktbataljonen]] og [[SS-Vaktbataljon 6]]. De fleste av dem var rekruttert fra [[Hirden]], de yngste helt ned til 16 årsalderen.

			Også de norske fangevokterne sto for omfattende mishandling av fangene, særlig de yngste av dem, så brutalt at også SS-folkene reagerte. Hirdsjef [[Oliver Møystad]] måtte skrive til Quisling og be om at de yngste hirdmennene ble fjernet fra tjenesten.

	==Fangene==		==Fangene==