Krigsinvalideforbundet - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 14. apr. 2025 kl. 07:16

2025-04-14T07:16:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2025 kl. 07:16
Linje 7:		Linje 7:
	I 1984 vedtok styret i Krigsinvalideforbundet at Krigsinvalideforbundets historie skulle skrives. Oppdraget ble gitt til Hans J. Luihn. Boken fikk tittelen ''Men krigen er jo slutt'' og kom ut i 1990. <ref>Luihn, Hans: ''Men krigen er jo slutt : om de norske krigsinvalidene fra frihetskrigen 1940-45.'' Engers, 1990. ISBN 8200210774. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007083101014}}.</ref> Boken omhandler historien om de norske krigsinvalidene fra frihetskampen 1939–1945 samt historien om Krigsinvalideforbundet.		I 1984 vedtok styret i Krigsinvalideforbundet at Krigsinvalideforbundets historie skulle skrives. Oppdraget ble gitt til Hans J. Luihn. Boken fikk tittelen ''Men krigen er jo slutt'' og kom ut i 1990. <ref>Luihn, Hans: ''Men krigen er jo slutt : om de norske krigsinvalidene fra frihetskrigen 1940-45.'' Engers, 1990. ISBN 8200210774. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007083101014}}.</ref> Boken omhandler historien om de norske krigsinvalidene fra frihetskampen 1939–1945 samt historien om Krigsinvalideforbundet.

	Krigsinvalideforbundet ble nedlagt 31. desember 2013. Forbundets arkiver ble overført til [[Riksarkivet]] i [[Oslo]]. Arkivet består av bl.a. sakspapirer, protokoller fra landsmøter, styremøter, komiteer og utvalg og ca. 12 000 personmapper over personer som har vært medlemmer av forbundet (krigsinvalider og enker/enkemenn). Arkivet inneholder også alle eksemplarer av tidsskriftet ''Krigsinvaliden'' <ref>[https://www.nb.no/search?mediatype=tidsskrift&seriestitle=%22Krigsinvaliden%22 Tidsskriftet ''"Krigsinvaliden"'' på ~~Nasjonalbiblitoekets~~ Nettbibliotek.]</ref> fra 1956 til 2013. Alle rettigheter og ansvar for arkivet er overført til Riksarkivet.[trenger referanse]		Krigsinvalideforbundet ble nedlagt 31. desember 2013. Forbundets arkiver ble overført til [[Riksarkivet]] i [[Oslo]]. Arkivet består av bl.a. sakspapirer, protokoller fra landsmøter, styremøter, komiteer og utvalg og ca. 12 000 personmapper over personer som har vært medlemmer av forbundet (krigsinvalider og enker/enkemenn). Arkivet inneholder også alle eksemplarer av tidsskriftet ''Krigsinvaliden'' <ref>[https://www.nb.no/search?mediatype=tidsskrift&seriestitle=%22Krigsinvaliden%22 Tidsskriftet ''"Krigsinvaliden"'' på Nasjonalbibliotekets Nettbibliotek.]</ref> fra 1956 til 2013. Alle rettigheter og ansvar for arkivet er overført til Riksarkivet.[trenger referanse]

	== Formenn ==		== Formenn ==

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2025-04-14T07:16:09Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2025 kl. 07:16
Linje 20:		Linje 20:
	<references/>		<references/>
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* [https://www.nb.no/search?mediatype=tidsskrift&seriestitle=%22Krigsinvaliden%22 Tidsskriftet ''"Krigsinvaliden"'' på ~~Nasjonalbiblitoekets~~ Nettbibliotek.]		* [https://www.nb.no/search?mediatype=tidsskrift&seriestitle=%22Krigsinvaliden%22 Tidsskriftet ''"Krigsinvaliden"'' på Nasjonalbibliotekets Nettbibliotek.]
	* {{WP-lenke\|Krigsinvalideforbundet\|nb}}		* {{WP-lenke\|Krigsinvalideforbundet\|nb}}

	[[Kategori:Etableringer i 1954]]		[[Kategori:Etableringer i 1954]]
			[[Kategori:Foreningsliv og aktivisme]]
	[[Kategori:andre verdenskrig]]		[[Kategori:andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]
	[[Kategori:Opphør i 2013]]		[[Kategori:Opphør i 2013]]

Per tore: Bæreia er en sjø og hjemmet ligger ved og ikke i Bæreia.

2025-04-13T12:11:08Z

Bæreia er en sjø og hjemmet ligger ved og ikke i Bæreia.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2025 kl. 12:11
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Krigsinvalideforbundet]]''' ble etablert den 21. april 1954 for å ivareta interessene til de krigsskadde og krigsenker. Blant initiativtakerne var [[Jan Baalsrud (1917–1988)\|Jan Baalsrud]] (1917–1988) og [[Axel Middelthon (1911–1998)\|Axel Middelthon]]. Fra starten av var det ledet av salgsrepresentant Per Arnesen, assistert av lastebileier Harald Claes, mens Odd Westgaard var kasserer og [[Maria Fjærem (1892–1963)\|Maria Fjærem]] var sekretær. Bedre ytelser fra det offentlige var en viktig sak allerede fra starten, herunder målet om skattefri krigspensjon og bedre muligheter for omskolering.		'''[[Krigsinvalideforbundet]]''' ble etablert den 21. april 1954 for å ivareta interessene til de krigsskadde og krigsenker. Blant initiativtakerne var [[Jan Baalsrud (1917–1988)\|Jan Baalsrud]] (1917–1988) og [[Axel Middelthon (1911–1998)\|Axel Middelthon]]. Fra starten av var det ledet av salgsrepresentant Per Arnesen, assistert av lastebileier Harald Claes, mens Odd Westgaard var kasserer og [[Maria Fjærem (1892–1963)\|Maria Fjærem]] var sekretær. Bedre ytelser fra det offentlige var en viktig sak allerede fra starten, herunder målet om skattefri krigspensjon og bedre muligheter for omskolering.

	I 1957 overtok Jan Baalsrud som formann, mens Arnesen gikk over til å bli generalsekretær. Deres nye [[Forsvarets veteransenter\|rekonvalesenshjem]] i [[Bæreia]] ~~ved~~ [[Kongsvinger]] ble innviet 1959 og huset sytti kunstverk donert av norske kunstnere. I 1963 arrangerte de filmuke på [[Klingenberg kino]] til inntekt for ~~Bæreia~~, men også som et virkemiddel for å få oppmerksomhet rundt trygdeetatens manglende utbetalinger av en forhøyet krigsinvalide-pensjon. Etter [[Erik Bye (1926–2004)\|Erik Bye]] sin TV-dokumentar om saken økte tilfanget av private donasjoner. Forbundet opplevde også svindelforsøk. Et eksempel er fra 1961, da en kvinne utga seg for å være krigsinvalid og fikk feilaktig hevet 10.000 kroner ved å lure forbundet.		I 1957 overtok Jan Baalsrud som formann, mens Arnesen gikk over til å bli generalsekretær. Deres nye [[Forsvarets veteransenter\|rekonvalesenshjem]] ved [[Bæreia]] i [[Kongsvinger]] ble innviet 1959 og huset sytti kunstverk donert av norske kunstnere. I 1963 arrangerte de filmuke på [[Klingenberg kino]] til inntekt for rekovalesenshjemmet, men også som et virkemiddel for å få oppmerksomhet rundt trygdeetatens manglende utbetalinger av en forhøyet krigsinvalide-pensjon. Etter [[Erik Bye (1926–2004)\|Erik Bye]] sin TV-dokumentar om saken økte tilfanget av private donasjoner. Forbundet opplevde også svindelforsøk. Et eksempel er fra 1961, da en kvinne utga seg for å være krigsinvalid og fikk feilaktig hevet 10.000 kroner ved å lure forbundet.

	I 1983 ga de ut ''Det glemte kompani'' <ref>''Det glemte kompani : 2.Bergkompani og frigjøringen av Finnmark.'' Krigsinvalideforbundet, 1983. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052508031}}.</ref> Til 30-årsjubileet hadde foreningen 5000 medlemmer på 34 lokallag. Regjeringen spanderte middag, og det ble utgitt en minnemynt som bidro med rundt tjue millioner.[10] De hadde også et veteranhjem på Solhøgda ved Drøbak, som ble nedlagt i 1985. De utga tidsskriftet Krigsinvaliden'.		I 1983 ga de ut ''Det glemte kompani'' <ref>''Det glemte kompani : 2.Bergkompani og frigjøringen av Finnmark.'' Krigsinvalideforbundet, 1983. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052508031}}.</ref> Til 30-årsjubileet hadde foreningen 5000 medlemmer på 34 lokallag. Regjeringen spanderte middag, og det ble utgitt en minnemynt som bidro med rundt tjue millioner.[10] De hadde også et veteranhjem på Solhøgda ved Drøbak, som ble nedlagt i 1985. De utga tidsskriftet Krigsinvaliden'.

Stigrp: beskriver falskneri

2024-09-02T14:13:34Z

beskriver falskneri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2024 kl. 14:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Krigsinvalideforbundet]]''' ble etablert den 21. april 1954 for å ivareta interessene til de krigsskadde og krigsenker. Blant initiativtakerne var [[Jan Baalsrud (1917–1988)\|Jan Baalsrud]] (1917–1988) og [[Axel Middelthon (1911–1998)\|Axel Middelthon]]. Fra starten av var det ledet av salgsrepresentant Per Arnesen, assistert av lastebileier Harald Claes, mens Odd Westgaard var kasserer og [[Maria Fjærem (1892–1963)\|Maria Fjærem]] var sekretær. Bedre ytelser fra det offentlige var en viktig sak allerede fra starten, herunder målet om skattefri krigspensjon og bedre muligheter for omskolering.		'''[[Krigsinvalideforbundet]]''' ble etablert den 21. april 1954 for å ivareta interessene til de krigsskadde og krigsenker. Blant initiativtakerne var [[Jan Baalsrud (1917–1988)\|Jan Baalsrud]] (1917–1988) og [[Axel Middelthon (1911–1998)\|Axel Middelthon]]. Fra starten av var det ledet av salgsrepresentant Per Arnesen, assistert av lastebileier Harald Claes, mens Odd Westgaard var kasserer og [[Maria Fjærem (1892–1963)\|Maria Fjærem]] var sekretær. Bedre ytelser fra det offentlige var en viktig sak allerede fra starten, herunder målet om skattefri krigspensjon og bedre muligheter for omskolering.

	I 1957 overtok Jan Baalsrud som formann, mens Arnesen gikk over til å bli generalsekretær. Deres nye [[Forsvarets veteransenter\|rekonvalesenshjem]] i [[Bæreia]] ved [[Kongsvinger]] ble innviet 1959 og huset sytti kunstverk donert av norske kunstnere. I 1963 arrangerte de filmuke på [[Klingenberg kino]] til inntekt for Bæreia, men også som et virkemiddel for å få oppmerksomhet rundt trygdeetatens manglende utbetalinger av en forhøyet krigsinvalide-pensjon. Etter [[Erik Bye (1926–2004)\|Erik Bye]] sin TV-dokumentar om saken økte tilfanget av private donasjoner.		I 1957 overtok Jan Baalsrud som formann, mens Arnesen gikk over til å bli generalsekretær. Deres nye [[Forsvarets veteransenter\|rekonvalesenshjem]] i [[Bæreia]] ved [[Kongsvinger]] ble innviet 1959 og huset sytti kunstverk donert av norske kunstnere. I 1963 arrangerte de filmuke på [[Klingenberg kino]] til inntekt for Bæreia, men også som et virkemiddel for å få oppmerksomhet rundt trygdeetatens manglende utbetalinger av en forhøyet krigsinvalide-pensjon. Etter [[Erik Bye (1926–2004)\|Erik Bye]] sin TV-dokumentar om saken økte tilfanget av private donasjoner. Forbundet opplevde også svindelforsøk. Et eksempel er fra 1961, da en kvinne utga seg for å være krigsinvalid og fikk feilaktig hevet 10.000 kroner ved å lure forbundet.

	I 1983 ga de ut ''Det glemte kompani'' <ref>''Det glemte kompani : 2.Bergkompani og frigjøringen av Finnmark.'' Krigsinvalideforbundet, 1983. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052508031}}.</ref> Til 30-årsjubileet hadde foreningen 5000 medlemmer på 34 lokallag. Regjeringen spanderte middag, og det ble utgitt en minnemynt som bidro med rundt tjue millioner.[10] De hadde også et veteranhjem på Solhøgda ved Drøbak, som ble nedlagt i 1985. De utga tidsskriftet Krigsinvaliden'.		I 1983 ga de ut ''Det glemte kompani'' <ref>''Det glemte kompani : 2.Bergkompani og frigjøringen av Finnmark.'' Krigsinvalideforbundet, 1983. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052508031}}.</ref> Til 30-årsjubileet hadde foreningen 5000 medlemmer på 34 lokallag. Regjeringen spanderte middag, og det ble utgitt en minnemynt som bidro med rundt tjue millioner.[10] De hadde også et veteranhjem på Solhøgda ved Drøbak, som ble nedlagt i 1985. De utga tidsskriftet Krigsinvaliden'.

Stigrp: Setningen om falskneri sto alene og virket forvirrende i sammenhengen. Må beskrives på en bedre måte

2024-09-02T14:07:21Z

Setningen om falskneri sto alene og virket forvirrende i sammenhengen. Må beskrives på en bedre måte

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2024 kl. 14:07
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Krigsinvalideforbundet]]''' ble etablert den 21. april 1954 for å ivareta interessene til de krigsskadde og krigsenker. Blant initiativtakerne var [[Jan Baalsrud (1917–1988)\|Jan Baalsrud]] (1917–1988) og [[Axel Middelthon (1911–1998)\|Axel Middelthon]]. Fra starten av var det ledet av salgsrepresentant Per Arnesen, assistert av lastebileier Harald Claes, mens Odd Westgaard var kasserer og [[Maria Fjærem (1892–1963)\|Maria Fjærem]] var sekretær. Bedre ytelser fra det offentlige var en viktig sak allerede fra starten, herunder målet om skattefri krigspensjon og bedre muligheter for omskolering. I 1957 overtok Jan Baalsrud som formann, mens Arnesen gikk over til å bli generalsekretær. Deres nye [[Forsvarets veteransenter\|rekonvalesenshjem]] i [[Bæreia]] ved [[Kongsvinger]] ble innviet 1959 og huset sytti kunstverk donert av norske kunstnere~~. De opplevde også falskneri~~. I 1963 arrangerte de filmuke på [[Klingenberg kino]] til inntekt for Bæreia, men også som et virkemiddel for å få oppmerksomhet rundt trygdeetatens manglende utbetalinger av en forhøyet krigsinvalide-pensjon. Etter [[Erik Bye (1926–2004)\|Erik Bye]] sin TV-dokumentar om saken økte tilfanget av private donasjoner.		'''[[Krigsinvalideforbundet]]''' ble etablert den 21. april 1954 for å ivareta interessene til de krigsskadde og krigsenker. Blant initiativtakerne var [[Jan Baalsrud (1917–1988)\|Jan Baalsrud]] (1917–1988) og [[Axel Middelthon (1911–1998)\|Axel Middelthon]]. Fra starten av var det ledet av salgsrepresentant Per Arnesen, assistert av lastebileier Harald Claes, mens Odd Westgaard var kasserer og [[Maria Fjærem (1892–1963)\|Maria Fjærem]] var sekretær. Bedre ytelser fra det offentlige var en viktig sak allerede fra starten, herunder målet om skattefri krigspensjon og bedre muligheter for omskolering.

			I 1957 overtok Jan Baalsrud som formann, mens Arnesen gikk over til å bli generalsekretær. Deres nye [[Forsvarets veteransenter\|rekonvalesenshjem]] i [[Bæreia]] ved [[Kongsvinger]] ble innviet 1959 og huset sytti kunstverk donert av norske kunstnere. I 1963 arrangerte de filmuke på [[Klingenberg kino]] til inntekt for Bæreia, men også som et virkemiddel for å få oppmerksomhet rundt trygdeetatens manglende utbetalinger av en forhøyet krigsinvalide-pensjon. Etter [[Erik Bye (1926–2004)\|Erik Bye]] sin TV-dokumentar om saken økte tilfanget av private donasjoner.

	I 1983 ga de ut ''Det glemte kompani'' <ref>''Det glemte kompani : 2.Bergkompani og frigjøringen av Finnmark.'' Krigsinvalideforbundet, 1983. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052508031}}.</ref> Til 30-årsjubileet hadde foreningen 5000 medlemmer på 34 lokallag. Regjeringen spanderte middag, og det ble utgitt en minnemynt som bidro med rundt tjue millioner.[10] De hadde også et veteranhjem på Solhøgda ved Drøbak, som ble nedlagt i 1985. De utga tidsskriftet Krigsinvaliden'.		I 1983 ga de ut ''Det glemte kompani'' <ref>''Det glemte kompani : 2.Bergkompani og frigjøringen av Finnmark.'' Krigsinvalideforbundet, 1983. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012052508031}}.</ref> Til 30-årsjubileet hadde foreningen 5000 medlemmer på 34 lokallag. Regjeringen spanderte middag, og det ble utgitt en minnemynt som bidro med rundt tjue millioner.[10] De hadde også et veteranhjem på Solhøgda ved Drøbak, som ble nedlagt i 1985. De utga tidsskriftet Krigsinvaliden'.

EvaRogneflåten: Ny side: '''Krigsinvalideforbundet''' ble etablert den 21. april 1954 for å ivareta interessene til de krigsskadde og krigsenker. Blant initiativtakerne var Jan Baalsrud (1917–1988) og Axel Middelthon. Fra starten av var det ledet av salgsrepresentant Per Arnesen, assistert av lastebileier Harald Claes, mens Odd Westgaard var kasserer og Maria Fjærem var sekretær. Bedre ytelser fra det…

2024-09-02T11:38:17Z

Ny side: '''Krigsinvalideforbundet''' ble etablert den 21. april 1954 for å ivareta interessene til de krigsskadde og krigsenker. Blant initiativtakerne var Jan Baalsrud (1917–1988) og Axel Middelthon. Fra starten av var det ledet av salgsrepresentant Per Arnesen, assistert av lastebileier Harald Claes, mens Odd Westgaard var kasserer og Maria Fjærem var sekretær. Bedre ytelser fra det…

Ny side

'''[[Krigsinvalideforbundet]]''' ble etablert den 21. april 1954 for å ivareta interessene til de krigsskadde og krigsenker. Blant initiativtakerne var [[Jan Baalsrud (1917–1988)|Jan Baalsrud]] (1917–1988) og [[Axel Middelthon (1911–1998)|Axel Middelthon]]. Fra starten av var det ledet av salgsrepresentant Per Arnesen, assistert av lastebileier Harald Claes, mens Odd Westgaard var kasserer og [[Maria Fjærem (1892–1963)|Maria Fjærem]] var sekretær. Bedre ytelser fra det offentlige var en viktig sak allerede fra starten, herunder målet om skattefri krigspensjon og bedre muligheter for omskolering. I 1957 overtok Jan Baalsrud som formann, mens Arnesen gikk over til å bli generalsekretær. Deres nye [[Forsvarets veteransenter|rekonvalesenshjem]] i [[Bæreia]] ved [[Kongsvinger]] ble innviet 1959 og huset sytti kunstverk donert av norske kunstnere. De opplevde også falskneri. I 1963 arrangerte de filmuke på [[Klingenberg kino]] til inntekt for Bæreia, men også som et virkemiddel for å få oppmerksomhet rundt trygdeetatens manglende utbetalinger av en forhøyet krigsinvalide-pensjon. Etter [[Erik Bye (1926–2004)|Erik Bye]] sin TV-dokumentar om saken økte tilfanget av private donasjoner.

I 1983 ga de ut ''Det glemte kompani'' <ref>''Det glemte kompani : 2.Bergkompani og frigjøringen av Finnmark.'' Krigsinvalideforbundet, 1983. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012052508031}}.</ref> Til 30-årsjubileet hadde foreningen 5000 medlemmer på 34 lokallag. Regjeringen spanderte middag, og det ble utgitt en minnemynt som bidro med rundt tjue millioner.[10] De hadde også et veteranhjem på Solhøgda ved Drøbak, som ble nedlagt i 1985. De utga tidsskriftet Krigsinvaliden'.

I 1984 vedtok styret i Krigsinvalideforbundet at Krigsinvalideforbundets historie skulle skrives. Oppdraget ble gitt til Hans J. Luihn. Boken fikk tittelen ''Men krigen er jo slutt'' og kom ut i 1990. <ref>Luihn, Hans: ''Men krigen er jo slutt : om de norske krigsinvalidene fra frihetskrigen 1940-45.'' Engers, 1990. ISBN 8200210774. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007083101014}}.</ref> Boken omhandler historien om de norske krigsinvalidene fra frihetskampen 1939–1945 samt historien om Krigsinvalideforbundet.

Krigsinvalideforbundet ble nedlagt 31. desember 2013. Forbundets arkiver ble overført til [[Riksarkivet]] i [[Oslo]]. Arkivet består av bl.a. sakspapirer, protokoller fra landsmøter, styremøter, komiteer og utvalg og ca. 12 000 personmapper over personer som har vært medlemmer av forbundet (krigsinvalider og enker/enkemenn). Arkivet inneholder også alle eksemplarer av tidsskriftet ''Krigsinvaliden'' <ref>[https://www.nb.no/search?mediatype=tidsskrift&seriestitle=%22Krigsinvaliden%22 Tidsskriftet ''"Krigsinvaliden"'' på Nasjonalbiblitoekets Nettbibliotek.]</ref> fra 1956 til 2013. Alle rettigheter og ansvar for arkivet er overført til Riksarkivet.[trenger referanse]

== Formenn ==
* 1953–1957 Per Arnesen
* 1957–1964 [[Jan Baalsrud (1917–1988)|Jan Baalsrud]]
* 1964–1966 Ulf Mørk
* 1966-1970 Mortensen
* 1970–1979 [[Axel Middelthon (1911–1998)|Axel Middelthon]] (æresmedlem)
* 1979–1986 Oscar Magnussen
* 1986–2013 Olav Hobbesland
== Referanser ==
<references/>
== Kilder og litteratur ==
* [https://www.nb.no/search?mediatype=tidsskrift&seriestitle=%22Krigsinvaliden%22 Tidsskriftet ''"Krigsinvaliden"'' på Nasjonalbiblitoekets Nettbibliotek.]
* {{WP-lenke|Krigsinvalideforbundet|nb}}

[[Kategori:Etableringer i 1954]]
[[Kategori:andre verdenskrig]]
[[Kategori:Motstandsfolk]]
[[Kategori:Opphør i 2013]]