Krigsrettssaken mot premierløytnant Abraham Johan Christensen i 1922 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: malrydding, nb-lenker

2025-04-08T11:52:56Z

malrydding, nb-lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2025 kl. 11:52
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Krigsrettssaken mot premierløytnant Abraham Johan Christensen i 1922\|Krigsrettssaken mot premierløytnant Abraham Johan Christensen]]''' fant sted i [[Oslo\|Kristiania]] 21. april 1922.		'''[[Krigsrettssaken mot premierløytnant Abraham Johan Christensen i 1922\|Krigsrettssaken mot premierløytnant Abraham Johan Christensen]]''' fant sted i [[Oslo\|Kristiania]] 21. april 1922.

	[[Abraham Johan Christensen]] (født [[19. desember]] [[1891]] i [[Larvik]],<ref name="mb">{{~~kilde www~~ \|~~url=https://media.digitalarkivet.no/view/4236/179~~ \|~~tittel=''~~Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1884–1904, ~~\|utgiver=Digitalarkivet~~ }}</ref> død [[13. mars]] [[1940]] ved [[Märkäjärvi]], [[Finland]]) var offiser. Han ble etter krigskoleeksamen i 1913 utnevnt til premierløytnant og tjenestegjorde ved Vestre Akershus infanteriregiment nr. 2.<ref name="nl">~~{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/babb388c72d0a723c4f16f0c27177cb5?page=1&searchText=%22christensen%22 \|tittel=~~''In memoriam A.J. Christensen'' ~~\|etternavn=Løken \|fornavn=Rolf \|utgiver=~~''Østlands-~~Posten~~'' \|~~utgivelsesdato=16. mars 1940~~}}</ref>		[[Abraham Johan Christensen]] (født [[19. desember]] [[1891]] i [[Larvik]],<ref name="mb">{{digitalarkivet-skann\|kb20060609040464\|Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1884–1904, s. 175}}.</ref> død [[13. mars]] [[1940]] ved [[Märkäjärvi]], [[Finland]]) var offiser. Han ble etter krigskoleeksamen i 1913 utnevnt til premierløytnant og tjenestegjorde ved Vestre Akershus infanteriregiment nr. 2.<ref name="nl">''In memoriam A.J. Christensen'' i ''Østlands-posten 1940.03.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlandsposten_null_null_19400316_60_65_1}}.</ref>

	== Christensens ordrenekt ==		== Christensens ordrenekt ==
Linje 7:		Linje 7:
	Høsten 1920 kom et stort krakk. Den norske eksporten ble halvert og skipsredernes fraktinntekter ble redusert fra 1200 millioner kroner til 540 millioner kroner. Arbeiderne betalte for nedgangen, og deres lønninger ble umiddelbart skåret ned. Sjøfolkene var de første som sa nei til lønnsnedslaget. Neiet ble etterfulgt av en landsomfattende streikebølge.		Høsten 1920 kom et stort krakk. Den norske eksporten ble halvert og skipsredernes fraktinntekter ble redusert fra 1200 millioner kroner til 540 millioner kroner. Arbeiderne betalte for nedgangen, og deres lønninger ble umiddelbart skåret ned. Sjøfolkene var de første som sa nei til lønnsnedslaget. Neiet ble etterfulgt av en landsomfattende streikebølge.
	{{Utdypende artikkel\|Storstreiken 1921}}		{{Utdypende artikkel\|Storstreiken 1921}}
	120 000 mann hadde 26. mai 1921 lagt ned arbeidet. Norges første storkonflikt var en kjensgjerning. Det oppstod heftige sammenstøt mellom streikende, politi og streikebrytere. Borgerskapet var redd for de revolusjonære stemningene.<ref name="aj">~~{{kilde www \|url=https~~:~~//www.nb.no/items/a99a6b81600a59ec3e0a5f7f3c67be95?page=37&searchText=%22abraham%20johan%20christensen%22 \|tittel=~~''Muldvarpene ~~· Norsk~~ etterretning fra 1. verdenskrig til Arne Treholt'' ~~\|etternavn=Jacobsen \|fornavn=Alf R~~. ~~\|utgiver=~~Pax ~~Forlag A~~.s. \|~~utgivelsesdato~~=~~1985~~}}</ref>		120 000 mann hadde 26. mai 1921 lagt ned arbeidet. Norges første storkonflikt var en kjensgjerning. Det oppstod heftige sammenstøt mellom streikende, politi og streikebrytere. Borgerskapet var redd for de revolusjonære stemningene.<ref name="aj">Jacobsen, Alf R.: ''Muldvarpene : norsk etterretning fra 1. verdenskrig til Arne Treholt''. Utg. Pax. Oslo. 1982. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007071201008\|side=37}}.</ref>

	Det virket som om generalstaben – med sitt omfattende etterretningsapparat – fra 1918 oppfattet arbeiderbevegelsen som en langt farligere fiende enn eventuelle angripere utenfra. Sjefen for 1. divisjon, generalmajor [[David Vogt (1857–1935)\|David Vogt]], sendte om morgenen 2. pinsedag 1921 ut denne ordenen: ''«Sålenge den nuværende streik pågår skal distriktkommandoen anmode om at det må bli pålagt dertil egnet og utenfor Kristiania boende befal å innsende ukentlige rapporter om stemningen i distriktet. Med dertil egnet befal menes befal, som både er skikket til sådan rapport-tjeneste, og som bor således til at det antas at de har anledning til å komme i berøring med personer som har forbindelse inden arbeiderkretse. Spesielt er det af betydning for distriktskommandoen å få rapporter fra industridistrikter.»'' Ordren var hemmeligstemplet, og rapportene skulle sendes i rekommanderte brev.<ref name="aj"/>		Det virket som om generalstaben – med sitt omfattende etterretningsapparat – fra 1918 oppfattet arbeiderbevegelsen som en langt farligere fiende enn eventuelle angripere utenfra. Sjefen for 1. divisjon, generalmajor [[David Vogt (1857–1935)\|David Vogt]], sendte om morgenen 2. pinsedag 1921 ut denne ordenen: ''«Sålenge den nuværende streik pågår skal distriktkommandoen anmode om at det må bli pålagt dertil egnet og utenfor Kristiania boende befal å innsende ukentlige rapporter om stemningen i distriktet. Med dertil egnet befal menes befal, som både er skikket til sådan rapport-tjeneste, og som bor således til at det antas at de har anledning til å komme i berøring med personer som har forbindelse inden arbeiderkretse. Spesielt er det af betydning for distriktskommandoen å få rapporter fra industridistrikter.»'' Ordren var hemmeligstemplet, og rapportene skulle sendes i rekommanderte brev.<ref name="aj"/>

	Dette hadde trolig passert uten problemer, dersom ikke en bataljonssjef ved IR2 hadde sendt ordren til premierløytnant Christensen, som han ikke kjente de politiske oppfatningene til. Christensen oppfattet den som et påbud om å drive ''«sosialpolitisk spionasje»'', som han mente stred mot grunnlovens paragraf 99, og som etter hans oppfatning ikke hjemlet bruk av spionasje mot sivilbefolkningen.<ref name="na">~~{{kilde www \|url=https~~:~~//www.nb.no/items/fd9954474ac34faf0caf4677073a0421?page=0&searchText=%22Abraham%20Johan%20Christensen%22 \|tittel=~~''Militæretaten og ~~«den~~ indre ~~fiende»~~ fra 1905 til 1940 ~~· Hemmelige~~ sikkerhetsstyrker i Norge sett i et skandinavisk perspektiv'' ~~\|etternavn=~~Agøy \|~~fornavn=Nils Ivar \|utgivelsesdato=1993~~}}</ref> I et svarbrev til distriktskommandoen 24. mai skrev Christensen at han var uten kontakt med revolusjonære kretser og nektet å utføre ordren.<ref name="aj"/> Han hadde også en avgjort sympati for sjømennenes kamp.		Dette hadde trolig passert uten problemer, dersom ikke en bataljonssjef ved IR2 hadde sendt ordren til premierløytnant Christensen, som han ikke kjente de politiske oppfatningene til. Christensen oppfattet den som et påbud om å drive ''«sosialpolitisk spionasje»'', som han mente stred mot grunnlovens paragraf 99, og som etter hans oppfatning ikke hjemlet bruk av spionasje mot sivilbefolkningen.<ref name="na">Agøy, Nils Ivar: ''Militæretaten og "den indre fiende" fra 1905 til 1940 : hemmelige sikkerhetsstyrker i Norge sett i et skandinavisk perspektiv''. Utg. [N.I. Agøy]. Oslo. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015070108142}}.</ref> I et svarbrev til distriktskommandoen 24. mai skrev Christensen at han var uten kontakt med revolusjonære kretser og nektet å utføre ordren.<ref name="aj"/> Han hadde også en avgjort sympati for sjømennenes kamp.

	Alf R. Jacobsen skriver i sin bok ''Muldvarpene · Norsk etterretning fra 1. verdenskrig til Arne Treholt'' (1985) at ordrenekt av en løytnant i 1921 var en alvorlig affære, og at det pussige var at Christensen øyeblikkelig ikke ble lagt i jern. Jacobsen framholder at generalen var åpenbart engstelig for at protesten skulle komme ut at han – med en nesten høflig irettesettelse – fritok Christensen fra å utføre spionordren,<ref name="aj"/> begrunnet med at han likevel ikke var egnet som rapportskriver.<ref name="na"/> Dette var ikke godt nok for ham.		Alf R. Jacobsen skriver i sin bok ''Muldvarpene · Norsk etterretning fra 1. verdenskrig til Arne Treholt'' (1985) at ordrenekt av en løytnant i 1921 var en alvorlig affære, og at det pussige var at Christensen øyeblikkelig ikke ble lagt i jern. Jacobsen framholder at generalen var åpenbart engstelig for at protesten skulle komme ut at han – med en nesten høflig irettesettelse – fritok Christensen fra å utføre spionordren,<ref name="aj"/> begrunnet med at han likevel ikke var egnet som rapportskriver.<ref name="na"/> Dette var ikke godt nok for ham.
Linje 35:		Linje 35:

	== Krigsrett ==		== Krigsrett ==
	De offentlige skjellsordene førte til krigsrett og en behandling på Stortinget var uunngåelig.<ref name="aj"/> En ekstraordinær krigsrett, som var oppnevnt ved kongelig resolusjon 24. februar 1922, tiltalt for injurier mot generalene David Vogt og Johan Christopher Ræder samt mot generaladvokat Axel Andersen.<ref name="na"/> Rettens formann var konstituert krigsdommer, ''byretsassessor'' Robert Andersen Reinholdt. For påtalemyndigheten ble saken ført av konstituert generaladvokat Jørgen Christian Andreas Grøner. Forsvarer var advokat [[Michal Puntervold]]. I retten gjentok Christensen sine tidligere argumenter. Han sa: ''«Oprindelsen til saken var general Vogts spionageordre. Og det var tydelig at det var inden arbeidernes rekker at spionagen skulle drives. Det var ikke den almindelige stemning i landet som skulle spioneres. Det var en bestemt del av samfundet som skulde spioneres — en blok som tilhører et bestemt politisk parti. Og det fandt jeg urigtig. Dette var en forbrydelse. I mange år har disse spørsmål ståt for mig. Jeg var interessert i et folkeforsvar, som ikke skulde utnyttes på den måte at officererne skulde agere detektiver a la Sherlock Holmes. Jeg mente at med denne spionageordre var man nådd toppen av hva det militære forsvar kan benyttes til.»'' Christensen uttalte videre: ''«Jeg har skrevet disse artikler for at skape rene linjer — en ren atmosfære over forsvaret. Sådan at forsvaret ikke skulde benyttes i en enkelt klasses tjeneste. Jeg vil at det i et givet øieblik skal samle det hele lands befolkning til forsvar for fædrelandet. Jeg er socialist, men forsvarsinteressert og må som andre borgere ha ret til at uttrykke mine meninger i pressen.»''<ref>~~{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/861e0e92a832ed32fd391ceb13d8b41d?page=1&searchText="Abraham%20Johan%20Christensen"~~		De offentlige skjellsordene førte til krigsrett og en behandling på Stortinget var uunngåelig.<ref name="aj"/> En ekstraordinær krigsrett, som var oppnevnt ved kongelig resolusjon 24. februar 1922, tiltalt for injurier mot generalene David Vogt og Johan Christopher Ræder samt mot generaladvokat Axel Andersen.<ref name="na"/> Rettens formann var konstituert krigsdommer, ''byretsassessor'' Robert Andersen Reinholdt. For påtalemyndigheten ble saken ført av konstituert generaladvokat Jørgen Christian Andreas Grøner. Forsvarer var advokat [[Michal Puntervold]]. I retten gjentok Christensen sine tidligere argumenter. Han sa: ''«Oprindelsen til saken var general Vogts spionageordre. Og det var tydelig at det var inden arbeidernes rekker at spionagen skulle drives. Det var ikke den almindelige stemning i landet som skulle spioneres. Det var en bestemt del av samfundet som skulde spioneres — en blok som tilhører et bestemt politisk parti. Og det fandt jeg urigtig. Dette var en forbrydelse. I mange år har disse spørsmål ståt for mig. Jeg var interessert i et folkeforsvar, som ikke skulde utnyttes på den måte at officererne skulde agere detektiver a la Sherlock Holmes. Jeg mente at med denne spionageordre var man nådd toppen av hva det militære forsvar kan benyttes til.»'' Christensen uttalte videre: ''«Jeg har skrevet disse artikler for at skape rene linjer — en ren atmosfære over forsvaret. Sådan at forsvaret ikke skulde benyttes i en enkelt klasses tjeneste. Jeg vil at det i et givet øieblik skal samle det hele lands befolkning til forsvar for fædrelandet. Jeg er socialist, men forsvarsinteressert og må som andre borgere ha ret til at uttrykke mine meninger i pressen.»''<ref>''Officerernes spionage inden arbeiderkredse under storstreiken'' i ''Social-Demokraten 1922.04.21''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_19220421_39_92_1}}.</ref>
	~~\|tittel=~~''Officerernes spionage inden arbeiderkredse under storstreiken'' ~~\|utgiver=~~''Social-Demokraten'' \|~~utgivelsesdato=21. april 1921~~}}</ref>

	Krigsretten fant Christensen enstemmig skyldig 21. april. Den erklærte kategorisk at hans beskyldninger hadde vært uberettigede og dømte ham til 60 dagers vaktarrest. Christensen ble ikke idømt fengselsstraff, noe som ble begrunnet med at de injurierende artiklene syntes å ha vært resultatet av ''«en slags idealistisk tankegang»''. Begge parter anket dommen inn for [[Høyesterett]]. Christensen håpet fremdeles på oppreisning samt at Vogt, Ræder og Andersen måte bli fjernet fra sine stillinger. I motsatt fall ville han selv tre ut. Generaljuridiksjonen ønsket straffen skjerpet samt at Christensen ble fradømt sin stilling som offiser.<ref name="na"/>		Krigsretten fant Christensen enstemmig skyldig 21. april. Den erklærte kategorisk at hans beskyldninger hadde vært uberettigede og dømte ham til 60 dagers vaktarrest. Christensen ble ikke idømt fengselsstraff, noe som ble begrunnet med at de injurierende artiklene syntes å ha vært resultatet av ''«en slags idealistisk tankegang»''. Begge parter anket dommen inn for [[Høyesterett]]. Christensen håpet fremdeles på oppreisning samt at Vogt, Ræder og Andersen måte bli fjernet fra sine stillinger. I motsatt fall ville han selv tre ut. Generaljuridiksjonen ønsket straffen skjerpet samt at Christensen ble fradømt sin stilling som offiser.<ref name="na"/>

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:11:32Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:11
Linje 60:		Linje 60:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~{{reflist}}~~		<references />

	[[Kategori:Militærvesen]]		[[Kategori:Militærvesen]]

Mbakkel2 på 31. aug. 2023 kl. 05:18

2023-08-31T05:18:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2023 kl. 05:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Abraham Johan Christensen.jpg\|Premierløytnant Abraham Johan Christensen\|Fra boka Abel, Fr. (redigert av): ''Den Norske hær og flaate · Fastlønnede og fhv. fastlønnede, i krig tjenstpligtige officerer den 1. jan. 1914''}}
	'''[[Krigsrettssaken mot premierløytnant Abraham Johan Christensen i 1922\|Krigsrettssaken mot premierløytnant Abraham Johan Christensen]]''' fant sted i [[Oslo\|Kristiania]] 21. april 1922.		'''[[Krigsrettssaken mot premierløytnant Abraham Johan Christensen i 1922\|Krigsrettssaken mot premierløytnant Abraham Johan Christensen]]''' fant sted i [[Oslo\|Kristiania]] 21. april 1922.

Mbakkel2 på 31. aug. 2023 kl. 03:55

2023-08-31T03:55:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2023 kl. 03:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Abraham Johan Christensen.jpg\|Premierløytnant Abraham Johan Christensen\|Fra Abel, Fr. (redigert av): ''Den Norske hær og flaate · Fastlønnede og fhv. fastlønnede, i krig tjenstpligtige officerer den 1. jan. 1914''}}		{{thumb\|Abraham Johan Christensen.jpg\|Premierløytnant Abraham Johan Christensen\|Fra boka Abel, Fr. (redigert av): ''Den Norske hær og flaate · Fastlønnede og fhv. fastlønnede, i krig tjenstpligtige officerer den 1. jan. 1914''}}
	'''[[Krigsrettssaken mot premierløytnant Abraham Johan Christensen i 1922\|Krigsrettssaken mot premierløytnant Abraham Johan Christensen]]''' fant sted i [[Oslo\|Kristiania]] 21. april 1922.		'''[[Krigsrettssaken mot premierløytnant Abraham Johan Christensen i 1922\|Krigsrettssaken mot premierløytnant Abraham Johan Christensen]]''' fant sted i [[Oslo\|Kristiania]] 21. april 1922.

Mbakkel2 på 31. aug. 2023 kl. 03:54

2023-08-31T03:54:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2023 kl. 03:54
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Abraham Johan Christensen.jpg\|Premierløytnant Abraham Johan Christensen\|Fra Abel, Fr. (redigert av): ''Den Norske hær og flaate · Fastlønnede og fhv. fastlønnede, i krig tjenstpligtige officerer den 1. jan. 1914''}}
	'''[[Krigsrettssaken mot premierløytnant Abraham Johan Christensen i 1922\|Krigsrettssaken mot premierløytnant Abraham Johan Christensen]]''' fant sted i [[Oslo\|Kristiania]] 21. april 1922.		'''[[Krigsrettssaken mot premierløytnant Abraham Johan Christensen i 1922\|Krigsrettssaken mot premierløytnant Abraham Johan Christensen]]''' fant sted i [[Oslo\|Kristiania]] 21. april 1922.

Mbakkel2: /* Christensens ordrenekt */

2023-08-16T09:59:51Z

Christensens ordrenekt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2023 kl. 09:59
Linje 7:		Linje 7:
	Høsten 1920 kom et stort krakk. Den norske eksporten ble halvert og skipsredernes fraktinntekter ble redusert fra 1200 millioner kroner til 540 millioner kroner. Arbeiderne betalte for nedgangen, og deres lønninger ble umiddelbart skåret ned. Sjøfolkene var de første som sa nei til lønnsnedslaget. Neiet ble etterfulgt av en landsomfattende streikebølge.		Høsten 1920 kom et stort krakk. Den norske eksporten ble halvert og skipsredernes fraktinntekter ble redusert fra 1200 millioner kroner til 540 millioner kroner. Arbeiderne betalte for nedgangen, og deres lønninger ble umiddelbart skåret ned. Sjøfolkene var de første som sa nei til lønnsnedslaget. Neiet ble etterfulgt av en landsomfattende streikebølge.
	{{Utdypende artikkel\|Storstreiken 1921}}		{{Utdypende artikkel\|Storstreiken 1921}}
	~~120ʸ~~ 000 mann hadde 26. mai 1921 lagt ned arbeidet. Norges første storkonflikt var en kjensgjerning. Det oppstod heftige sammenstøt mellom streikende, politi og streikebrytere. Borgerskapet var redd for de revolusjonære stemningene.<ref name="aj">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/a99a6b81600a59ec3e0a5f7f3c67be95?page=37&searchText=%22abraham%20johan%20christensen%22 \|tittel=''Muldvarpene · Norsk etterretning fra 1. verdenskrig til Arne Treholt'' \|etternavn=Jacobsen \|fornavn=Alf R. \|utgiver=Pax Forlag A.s. \|utgivelsesdato=1985}}</ref>		120 000 mann hadde 26. mai 1921 lagt ned arbeidet. Norges første storkonflikt var en kjensgjerning. Det oppstod heftige sammenstøt mellom streikende, politi og streikebrytere. Borgerskapet var redd for de revolusjonære stemningene.<ref name="aj">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/a99a6b81600a59ec3e0a5f7f3c67be95?page=37&searchText=%22abraham%20johan%20christensen%22 \|tittel=''Muldvarpene · Norsk etterretning fra 1. verdenskrig til Arne Treholt'' \|etternavn=Jacobsen \|fornavn=Alf R. \|utgiver=Pax Forlag A.s. \|utgivelsesdato=1985}}</ref>

	Det virket som om generalstaben – med sitt omfattende etterretningsapparat – fra 1918 oppfattet arbeiderbevegelsen som en langt farligere fiende enn eventuelle angripere utenfra. Sjefen for 1. divisjon, generalmajor [[David Vogt (1857–1935)\|David Vogt]], sendte om morgenen 2. pinsedag 1921 ut denne ordenen: ''«Sålenge den nuværende streik pågår skal distriktkommandoen anmode om at det må bli pålagt dertil egnet og utenfor Kristiania boende befal å innsende ukentlige rapporter om stemningen i distriktet. Med dertil egnet befal menes befal, som både er skikket til sådan rapport-tjeneste, og som bor således til at det antas at de har anledning til å komme i berøring med personer som har forbindelse inden arbeiderkretse. Spesielt er det af betydning for distriktskommandoen å få rapporter fra industridistrikter.»'' Ordren var hemmeligstemplet, og rapportene skulle sendes i rekommanderte brev.<ref name="aj"/>		Det virket som om generalstaben – med sitt omfattende etterretningsapparat – fra 1918 oppfattet arbeiderbevegelsen som en langt farligere fiende enn eventuelle angripere utenfra. Sjefen for 1. divisjon, generalmajor [[David Vogt (1857–1935)\|David Vogt]], sendte om morgenen 2. pinsedag 1921 ut denne ordenen: ''«Sålenge den nuværende streik pågår skal distriktkommandoen anmode om at det må bli pålagt dertil egnet og utenfor Kristiania boende befal å innsende ukentlige rapporter om stemningen i distriktet. Med dertil egnet befal menes befal, som både er skikket til sådan rapport-tjeneste, og som bor således til at det antas at de har anledning til å komme i berøring med personer som har forbindelse inden arbeiderkretse. Spesielt er det af betydning for distriktskommandoen å få rapporter fra industridistrikter.»'' Ordren var hemmeligstemplet, og rapportene skulle sendes i rekommanderte brev.<ref name="aj"/>

PaulVIF: /* Christensens ordrenekt */

2023-08-16T06:28:53Z

Christensens ordrenekt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2023 kl. 06:28
Linje 7:		Linje 7:
	Høsten 1920 kom et stort krakk. Den norske eksporten ble halvert og skipsredernes fraktinntekter ble redusert fra 1200 millioner kroner til 540 millioner kroner. Arbeiderne betalte for nedgangen, og deres lønninger ble umiddelbart skåret ned. Sjøfolkene var de første som sa nei til lønnsnedslaget. Neiet ble etterfulgt av en landsomfattende streikebølge.		Høsten 1920 kom et stort krakk. Den norske eksporten ble halvert og skipsredernes fraktinntekter ble redusert fra 1200 millioner kroner til 540 millioner kroner. Arbeiderne betalte for nedgangen, og deres lønninger ble umiddelbart skåret ned. Sjøfolkene var de første som sa nei til lønnsnedslaget. Neiet ble etterfulgt av en landsomfattende streikebølge.
	{{Utdypende artikkel\|Storstreiken 1921}}		{{Utdypende artikkel\|Storstreiken 1921}}
	~~150.~~000 mann hadde 26. mai 1921 lagt ned arbeidet. Norges første storkonflikt var en kjensgjerning. Det oppstod heftige sammenstøt mellom streikende, politi og streikebrytere. Borgerskapet var redd for de revolusjonære stemningene.<ref name="aj">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/a99a6b81600a59ec3e0a5f7f3c67be95?page=37&searchText=%22abraham%20johan%20christensen%22 \|tittel=''Muldvarpene · Norsk etterretning fra 1. verdenskrig til Arne Treholt'' \|etternavn=Jacobsen \|fornavn=Alf R. \|utgiver=Pax Forlag A.s. \|utgivelsesdato=1985}}</ref>		120ʸ 000 mann hadde 26. mai 1921 lagt ned arbeidet. Norges første storkonflikt var en kjensgjerning. Det oppstod heftige sammenstøt mellom streikende, politi og streikebrytere. Borgerskapet var redd for de revolusjonære stemningene.<ref name="aj">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/a99a6b81600a59ec3e0a5f7f3c67be95?page=37&searchText=%22abraham%20johan%20christensen%22 \|tittel=''Muldvarpene · Norsk etterretning fra 1. verdenskrig til Arne Treholt'' \|etternavn=Jacobsen \|fornavn=Alf R. \|utgiver=Pax Forlag A.s. \|utgivelsesdato=1985}}</ref>

	Det virket som om generalstaben – med sitt omfattende etterretningsapparat – fra 1918 oppfattet arbeiderbevegelsen som en langt farligere fiende enn eventuelle angripere utenfra. Sjefen for 1. divisjon, generalmajor [[David Vogt (1857–1935)\|David Vogt]], sendte om morgenen 2. pinsedag 1921 ut denne ordenen: ''«Sålenge den nuværende streik pågår skal distriktkommandoen anmode om at det må bli pålagt dertil egnet og utenfor Kristiania boende befal å innsende ukentlige rapporter om stemningen i distriktet. Med dertil egnet befal menes befal, som både er skikket til sådan rapport-tjeneste, og som bor således til at det antas at de har anledning til å komme i berøring med personer som har forbindelse inden arbeiderkretse. Spesielt er det af betydning for distriktskommandoen å få rapporter fra industridistrikter.»'' Ordren var hemmeligstemplet, og rapportene skulle sendes i rekommanderte brev.<ref name="aj"/>		Det virket som om generalstaben – med sitt omfattende etterretningsapparat – fra 1918 oppfattet arbeiderbevegelsen som en langt farligere fiende enn eventuelle angripere utenfra. Sjefen for 1. divisjon, generalmajor [[David Vogt (1857–1935)\|David Vogt]], sendte om morgenen 2. pinsedag 1921 ut denne ordenen: ''«Sålenge den nuværende streik pågår skal distriktkommandoen anmode om at det må bli pålagt dertil egnet og utenfor Kristiania boende befal å innsende ukentlige rapporter om stemningen i distriktet. Med dertil egnet befal menes befal, som både er skikket til sådan rapport-tjeneste, og som bor således til at det antas at de har anledning til å komme i berøring med personer som har forbindelse inden arbeiderkretse. Spesielt er det af betydning for distriktskommandoen å få rapporter fra industridistrikter.»'' Ordren var hemmeligstemplet, og rapportene skulle sendes i rekommanderte brev.<ref name="aj"/>

PaulVIF: /* Christensens ordrenekt */

2023-08-12T14:47:51Z

Christensens ordrenekt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2023 kl. 14:47
Linje 5:		Linje 5:
	== Christensens ordrenekt ==		== Christensens ordrenekt ==
	{{thumb\|No-nb digibok 2015050648087 0026 5.jpg\|Generalmajor David Vogt (1857–1935)\|Illustrasjon hentet fra boken ''Norske hær og flaate'' utgitt av Abels kunstforl. (Kristiania, [1914])}}		{{thumb\|No-nb digibok 2015050648087 0026 5.jpg\|Generalmajor David Vogt (1857–1935)\|Illustrasjon hentet fra boken ''Norske hær og flaate'' utgitt av Abels kunstforl. (Kristiania, [1914])}}
	Høsten 1920 kom et stort krakk. Den norske eksporten ble halvert og skipsredernes fraktinntekter ble redusert fra 1200 millioner kroner til 540 millioner kroner. Arbeiderne betalte for nedgangen, og deres lønninger ble umiddelbart skåret ned. Sjøfolkene var de første som sa nei til lønnsnedslaget. Neiet ble etterfulgt av en landsomfattende streikebølge. 150.000 mann hadde 26. mai 1921 lagt ned arbeidet. Norges første storkonflikt var en kjensgjerning. Det oppstod heftige sammenstøt mellom streikende, politi og streikebrytere. Borgerskapet var redd for de revolusjonære stemningene.<ref name="aj">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/a99a6b81600a59ec3e0a5f7f3c67be95?page=37&searchText=%22abraham%20johan%20christensen%22 \|tittel=''Muldvarpene · Norsk etterretning fra 1. verdenskrig til Arne Treholt'' \|etternavn=Jacobsen \|fornavn=Alf R. \|utgiver=Pax Forlag A.s. \|utgivelsesdato=1985}}</ref>		Høsten 1920 kom et stort krakk. Den norske eksporten ble halvert og skipsredernes fraktinntekter ble redusert fra 1200 millioner kroner til 540 millioner kroner. Arbeiderne betalte for nedgangen, og deres lønninger ble umiddelbart skåret ned. Sjøfolkene var de første som sa nei til lønnsnedslaget. Neiet ble etterfulgt av en landsomfattende streikebølge.
			{{Utdypende artikkel\|Storstreiken 1921}}
			150.000 mann hadde 26. mai 1921 lagt ned arbeidet. Norges første storkonflikt var en kjensgjerning. Det oppstod heftige sammenstøt mellom streikende, politi og streikebrytere. Borgerskapet var redd for de revolusjonære stemningene.<ref name="aj">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/a99a6b81600a59ec3e0a5f7f3c67be95?page=37&searchText=%22abraham%20johan%20christensen%22 \|tittel=''Muldvarpene · Norsk etterretning fra 1. verdenskrig til Arne Treholt'' \|etternavn=Jacobsen \|fornavn=Alf R. \|utgiver=Pax Forlag A.s. \|utgivelsesdato=1985}}</ref>

	Det virket som om generalstaben – med sitt omfattende etterretningsapparat – fra 1918 oppfattet arbeiderbevegelsen som en langt farligere fiende enn eventuelle angripere utenfra. Sjefen for 1. divisjon, generalmajor [[David Vogt (1857–1935)\|David Vogt]], sendte om morgenen 2. pinsedag 1921 ut denne ordenen: ''«Sålenge den nuværende streik pågår skal distriktkommandoen anmode om at det må bli pålagt dertil egnet og utenfor Kristiania boende befal å innsende ukentlige rapporter om stemningen i distriktet. Med dertil egnet befal menes befal, som både er skikket til sådan rapport-tjeneste, og som bor således til at det antas at de har anledning til å komme i berøring med personer som har forbindelse inden arbeiderkretse. Spesielt er det af betydning for distriktskommandoen å få rapporter fra industridistrikter.»'' Ordren var hemmeligstemplet, og rapportene skulle sendes i rekommanderte brev.<ref name="aj"/>		Det virket som om generalstaben – med sitt omfattende etterretningsapparat – fra 1918 oppfattet arbeiderbevegelsen som en langt farligere fiende enn eventuelle angripere utenfra. Sjefen for 1. divisjon, generalmajor [[David Vogt (1857–1935)\|David Vogt]], sendte om morgenen 2. pinsedag 1921 ut denne ordenen: ''«Sålenge den nuværende streik pågår skal distriktkommandoen anmode om at det må bli pålagt dertil egnet og utenfor Kristiania boende befal å innsende ukentlige rapporter om stemningen i distriktet. Med dertil egnet befal menes befal, som både er skikket til sådan rapport-tjeneste, og som bor således til at det antas at de har anledning til å komme i berøring med personer som har forbindelse inden arbeiderkretse. Spesielt er det af betydning for distriktskommandoen å få rapporter fra industridistrikter.»'' Ordren var hemmeligstemplet, og rapportene skulle sendes i rekommanderte brev.<ref name="aj"/>
Linje 27:		Linje 29:
	Streiken ble avblåst 10. juni 1921.<ref name="aj"/> Nå kunne Christensen ha gitt seg: Han hadde fremdeles sin offisersstilling. Christensen hadde klart markert sitt standpunkt og oppnådd at Forsvarsdepartementet beklaget ordren. Saken ble diskutert i pressen, og Christensen kunne håpe at den – når den en gang kom opp – ville foranledige en prinsippdebatt på Stortinget. Christensen hadde imidlertid ''ikke'' oppnådd det som for ham var det sentrale: At militærmakten innrømmet at ordren var ulovlig og forsikret om at en liknende ordre aldri ville bli gitt igjen.<ref name="na"/>		Streiken ble avblåst 10. juni 1921.<ref name="aj"/> Nå kunne Christensen ha gitt seg: Han hadde fremdeles sin offisersstilling. Christensen hadde klart markert sitt standpunkt og oppnådd at Forsvarsdepartementet beklaget ordren. Saken ble diskutert i pressen, og Christensen kunne håpe at den – når den en gang kom opp – ville foranledige en prinsippdebatt på Stortinget. Christensen hadde imidlertid ''ikke'' oppnådd det som for ham var det sentrale: At militærmakten innrømmet at ordren var ulovlig og forsikret om at en liknende ordre aldri ville bli gitt igjen.<ref name="na"/>

	Handlemåten til kommanderende general og generaladvokaten hadde også overbevist Christensen om at de var korrupte. Førstnevnte hadde kjent til rapportene uten å gripe inn, og det gjorde ham medskyldig i Vogts ''«forbrytelse»''. Christensen mente også det var en pliktforsømmelse at kommanderende general og generaladvokaten hadde latt være å fjerne Vogt fra sin stilling. Han var sikker i sin sak. Christensen ville ha den rettslig prøvet og ikke skjøvet under teppet. Problemet var at ifølge den militære straffeloven kunne ''ikke'' en underordnet bringe en overordnet inn for retten. Den sikreste måten å få vurdert saken på var ved å rette så alvorlige offentlige anklager mot de foresatte at enten påtalemakten følte seg tvunget til å få dem undersøkt, eller at de anklagede saksøkte ham for injurier. Det var derfor en risiko ved dette framgangsmåten at den underordnende selv kunne bli tiltalt.<ref name="na"/>		Handlemåten til kommanderende general og generaladvokaten hadde også overbevist Christensen om at de var korrupte. Førstnevnte hadde kjent til rapportene uten å gripe inn, og det gjorde ham medskyldig i Vogts ''«forbrytelse»''. Christensen mente også det var en pliktforsømmelse at kommanderende general og generaladvokaten hadde latt være å fjerne Vogt fra sin stilling. Han var sikker i sin sak. Christensen ville ha den rettslig prøvet og ikke skjøvet under teppet. Problemet var at ifølge den militære straffeloven kunne ''ikke'' en underordnet bringe en overordnet inn for retten. Den sikreste måten å få vurdert saken på var ved å rette så alvorlige offentlige anklager mot de foresatte at enten påtalemakten følte seg tvunget til å få dem undersøkt, eller at de anklagede saksøkte ham for injurier. Det var derfor en risiko ved dette framgangsmåten at den underordnende selv kunne bli tiltalt.<ref name="na"/>

	== Christensens avisartikler ==		== Christensens avisartikler ==

Kallrustad: korr., {{bm}}

2023-08-03T09:03:27Z

korr., {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2023 kl. 09:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Krigsrettssaken mot premierløytnant Abraham Johan Christensen i 1922\|Krigsrettssaken mot premierløytnant Abraham Johan Christensen]]''' fant sted i [[Oslo\|Kristiania]] 21. april 1922.		'''[[Krigsrettssaken mot premierløytnant Abraham Johan Christensen i 1922\|Krigsrettssaken mot premierløytnant Abraham Johan Christensen]]''' fant sted i [[Oslo\|Kristiania]] 21. april 1922.

	~~'''~~[[Abraham Johan Christensen]]~~'''~~ (født [[19. desember]] [[1891]] i [[Larvik]],<ref name="mb">{{kilde www \|url=https://media.digitalarkivet.no/view/4236/179 \|tittel=''Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1884–1904, \|utgiver=Digitalarkivet }}</ref> død [[13. mars]] [[1940]] ved [[Märkäjärvi]], [[Finland]]) var offiser. Han ble etter krigskoleeksamen i 1913 utnevnt til premierløytnant og tjenestegjorde ved Vestre Akershus infanteriregiment nr. 2.<ref name="nl">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/babb388c72d0a723c4f16f0c27177cb5?page=1&searchText=%22christensen%22 \|tittel=''In memoriam A.J. Christensen'' \|etternavn=Løken \|fornavn=Rolf \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=16. mars 1940}}</ref>		[[Abraham Johan Christensen]] (født [[19. desember]] [[1891]] i [[Larvik]],<ref name="mb">{{kilde www \|url=https://media.digitalarkivet.no/view/4236/179 \|tittel=''Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1884–1904, \|utgiver=Digitalarkivet }}</ref> død [[13. mars]] [[1940]] ved [[Märkäjärvi]], [[Finland]]) var offiser. Han ble etter krigskoleeksamen i 1913 utnevnt til premierløytnant og tjenestegjorde ved Vestre Akershus infanteriregiment nr. 2.<ref name="nl">{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/babb388c72d0a723c4f16f0c27177cb5?page=1&searchText=%22christensen%22 \|tittel=''In memoriam A.J. Christensen'' \|etternavn=Løken \|fornavn=Rolf \|utgiver=''Østlands-Posten'' \|utgivelsesdato=16. mars 1940}}</ref>

	== Christensens ordrenekt ==		== Christensens ordrenekt ==
Linje 33:		Linje 33:

	== Krigsrett ==		== Krigsrett ==
	De offentlige skjellsordene førte til krigsrett og en behandling på Stortinget var uunngåelig.<ref name="aj"/> En ekstraordinær krigsrett, som var oppnevnt ved kongelig resolusjon 24. februar 1922, tiltalt for injurier mot generalene David Vogt og Johan Christopher Ræder samt mot generaladvokat Axel Andersen.<ref name="na"/> Rettens formann ~~var~~ var konstituert krigsdommer, ''byretsassessor'' Robert Andersen Reinholdt. For påtalemyndigheten ble saken ført av konstituert generaladvokat Jørgen Christian Andreas Grøner. Forsvarer var advokat [[Michal Puntervold]]. I retten gjentok Christensen sine tidligere argumenter. Han sa: ''«Oprindelsen til saken var general Vogts spionageordre. Og det var tydelig at det var inden arbeidernes rekker at spionagen skulle drives. Det var ikke den almindelige stemning i landet som skulle spioneres. Det var en bestemt del av samfundet som skulde spioneres — en blok som tilhører et bestemt politisk parti. Og det fandt jeg urigtig. Dette var en forbrydelse. I mange år har disse spørsmål ståt for mig. Jeg var interessert i et folkeforsvar, som ikke skulde utnyttes på den måte at officererne skulde agere detektiver a la Sherlock Holmes. Jeg mente at med denne spionageordre var man nådd toppen av hva det militære forsvar kan benyttes til.»'' Christensen uttalte videre: ''«Jeg har skrevet disse artikler for at skape rene linjer — en ren atmosfære over forsvaret. Sådan at forsvaret ikke skulde benyttes i en enkelt klasses tjeneste. Jeg vil at det i et givet øieblik skal samle det hele lands befolkning til forsvar for fædrelandet. Jeg er socialist, men forsvarsinteressert og må som andre borgere ha ret til at uttrykke mine meninger i pressen.»''<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/861e0e92a832ed32fd391ceb13d8b41d?page=1&searchText="Abraham%20Johan%20Christensen"		De offentlige skjellsordene førte til krigsrett og en behandling på Stortinget var uunngåelig.<ref name="aj"/> En ekstraordinær krigsrett, som var oppnevnt ved kongelig resolusjon 24. februar 1922, tiltalt for injurier mot generalene David Vogt og Johan Christopher Ræder samt mot generaladvokat Axel Andersen.<ref name="na"/> Rettens formann var konstituert krigsdommer, ''byretsassessor'' Robert Andersen Reinholdt. For påtalemyndigheten ble saken ført av konstituert generaladvokat Jørgen Christian Andreas Grøner. Forsvarer var advokat [[Michal Puntervold]]. I retten gjentok Christensen sine tidligere argumenter. Han sa: ''«Oprindelsen til saken var general Vogts spionageordre. Og det var tydelig at det var inden arbeidernes rekker at spionagen skulle drives. Det var ikke den almindelige stemning i landet som skulle spioneres. Det var en bestemt del av samfundet som skulde spioneres — en blok som tilhører et bestemt politisk parti. Og det fandt jeg urigtig. Dette var en forbrydelse. I mange år har disse spørsmål ståt for mig. Jeg var interessert i et folkeforsvar, som ikke skulde utnyttes på den måte at officererne skulde agere detektiver a la Sherlock Holmes. Jeg mente at med denne spionageordre var man nådd toppen av hva det militære forsvar kan benyttes til.»'' Christensen uttalte videre: ''«Jeg har skrevet disse artikler for at skape rene linjer — en ren atmosfære over forsvaret. Sådan at forsvaret ikke skulde benyttes i en enkelt klasses tjeneste. Jeg vil at det i et givet øieblik skal samle det hele lands befolkning til forsvar for fædrelandet. Jeg er socialist, men forsvarsinteressert og må som andre borgere ha ret til at uttrykke mine meninger i pressen.»''<ref>{{kilde www \|url=https://www.nb.no/items/861e0e92a832ed32fd391ceb13d8b41d?page=1&searchText="Abraham%20Johan%20Christensen"
	\|tittel=''Officerernes spionage inden arbeiderkredse under storstreiken'' \|utgiver=''Social-Demokraten'' \|utgivelsesdato=21. april 1921}}</ref>		\|tittel=''Officerernes spionage inden arbeiderkredse under storstreiken'' \|utgiver=''Social-Demokraten'' \|utgivelsesdato=21. april 1921}}</ref>

Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Rettssaker]]		[[Kategori:Rettssaker]]
	[[Kategori:1922]]		[[Kategori:1922]]
			{{bm}}

Mbakkel2 på 14. jun. 2023 kl. 15:40

2023-06-14T15:40:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2023 kl. 15:40
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	'''[[Krigsrettssaken mot premierløytnant Abraham Johan Christensen i 1922\|Krigsrettssaken mot premierløytnant Abraham Johan Christensen]]''' fant sted i [[Oslo\|Kristiania]] 21. april 1922.		'''[[Krigsrettssaken mot premierløytnant Abraham Johan Christensen i 1922\|Krigsrettssaken mot premierløytnant Abraham Johan Christensen]]''' fant sted i [[Oslo\|Kristiania]] 21. april 1922.

Linje 62:		Linje 61:

	[[Kategori:Militærvesen]]		[[Kategori:Militærvesen]]
			[[Kategori:Rettssaker]]
	[[Kategori:1922]]		[[Kategori:1922]]