Kriminalasylet (Trondheim) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Trondheim byleksikon 1996

2024-10-18T09:05:21Z

Robot: Erstatter mal: Trondheim byleksikon 1996

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 09:05
Linje 50:		Linje 50:

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
	*{{Trondheim byleksikon 1996}}		*Bratberg, Terje: ''Trondheim byleksikon''. Utg. Kunnskapsforlaget. 1996. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008080104041}}.
	*Johan S. Helberg: [https://justismuseet.no/bygningens-historie/ Bygningens historie], Justismuseets nettsider		*Johan S. Helberg: [https://justismuseet.no/bygningens-historie/ Bygningens historie], Justismuseets nettsider
	*Thomassen, Øyvind: ''Galskapens fengsel : Kriminalasylet i Trondheim 1895-1963''. Utg. Norsk rettsmuseum. 2010. 27 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013060506011}}.		*Thomassen, Øyvind: ''Galskapens fengsel : Kriminalasylet i Trondheim 1895-1963''. Utg. Norsk rettsmuseum. 2010. 27 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013060506011}}.

Pwinther: /* Kriminalasyl 1895–1961 */

2023-08-04T13:57:11Z

Kriminalasyl 1895–1961

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2023 kl. 13:57
Linje 20:		Linje 20:
	== Kriminalasyl 1895–1961 ==		== Kriminalasyl 1895–1961 ==
	{{thumb\|Kriminalasylet Trondheim ca 1900.png\|Bygningen som kriminalasyl med høyt plankegjerde rundt.\|Justismuseet\|rundt 1900}}		{{thumb\|Kriminalasylet Trondheim ca 1900.png\|Bygningen som kriminalasyl med høyt plankegjerde rundt.\|Justismuseet\|rundt 1900}}
	I 1895 ble ~~bygningen~~ tatt I bruk ~~som kriminalasyl~~, ~~det vil si som spesialsykehus/fengsel~~ for ~~50 innsatte~~ som ble ~~ansett som såkalte sinnsyke~~ og ~~uregjerlige~~.		Slaveriet og Trondhjem Tukthus avd. B ble i henhold til Stortingets beslutning av [[21. juli\|21]]. og [[24. juli]] [[1895]] innredet som et midlertidig Kriminalasyl i bygningens første etasje. Mellom [[1898]] — [[1900]] ble også bygningens andre etasje tatt i bruk slik at institusjonen kunne ta imot omkring 50 pasienter. Ved opprettelsen av Kriminalasylet i 1895 hadde den gamle Slaveribygningen stått tom i noen år etter at Kvinneavdelingen ved Trondhjem Tukthus ble nedlagt i [[1881]] og fangene overført til Christianis Tukthus, senere Landsfengslet for kvinner. Kriminalasylet skulle i utgangspunktet bare ta imot mannlige straffanger som var erklært sinnssyke. Kravet var at det i hvert enkelt innleggelsestilfelle skulle foreligge samtykke til plassering fra [[Justis- og beredskapsdepartementet\|Justisdepartementet]]. Den daglige driften av Kriminalasylet ble forestått av en lege med tittel av direktør - de første årene [[Fredrik Waldemar Bødtker (1824-1901)\|Waldemar Bødtker]] (1895–1901), og [[Hans Evensen (1868–1953)\|Hans Evensen]] (1901-1915). Direktøren var ansvarlig kun for forpleining og behandling. Dette gjorde Kriminalasylet til den eneste helseinstitusjonen i Norge som har vært underlagt justismyndighetene

	Da [[~~Reitgjerdet asyl~~]] ~~åpnet i 1923 ble direktøren her også~~ direktør for ~~Kriminalasylet~~.		[[30. april]] 1898 vedtok Stortinget videre en egen lov for Kriminalasylet. Den tilsidesatte enkelte deler av sinnssykeloven. Den viktigste årsaken bak særloven var asylsuvereniteten, som ifølge sinnssykeloven lå hos bestyreren og Kontrollkommisjonen, men Kriminalasylets direktør og justisdepartementet mente for Kriminalasylets vedkommende burde tillegges departementet. Her heter det at asylet skal motta:<blockquote>
			''a) mandlige strafarbeidsfanger, som er erklærte sindssyke''

	~~Fra 1961 overtok Reitgjerdet også pasientene fra Kriminalasylet~~ som ~~da ble lagt ned~~ og ~~denne pasientgruppen ble da overført~~ til ~~helsevesenet~~.		''b) andre mandlige sindssyke, som har forøvet forbryderske handlinger, og som er saa moralsk udartede eller saa samfundsfarlige, at de ikke ansees egnet til behandling i almindelig sindssygeasyl.''</blockquote>

	== Fengsel 1961–1971 ==		I geistlig sammenheng ble den nye institusjonen innlemmet i fengselsmenigheten som ble betjent av presten i Hospitalskirken. Han skulle i regelen holde andakt eller gudstjeneste hver Søn- og helligdag. Den praktiske driften av Kriminalasylet ble ledet av en Overvokter som var legen/direktørens nærmeste underordnede. Arbeidet med de syke ble utført av voktere som var pålagt å pleie, hjelpe og føre tilsyn med de innsatte i overenstemmelse med en instrukser som ble gitt av lege og Overvokter.

			Da [[Reitgjerdet asyl]] åpnet i [[1923]] ble direktøren her også direktør for Kriminalasylet.

			Fra [[1961]] overtok Reitgjerdet også pasientene fra Kriminalasylet som da ble lagt ned og denne pasientgruppen ble da overført til helsevesenet.
			==Fengsel 1961–1971==
	Etter overføringen av pasientene til Reitgjerdet, ble bygningen brukt som avlastningsfengsel for Trondheim kretsfengsel avd. D. for korttidsdømte.		Etter overføringen av pasientene til Reitgjerdet, ble bygningen brukt som avlastningsfengsel for Trondheim kretsfengsel avd. D. for korttidsdømte.

	Fra 1990-tallet ble det tatt i bruk av politiet som kontorplass, med lagring av museumsgjenstander i andre etasje.		Fra 1990-tallet ble det tatt i bruk av politiet som kontorplass, med lagring av museumsgjenstander i andre etasje.

	== Museum ==		==Museum==
	{{thumb\|Justismuseet info-tavle.jpeg\|Informasjonstavle på veggen.\|[[Bruker:Raeven\|Rolf-Arne Evensen]]\|2018}}		{{thumb\|Justismuseet info-tavle.jpeg\|Informasjonstavle på veggen.\|[[Bruker:Raeven\|Rolf-Arne Evensen]]\|2018}}
	{{utdypende artikkel\|Justismuseet}}		{{utdypende artikkel\|Justismuseet}}
Linje 40:		Linje 46:
	For å ivareta oppgaven som museum for hele landet, skjer 1/3 av formidlingen på Kalvskinnet, 1/3 i form av landsdekkende vandreutstillinger og 1/3 på internett.		For å ivareta oppgaven som museum for hele landet, skjer 1/3 av formidlingen på Kalvskinnet, 1/3 i form av landsdekkende vandreutstillinger og 1/3 på internett.

	== Fredet ==		==Fredet==
	Bygningen og utomhusområdet ble 18. november 2014 fredet i henhold til [[Kulturminneloven]].		Bygningen og utomhusområdet ble 18. november 2014 fredet i henhold til [[Kulturminneloven]].

	== Litteratur og kilder ==		==Litteratur og kilder==
	* {{Trondheim byleksikon 1996}}		*{{Trondheim byleksikon 1996}}
	* Johan S. Helberg: [https://justismuseet.no/bygningens-historie/ Bygningens historie], Justismuseets nettsider		*Johan S. Helberg: [https://justismuseet.no/bygningens-historie/ Bygningens historie], Justismuseets nettsider
	* Thomassen, Øyvind: ''Galskapens fengsel : Kriminalasylet i Trondheim 1895-1963''. Utg. Norsk rettsmuseum. 2010. 27 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013060506011}}.		*Thomassen, Øyvind: ''Galskapens fengsel : Kriminalasylet i Trondheim 1895-1963''. Utg. Norsk rettsmuseum. 2010. 27 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013060506011}}.
	*{{kulturminne\|174933}}		*{{kulturminne\|174933}}
			*Brekke Rabben, Magne og Thomassen, Øyvind: ''Humanitet, kontroll og tvang ved Kriminalasylet 1895–1915, Historisk tidsskrift''. no. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_plikttidsskrift_000004523}}
			*Dahl, Hilde: ''Penal welfarism og norsk sikkerhetspsykiatri, 1895-1940'', utg. 2019

	{{Artikkelkoord\|63.42987\|N\|10.37828\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|63.42987\|N\|10.37828\|Ø}}

PaulVIF: /* Slaveri til 1877 */

2023-01-14T15:44:58Z

Slaveri til 1877

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2023 kl. 15:44
Linje 14:		Linje 14:
	Bygningen ble oppført som fengsel for straffarbeidsfanger, i samtiden kalt [[slaveri]]. Bygningen erstattet en eldre bygning ved [[Skansen (Trondheim)\|Skansevakten]] som ble revet og også den nye bygningen var en del av dette militæranlegget. Slaveriet hadde de forutgående rundt 20 årene vært en del av [[tukthus]]et, og det kan tyde på, blant annet gjennom valg av arkitekt, de som hadde ansvar for byens sosiale institusjoner var orientert om de nye tanker om soningsforhold for kriminelle og ønsket en slaveribygning i pakt med disse.		Bygningen ble oppført som fengsel for straffarbeidsfanger, i samtiden kalt [[slaveri]]. Bygningen erstattet en eldre bygning ved [[Skansen (Trondheim)\|Skansevakten]] som ble revet og også den nye bygningen var en del av dette militæranlegget. Slaveriet hadde de forutgående rundt 20 årene vært en del av [[tukthus]]et, og det kan tyde på, blant annet gjennom valg av arkitekt, de som hadde ansvar for byens sosiale institusjoner var orientert om de nye tanker om soningsforhold for kriminelle og ønsket en slaveribygning i pakt med disse.

	Selv om bygningen ble ferdigstilt i 1833, ble første etasje tatt i bruk i 1835, og andre etasje to å senere. ~~Slaveriet~~ ble ~~lagt ned~~ i ~~1877~~.		Selv om bygningen ble ferdigstilt i 1833, ble første etasje tatt i bruk i 1835, og andre etasje to å senere. Slavene gjorde ikke festningsarbeid, men ble særlig leiet ut til arbeid i byen.

	~~Bygningen~~ ble deretter brukt av byens tukthus til først kvinneandelen, deretter mannsavdeling B.		Slaveriet ble lagt ned i 1877, og bygningen ble deretter brukt av byens tukthus til først kvinneandelen, deretter mannsavdeling B.

	== Kriminalasyl 1895–1961 ==		== Kriminalasyl 1895–1961 ==

PaulVIF: /* Bygningen */

2023-01-14T15:44:14Z

Bygningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2023 kl. 15:44
Linje 3:		Linje 3:

	== Bygningen ==		== Bygningen ==
	Bygningen er en treetasjes murbygning i [[empirestil]] med [[Valmtak\|halvvalmtak]] tekket med rød takstein og veggene er i pusset, hvitkalken mur. Bygningen har et totalt areal på 1103 m². Den ble oppført som en asylbygningen etter datidens prinsipper om overvåkning av fangene, et panoptisk prinsipp med et ovalt sentralrom midt i bygningen som har vegger til de relativt store rommene i hvert av bygningens hjørner. Disse hjørnerommene var ~~oppholdsrom for slavene~~ og de kunne observeres fra sentralrommet ved hjelp av kikkehull i veggene.		Bygningen er en treetasjes murbygning i [[empirestil]] med [[Valmtak\|halvvalmtak]] tekket med rød takstein og veggene er i pusset, hvitkalken mur. Bygningen har et totalt areal på 1103 m². Den ble oppført som en asylbygningen etter datidens prinsipper om overvåkning av fangene, et panoptisk prinsipp med et ovalt sentralrom midt i bygningen som har vegger til de relativt store rommene i hvert av bygningens hjørner. Disse hjørnerommene var slavenes sove-, oppholds- og arbeidsrom og de kunne observeres fra sentralrommet ved hjelp av kikkehull i veggene.

	Det var også celler på loftet, hvorav tre var mørke.		Det var også celler på loftet, hvorav tre var mørke.

PaulVIF: /* Slaveri til 1877 */

2023-01-14T15:42:29Z

Slaveri til 1877

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2023 kl. 15:42
Linje 12:		Linje 12:

	== Slaveri til 1877 ==		== Slaveri til 1877 ==
	Bygningen ble oppført som fengsel for straffarbeidsfanger, i samtiden kalt [[slaveri]]. ~~Dette ble lagt til den militære~~ [[Skansen (Trondheim)\|Skansevakten]] ~~på eiendommen ved siden~~ av. Slaveriet hadde de forutgående rundt 20 årene vært en del av [[tukthus]]et, og det kan tyde på, blant annet gjennom valg av arkitekt, de som hadde ansvar for byens sosiale institusjoner var orientert om de nye tanker om soningsforhold for kriminelle og ønsket en slaveribygning i pakt med disse.		Bygningen ble oppført som fengsel for straffarbeidsfanger, i samtiden kalt [[slaveri]]. Bygningen erstattet en eldre bygning ved [[Skansen (Trondheim)\|Skansevakten]] som ble revet og også den nye bygningen var en del av dette militæranlegget. Slaveriet hadde de forutgående rundt 20 årene vært en del av [[tukthus]]et, og det kan tyde på, blant annet gjennom valg av arkitekt, de som hadde ansvar for byens sosiale institusjoner var orientert om de nye tanker om soningsforhold for kriminelle og ønsket en slaveribygning i pakt med disse.

	Selv om bygningen ble ferdigstilt i 1833, ble første etasje tatt i bruk i 1835, og andre etasje to å senere. Slaveriet ble lagt ned i 1877.		Selv om bygningen ble ferdigstilt i 1833, ble første etasje tatt i bruk i 1835, og andre etasje to å senere. Slaveriet ble lagt ned i 1877.

PaulVIF på 14. jan. 2023 kl. 15:36

2023-01-14T15:36:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2023 kl. 15:36
Linje 20:		Linje 20:
	== Kriminalasyl 1895–1961 ==		== Kriminalasyl 1895–1961 ==
	{{thumb\|Kriminalasylet Trondheim ca 1900.png\|Bygningen som kriminalasyl med høyt plankegjerde rundt.\|Justismuseet\|rundt 1900}}		{{thumb\|Kriminalasylet Trondheim ca 1900.png\|Bygningen som kriminalasyl med høyt plankegjerde rundt.\|Justismuseet\|rundt 1900}}
	~~{{thumb\|Justismuseet info-tavle.jpeg\|Informasjonstavle på veggen.\|[[Bruker:Raeven\|Rolf-Arne Evensen]]\|2018}}~~
	I 1895 ble bygningen tatt I bruk som kriminalasyl, det vil si som spesialsykehus/fengsel for 50 innsatte som ble ansett som såkalte sinnsyke og uregjerlige.		I 1895 ble bygningen tatt I bruk som kriminalasyl, det vil si som spesialsykehus/fengsel for 50 innsatte som ble ansett som såkalte sinnsyke og uregjerlige.

Linje 33:		Linje 32:

	== Museum ==		== Museum ==
			{{thumb\|Justismuseet info-tavle.jpeg\|Informasjonstavle på veggen.\|[[Bruker:Raeven\|Rolf-Arne Evensen]]\|2018}}
	{{utdypende artikkel\|Justismuseet}}		{{utdypende artikkel\|Justismuseet}}
	Justismuseet ble etablert i bygningen i 2001 under navnet ''Norsk rettsmuseum'' som det nasjonale museet for justissektoren. Museets utstillingene viser gjenstander fra norsk rettshistorie fra 1600-tallet og fram til i dag og har til oppgave å ivareta gjenstander og dokumentasjon av virksomheten i justissektoren. Viktige bevaringsområder innenfor denne sektoren er [[domstol]]ene, [[politi]]et, påtalemyndigheten og [[kriminalomsorgen]].		Justismuseet ble etablert i bygningen i 2001 under navnet ''Norsk rettsmuseum'' som det nasjonale museet for justissektoren. Museets utstillingene viser gjenstander fra norsk rettshistorie fra 1600-tallet og fram til i dag og har til oppgave å ivareta gjenstander og dokumentasjon av virksomheten i justissektoren. Viktige bevaringsområder innenfor denne sektoren er [[domstol]]ene, [[politi]]et, påtalemyndigheten og [[kriminalomsorgen]].

PaulVIF på 14. jan. 2023 kl. 15:35

2023-01-14T15:35:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2023 kl. 15:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Justismuseet (Trondheim).jpeg\|Bygningen huser idag Justismuseet, her sett fra Erling Skakkes gate.\|[[Bruker:Raeven\|Rolf-Arne Evensen]]\|2018}}		{{thumb\|Justismuseet (Trondheim).jpeg\|Bygningen huser idag Justismuseet, her sett fra Erling Skakkes gate.\|[[Bruker:Raeven\|Rolf-Arne Evensen]]\|2018}}
	~~{{thumb\|Justismuseet info-tavle.jpeg\|Informasjonstavle på veggen.\|[[Bruker:Raeven\|Rolf-Arne Evensen]]\|2018}}~~
	'''[[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]]''' i [[Trondheim]] ligger i [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 95, med fasade mot [[Erling Skakkes gate (Trondheim)\|Erling Skakkes gate]] på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]]. Bygningen ble fullført i årene 1831 til 1833 etter tegninger av arkitekt [[Peter Høegh (1806–1852)\|Peter Riis Høegh]] (1806–1852).		'''[[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]]''' i [[Trondheim]] ligger i [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] 95, med fasade mot [[Erling Skakkes gate (Trondheim)\|Erling Skakkes gate]] på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]]. Bygningen ble fullført i årene 1831 til 1833 etter tegninger av arkitekt [[Peter Høegh (1806–1852)\|Peter Riis Høegh]] (1806–1852).

Linje 21:		Linje 20:
	== Kriminalasyl 1895–1961 ==		== Kriminalasyl 1895–1961 ==
	{{thumb\|Kriminalasylet Trondheim ca 1900.png\|Bygningen som kriminalasyl med høyt plankegjerde rundt.\|Justismuseet\|rundt 1900}}		{{thumb\|Kriminalasylet Trondheim ca 1900.png\|Bygningen som kriminalasyl med høyt plankegjerde rundt.\|Justismuseet\|rundt 1900}}
			{{thumb\|Justismuseet info-tavle.jpeg\|Informasjonstavle på veggen.\|[[Bruker:Raeven\|Rolf-Arne Evensen]]\|2018}}
	I 1895 ble bygningen tatt I bruk som kriminalasyl, det vil si som spesialsykehus/fengsel for 50 innsatte som ble ansett som såkalte sinnsyke og uregjerlige.		I 1895 ble bygningen tatt I bruk som kriminalasyl, det vil si som spesialsykehus/fengsel for 50 innsatte som ble ansett som såkalte sinnsyke og uregjerlige.

PaulVIF på 14. jan. 2023 kl. 15:30

2023-01-14T15:30:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2023 kl. 15:30
Linje 7:		Linje 7:

	Det var også celler på loftet, hvorav tre var mørke.		Det var også celler på loftet, hvorav tre var mørke.
	{{thumb\|Kriminalasylet~~-1etasje~~.~~jpg~~\|Høeghs ~~planlegninger av første etasje,~~ med privetene på utsiden av bygningen.\|Justismuseet\|1830}}		{{thumb\|Kriminalasylet plantegninger.png\|Høeghs plantegninger med privetene på utsiden av bygningen.\|Justismuseet\|1830}}
	Sentralrommet går gjennom begge etasjene og loftet. I første etasje lå gulvet en meter høyere for å gjøre observasjonen inn til oppholdsrommene til slavene enklere. Det kan ha vært slikt forhøyet gulv også i andre etasje. Tegningene av bygningen viser at på de korte ytterveggene av slavenes oppholdsrom var det tegnet en luke mot et lite, påhengt rom på utsiden som var [[Utedo\|privet]] for slavene. Disse lukene ble oppdaget i 2005 i forbindelse med restaurering av bygningen og all murpuss ble fjernet.		Sentralrommet går gjennom begge etasjene og loftet. I første etasje lå gulvet en meter høyere for å gjøre observasjonen inn til oppholdsrommene til slavene enklere. Det kan ha vært slikt forhøyet gulv også i andre etasje. Tegningene av bygningen viser at på de korte ytterveggene av slavenes oppholdsrom var det tegnet en luke mot et lite, påhengt rom på utsiden som var [[Utedo\|privet]] for slavene. Disse lukene ble oppdaget i 2005 i forbindelse med restaurering av bygningen og all murpuss ble fjernet.

PaulVIF på 14. jan. 2023 kl. 15:22

2023-01-14T15:22:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2023 kl. 15:22
Linje 20:		Linje 20:

	== Kriminalasyl 1895–1961 ==		== Kriminalasyl 1895–1961 ==
			{{thumb\|Kriminalasylet Trondheim ca 1900.png\|Bygningen som kriminalasyl med høyt plankegjerde rundt.\|Justismuseet\|rundt 1900}}
	I 1895 ble bygningen tatt I bruk som kriminalasyl, det vil si som spesialsykehus/fengsel for 50 innsatte som ble ansett som såkalte sinnsyke og uregjerlige.		I 1895 ble bygningen tatt I bruk som kriminalasyl, det vil si som spesialsykehus/fengsel for 50 innsatte som ble ansett som såkalte sinnsyke og uregjerlige.

PaulVIF på 14. jan. 2023 kl. 15:07

2023-01-14T15:07:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2023 kl. 15:07
Linje 7:		Linje 7:

	Det var også celler på loftet, hvorav tre var mørke.		Det var også celler på loftet, hvorav tre var mørke.
			{{thumb\|Kriminalasylet-1etasje.jpg\|Høeghs planlegninger av første etasje, med privetene på utsiden av bygningen.\|Justismuseet\|1830}}
	Sentralrommet går gjennom begge etasjene og loftet. I første etasje lå gulvet en meter høyere for å gjøre observasjonen inn til oppholdsrommene til slavene enklere. Det kan ha vært slikt forhøyet gulv også i andre etasje. Tegningene av bygningen viser at på de korte ytterveggene av slavenes oppholdsrom var det tegnet en luke mot et lite, påhengt rom på utsiden som var [[Utedo\|privet]] for slavene. Disse lukene ble oppdaget i 2005 i forbindelse med restaurering av bygningen og all murpuss ble fjernet.		Sentralrommet går gjennom begge etasjene og loftet. I første etasje lå gulvet en meter høyere for å gjøre observasjonen inn til oppholdsrommene til slavene enklere. Det kan ha vært slikt forhøyet gulv også i andre etasje. Tegningene av bygningen viser at på de korte ytterveggene av slavenes oppholdsrom var det tegnet en luke mot et lite, påhengt rom på utsiden som var [[Utedo\|privet]] for slavene. Disse lukene ble oppdaget i 2005 i forbindelse med restaurering av bygningen og all murpuss ble fjernet.