Kringsjå kraftverk - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Dammen */

2024-01-17T11:54:58Z

Dammen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2024 kl. 11:54
Linje 16:		Linje 16:
	Staten eierandel i fallrettighetene medførte at da Kristiansands Fossefald og Elektricitetsverk bygget dammen og Kringsjå kraftverk , ble det laget en separat åpning i dammen på vestsiden slik at staten kunne benytte seg av sin halvpart. Dette ble imidletid ikke aktuelt, da Setesdalsbanen ble anlagt for et dampdrevet lokomotiv.		Staten eierandel i fallrettighetene medførte at da Kristiansands Fossefald og Elektricitetsverk bygget dammen og Kringsjå kraftverk , ble det laget en separat åpning i dammen på vestsiden slik at staten kunne benytte seg av sin halvpart. Dette ble imidletid ikke aktuelt, da Setesdalsbanen ble anlagt for et dampdrevet lokomotiv.

	Dammen ble bygget i 1899-1900 og er en ~~seinmurt~~ [[nåledam]] med fermettebukker. Den er over 100 meter lang og på sitt høyeste 8,5 meter. Denne viste seg å være tungvindt og vanskelig å håndtere, særlig i fløtingsperiodene.		Dammen ble bygget i 1899-1900 og er en steinmurt [[nåledam]] med fermettebukker. Den er over 100 meter lang og på sitt høyeste 8,5 meter. Denne viste seg å være tungvindt og vanskelig å håndtere, særlig i fløtingsperiodene.

	== Nedleggelse ==		== Nedleggelse ==

PaulVIF: /* Dammen */

2024-01-17T11:54:19Z

Dammen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2024 kl. 11:54
Linje 16:		Linje 16:
	Staten eierandel i fallrettighetene medførte at da Kristiansands Fossefald og Elektricitetsverk bygget dammen og Kringsjå kraftverk , ble det laget en separat åpning i dammen på vestsiden slik at staten kunne benytte seg av sin halvpart. Dette ble imidletid ikke aktuelt, da Setesdalsbanen ble anlagt for et dampdrevet lokomotiv.		Staten eierandel i fallrettighetene medførte at da Kristiansands Fossefald og Elektricitetsverk bygget dammen og Kringsjå kraftverk , ble det laget en separat åpning i dammen på vestsiden slik at staten kunne benytte seg av sin halvpart. Dette ble imidletid ikke aktuelt, da Setesdalsbanen ble anlagt for et dampdrevet lokomotiv.

	Dammen ble bygget i 1899-1900 og er en ~~seitmurt~~ nåledam med fermettebukker. Den er over 100 meter lang og på sitt høyeste 8,5 meter. Denne viste seg å være tungvindt og vanskelig å håndtere, særlig i fløtingsperiodene.		Dammen ble bygget i 1899-1900 og er en seinmurt [[nåledam]] med fermettebukker. Den er over 100 meter lang og på sitt høyeste 8,5 meter. Denne viste seg å være tungvindt og vanskelig å håndtere, særlig i fløtingsperiodene.

	== Nedleggelse ==		== Nedleggelse ==

PaulVIF på 15. jan. 2024 kl. 17:14

2024-01-15T17:14:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2024 kl. 17:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kringsjå kraftverk.jpg\|Stasjonsbygningen med undervannskanalen.\|Conrad Holteng/NVE\|1923}}		{{thumb\|Kringsjå kraftverk.jpg\|Stasjonsbygningen med undervannskanalen.\|Conrad Holteng/NVE\|1923}}
	{{thumb\|Kringsjå kraftverk basseng.jpg\|Fordelingsbassenget med stasjonsbygningen i bakgrunnen.\|Conrad Holteng/NVE\|1923}}		{{thumb\|Kringsjå kraftverk basseng.jpg\|Fordelingsbassenget med stasjonsbygningen i bakgrunnen.\|Conrad Holteng/NVE\|1923}}
	'''[[Kringsjå kraftverk]]''' ble åpnet 21. november 1900 og ble etablert av det private selskapet Aktieselskabet Kristiansands Fossefald og Elektricitetsverk som hadde blitt stiftet 1. mai 1899 og samme år påbegynte byggingen av kraftverket og dammen. Kraftverket utnyttet det 13 meter høye fallet fra dammen til kraftstasjonsbygningen. Kraftverket leverte elektrisk strøm til [[Kristiansand]] og overføringslinjen til byen på 23 kilometer var da den lengste i landet.		'''[[Kringsjå kraftverk]]''' ble åpnet 21. november 1900 og ble etablert av det private selskapet Aktieselskabet Kristiansands Fossefald og Elektricitetsverk som hadde blitt stiftet 1. mai 1899 og samme år påbegynte byggingen av kraftverket og dammen. Kraftverket utnyttet det 13 meter høye fallet i [[Otra]] fra dammen til kraftstasjonsbygningen. Kraftverket leverte elektrisk strøm til [[Kristiansand]] og overføringslinjen til byen på 23 kilometer var da den lengste i landet.

	== Stasjonen ==		== Stasjonen ==

PaulVIF på 15. jan. 2024 kl. 16:34

2024-01-15T16:34:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2024 kl. 16:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kringsjå kraftverk.jpg\|Stasjonsbygningen med undervannskanalen.\|Conrad Holteng/NVE\|1923}}		{{thumb\|Kringsjå kraftverk.jpg\|Stasjonsbygningen med undervannskanalen.\|Conrad Holteng/NVE\|1923}}
	{{thumb\|Kringsjå kraftverk basseng.jpg\|Fordelingsbassenget ~~fra~~ stasjonsbygningen ~~som sees~~ i bakgrunnen.\|Conrad Holteng/NVE\|1923}}		{{thumb\|Kringsjå kraftverk basseng.jpg\|Fordelingsbassenget med stasjonsbygningen i bakgrunnen.\|Conrad Holteng/NVE\|1923}}
	'''[[Kringsjå kraftverk]]''' ble åpnet 21. november 1900 og ble etablert av det private selskapet Aktieselskabet Kristiansands Fossefald og Elektricitetsverk som hadde blitt stiftet 1. mai 1899 og samme år påbegynte byggingen av kraftverket og dammen. Kraftverket utnyttet det 13 meter høye fallet fra dammen til kraftstasjonsbygningen. Kraftverket leverte elektrisk strøm til [[Kristiansand]] og overføringslinjen til byen på 23 kilometer var da den lengste i landet.		'''[[Kringsjå kraftverk]]''' ble åpnet 21. november 1900 og ble etablert av det private selskapet Aktieselskabet Kristiansands Fossefald og Elektricitetsverk som hadde blitt stiftet 1. mai 1899 og samme år påbegynte byggingen av kraftverket og dammen. Kraftverket utnyttet det 13 meter høye fallet fra dammen til kraftstasjonsbygningen. Kraftverket leverte elektrisk strøm til [[Kristiansand]] og overføringslinjen til byen på 23 kilometer var da den lengste i landet.

PaulVIF på 15. jan. 2024 kl. 16:33

2024-01-15T16:33:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2024 kl. 16:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kringsjå kraftverk.jpg\|Stasjonsbygningen med undervannskanalen.\|Conrad Holteng/NVE\|1923}}		{{thumb\|Kringsjå kraftverk.jpg\|Stasjonsbygningen med undervannskanalen.\|Conrad Holteng/NVE\|1923}}
	{{thumb\|Kringsjå kraftverk basseng.jpg\|Fordelingsbassenget fra stasjonsbygningen som sees i bakgrunnen.\|Conrad Holteng/NVE\|1923}}		{{thumb\|Kringsjå kraftverk basseng.jpg\|Fordelingsbassenget fra stasjonsbygningen som sees i bakgrunnen.\|Conrad Holteng/NVE\|1923}}
	'''[[Kringsjå kraftverk]]''' ble åpnet 21. november 1900 og ble etablert av det private selskapet Aktieselskabet Kristiansands Fossefald og Elektricitetsverk som hadde blitt stiftet 1. mai 1899 og samme år påbegynte byggingen av kraftverket og dammen. Kraftverket utnyttet det 13 meter høye fallet fra dammen til kraftstasjonsbygningen.		'''[[Kringsjå kraftverk]]''' ble åpnet 21. november 1900 og ble etablert av det private selskapet Aktieselskabet Kristiansands Fossefald og Elektricitetsverk som hadde blitt stiftet 1. mai 1899 og samme år påbegynte byggingen av kraftverket og dammen. Kraftverket utnyttet det 13 meter høye fallet fra dammen til kraftstasjonsbygningen. Kraftverket leverte elektrisk strøm til [[Kristiansand]] og overføringslinjen til byen på 23 kilometer var da den lengste i landet.

	== Stasjonen ==		== Stasjonen ==

PaulVIF: /* Nedleggelse */

2024-01-15T16:29:36Z

Nedleggelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2024 kl. 16:29
Linje 19:		Linje 19:

	== Nedleggelse ==		== Nedleggelse ==
	Etter at kraftverket med lagt ned i 1957 og ~~erstattet av I 1957 ble det~~ erstattet av [[Steinsfoss kraftverk]] rundt 1.4 kilometer lenger ned i elveløpet Bygningene ble etter hvert revet, de siste i 1969. I dag står dammen, enkelte rester etter kraftstasjonbygningen, den gamle steintippen og noen hustufter tilbake etter kraftverket.		Etter at kraftverket med lagt ned i 1957 og erstattet av [[Steinsfoss kraftverk]] rundt 1.4 kilometer lenger ned i elveløpet. Dette har inntak høyere oppe, på Beihølen, og utnytter et fall på 54 meter.

			Bygningene på Kringsjå ble etter hvert revet, de siste i 1969. I dag står dammen, enkelte rester etter kraftstasjonbygningen, den gamle steintippen og noen hustufter tilbake etter kraftverket.

	== Dammen som kulturminne ==		== Dammen som kulturminne ==

PaulVIF på 15. jan. 2024 kl. 14:35

2024-01-15T14:35:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2024 kl. 14:35
Linje 11:		Linje 11:

	== Dammen ==		== Dammen ==
	{{thumb\|Kringsjå kraftverk nåledam.jpg\|Dammen, rundt ~~400~~ meter lenger opp i Otra.\|Conrad Holteng/NVE\|1923}}		{{thumb\|Kringsjå kraftverk nåledam.jpg\|Dammen, rundt 330 meter lenger opp i Otra.\|Conrad Holteng/NVE\|1923}}
	Fallrettighetene i Paulenfossen ble i 1895 kjøpt i fellesskap av staten og private interessenter som senere stiftet selskapet Kristiansands Fossefald og Elektricitetsverk. Dette var den første fallrettigheten som staten kjøpte for å produsere elektrisitet, og det var i utgangspunktet planen at denne skulle brukes til [[Setesdalsbanen]]. Statens oppkjøp av halvparten av fallrettighetene kom på initiativ etter forslag fra stortingsmann, ingeniør og senere statsminister [[Gunnar Knudsen (1848–1928)\|Gunnar Knudsen]].		Fallrettighetene i Paulenfossen ble i 1895 kjøpt i fellesskap av staten og private interessenter som senere stiftet selskapet Kristiansands Fossefald og Elektricitetsverk. Dette var den første fallrettigheten som staten kjøpte for å produsere elektrisitet, og det var i utgangspunktet planen at denne skulle brukes til [[Setesdalsbanen]]. Statens oppkjøp av halvparten av fallrettighetene kom på initiativ etter forslag fra stortingsmann, ingeniør og senere statsminister [[Gunnar Knudsen (1848–1928)\|Gunnar Knudsen]].

PaulVIF: /* Stasjonen */

2024-01-15T14:35:01Z

Stasjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2024 kl. 14:35
Linje 8:		Linje 8:
	[[Kristiansand kommune]] overtok kraftverket i 1914 og besluttet å installere ytterligere en turbin, denne gang produsert av [[Kværner Brug]], med generator fra NEBB. Dette kom i drift i 1916.		[[Kristiansand kommune]] overtok kraftverket i 1914 og besluttet å installere ytterligere en turbin, denne gang produsert av [[Kværner Brug]], med generator fra NEBB. Dette kom i drift i 1916.

	Denne kapasiteten slukte hele ~~OTras~~ vintervannføring, men i flomperioder ble ytelsen redusert da undervannet ikke fikk rent fort nok videre.		Denne kapasiteten slukte hele Otras vintervannføring, men i flomperioder ble ytelsen redusert da undervannet ikke fikk rent fort nok videre.

	== Dammen ==		== Dammen ==

PaulVIF: /* Nedleggelse */

2024-01-15T14:34:38Z

Nedleggelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2024 kl. 14:34
Linje 19:		Linje 19:

	== Nedleggelse ==		== Nedleggelse ==
	Etter at kraftverket med lagt ned i 1957 og erstattet av I 1957 ble det erstattet av [[Steinsfoss kraftverk]] lenger ned i elveløpet Bygningene ble etter hvert revet, de siste i 1969. I dag står dammen, enkelte rester etter kraftstasjonbygningen, den gamle steintippen og noen hustufter tilbake etter kraftverket.		Etter at kraftverket med lagt ned i 1957 og erstattet av I 1957 ble det erstattet av [[Steinsfoss kraftverk]] rundt 1.4 kilometer lenger ned i elveløpet Bygningene ble etter hvert revet, de siste i 1969. I dag står dammen, enkelte rester etter kraftstasjonbygningen, den gamle steintippen og noen hustufter tilbake etter kraftverket.

	== Dammen som kulturminne ==		== Dammen som kulturminne ==

PaulVIF: /* Dammen som kulturminne */

2024-01-15T13:46:28Z

Dammen som kulturminne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2024 kl. 13:46
Linje 22:		Linje 22:

	== Dammen som kulturminne ==		== Dammen som kulturminne ==
			{{Utdypende artikkel\|Dammer som kulturminner}}
	Dammem inngår i prosjektet [[Dammer som kulturminner]] fra 2013, med følgende begrunnelse: «Dammens separate del i vest forteller om statens første engasjement for å sikre seg elektrisitet til infrastruktur mot slutten av 1890-tallet. Relasjonen til politikeren Gunnar Knudsen, sentral i forbindelse med konsesjonslover og opprettelsen av NVE, gir damanlegget en spesiell historie. Dette markerer på sett og vis starten på Statkrafts virksomhet. Dammen er representativ for tidlig privat kraftutbygging på Sørlandet.»		Dammem inngår i prosjektet [[Dammer som kulturminner]] fra 2013, med følgende begrunnelse: «Dammens separate del i vest forteller om statens første engasjement for å sikre seg elektrisitet til infrastruktur mot slutten av 1890-tallet. Relasjonen til politikeren Gunnar Knudsen, sentral i forbindelse med konsesjonslover og opprettelsen av NVE, gir damanlegget en spesiell historie. Dette markerer på sett og vis starten på Statkrafts virksomhet. Dammen er representativ for tidlig privat kraftutbygging på Sørlandet.»