Kristen Jellum (1888-1968) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «[[Horsrud (Øvre Eiker)|» til «[[Horsrud (Øvre Eiker gnr. 203)|»

2026-07-15T12:15:48Z

Teksterstatting – «[[Horsrud (Øvre Eiker)|» til «[[Horsrud (Øvre Eiker gnr. 203)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2026 kl. 12:15
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kristen_Jellum.png\|Kristen Jellum i uniform fra 1. verdenskrig, ca 1918\|Ukjent fotograf}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kristen_Jellum.png\|Kristen Jellum i uniform fra 1. verdenskrig, ca 1918\|Ukjent fotograf}}
	'''[[Kristen Jellum (1888-1968)\|Kristen Jellum]]''' (født 4. mai 1888 på [[Horsrud (Øvre Eiker)\|Horsrud]] i [[Øvre Eiker]], død 1968) var en norsk ingeniør som utvandret til [[USA]]. Han var svært aktiv i det norske skihoppermiljøet i Midtvesten. Lite kjent er det også at han var en pioner innen konstruksjon av hoppbakker. Han tok familienavnet til sin farmor, [[Dorthea Jellum]], først som mellomnavn, men senere som eneste etternavn.</onlyinclude>		'''[[Kristen Jellum (1888-1968)\|Kristen Jellum]]''' (født 4. mai 1888 på [[Horsrud (Øvre Eiker gnr. 203)\|Horsrud]] i [[Øvre Eiker]], død 1968) var en norsk ingeniør som utvandret til [[USA]]. Han var svært aktiv i det norske skihoppermiljøet i Midtvesten. Lite kjent er det også at han var en pioner innen konstruksjon av hoppbakker. Han tok familienavnet til sin farmor, [[Dorthea Jellum]], først som mellomnavn, men senere som eneste etternavn.</onlyinclude>

	==Oppvekst og utdanning==		==Oppvekst og utdanning==

Rool: Teksterstatting – «så og si» til «så å si»

2026-07-14T14:25:53Z

Teksterstatting – «så og si» til «så å si»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2026 kl. 14:25
Linje 22:		Linje 22:
	{{sitat\|En av de gode skihopperne på den tiden, Kristen Jellum, som utvandret fra Eiker i 1910, var ingeniør. Han mente det måtte nøyaktige beregninger til for å få et riktig stilas, avpasset etter unnarennet, og at unnarennet måtte ha en viss helningsvinkel. Han konstruerte på grunnlag av fysiske fall-lover en idealbakke som passet etter den tids målestokk. Tegning av bakken og beskrivelse av den står i “Snøføyka” i desember 1915. (“Snøføyka” var et blad som kom ut en gang i året i Chicago, utgitt av skiklubben “Norge”). Tilløpet var noe brattere enn det Straumann 10-12 år senere mente måtte være det ideelle.}}		{{sitat\|En av de gode skihopperne på den tiden, Kristen Jellum, som utvandret fra Eiker i 1910, var ingeniør. Han mente det måtte nøyaktige beregninger til for å få et riktig stilas, avpasset etter unnarennet, og at unnarennet måtte ha en viss helningsvinkel. Han konstruerte på grunnlag av fysiske fall-lover en idealbakke som passet etter den tids målestokk. Tegning av bakken og beskrivelse av den står i “Snøføyka” i desember 1915. (“Snøføyka” var et blad som kom ut en gang i året i Chicago, utgitt av skiklubben “Norge”). Tilløpet var noe brattere enn det Straumann 10-12 år senere mente måtte være det ideelle.}}

	{{sitat\|Vi har i alle år lest om Straumanns arbeid for å få bakkene inn under en riktig norm, og så og si standardisere dem. Det er hans fortjeneste at bakkene i dag over hele verden bygges etter nøyaktige beregninger, men det kan være hyggelig å vite at det er andre som har vært inne på de samme tanker før ham. Kristen Jellum som nå nyter sitt otium i Oslo, kan iallfall ha tilfredstillelsen av å være den første som offentlig har beskrevet en idealbakke.}}		{{sitat\|Vi har i alle år lest om Straumanns arbeid for å få bakkene inn under en riktig norm, og så å si standardisere dem. Det er hans fortjeneste at bakkene i dag over hele verden bygges etter nøyaktige beregninger, men det kan være hyggelig å vite at det er andre som har vært inne på de samme tanker før ham. Kristen Jellum som nå nyter sitt otium i Oslo, kan iallfall ha tilfredstillelsen av å være den første som offentlig har beskrevet en idealbakke.}}

	[[Toralf Engan]] nevner også dette i sin bok ''På toppen'' fra 1998.<ref>Toralf Engan: ''På toppen'', side 124.</ref>		[[Toralf Engan]] nevner også dette i sin bok ''På toppen'' fra 1998.<ref>Toralf Engan: ''På toppen'', side 124.</ref>

Aslak Kittelsen: redigering av noter/litteratur

2026-06-24T08:14:08Z

redigering av noter/litteratur

Aslak Kittelsen: litt rydding i referanser

2026-06-23T13:17:43Z

litt rydding i referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2026 kl. 13:17
Linje 3:		Linje 3:

	==Oppvekst og utdanning==		==Oppvekst og utdanning==
	Kristen var sønn av [[Johan Andersen Horsrud (1857-1944)\|Johan Andersen Horsrud]] og [[Anne Olsdatter Dramdal]]. Han var yngst i en søskenflokk på fem, med to brødre og to søstre: Anders, Ole, Helga Marie og Gullaug Dorthea. På slutten av 1890-tallet flyttet hele familien til Kristiania, der de ved folketellingen i 1900 bodde i Sverdrups gate 12.<ref>~~[https://www.digitalarkivet~~.no/census/search/1900/37045?fornavn=&etternavn=horsrud&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&spraak=&merknader=&bosted=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje=&ship_name=&ship_type=&ship_home=&ship_location= Digitalarkivet, Folketelling 1900 for Oslo]</ref> Han tok eksamen artium (reallinjen) i 1906 ved [[:Fil:Frogner høiere Almenskole - no-nb digifoto 20160303 00206 NB NS NM 08420.jpg\|Frogner Høiere Almenskole]], og samme år dro han til USA. Da hadde både Anders og Ole dratt før ham, og han oppga Ole i [[Chicago]] som sitt reisemål.		Kristen var sønn av [[Johan Andersen Horsrud (1857-1944)\|Johan Andersen Horsrud]] og [[Anne Olsdatter Dramdal]]. Han var yngst i en søskenflokk på fem, med to brødre og to søstre: Anders, Ole, Helga Marie og Gullaug Dorthea. På slutten av 1890-tallet flyttet hele familien til Kristiania, der de ved folketellingen i 1900 bodde i Sverdrups gate 12.<ref>{{folketelling\|pf01037045196838\|Kristen Jellum Horsrud\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Han tok eksamen artium (reallinjen) i 1906 ved [[:Fil:Frogner høiere Almenskole - no-nb digifoto 20160303 00206 NB NS NM 08420.jpg\|Frogner Høiere Almenskole]], og samme år dro han til USA. Da hadde både Anders og Ole dratt før ham, og han oppga Ole i [[Chicago]] som sitt reisemål.

	I 1908 kom han tilbake til Norge på grunn av sykdom. Etter å ha blitt frisk igjen begynte han på [[Bergen Tekniske Skole]]<ref>{{WP-lenke\|Bergen ingeniørhøgskole\|nb}}.</ref> hvor han ble uteksaminert som maskiningeniør i 1910.<ref>[https://www.nb.no/items/e6fd5694a6c1e56c57fa8e705f3c686b?page=71#71 BTS-matrikkelen: ingeniører uteksaminert ved Bergen tekniske skole 1875-1975, s 45]</ref> Han reiste tilbake til Chicago i 1910, der han hadde forskjellige stillinger, blant annet ved konstruksjonsavdelingen hos Winslow Safety Boiler Co.		I 1908 kom han tilbake til Norge på grunn av sykdom. Etter å ha blitt frisk igjen begynte han på [[Bergen Tekniske Skole]]<ref>{{WP-lenke\|Bergen ingeniørhøgskole\|nb}}.</ref> hvor han ble uteksaminert som maskiningeniør i 1910.<ref>[https://www.nb.no/items/e6fd5694a6c1e56c57fa8e705f3c686b?page=71#71 BTS-matrikkelen: ingeniører uteksaminert ved Bergen tekniske skole 1875-1975, s 45]</ref> Han reiste tilbake til Chicago i 1910, der han hadde forskjellige stillinger, blant annet ved konstruksjonsavdelingen hos Winslow Safety Boiler Co.
Linje 11:		Linje 11:
	Jellum var svært aktiv i det norske skimiljøet i USA, som medlem av Norge Ski Club i [[Illinois]],<ref>[https://norgeskiclub.org/ Norge Ski Club]</ref> men også som aktiv skihopper. Han vant flere pokaler, blant annet Norwegian Athletic Union Trophy under Norge Ski Club Annual Tournament (se bilde). Denne vandrepokalen vant han til odel og eie etter seire i 1915, 1916 og 1917.		Jellum var svært aktiv i det norske skimiljøet i USA, som medlem av Norge Ski Club i [[Illinois]],<ref>[https://norgeskiclub.org/ Norge Ski Club]</ref> men også som aktiv skihopper. Han vant flere pokaler, blant annet Norwegian Athletic Union Trophy under Norge Ski Club Annual Tournament (se bilde). Denne vandrepokalen vant han til odel og eie etter seire i 1915, 1916 og 1917.

	Etter hvert har det kommet fram at Kristen Jellum også var en pioner innen konstruksjon av hoppbakker. I en artikkel av [[Jakob Vaage]] i [[Skiforeningen\|Skiforeningens]] årbok fra 1958<ref>~~[https://www.nb.no/items/bc48e9f01c7ab752ed33f44c5c42ca84?page=59&searchText=foreningen%20til%20ski-idrettens%20fremme Snø & ski (årbok)~~ 1958, ~~Vol~~. ~~64 s 58]~~</ref> tilskrives Jellum æren for å være den første til å konstruere en idealbakke etter fysiske fall-lover der hopperen følger en parabelbane. Dette gjorde han i 1915.		Etter hvert har det kommet fram at Kristen Jellum også var en pioner innen konstruksjon av hoppbakker. I en artikkel av [[Jakob Vaage]] i [[Skiforeningen\|Skiforeningens]] årbok fra 1958<ref>Vaage 1958, side 58.</ref> tilskrives Jellum æren for å være den første til å konstruere en idealbakke etter fysiske fall-lover der hopperen følger en parabelbane. Dette gjorde han i 1915.
	{{thumb\|Jellums_hoppbakke.jpg\|Tegning av Jellums metode for konstruksjon av hoppbakke. NORGE SKI CLUBS HILL AT CARY, ILL. Vinkel på tilløpet er 45°. Hastighet på hoppet er 80 ft/s (55 miles pr time, 88 km/t). Vinkel på unnarennet 32-34°. Vertikal fallhøyde 80 ft. Tid i luften ca 2,5 sekund.\|Tegnet av Kristen Jellum, 1915}}		{{thumb\|Jellums_hoppbakke.jpg\|Tegning av Jellums metode for konstruksjon av hoppbakke. NORGE SKI CLUBS HILL AT CARY, ILL. Vinkel på tilløpet er 45°. Hastighet på hoppet er 80 ft/s (55 miles pr time, 88 km/t). Vinkel på unnarennet 32-34°. Vertikal fallhøyde 80 ft. Tid i luften ca 2,5 sekund.\|Tegnet av Kristen Jellum, 1915}}

Linje 24:		Linje 24:
	{{sitat\|Vi har i alle år lest om Straumanns arbeid for å få bakkene inn under en riktig norm, og så og si standardisere dem. Det er hans fortjeneste at bakkene i dag over hele verden bygges etter nøyaktige beregninger, men det kan være hyggelig å vite at det er andre som har vært inne på de samme tanker før ham. Kristen Jellum som nå nyter sitt otium i Oslo, kan iallfall ha tilfredstillelsen av å være den første som offentlig har beskrevet en idealbakke.}}		{{sitat\|Vi har i alle år lest om Straumanns arbeid for å få bakkene inn under en riktig norm, og så og si standardisere dem. Det er hans fortjeneste at bakkene i dag over hele verden bygges etter nøyaktige beregninger, men det kan være hyggelig å vite at det er andre som har vært inne på de samme tanker før ham. Kristen Jellum som nå nyter sitt otium i Oslo, kan iallfall ha tilfredstillelsen av å være den første som offentlig har beskrevet en idealbakke.}}

	[[Toralf Engan]] nevner også dette i sin bok ''På toppen'' fra 1998.<ref>~~[https://www.nb.no/items/411e2aa5db1548d171ab6a1fe787afce?page=0#141~~ Toralf Engan: På toppen s 124]</ref>		[[Toralf Engan]] nevner også dette i sin bok ''På toppen'' fra 1998.<ref>Toralf Engan: ''På toppen'', side 124.</ref>

	==Militær deltagelse==		==Militær deltagelse==
Linje 35:		Linje 35:
	==Retur til Norge==		==Retur til Norge==
	Han flyttet senere tilbake til Oslo og bosatte seg der. Den siste tiden tilbrakte han på [[Eikertun alders-og sykehjem\|Eikertun alders- og sykehjem]] i [[Hokksund]].		Han flyttet senere tilbake til Oslo og bosatte seg der. Den siste tiden tilbrakte han på [[Eikertun alders-og sykehjem\|Eikertun alders- og sykehjem]] i [[Hokksund]].

	==Referanser==		==Referanser==
	<references />		<references />

	==Kilder==		==Kilder==
	*{{hbr1-1\|pe00000001347218\|Kristen Jellum}}.		* {{hbr1-1\|pe00000001347218\|Kristen Jellum}}.
	*[[Jakob Vaage]]: ~~[https://www.nb.no/items/bc48e9f01c7ab752ed33f44c5c42ca84?page=59&searchText=foreningen%20til%20ski~~-~~idrettens%20fremme~~ Snø & ski (årbok) 1958, Vol. 64 ~~s 58]~~		* Engan, Toralf: ''På toppen''. Utg. LibriArte. Oslo. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008080804039}}.
			*[[Jakob Vaage\|Vaage, Jakob]]: «Den aerodynamiske stil», side 58-63 i ''Snø & ski (årbok) 1958, Vol. 64''. Oslo. 1958. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017101281056_001}}.

	{{DEFAULTSORT:Jellum, Kristen}}		{{DEFAULTSORT:Jellum, Kristen}}

Aslak Kittelsen på 18. jun. 2026 kl. 13:15

2026-06-18T13:15:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2026 kl. 13:15
Linje 3:		Linje 3:

	==Oppvekst og utdanning==		==Oppvekst og utdanning==
	Kristen var sønn av [[Johan Andersen Horsrud (1857-1944)\|Johan Andersen Horsrud]] og [[Anne Olsdatter Dramdal]]. Han var yngst i en søskenflokk på fem, med to brødre og to søstre: Anders, Ole, Helga Marie og Gullaug Dorthea. På slutten av 1890-tallet flyttet hele familien til Kristiania~~. Ved~~ folketellingen i 1900 bodde de i Sverdrups gate 12.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1900/37045?fornavn=&etternavn=horsrud&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&spraak=&merknader=&bosted=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje=&ship_name=&ship_type=&ship_home=&ship_location= Digitalarkivet, Folketelling 1900 for Oslo]</ref> Han tok eksamen artium (reallinjen) i 1906 ved [[:Fil:Frogner høiere Almenskole - no-nb digifoto 20160303 00206 NB NS NM 08420.jpg\|Frogner Høiere Almenskole]], og samme år dro han til USA. Da hadde både Anders og Ole dratt før ham, og han oppga Ole i [[Chicago]] som sitt reisemål.		Kristen var sønn av [[Johan Andersen Horsrud (1857-1944)\|Johan Andersen Horsrud]] og [[Anne Olsdatter Dramdal]]. Han var yngst i en søskenflokk på fem, med to brødre og to søstre: Anders, Ole, Helga Marie og Gullaug Dorthea. På slutten av 1890-tallet flyttet hele familien til Kristiania, der de ved folketellingen i 1900 bodde i Sverdrups gate 12.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1900/37045?fornavn=&etternavn=horsrud&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&spraak=&merknader=&bosted=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje=&ship_name=&ship_type=&ship_home=&ship_location= Digitalarkivet, Folketelling 1900 for Oslo]</ref> Han tok eksamen artium (reallinjen) i 1906 ved [[:Fil:Frogner høiere Almenskole - no-nb digifoto 20160303 00206 NB NS NM 08420.jpg\|Frogner Høiere Almenskole]], og samme år dro han til USA. Da hadde både Anders og Ole dratt før ham, og han oppga Ole i [[Chicago]] som sitt reisemål.

	I 1908 kom han tilbake til Norge på grunn av sykdom. Etter å ha blitt frisk igjen begynte han på [[Bergen Tekniske Skole]]<ref>{{WP-lenke\|Bergen ingeniørhøgskole\|nb}}.</ref> hvor han ble uteksaminert som maskiningeniør i 1910.<ref>[https://www.nb.no/items/e6fd5694a6c1e56c57fa8e705f3c686b?page=71#71 BTS-matrikkelen: ingeniører uteksaminert ved Bergen tekniske skole 1875-1975, s 45]</ref> Han reiste tilbake til Chicago i 1910, der han hadde forskjellige stillinger, blant annet ved konstruksjonsavdelingen hos Winslow Safety Boiler Co.		I 1908 kom han tilbake til Norge på grunn av sykdom. Etter å ha blitt frisk igjen begynte han på [[Bergen Tekniske Skole]]<ref>{{WP-lenke\|Bergen ingeniørhøgskole\|nb}}.</ref> hvor han ble uteksaminert som maskiningeniør i 1910.<ref>[https://www.nb.no/items/e6fd5694a6c1e56c57fa8e705f3c686b?page=71#71 BTS-matrikkelen: ingeniører uteksaminert ved Bergen tekniske skole 1875-1975, s 45]</ref> Han reiste tilbake til Chicago i 1910, der han hadde forskjellige stillinger, blant annet ved konstruksjonsavdelingen hos Winslow Safety Boiler Co.
Linje 9:		Linje 9:
	==Skihopping og konstruksjon av hoppbakker==		==Skihopping og konstruksjon av hoppbakker==
	{{thumb\|Pokal Kristen Jellum.png\|Vandrepokal: Norwegian Athletic Union Trophy som Jellum vant tre år på rad, 1915-1917\|Johan Horsrud}}		{{thumb\|Pokal Kristen Jellum.png\|Vandrepokal: Norwegian Athletic Union Trophy som Jellum vant tre år på rad, 1915-1917\|Johan Horsrud}}
	Jellum var svært aktiv i det norske skimiljøet i USA, som medlem av Norge Ski Club i [[Illinois]],<ref>[https://norgeskiclub.org/ Norge Ski Club]</ref> men også som aktiv skihopper. Han vant flere pokaler, blant annet Norwegian Athletic Union Trophy ~~– at~~ Norge Ski Club Annual Tournament (se bilde). Denne vandrepokalen vant han til odel og eie etter seire i 1915, 1916 og 1917.		Jellum var svært aktiv i det norske skimiljøet i USA, som medlem av Norge Ski Club i [[Illinois]],<ref>[https://norgeskiclub.org/ Norge Ski Club]</ref> men også som aktiv skihopper. Han vant flere pokaler, blant annet Norwegian Athletic Union Trophy under Norge Ski Club Annual Tournament (se bilde). Denne vandrepokalen vant han til odel og eie etter seire i 1915, 1916 og 1917.

	Etter hvert har det kommet fram at Kristen Jellum også var en pioner innen konstruksjon av hoppbakker. I en artikkel av [[Jakob Vaage]] i [[Skiforeningen\|Skiforeningens]] årbok fra 1958<ref>[https://www.nb.no/items/bc48e9f01c7ab752ed33f44c5c42ca84?page=59&searchText=foreningen%20til%20ski-idrettens%20fremme Snø & ski (årbok) 1958, Vol. 64 s 58]</ref> tilskrives Jellum æren for å være den første til å konstruere en idealbakke etter fysiske fall-lover der hopperen følger en parabelbane. Dette ~~gjør~~ han i 1915.		Etter hvert har det kommet fram at Kristen Jellum også var en pioner innen konstruksjon av hoppbakker. I en artikkel av [[Jakob Vaage]] i [[Skiforeningen\|Skiforeningens]] årbok fra 1958<ref>[https://www.nb.no/items/bc48e9f01c7ab752ed33f44c5c42ca84?page=59&searchText=foreningen%20til%20ski-idrettens%20fremme Snø & ski (årbok) 1958, Vol. 64 s 58]</ref> tilskrives Jellum æren for å være den første til å konstruere en idealbakke etter fysiske fall-lover der hopperen følger en parabelbane. Dette gjorde han i 1915.
	{{thumb\|Jellums_hoppbakke.jpg\|Tegning av Jellums metode for konstruksjon av hoppbakke. NORGE SKI CLUBS HILL AT CARY, ILL. Vinkel på tilløpet er 45°. Hastighet på hoppet er 80 ft/s (55 miles pr time, 88 km/t). Vinkel på unnarennet 32-34°. Vertikal fallhøyde 80 ft. Tid i luften ca 2,5 sekund.\|Tegnet av Kristen Jellum, 1915}}		{{thumb\|Jellums_hoppbakke.jpg\|Tegning av Jellums metode for konstruksjon av hoppbakke. NORGE SKI CLUBS HILL AT CARY, ILL. Vinkel på tilløpet er 45°. Hastighet på hoppet er 80 ft/s (55 miles pr time, 88 km/t). Vinkel på unnarennet 32-34°. Vertikal fallhøyde 80 ft. Tid i luften ca 2,5 sekund.\|Tegnet av Kristen Jellum, 1915}}

Linje 24:		Linje 24:
	{{sitat\|Vi har i alle år lest om Straumanns arbeid for å få bakkene inn under en riktig norm, og så og si standardisere dem. Det er hans fortjeneste at bakkene i dag over hele verden bygges etter nøyaktige beregninger, men det kan være hyggelig å vite at det er andre som har vært inne på de samme tanker før ham. Kristen Jellum som nå nyter sitt otium i Oslo, kan iallfall ha tilfredstillelsen av å være den første som offentlig har beskrevet en idealbakke.}}		{{sitat\|Vi har i alle år lest om Straumanns arbeid for å få bakkene inn under en riktig norm, og så og si standardisere dem. Det er hans fortjeneste at bakkene i dag over hele verden bygges etter nøyaktige beregninger, men det kan være hyggelig å vite at det er andre som har vært inne på de samme tanker før ham. Kristen Jellum som nå nyter sitt otium i Oslo, kan iallfall ha tilfredstillelsen av å være den første som offentlig har beskrevet en idealbakke.}}

	[[Toralf Engan]] nevner også dette i sin bok ~~“På toppen”~~ fra 1998.<ref>[https://www.nb.no/items/411e2aa5db1548d171ab6a1fe787afce?page=0#141 Toralf Engan: På toppen s 124]</ref>		[[Toralf Engan]] nevner også dette i sin bok ''På toppen'' fra 1998.<ref>[https://www.nb.no/items/411e2aa5db1548d171ab6a1fe787afce?page=0#141 Toralf Engan: På toppen s 124]</ref>

	==Militær deltagelse==		==Militær deltagelse==
	Under [[første verdenskrig]] vervet han seg til de amerikanske styrkenes ingeniørvåpen (308th Engineers, en del av 83rd Infantry Division). De ble sendt til Frankrike i 1918 og opererte bak frontlinjene med bygging av veier, broer og jernbane samt vedlikehold og reparasjoner av forsyningslinjer og infrastruktur. De er kjent for å være de første amerikanske troppene som bygget en bro over Rhinen. Han ble først utnevnt til secondløytnant<ref>[https://www.nb.no/items/96cbd7a2e2ef9186974a4b140b7fe729?page=0&searchText=%22kongsberg%20tidende%22%2020.10.1917 Kongsberg Tidende, lørdag 20. oktober 1917]</ref> og senere til premierløytnant.<ref>[https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:66ZT-PRTB?lang=no United States, Enlisted and Officer Muster Rolls and Rosters, 1916-1939]</ref>		Under [[første verdenskrig]] vervet han seg til de amerikanske styrkenes ingeniørvåpen (308th Engineers, en del av 83rd Infantry Division). De ble sendt til [[Frankrike]] i 1918 og opererte bak frontlinjene med bygging av veier, broer og jernbane samt vedlikehold og reparasjoner av forsyningslinjer og infrastruktur. De er kjent for å være de første amerikanske troppene som bygget en bro over Rhinen. Han ble først utnevnt til secondløytnant<ref>[https://www.nb.no/items/96cbd7a2e2ef9186974a4b140b7fe729?page=0&searchText=%22kongsberg%20tidende%22%2020.10.1917 Kongsberg Tidende, lørdag 20. oktober 1917]</ref> og senere til premierløytnant.<ref>[https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:66ZT-PRTB?lang=no United States, Enlisted and Officer Muster Rolls and Rosters, 1916-1939]</ref>

	I perioden 1921-1923 studerte han ved Northwestern University, Evanston, Illinois.<ref>[https://babel.hathitrust.org/cgi/pt?id=ien.35556027641109&seq=578&q1=jellum Northwestern University Annual Catalogue 1922/1923]</ref> Dette var under noe som het United States Veterans’ Bureau Specials, spesielle utdanningsprogrammer/kurs laget for krigsveteraner, finansiert og organisert gjennom Veterans Bureau på 1920-tallet.		I perioden 1921-1923 studerte han ved Northwestern University, Evanston, Illinois.<ref>[https://babel.hathitrust.org/cgi/pt?id=ien.35556027641109&seq=578&q1=jellum Northwestern University Annual Catalogue 1922/1923]</ref> Dette var under noe som het United States Veterans’ Bureau Specials, spesielle utdanningsprogrammer/kurs laget for krigsveteraner, finansiert og organisert gjennom Veterans Bureau på 1920-tallet.
Linje 34:		Linje 34:

	==Retur til Norge==		==Retur til Norge==
	Han flyttet senere tilbake til Oslo og ~~bosetter~~ seg der. Den siste tiden tilbrakte han på [[Eikertun alders-og sykehjem\|Eikertun alders- og sykehjem]] i [[Hokksund]].		Han flyttet senere tilbake til Oslo og bosatte seg der. Den siste tiden tilbrakte han på [[Eikertun alders-og sykehjem\|Eikertun alders- og sykehjem]] i [[Hokksund]].
	==Referanser==		==Referanser==
	<references />		<references />

Pelleho på 7. jun. 2026 kl. 10:21

2026-06-07T10:21:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2026 kl. 10:21
Linje 3:		Linje 3:

	==Oppvekst og utdanning==		==Oppvekst og utdanning==
	Kristen var sønn av [[Johan Andersen Horsrud]] og [[Anne Olsdatter Dramdal]]. Han var yngst i en søskenflokk på fem, med to brødre og to søstre: Anders, Ole, Helga Marie og Gullaug Dorthea. På slutten av 1890-tallet flyttet hele familien til Kristiania. Ved folketellingen i 1900 bodde de i Sverdrups gate 12.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1900/37045?fornavn=&etternavn=horsrud&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&spraak=&merknader=&bosted=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje=&ship_name=&ship_type=&ship_home=&ship_location= Digitalarkivet, Folketelling 1900 for Oslo]</ref> Han tok eksamen artium (reallinjen) i 1906 ved [[:Fil:Frogner høiere Almenskole - no-nb digifoto 20160303 00206 NB NS NM 08420.jpg\|Frogner Høiere Almenskole]], og samme år dro han til USA. Da hadde både Anders og Ole dratt før ham, og han oppga Ole i [[Chicago]] som sitt reisemål.		Kristen var sønn av [[Johan Andersen Horsrud (1857-1944)\|Johan Andersen Horsrud]] og [[Anne Olsdatter Dramdal]]. Han var yngst i en søskenflokk på fem, med to brødre og to søstre: Anders, Ole, Helga Marie og Gullaug Dorthea. På slutten av 1890-tallet flyttet hele familien til Kristiania. Ved folketellingen i 1900 bodde de i Sverdrups gate 12.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/search/1900/37045?fornavn=&etternavn=horsrud&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&spraak=&merknader=&bosted=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje=&ship_name=&ship_type=&ship_home=&ship_location= Digitalarkivet, Folketelling 1900 for Oslo]</ref> Han tok eksamen artium (reallinjen) i 1906 ved [[:Fil:Frogner høiere Almenskole - no-nb digifoto 20160303 00206 NB NS NM 08420.jpg\|Frogner Høiere Almenskole]], og samme år dro han til USA. Da hadde både Anders og Ole dratt før ham, og han oppga Ole i [[Chicago]] som sitt reisemål.

	I 1908 kom han tilbake til Norge på grunn av sykdom. Etter å ha blitt frisk igjen begynte han på [[Bergen Tekniske Skole]]<ref>{{WP-lenke\|Bergen ingeniørhøgskole\|nb}}.</ref> hvor han ble uteksaminert som maskiningeniør i 1910.<ref>[https://www.nb.no/items/e6fd5694a6c1e56c57fa8e705f3c686b?page=71#71 BTS-matrikkelen: ingeniører uteksaminert ved Bergen tekniske skole 1875-1975, s 45]</ref> Han reiste tilbake til Chicago i 1910, der han hadde forskjellige stillinger, blant annet ved konstruksjonsavdelingen hos Winslow Safety Boiler Co.		I 1908 kom han tilbake til Norge på grunn av sykdom. Etter å ha blitt frisk igjen begynte han på [[Bergen Tekniske Skole]]<ref>{{WP-lenke\|Bergen ingeniørhøgskole\|nb}}.</ref> hvor han ble uteksaminert som maskiningeniør i 1910.<ref>[https://www.nb.no/items/e6fd5694a6c1e56c57fa8e705f3c686b?page=71#71 BTS-matrikkelen: ingeniører uteksaminert ved Bergen tekniske skole 1875-1975, s 45]</ref> Han reiste tilbake til Chicago i 1910, der han hadde forskjellige stillinger, blant annet ved konstruksjonsavdelingen hos Winslow Safety Boiler Co.

Pelleho på 7. jun. 2026 kl. 10:19

2026-06-07T10:19:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2026 kl. 10:19
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kristen_Jellum.png\|Kristen Jellum i uniform fra 1. verdenskrig, ca 1918\|Ukjent fotograf}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kristen_Jellum.png\|Kristen Jellum i uniform fra 1. verdenskrig, ca 1918\|Ukjent fotograf}}
	'''[[Kristen Jellum]]''' (født 4. mai 1888 på [[Horsrud (Øvre Eiker)\|Horsrud]] i [[Øvre Eiker]], død 1968) var en norsk ingeniør som utvandret til [[USA]]. Han var svært aktiv i det norske skihoppermiljøet i Midtvesten. Lite kjent er det også at han var en pioner innen konstruksjon av hoppbakker. Han tok familienavnet til sin farmor, [[Dorthea Jellum]], først som mellomnavn, men senere som eneste etternavn.</onlyinclude>		'''[[Kristen Jellum (1888-1968)\|Kristen Jellum]]''' (født 4. mai 1888 på [[Horsrud (Øvre Eiker)\|Horsrud]] i [[Øvre Eiker]], død 1968) var en norsk ingeniør som utvandret til [[USA]]. Han var svært aktiv i det norske skihoppermiljøet i Midtvesten. Lite kjent er det også at han var en pioner innen konstruksjon av hoppbakker. Han tok familienavnet til sin farmor, [[Dorthea Jellum]], først som mellomnavn, men senere som eneste etternavn.</onlyinclude>

	==Oppvekst og utdanning==		==Oppvekst og utdanning==

Pelleho: Pelleho flyttet siden Kristen Jellum til Kristen Jellum (1888-1968)

2026-06-07T10:05:44Z

Pelleho flyttet siden Kristen Jellum til Kristen Jellum (1888-1968)

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 7. jun. 2026 kl. 10:05

Pelleho på 31. mai 2026 kl. 07:24

2026-05-31T07:24:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2026 kl. 07:24
Linje 43:		Linje 43:

	{{DEFAULTSORT:Jellum, Kristen}}		{{DEFAULTSORT:Jellum, Kristen}}

			{{Eiker Leksikon}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]

Aslak Kittelsen på 27. mai 2026 kl. 10:43

2026-05-27T10:43:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2026 kl. 10:43
Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:Hoppbakker]]		[[Kategori:Hoppbakker]]
	[[Kategori:Norsk-amerikanere]]		[[Kategori:Norsk-amerikanere]]
			{{bm}}
			{{DEFAULTSORT:Jellum, Kristen}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2026 kl. 08:14
Linje 5:		Linje 5:
	Kristen var sønn av [[Johan Andersen Horsrud (1857-1944)\|Johan Andersen Horsrud]] og [[Anne Olsdatter Dramdal]]. Han var yngst i en søskenflokk på fem, med to brødre og to søstre: Anders, Ole, Helga Marie og Gullaug Dorthea. På slutten av 1890-tallet flyttet hele familien til Kristiania, der de ved folketellingen i 1900 bodde i Sverdrups gate 12.<ref>{{folketelling\|pf01037045196838\|Kristen Jellum Horsrud\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Han tok eksamen artium (reallinjen) i 1906 ved [[:Fil:Frogner høiere Almenskole - no-nb digifoto 20160303 00206 NB NS NM 08420.jpg\|Frogner Høiere Almenskole]], og samme år dro han til USA. Da hadde både Anders og Ole dratt før ham, og han oppga Ole i [[Chicago]] som sitt reisemål.		Kristen var sønn av [[Johan Andersen Horsrud (1857-1944)\|Johan Andersen Horsrud]] og [[Anne Olsdatter Dramdal]]. Han var yngst i en søskenflokk på fem, med to brødre og to søstre: Anders, Ole, Helga Marie og Gullaug Dorthea. På slutten av 1890-tallet flyttet hele familien til Kristiania, der de ved folketellingen i 1900 bodde i Sverdrups gate 12.<ref>{{folketelling\|pf01037045196838\|Kristen Jellum Horsrud\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Han tok eksamen artium (reallinjen) i 1906 ved [[:Fil:Frogner høiere Almenskole - no-nb digifoto 20160303 00206 NB NS NM 08420.jpg\|Frogner Høiere Almenskole]], og samme år dro han til USA. Da hadde både Anders og Ole dratt før ham, og han oppga Ole i [[Chicago]] som sitt reisemål.

	I 1908 kom han tilbake til Norge på grunn av sykdom. Etter å ha blitt frisk igjen begynte han på [[Bergen Tekniske Skole]]<ref>{{WP-lenke\|Bergen ingeniørhøgskole\|nb}}.</ref> hvor han ble uteksaminert som maskiningeniør i 1910.<ref>~~[https://www.nb.no/items/e6fd5694a6c1e56c57fa8e705f3c686b?page=71#71~~ BTS-matrikkelen~~: ingeniører uteksaminert ved Bergen tekniske skole 1875-1975~~, s 45]</ref> Han reiste tilbake til Chicago i 1910, der han hadde forskjellige stillinger, blant annet ved konstruksjonsavdelingen hos Winslow Safety Boiler Co.		I 1908 kom han tilbake til Norge på grunn av sykdom. Etter å ha blitt frisk igjen begynte han på [[Bergen Tekniske Skole]]<ref>{{WP-lenke\|Bergen ingeniørhøgskole\|nb}}.</ref> hvor han ble uteksaminert som maskiningeniør i 1910.<ref>''BTS-matrikkelen'', side 45.</ref> Han reiste tilbake til Chicago i 1910, der han hadde forskjellige stillinger, blant annet ved konstruksjonsavdelingen hos Winslow Safety Boiler Co.

	==Skihopping og konstruksjon av hoppbakker==		==Skihopping og konstruksjon av hoppbakker==
	{{thumb\|Pokal Kristen Jellum.png\|Vandrepokal: Norwegian Athletic Union Trophy som Jellum vant tre år på rad, 1915-1917\|Johan Horsrud}}		{{thumb\|Pokal Kristen Jellum.png\|Vandrepokal: Norwegian Athletic Union Trophy som Jellum vant tre år på rad, 1915-1917\|Johan Horsrud}}
	Jellum var svært aktiv i det norske skimiljøet i USA, som medlem av Norge Ski Club i [[Illinois]],<ref>[https://norgeskiclub.org/ Norge Ski Club]</ref> men også som aktiv skihopper. Han vant flere pokaler, blant annet Norwegian Athletic Union Trophy under Norge Ski Club Annual Tournament (se bilde). Denne vandrepokalen vant han til odel og eie etter seire i 1915, 1916 og 1917.		Jellum var svært aktiv i det norske skimiljøet i USA, som medlem av Norge Ski Club i [[Illinois]],<ref>[https://norgeskiclub.org/ Norge Ski Club].</ref> men også som aktiv skihopper. Han vant flere pokaler, blant annet Norwegian Athletic Union Trophy under Norge Ski Club Annual Tournament (se bilde). Denne vandrepokalen vant han til odel og eie etter seire i 1915, 1916 og 1917.

	Etter hvert har det kommet fram at Kristen Jellum også var en pioner innen konstruksjon av hoppbakker. I en artikkel av [[Jakob Vaage]] i [[Skiforeningen\|Skiforeningens]] årbok fra 1958<ref>Vaage 1958, side 58.</ref> tilskrives Jellum æren for å være den første til å konstruere en idealbakke etter fysiske fall-lover der hopperen følger en parabelbane. Dette gjorde han i 1915.		Etter hvert har det kommet fram at Kristen Jellum også var en pioner innen konstruksjon av hoppbakker. I en artikkel av [[Jakob Vaage]] i [[Skiforeningen\|Skiforeningens]] årbok fra 1958<ref>Vaage 1958, side 58.</ref> tilskrives Jellum æren for å være den første til å konstruere en idealbakke etter fysiske fall-lover der hopperen følger en parabelbane. Dette gjorde han i 1915.
Linje 27:		Linje 27:

	==Militær deltagelse==		==Militær deltagelse==
	Under [[første verdenskrig]] vervet han seg til de amerikanske styrkenes ingeniørvåpen (308th Engineers, en del av 83rd Infantry Division). De ble sendt til [[Frankrike]] i 1918 og opererte bak frontlinjene med bygging av veier, broer og jernbane samt vedlikehold og reparasjoner av forsyningslinjer og infrastruktur. De er kjent for å være de første amerikanske troppene som bygget en bro over Rhinen. Han ble først utnevnt til secondløytnant<ref>~~[https://www.nb.no/items/96cbd7a2e2ef9186974a4b140b7fe729?page=0&searchText=%22kongsberg%20tidende%22%2020.10.1917~~ Kongsberg Tidende, ~~lørdag~~ 20. oktober 1917]</ref> og senere til premierløytnant.<ref>[https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:66ZT-PRTB?lang=no United States, Enlisted and Officer Muster Rolls and Rosters, 1916-1939]</ref>		Under [[første verdenskrig]] vervet han seg til de amerikanske styrkenes ingeniørvåpen (308th Engineers, en del av 83rd Infantry Division). De ble sendt til [[Frankrike]] i 1918 og opererte bak frontlinjene med bygging av veier, broer og jernbane samt vedlikehold og reparasjoner av forsyningslinjer og infrastruktur. De er kjent for å være de første amerikanske troppene som bygget en bro over Rhinen. Han ble først utnevnt til secondløytnant<ref>''Kongsberg Tidende'', 20. oktober 1917. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsbergtidende_null_null_19171020_5_161_1}}.</ref> og senere til premierløytnant.<ref>[https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:66ZT-PRTB?lang=no United States, Enlisted and Officer Muster Rolls and Rosters, 1916-1939].</ref>

	I perioden 1921-1923 studerte han ved Northwestern University, Evanston, Illinois.<ref>[https://babel.hathitrust.org/cgi/pt?id=ien.35556027641109&seq=578&q1=jellum Northwestern University Annual Catalogue 1922/1923]</ref> Dette var under noe som het United States Veterans’ Bureau Specials, spesielle utdanningsprogrammer/kurs laget for krigsveteraner, finansiert og organisert gjennom Veterans Bureau på 1920-tallet.		I perioden 1921-1923 studerte han ved Northwestern University, Evanston, Illinois.<ref>[https://babel.hathitrust.org/cgi/pt?id=ien.35556027641109&seq=578&q1=jellum Northwestern University Annual Catalogue 1922/1923]</ref> Dette var under noe som het United States Veterans’ Bureau Specials, spesielle utdanningsprogrammer/kurs laget for krigsveteraner, finansiert og organisert gjennom Veterans Bureau på 1920-tallet.

	Han blir også ‘drafted’ i forbindelse med 2. verdenskrig, i 1942. Dette var en såkalt Old Man's Draft<ref>~~[https://en.wikipedia.org/wiki/The_Old_Man%27s_Draft~~ Old ~~Man’s~~ Draft~~, USA, 1942]~~</ref> (for menn født mellom 1877 og 1897) som fungerte som en registrering av arbeidskraft og kompetanse, men det medførte ikke utkalling til aktiv tjeneste.		Han blir også ‘drafted’ i forbindelse med 2. verdenskrig, i 1942. Dette var en såkalt Old Man's Draft<ref>{{WP-lenke\|The Old Man's Draft\|en}}</ref> (for menn født mellom 1877 og 1897) som fungerte som en registrering av arbeidskraft og kompetanse, men det medførte ikke utkalling til aktiv tjeneste.

	==Retur til Norge==		==Retur til Norge==
Linje 42:		Linje 42:
	* {{hbr1-1\|pe00000001347218\|Kristen Jellum}}.		* {{hbr1-1\|pe00000001347218\|Kristen Jellum}}.
	* Engan, Toralf: ''På toppen''. Utg. LibriArte. Oslo. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008080804039}}.		* Engan, Toralf: ''På toppen''. Utg. LibriArte. Oslo. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008080804039}}.
	*[[Jakob Vaage\|Vaage, Jakob]]: «Den aerodynamiske stil», side 58-63 i ''Snø & ski (årbok) 1958, Vol. 64''. Oslo. 1958. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017101281056_001}}.		* Eskedal, Leif. ''BTS-matrikkelen : ingeniører uteksaminert ved Bergen tekniske skole 1875-1975''. Utg. Skolen. Bergen. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007060700058}}.
			* [[Jakob Vaage\|Vaage, Jakob]]: «Den aerodynamiske stil», side 58-63 i ''Snø & ski (årbok) 1958, Vol. 64''. Oslo. 1958. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017101281056_001}}.


	{{DEFAULTSORT:Jellum, Kristen}}		{{DEFAULTSORT:Jellum, Kristen}}