Kristen liturgi - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Den katolske kirke i Norge 1993

2024-10-16T13:09:34Z

Robot: Erstatter mal: Den katolske kirke i Norge 1993

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 13:09
Linje 68:		Linje 68:
	==Kilder==		==Kilder==

	* {{Den katolske kirke i Norge 1993}}		* ''Den katolske kirke i Norge'', Aschehoug, Oslo 1993 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013042405123}}

	[[Kategori:Liturgi\| ]]		[[Kategori:Liturgi\| ]]
	[[Kategori:Kristendom]]		[[Kategori:Kristendom]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:37:10Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:37
Linje 7:		Linje 7:
	===Kalk og disk===		===Kalk og disk===

	{{~~thumb høyre~~\|Kalk og disk Røst kirke 1500-tall Oldsaksamlingen C10036-C10037.JPG\|Kalk og disk datert [[1515]]–[[1540]], fra [[Røst kirke]], nå i [[Oldsaksamlingen]]. {{byline\|Chris Nyborg}}}}		{{Thumb\|Kalk og disk Røst kirke 1500-tall Oldsaksamlingen C10036-C10037.JPG\|Kalk og disk datert [[1515]]–[[1540]], fra [[Røst kirke]], nå i [[Oldsaksamlingen]]. {{byline\|Chris Nyborg}}}}
	:''Se også [[Leksikon:Kalk og disk]]''		:''Se også [[Leksikon:Kalk og disk]]''

Linje 21:		Linje 21:

	===Alterkors===		===Alterkors===
	{{~~thumb høyre~~\|Hallvardskatedralen Oslo alterkors Oldsaksamlingen C21300.JPG\|Alterkors fra [[Hallvardskatedralen]], 1200-tallet. {{byline\|Chris Nyborg (2013)}}}}		{{Thumb\|Hallvardskatedralen Oslo alterkors Oldsaksamlingen C21300.JPG\|Alterkors fra [[Hallvardskatedralen]], 1200-tallet. {{byline\|Chris Nyborg (2013)}}}}
	I mange kirker er det vanlig å ha et kors på alteret. I Den katolske kirke har det lenge, og er fortsatt, påkrevet at man har et krusifiks på alteret under messefeiring.		I mange kirker er det vanlig å ha et kors på alteret. I Den katolske kirke har det lenge, og er fortsatt, påkrevet at man har et krusifiks på alteret under messefeiring.

PaulVIF: /* Galleri */

2021-10-22T08:31:51Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2021 kl. 08:31
Linje 59:		Linje 59:
	Fil:St. Olav domkirke i Oslo - Skriftestol.JPG\|[[#Skriftestol\|Skriftestol]] i St. Olav domkirke i Oslo.		Fil:St. Olav domkirke i Oslo - Skriftestol.JPG\|[[#Skriftestol\|Skriftestol]] i St. Olav domkirke i Oslo.
	Fil:St. Olav domkirke i Oslo - Vigselskors.JPG\|[[#Vigselskors\|Vigselskors]] i St. Olav domkirke i Oslo.		Fil:St. Olav domkirke i Oslo - Vigselskors.JPG\|[[#Vigselskors\|Vigselskors]] i St. Olav domkirke i Oslo.
	Fil:Slidredomen vigselskors.JPG\|Vigselskors i [[Slidredomen]].{{byline\|[[Bruker:Roede\|Lars ~~Rpede~~]]\|2008}}		Fil:Slidredomen vigselskors.JPG\|Vigselskors i [[Slidredomen]].{{byline\|[[Bruker:Roede\|Lars Roede]]\|2008}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Galleri */

2021-10-22T08:30:59Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2021 kl. 08:30
Linje 59:		Linje 59:
	Fil:St. Olav domkirke i Oslo - Skriftestol.JPG\|[[#Skriftestol\|Skriftestol]] i St. Olav domkirke i Oslo.		Fil:St. Olav domkirke i Oslo - Skriftestol.JPG\|[[#Skriftestol\|Skriftestol]] i St. Olav domkirke i Oslo.
	Fil:St. Olav domkirke i Oslo - Vigselskors.JPG\|[[#Vigselskors\|Vigselskors]] i St. Olav domkirke i Oslo.		Fil:St. Olav domkirke i Oslo - Vigselskors.JPG\|[[#Vigselskors\|Vigselskors]] i St. Olav domkirke i Oslo.
			Fil:Slidredomen vigselskors.JPG\|Vigselskors i [[Slidredomen]].{{byline\|[[Bruker:Roede\|Lars Rpede]]\|2008}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Vigselskors */

2021-10-21T11:45:09Z

Vigselskors

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2021 kl. 11:45
Linje 50:		Linje 50:
	===Vigselskors===		===Vigselskors===

	Vigselskors blir i katolske kirker malt eller satt opp på veggene når en kirke skal vigsles. I noen få kirker fra middelalderen er slike bevart, som i [[Reinli stavkirke]] og [[Slidredomen]], men i de fleste tilfeller ble de fjerna etter [[reformasjonen]] i de norske ~~luutherske~~ kirkene. I [[Den katolske kirke\|de katolske kirkene]] benyttes fortsatt ~~vigsleskors~~ når nye kirker vigsles.		Vigselskors blir i katolske kirker malt eller satt opp på veggene når en kirke skal vigsles. I noen få kirker fra middelalderen er slike bevart, som i [[Reinli stavkirke]] og [[Slidredomen]], men i de fleste tilfeller ble de fjerna etter [[reformasjonen]] i de norske lutherske kirkene. I [[Den katolske kirke\|de katolske kirkene]] benyttes fortsatt vigselskors når nye kirker vigsles.

	==Galleri==		==Galleri==

PaulVIF: /* Vigselskors */

2021-10-21T11:42:00Z

Vigselskors

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2021 kl. 11:42
Linje 50:		Linje 50:
	===Vigselskors===		===Vigselskors===

	Vigselskors blir i katolske kirker malt eller satt opp på veggene når en kirke skal vigsles. I noen få kirker fra middelalderen er slike bevart, som i [[Reinli stavkirke]] og [[Slidredomen]], men i de fleste tilfeller ble de fjerna etter reformasjonen.		Vigselskors blir i katolske kirker malt eller satt opp på veggene når en kirke skal vigsles. I noen få kirker fra middelalderen er slike bevart, som i [[Reinli stavkirke]] og [[Slidredomen]], men i de fleste tilfeller ble de fjerna etter [[reformasjonen]] i de norske luutherske kirkene. I [[Den katolske kirke\|de katolske kirkene]] benyttes fortsatt vigsleskors når nye kirker vigsles.

	==Galleri==		==Galleri==

PaulVIF: /* Vigselskors */

2021-10-21T10:44:17Z

Vigselskors

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2021 kl. 10:44
Linje 50:		Linje 50:
	===Vigselskors===		===Vigselskors===

	Vigselskors blir i katolske kirker malt eller satt opp på veggene når en kirke skal vigsles. I noen få kirker fra middelalderen er slike bevart, som i [[Reinli stavkirke]], men i de fleste tilfeller ble de fjerna etter reformasjonen.		Vigselskors blir i katolske kirker malt eller satt opp på veggene når en kirke skal vigsles. I noen få kirker fra middelalderen er slike bevart, som i [[Reinli stavkirke]] og [[Slidredomen]], men i de fleste tilfeller ble de fjerna etter reformasjonen.

	==Galleri==		==Galleri==

Cnyborg: /* Kristne liturgiske gjenstander */

2018-01-12T08:10:08Z

Kristne liturgiske gjenstander

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2018 kl. 08:10
Linje 17:		Linje 17:

	I dag bruker [[Den norske kirke]] og en del andre kirkesamfunn ''særkalker'', små kalker som hver enkelt får helt nattverdsvinen over i. Dette er en ny ordning, som ble innført i [[1914]]. Før dette brukte alle samme kalk. I [[Den katolske kirke]] har det i mange hundre år, muligens siden 1000-tallet, vært vanlig at bare presten drikker av kalken under nattverden, mens de andre kun får oblaten. Kun ved spesielle anledninger, i mindre grupper, drikker alle av kalken under katolske messer. Etter [[reformasjonen]] var det derfor en tendens til at kalkene ble større eller at man måtte ha flere kalker i kirken, siden alle skulle drikke av den i lutherske nattverdsgudstjenester.		I dag bruker [[Den norske kirke]] og en del andre kirkesamfunn ''særkalker'', små kalker som hver enkelt får helt nattverdsvinen over i. Dette er en ny ordning, som ble innført i [[1914]]. Før dette brukte alle samme kalk. I [[Den katolske kirke]] har det i mange hundre år, muligens siden 1000-tallet, vært vanlig at bare presten drikker av kalken under nattverden, mens de andre kun får oblaten. Kun ved spesielle anledninger, i mindre grupper, drikker alle av kalken under katolske messer. Etter [[reformasjonen]] var det derfor en tendens til at kalkene ble større eller at man måtte ha flere kalker i kirken, siden alle skulle drikke av den i lutherske nattverdsgudstjenester.

			En skiller også, særlig i eldre tid, mellom alterkalk og sognebudskalk. Førstnevnte ble brukt under nattverd i kirken, mens sistnevnte var mindre og ble primært brukt når presten reiste ut for å gi nattverd til syke og døende.

	===Alterkors===		===Alterkors===

Olve Utne på 20. okt. 2017 kl. 09:13

2017-10-20T09:13:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2017 kl. 09:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kristen liturgi\|Liturgi]]''', fra [[gresk]] Λειτουργια (''leitourgia'') som betyr «offentlig verk/arbeid» er en betegnelse på rituelle religiøse handlinger. Ordet brukes i Skandinavia særlig om [[kristendom\|kristen]] praksis, men fikk denne betydningen i ''Septuaginta'', den greske oversettelse av Det gamle testamente, og er således også knyttet til [[~~jødedom~~\|jødiske]] ritualer.		'''[[Kristen liturgi\|Liturgi]]''', fra [[gresk]] Λειτουργια (''leitourgia'') som betyr «offentlig verk/arbeid» er en betegnelse på rituelle religiøse handlinger. Ordet brukes i Skandinavia særlig om [[kristendom\|kristen]] praksis, men fikk denne betydningen i ''Septuaginta'', den greske oversettelse av Det gamle testamente, og er således også knyttet til [[jødisk liturgi\|jødiske]] ritualer.

	Opprinnelig var liturgi navnet på en skatt som ble pålagt de rikeste borgerne i Athen, og det ble i senantikken også brukt om slike ekstraskatter.		Opprinnelig var liturgi navnet på en skatt som ble pålagt de rikeste borgerne i Athen, og det ble i senantikken også brukt om slike ekstraskatter.

Olve Utne på 20. okt. 2017 kl. 09:13

2017-10-20T09:13:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2017 kl. 09:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kristen liturgi\|Liturgi]]''', fra [[gresk]] Λειτουργια (''leitourgia'') som betyr «offentlig verk/arbeid» er en betegnelse på rituelle religiøse handlinger. Ordet brukes i ~~moderne tid~~ særlig om [[kristendom\|kristen]] praksis, men fikk denne betydningen i ''Septuaginta'', den greske oversettelse av Det gamle testamente, og er således også knyttet til [[jødedom\|jødiske]] ritualer.		'''[[Kristen liturgi\|Liturgi]]''', fra [[gresk]] Λειτουργια (''leitourgia'') som betyr «offentlig verk/arbeid» er en betegnelse på rituelle religiøse handlinger. Ordet brukes i Skandinavia særlig om [[kristendom\|kristen]] praksis, men fikk denne betydningen i ''Septuaginta'', den greske oversettelse av Det gamle testamente, og er således også knyttet til [[jødedom\|jødiske]] ritualer.

	Opprinnelig var liturgi navnet på en skatt som ble pålagt de rikeste borgerne i Athen, og det ble i senantikken også brukt om slike ekstraskatter.		Opprinnelig var liturgi navnet på en skatt som ble pålagt de rikeste borgerne i Athen, og det ble i senantikken også brukt om slike ekstraskatter.