Kristian Andreassen (1898–1973) - Sideversjonshistorikk

Rool: Rool flyttet siden Kristian Andreassen (1898-1973) til Kristian Andreassen (1898–1973): –

2026-06-30T14:10:46Z

Rool flyttet siden Kristian Andreassen (1898-1973) til Kristian Andreassen (1898–1973): –

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 30. jun. 2026 kl. 14:10

Rool: –

2026-06-30T14:10:18Z

–

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2026 kl. 14:10
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kristian Andreassen (~~1898-1973~~)\|Kristian Andreassen]]''' (først som Kristian Eriksen), født 21. juni 1898 [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], død 23. juli 1973 i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]]. Han hadde en rekke ulike yrker, var en av de mer betydningsfulle amatørbotanikere i [[Østfold]] på midten av 1900-tallet.		'''[[Kristian Andreassen (1898–1973)\|Kristian Andreassen]]''' (først som Kristian Eriksen), født 21. juni 1898 [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], død 23. juli 1973 i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]]. Han hadde en rekke ulike yrker, var en av de mer betydningsfulle amatørbotanikere i [[Østfold]] på midten av 1900-tallet.

	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==

Siri Iversen: -

2026-06-30T13:43:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2026 kl. 13:43
Linje 1:		Linje 1:
	[[Kristian Andreassen (1898-1973)\|Kristian Andreassen]] (først som Kristian Eriksen), født 21. juni 1898 [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], død 23. juli 1973 i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]]. Han hadde en rekke ulike yrker, var en av de mer betydningsfulle amatørbotanikere i [[Østfold]] på midten av 1900-tallet.		'''[[Kristian Andreassen (1898-1973)\|Kristian Andreassen]]''' (først som Kristian Eriksen), født 21. juni 1898 [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]], død 23. juli 1973 i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]]. Han hadde en rekke ulike yrker, var en av de mer betydningsfulle amatørbotanikere i [[Østfold]] på midten av 1900-tallet.

	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==

Bplofall på 20. apr. 2026 kl. 05:17

2026-04-20T05:17:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2026 kl. 05:17
Linje 9:		Linje 9:
	Det er hans innsats innen botanikken han er mest kjent for. Han samlet sitt eget herbarium som inneholdt ca. 1500 arter. Han sendte materiale til Botanisk museum i Oslo og kommuniserte flittig med ansatte der. Senere i livet sendte han plantemateriale til NLH-herbariet til [[Norges landbrukshøgskole\|Norges Landbrukshøgskole]] (nå NMBU), Ås. Hans personlige herbarium ble gitt til Rakkestad ungdomsskole etter hans død, og gitt videre til Botanisk museum før skolen brant ned.		Det er hans innsats innen botanikken han er mest kjent for. Han samlet sitt eget herbarium som inneholdt ca. 1500 arter. Han sendte materiale til Botanisk museum i Oslo og kommuniserte flittig med ansatte der. Senere i livet sendte han plantemateriale til NLH-herbariet til [[Norges landbrukshøgskole\|Norges Landbrukshøgskole]] (nå NMBU), Ås. Hans personlige herbarium ble gitt til Rakkestad ungdomsskole etter hans død, og gitt videre til Botanisk museum før skolen brant ned.

	Han skrev artikler og småstykker om botanikk og dyreliv i tidsskriftene [[Blyttia]], Naturen og i lokalpressen. Hans meste betydningsfulle arbeid var "Planteliste fra Rakkestad" i 1964 i tidsskriftet Blyttia utgitt av Norsk Botanisk Forening. Plantelista (karplanter) var basert på observasjoner og innsamlinger fra midten av 1920-åra til han publiserte den. Ellers ble han referert av botanikerne [[Johannes Lid (1886–1971)\|Johannes Lid]] og [[Rolf Y. Berg]] i artikkelserien "Nye plantefunn ..." i Blyttia. Han samlet også noe moser, sopp og meitemark. Totalt finnes det ca. 5 400 natur-objekter i norske og svenske naturhistoriske museer etter han.		Han skrev artikler og småstykker om botanikk og dyreliv i tidsskriftene [[Blyttia]], Naturen og i lokalpressen. Hans meste betydningsfulle arbeid var "Planteliste fra Rakkestad" i 1964 i tidsskriftet Blyttia utgitt av [[Norsk Botanisk Forening]]. Plantelista (karplanter) var basert på observasjoner og innsamlinger fra midten av 1920-åra til han publiserte den. Ellers ble han referert av botanikerne [[Johannes Lid (1886–1971)\|Johannes Lid]] og [[Rolf Y. Berg]] i artikkelserien "Nye plantefunn ..." i Blyttia. Han samlet også noe moser, sopp og meitemark. Totalt finnes det ca. 5 400 natur-objekter i norske og svenske naturhistoriske museer etter han.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Siri Iversen: sort

2026-01-19T12:55:20Z

sort

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2026 kl. 12:55
Linje 20:		Linje 20:
	* Haugse, Svein 1973. Kristian Andreassen til minne. - ''Østfold Bygdeblad'' ''årg. 74'', nr. 85, onsdag 25. juli 1973, side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oestfoldbygdeblad_null_null_19730725_74_85_1\|side=1}}.		* Haugse, Svein 1973. Kristian Andreassen til minne. - ''Østfold Bygdeblad'' ''årg. 74'', nr. 85, onsdag 25. juli 1973, side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oestfoldbygdeblad_null_null_19730725_74_85_1\|side=1}}.
	* Johansen, Øivind 1991. Amatørbotanikeren Kristian Andreassen (1998-1973). - ''Natur i Østfold supplement 1'': 4-8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183116_001\|side=4}}.		* Johansen, Øivind 1991. Amatørbotanikeren Kristian Andreassen (1998-1973). - ''Natur i Østfold supplement 1'': 4-8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183116_001\|side=4}}.
			{{DEFAULTSORT: Andreassen, Kristian}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Botanikere]]		[[Kategori:Botanikere]]

Bplofall: /* Liv og virke */

2025-11-24T15:29:22Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2025 kl. 15:29
Linje 7:		Linje 7:
	Kristian Andreassen vokste opp i Ringsaker. I voksen alder begynte han å jobbe på en cellulosefrabrikk på [[Vardal]] ved [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]. I 1920 flyttet han til Rakkestad hvor han ble resten av livet. Først arbeidet han som gårds- og skogsarbeider. I 30 års-alderen begynte han som smed og jobbet med det fram til krigen. Senere ble han "freelancer" som han selv uttrykte det og jobbet bl.a. som bygningsarbeider, gartner i [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]], [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] i Oslo og postbud.		Kristian Andreassen vokste opp i Ringsaker. I voksen alder begynte han å jobbe på en cellulosefrabrikk på [[Vardal]] ved [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]. I 1920 flyttet han til Rakkestad hvor han ble resten av livet. Først arbeidet han som gårds- og skogsarbeider. I 30 års-alderen begynte han som smed og jobbet med det fram til krigen. Senere ble han "freelancer" som han selv uttrykte det og jobbet bl.a. som bygningsarbeider, gartner i [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]], [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] i Oslo og postbud.

	Det er hans innsats innen botanikken han er mest kjent for. Han samlet sitt eget herbarium som inneholdt ca. 1500 arter. Han sendte materiale til Botanisk museum i Oslo og kommuniserte flittig med ansatte der. Senere i livet sendte han plantemateriale til NLH-herbariet til [[Norges landbrukshøgskole\|Norges Landbrukshøgskole]] (nå NMBU), Ås. Hans personlige herbarium ble gitt til Rakkestad ungdomsskole etter hans død og gitt videre til Botanisk museum før ~~ungdomsskolen~~ brant ned.		Det er hans innsats innen botanikken han er mest kjent for. Han samlet sitt eget herbarium som inneholdt ca. 1500 arter. Han sendte materiale til Botanisk museum i Oslo og kommuniserte flittig med ansatte der. Senere i livet sendte han plantemateriale til NLH-herbariet til [[Norges landbrukshøgskole\|Norges Landbrukshøgskole]] (nå NMBU), Ås. Hans personlige herbarium ble gitt til Rakkestad ungdomsskole etter hans død, og gitt videre til Botanisk museum før skolen brant ned.

	Han skrev artikler og småstykker om botanikk og dyreliv i tidsskriftene [[Blyttia]], Naturen og i lokalpressen. Hans meste betydningsfulle arbeid var "Planteliste fra Rakkestad" i 1964 i tidsskriftet Blyttia utgitt av Norsk Botanisk Forening. Plantelista (karplanter) var basert på observasjoner og innsamlinger fra midten av 1920-åra til han publiserte den. Ellers ble han referert av botanikerne [[Johannes Lid (1886–1971)\|Johannes Lid]] og [[Rolf Y. Berg]] i artikkelserien "Nye plantefunn ..." i Blyttia. Han samlet også noe moser, sopp og meitemark. Totalt finnes det ca. 5 400 natur-objekter i norske og svenske naturhistoriske museer etter han.		Han skrev artikler og småstykker om botanikk og dyreliv i tidsskriftene [[Blyttia]], Naturen og i lokalpressen. Hans meste betydningsfulle arbeid var "Planteliste fra Rakkestad" i 1964 i tidsskriftet Blyttia utgitt av Norsk Botanisk Forening. Plantelista (karplanter) var basert på observasjoner og innsamlinger fra midten av 1920-åra til han publiserte den. Ellers ble han referert av botanikerne [[Johannes Lid (1886–1971)\|Johannes Lid]] og [[Rolf Y. Berg]] i artikkelserien "Nye plantefunn ..." i Blyttia. Han samlet også noe moser, sopp og meitemark. Totalt finnes det ca. 5 400 natur-objekter i norske og svenske naturhistoriske museer etter han.

Haubar: /* Liv og virke */

2025-11-20T11:42:48Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2025 kl. 11:42
Linje 5:		Linje 5:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Kristian Andreassen vokste opp i Ringsaker. I voksen alder begynte å jobbe på en cellulosefrabrikk på [[Vardal]] ved [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]. I 1920 flyttet han til Rakkestad hvor han ble resten av livet. Først arbeidet han som gårds- og skogsarbeider. I 30 års-alderen begynte han som smed og jobbet med det fram til krigen. Senere ble han "~~frelancer~~" som han selv uttrykte det, og jobbet bl.a. som bygningsarbeider, gartner i [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]], [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] i Oslo og postbud.		Kristian Andreassen vokste opp i Ringsaker. I voksen alder begynte han å jobbe på en cellulosefrabrikk på [[Vardal]] ved [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]. I 1920 flyttet han til Rakkestad hvor han ble resten av livet. Først arbeidet han som gårds- og skogsarbeider. I 30 års-alderen begynte han som smed og jobbet med det fram til krigen. Senere ble han "freelancer" som han selv uttrykte det og jobbet bl.a. som bygningsarbeider, gartner i [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]], [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] i Oslo og postbud.

	Det er hans innsats innen botanikken han er mest kjent for. Han samlet sitt eget herbarium som inneholdt ca. 1500 arter. Han sendte materiale til Botanisk museum i Oslo, og kommuniserte flittig med ansatte der. Senere i livet sendte han plantemateriale til NLH-herbariet til [[Norges landbrukshøgskole\|Norges Landbrukshøgskole]] (nå NMBU), Ås. Hans personlige herbarium ble gitt til Rakkestad ungdomsskole etter hans død, og gitt videre til Botanisk museum, før ungdomsskolen brant ned.		Det er hans innsats innen botanikken han er mest kjent for. Han samlet sitt eget herbarium som inneholdt ca. 1500 arter. Han sendte materiale til Botanisk museum i Oslo og kommuniserte flittig med ansatte der. Senere i livet sendte han plantemateriale til NLH-herbariet til [[Norges landbrukshøgskole\|Norges Landbrukshøgskole]] (nå NMBU), Ås. Hans personlige herbarium ble gitt til Rakkestad ungdomsskole etter hans død og gitt videre til Botanisk museum før ungdomsskolen brant ned.

	Han skrev artikler og småstykker om botanikk og dyreliv i tidsskriftene [[Blyttia]], Naturen og i lokalpressen. Hans meste betydningsfulle arbeid var "Planteliste fra Rakkestad" i 1964 i tidsskriftet Blyttia utgitt av Norsk Botanisk Forening. Plantelista (karplanter) var basert på observasjoner og innsamlinger fra midten av 1920-åra til han publiserte den. Ellers ble han referert av botanikerne [[Johannes Lid (1886–1971)\|Johannes Lid]] og [[Rolf Y. Berg]] i artikkelserien "Nye plantefunn ..." i Blyttia. Han samlet også noe moser, sopp og meitemark. Totalt finnes det ca. 5 400 natur-objekter i norske og svenske naturhistoriske museer etter han.		Han skrev artikler og småstykker om botanikk og dyreliv i tidsskriftene [[Blyttia]], Naturen og i lokalpressen. Hans meste betydningsfulle arbeid var "Planteliste fra Rakkestad" i 1964 i tidsskriftet Blyttia utgitt av Norsk Botanisk Forening. Plantelista (karplanter) var basert på observasjoner og innsamlinger fra midten av 1920-åra til han publiserte den. Ellers ble han referert av botanikerne [[Johannes Lid (1886–1971)\|Johannes Lid]] og [[Rolf Y. Berg]] i artikkelserien "Nye plantefunn ..." i Blyttia. Han samlet også noe moser, sopp og meitemark. Totalt finnes det ca. 5 400 natur-objekter i norske og svenske naturhistoriske museer etter han.

Haubar på 20. nov. 2025 kl. 11:40

2025-11-20T11:40:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2025 kl. 11:40
Linje 2:		Linje 2:

	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==
	Han var sønn av Erik Nilsen f. 1874 og Karen (Andreasdatter) Andreassen f. 1. desember 1867. Kristian Andreassen hadde 3 halvsøsken~~. Var~~ ugift og hadde ingen barn.		Han var sønn av Erik Nilsen f. 1874 og Karen (Andreasdatter) Andreassen f. 1. desember 1867. Kristian Andreassen hadde 3 halvsøsken, var ugift og hadde ingen barn.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Aslak Kittelsen på 19. nov. 2025 kl. 10:35

2025-11-19T10:35:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2025 kl. 10:35
Linje 20:		Linje 20:
	* Haugse, Svein 1973. Kristian Andreassen til minne. - ''Østfold Bygdeblad'' ''årg. 74'', nr. 85, onsdag 25. juli 1973, side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oestfoldbygdeblad_null_null_19730725_74_85_1\|side=1}}.		* Haugse, Svein 1973. Kristian Andreassen til minne. - ''Østfold Bygdeblad'' ''årg. 74'', nr. 85, onsdag 25. juli 1973, side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oestfoldbygdeblad_null_null_19730725_74_85_1\|side=1}}.
	* Johansen, Øivind 1991. Amatørbotanikeren Kristian Andreassen (1998-1973). - ''Natur i Østfold supplement 1'': 4-8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183116_001\|side=4}}.		* Johansen, Øivind 1991. Amatørbotanikeren Kristian Andreassen (1998-1973). - ''Natur i Østfold supplement 1'': 4-8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183116_001\|side=4}}.

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Botanikere]]		[[Kategori:Botanikere]]
Linje 28:		Linje 29:
	[[Kategori:Fødsler i 1898]]		[[Kategori:Fødsler i 1898]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1973]]		[[Kategori:Dødsfall i 1973]]
			{{bm}}

Kallrustad: kategorier, bodde flere år i Hunndalen

2025-11-10T07:53:24Z

kategorier, bodde flere år i Hunndalen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2025 kl. 07:53
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	[[Kategori:Rakkestad kommune]]		[[Kategori:Rakkestad kommune]]
			[[Kategori:Gjøvik kommune]]
			[[Kategori:Hunndalen]]
	[[Kategori:Fødsler i 1898]]		[[Kategori:Fødsler i 1898]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1973]]		[[Kategori:Dødsfall i 1973]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2025 kl. 15:29
Linje 7:		Linje 7:
	Kristian Andreassen vokste opp i Ringsaker. I voksen alder begynte han å jobbe på en cellulosefrabrikk på [[Vardal]] ved [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]. I 1920 flyttet han til Rakkestad hvor han ble resten av livet. Først arbeidet han som gårds- og skogsarbeider. I 30 års-alderen begynte han som smed og jobbet med det fram til krigen. Senere ble han "freelancer" som han selv uttrykte det og jobbet bl.a. som bygningsarbeider, gartner i [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]], [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] i Oslo og postbud.		Kristian Andreassen vokste opp i Ringsaker. I voksen alder begynte han å jobbe på en cellulosefrabrikk på [[Vardal]] ved [[Gjøvik kommune\|Gjøvik]]. I 1920 flyttet han til Rakkestad hvor han ble resten av livet. Først arbeidet han som gårds- og skogsarbeider. I 30 års-alderen begynte han som smed og jobbet med det fram til krigen. Senere ble han "freelancer" som han selv uttrykte det og jobbet bl.a. som bygningsarbeider, gartner i [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]], [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] i Oslo og postbud.

	Det er hans innsats innen botanikken han er mest kjent for. Han samlet sitt eget herbarium som inneholdt ca. 1500 arter. Han sendte materiale til Botanisk museum i Oslo og kommuniserte flittig med ansatte der. Senere i livet sendte han plantemateriale til NLH-herbariet til [[Norges landbrukshøgskole\|Norges Landbrukshøgskole]] (nå NMBU), Ås. Hans personlige herbarium ble gitt til Rakkestad ungdomsskole etter hans død og gitt videre til Botanisk museum før ~~ungdomsskolen~~ brant ned.		Det er hans innsats innen botanikken han er mest kjent for. Han samlet sitt eget herbarium som inneholdt ca. 1500 arter. Han sendte materiale til Botanisk museum i Oslo og kommuniserte flittig med ansatte der. Senere i livet sendte han plantemateriale til NLH-herbariet til [[Norges landbrukshøgskole\|Norges Landbrukshøgskole]] (nå NMBU), Ås. Hans personlige herbarium ble gitt til Rakkestad ungdomsskole etter hans død, og gitt videre til Botanisk museum før skolen brant ned.

	Han skrev artikler og småstykker om botanikk og dyreliv i tidsskriftene [[Blyttia]], Naturen og i lokalpressen. Hans meste betydningsfulle arbeid var "Planteliste fra Rakkestad" i 1964 i tidsskriftet Blyttia utgitt av Norsk Botanisk Forening. Plantelista (karplanter) var basert på observasjoner og innsamlinger fra midten av 1920-åra til han publiserte den. Ellers ble han referert av botanikerne [[Johannes Lid (1886–1971)\|Johannes Lid]] og [[Rolf Y. Berg]] i artikkelserien "Nye plantefunn ..." i Blyttia. Han samlet også noe moser, sopp og meitemark. Totalt finnes det ca. 5 400 natur-objekter i norske og svenske naturhistoriske museer etter han.		Han skrev artikler og småstykker om botanikk og dyreliv i tidsskriftene [[Blyttia]], Naturen og i lokalpressen. Hans meste betydningsfulle arbeid var "Planteliste fra Rakkestad" i 1964 i tidsskriftet Blyttia utgitt av Norsk Botanisk Forening. Plantelista (karplanter) var basert på observasjoner og innsamlinger fra midten av 1920-åra til han publiserte den. Ellers ble han referert av botanikerne [[Johannes Lid (1886–1971)\|Johannes Lid]] og [[Rolf Y. Berg]] i artikkelserien "Nye plantefunn ..." i Blyttia. Han samlet også noe moser, sopp og meitemark. Totalt finnes det ca. 5 400 natur-objekter i norske og svenske naturhistoriske museer etter han.