Kristian Nyjordet - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Politikk og samfunnsengasjement */

2025-05-26T13:47:18Z

Politikk og samfunnsengasjement

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 13:47
Linje 31:		Linje 31:
	== Politikk og samfunnsengasjement ==		== Politikk og samfunnsengasjement ==

	Vi vet ikke akkurat når Kristian Nyjordet begynte å interessere seg for politikk, men ~~jeg har funnet at~~ han ~~ble~~ valgt inn i Vardal herredsstyre i 1902 på gårdbrukernes liste. Seinere ble han regnet som Bondepartiets mann. Kristian må ha hatt stor tillit, for han ble valgt inn som medlem av styret for [[Øverby aldershjem]], han var [[overformynder]] og han satt i styret for [[Vardal Sparebank]].		Vi vet ikke akkurat når Kristian Nyjordet begynte å interessere seg for politikk, men i 1902 ble han valgt inn i Vardal herredsstyre i 1902 på gårdbrukernes liste. Seinere ble han regnet som Bondepartiets mann. Kristian må ha hatt stor tillit, for han ble valgt inn som medlem av styret for [[Øverby aldershjem]], han var [[overformynder]] og han satt i styret for [[Vardal Sparebank]].
	Han hadde også religiøse interesser og arbeidet aktivt for menigheten og støttet misjonsarbeidet. Han satt dessuten i styret for [[Viken kristelige ungdomsskole]].		Han hadde også religiøse interesser og arbeidet aktivt for menigheten og støttet misjonsarbeidet. Han satt dessuten i styret for [[Viken kristelige ungdomsskole]].

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.november +. november)

2025-04-25T12:26:16Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.november +. november)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:26
Linje 27:		Linje 27:

	== Nedre Napstad ==		== Nedre Napstad ==
	I 1894 kom den noe større garden Nedre Napstad (gnr. 44/2) i Vardal på tvangsauksjon. Blikkenslagervirksomheten må ha gått bra, for Kristian kjøpte garden for kr. 7.700 med auksjonsskjøte tinglyst 1.november 1894. Hele familien på 11 personer flyttet til Nedre Napstad, der det var en forholdsvis stor, tømret bygning i to etasjer. Det yngste barnet, Anna, var født samme året, men døde allerede året etter. Seinere ble det født en datter til, som også fikk navnet Anna. Det ble enda flere barn etter hvert. Mathea fødte i alt 14 barn, to døde som spedbarn og to døde som ganske unge. De beholdt etternavnet «Nyjordet» for hele familien. Mange år seinere var det folk i bygda som trodde at Nedre Napstad faktisk het «Nyjordet».		I 1894 kom den noe større garden Nedre Napstad (gnr. 44/2) i Vardal på tvangsauksjon. Blikkenslagervirksomheten må ha gått bra, for Kristian kjøpte garden for kr. 7.700 med auksjonsskjøte tinglyst 1. november 1894. Hele familien på 11 personer flyttet til Nedre Napstad, der det var en forholdsvis stor, tømret bygning i to etasjer. Det yngste barnet, Anna, var født samme året, men døde allerede året etter. Seinere ble det født en datter til, som også fikk navnet Anna. Det ble enda flere barn etter hvert. Mathea fødte i alt 14 barn, to døde som spedbarn og to døde som ganske unge. De beholdt etternavnet «Nyjordet» for hele familien. Mange år seinere var det folk i bygda som trodde at Nedre Napstad faktisk het «Nyjordet».

	== Politikk og samfunnsengasjement ==		== Politikk og samfunnsengasjement ==

Kallrustad: {{bm}}

2023-03-13T14:03:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2023 kl. 14:03
Linje 97:		Linje 97:
	[[Kategori:Blikkenslagere]]		[[Kategori:Blikkenslagere]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Kjetil r: dødsdato, ref dødsannonser i avisene i januar 1927

2020-01-12T16:07:38Z

dødsdato, ref dødsannonser i avisene i januar 1927

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2020 kl. 16:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kristian Nyjordet.jpg\|Kristian Nyjordet.\|[[Hilda Julin]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kristian Nyjordet.jpg\|Kristian Nyjordet.\|[[Hilda Julin]]}}
	'''[[Kristian Nyjordet]]''' (født [[25. juli]] [[1858]] på ''Nyjordet'' i [[Vardal]], død [[1927]]) var blikkenslager og [[ordfører i Vardal]] fra 1922 til 1925. Nyjordet representerte [[Bondepartiet]].		'''[[Kristian Nyjordet]]''' (født [[25. juli]] [[1858]] på ''Nyjordet'' i [[Vardal]], død [[13. januar]] [[1927]]) var blikkenslager og [[ordfører i Vardal]] fra 1922 til 1925. Nyjordet representerte [[Bondepartiet]].

	I ''[[Vardal bygdebok\|Vardal bygdebok 3]]'' karakteriseres han som en driftig mann, som klatra økonomisk og sosialt: «Han arbeidet sig op fra å kalle ingenting til å bli velstandsmann.» Nyjordets [[Blikkenslagerne i Totens fogderi\|blikkenslagerverksted]] ble etter hvert et av de største i distriktet, og den økonomiske framgangen gjorde at han fikk midler til å kjøpe garden [[Napstad]].		I ''[[Vardal bygdebok\|Vardal bygdebok 3]]'' karakteriseres han som en driftig mann, som klatra økonomisk og sosialt: «Han arbeidet sig op fra å kalle ingenting til å bli velstandsmann.» Nyjordets [[Blikkenslagerne i Totens fogderi\|blikkenslagerverksted]] ble etter hvert et av de største i distriktet, og den økonomiske framgangen gjorde at han fikk midler til å kjøpe garden [[Napstad]].

Kallrustad: /* Bakgrunn */

2019-01-11T08:25:45Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2019 kl. 08:25
Linje 10:		Linje 10:
	I 1857 kjøpte Matias Christiansen Finstad (1830 - 1909) bruket [[Nyjordet (Vardal)\|Nyjordet]], som hadde vært husmannsplass under gården [[Vildåsen (Vardal)\|Vildåsen]] i Vardal. Skjøtet er datert 27. november 1857. Etter at han bosatte seg på bruket, tok han etternavnet Nyjordet, og det ble etter hvert en hel slekt med dette navnet.		I 1857 kjøpte Matias Christiansen Finstad (1830 - 1909) bruket [[Nyjordet (Vardal)\|Nyjordet]], som hadde vært husmannsplass under gården [[Vildåsen (Vardal)\|Vildåsen]] i Vardal. Skjøtet er datert 27. november 1857. Etter at han bosatte seg på bruket, tok han etternavnet Nyjordet, og det ble etter hvert en hel slekt med dette navnet.

	Samme året, 1. desember giftet han seg med Berthe Olsdatter (1825-1912), som kom fra en husmannsplass under [[Berg (Gjøvik)\|Berg]] i Vardal. De flyttet inn i den stua som sto der (og som Anne-Lise Svendsen ~~bor~~ i nå), sammen med Matias' mor Mari Gulbrandsdatter. Året etter, i 1858, fikk Berthe og Mathias sønnen Kristian. Det skulle bli deres eneste barn, noe uvanlig på den tida da de fleste familier var store. På den andre siden ga dette kanskje Kristian et godt utgangspunkt.		Samme året, 1. desember giftet han seg med Berthe Olsdatter (1825-1912), som kom fra en husmannsplass under [[Berg (Gjøvik)\|Berg]] i Vardal. De flyttet inn i den stua som sto der (og som Anne-Lise Svendsen seinere bodde i), sammen med Matias' mor Mari Gulbrandsdatter. Året etter, i 1858, fikk Berthe og Mathias sønnen Kristian. Det skulle bli deres eneste barn, noe uvanlig på den tida da de fleste familier var store. På den andre siden ga dette kanskje Kristian et godt utgangspunkt.

	I [[Folketellingen 1875\|folketellingen i 1875]] blir Kristian betegnet som sønn som «hjelper faderen». Faren var nok en allsidig person som både var håndverker og omreisende handelsmann med [[Treskjemakerne på Toten\|treskjeer]], strikkede plagg og blikkarbeider. Han arbeidet også opp ny jord på bruket, noe steinrøysene i skogkanten vitner om. Etter familietradisjonen er det også han som har bygd den tømrede låven som ennå står.		I [[Folketellingen 1875\|folketellingen i 1875]] blir Kristian betegnet som sønn som «hjelper faderen». Faren var nok en allsidig person som både var håndverker og omreisende handelsmann med [[Treskjemakerne på Toten\|treskjeer]], strikkede plagg og blikkarbeider. Han arbeidet også opp ny jord på bruket, noe steinrøysene i skogkanten vitner om. Etter familietradisjonen er det også han som har bygd den tømrede låven som ennå står.

Cnyborg på 23. jan. 2018 kl. 11:51

2018-01-23T11:51:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2018 kl. 11:51
Linje 79:		Linje 79:
	{{start boks}}		{{start boks}}
	{{Verv		{{Verv
	\|Forgjenger=[[Arne Fosnes]]		\|Forgjenger=[[Arne Fosnes (1861–1923)\|Arne Fosnes]]
	\|Hva=[[Vardal\|Ordfører i Vardal]]		\|Hva=[[Vardal\|Ordfører i Vardal]]
	\|Startår=[[1922]]		\|Startår=[[1922]]

Kallrustad: lenke

2017-10-25T12:01:17Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2017 kl. 12:01
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Kristian Nyjordet]]''' (født [[25. juli]] [[1858]] på ''Nyjordet'' i [[Vardal]], død [[1927]]) var blikkenslager og [[ordfører i Vardal]] fra 1922 til 1925. Nyjordet representerte [[Bondepartiet]].		'''[[Kristian Nyjordet]]''' (født [[25. juli]] [[1858]] på ''Nyjordet'' i [[Vardal]], død [[1927]]) var blikkenslager og [[ordfører i Vardal]] fra 1922 til 1925. Nyjordet representerte [[Bondepartiet]].

	I ''[[Vardal bygdebok\|Vardal bygdebok 3]]'' karakteriseres han som en driftig mann, som klatra økonomisk og sosialt: «Han arbeidet sig op fra å kalle ingenting til å bli velstandsmann.» Nyjordets blikkenslagerverksted ble etter hvert et av de største i distriktet, og den økonomiske framgangen gjorde at han fikk midler til å kjøpe garden [[Napstad]].		I ''[[Vardal bygdebok\|Vardal bygdebok 3]]'' karakteriseres han som en driftig mann, som klatra økonomisk og sosialt: «Han arbeidet sig op fra å kalle ingenting til å bli velstandsmann.» Nyjordets [[Blikkenslagerne i Totens fogderi\|blikkenslagerverksted]] ble etter hvert et av de største i distriktet, og den økonomiske framgangen gjorde at han fikk midler til å kjøpe garden [[Napstad]].

	Denne biografien bygger i hovedsak på oldebarnet [[Anne-Lise Svendsen]]s artikkel om Nyjordet i ''[[Årbok for Gjøvik\|Årbok for Gjøvik - Tverrdalene, nr. 30, 2014]]'', men kan fritt utbygges og redigeres. I innledningen skriver Svendsen: «Som etterkommer etter denne mannen, min oldefar, er det naturlig å skrive litt om historien til en slektning som jeg aldri traff, men som ble omtalt i familien med respekt».</onlyinclude>		Denne biografien bygger i hovedsak på oldebarnet [[Anne-Lise Svendsen]]s artikkel om Nyjordet i ''[[Årbok for Gjøvik\|Årbok for Gjøvik - Tverrdalene, nr. 30, 2014]]'', men kan fritt utbygges og redigeres. I innledningen skriver Svendsen: «Som etterkommer etter denne mannen, min oldefar, er det naturlig å skrive litt om historien til en slektning som jeg aldri traff, men som ble omtalt i familien med respekt».</onlyinclude>

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Bokhylla

2016-11-08T13:14:48Z

Kilder og litteratur: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2016 kl. 13:14
Linje 63:		Linje 63:
	*''Arkiv ET 125 i Opplandsarkivet'' (Eiktunet, Gjøvik).		*''Arkiv ET 125 i Opplandsarkivet'' (Eiktunet, Gjøvik).
	*{{Vardal bygdebok 1}}		*{{Vardal bygdebok 1}}
	*~~[[Lauvdal, Torgeir]]: ''[[~~Vardal bygdebok~~]] III'', Vardal 1930~~, s. 241.		*{{Vardal bygdebok 3}}, s. 241.
	*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_2.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater]		*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_2.pdf Opplandsarkivets avskrift av kommunevalgresultater]
	*Svendsen, Anne-Lise: ''"Bedste Sort hjemmearbeidet Bliktøi". Om blikkenslagerarbeid i Biri, Vardal og Vestre Toten ca. 1850-1950'', Magistergradsavhandling i etnologi, UiO 1979.		*Svendsen, Anne-Lise: ''"Bedste Sort hjemmearbeidet Bliktøi". Om blikkenslagerarbeid i Biri, Vardal og Vestre Toten ca. 1850-1950'', Magistergradsavhandling i etnologi, UiO 1979.

Cnyborg: hbr

2016-06-27T08:53:02Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2016 kl. 08:53
Linje 71:		Linje 71:
	*{{Digitalarkivet\|pv00000001924265\|Kristian Mathiassen\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Vardal sokn 1878-1893 (brudgom)}}		*{{Digitalarkivet\|pv00000001924265\|Kristian Mathiassen\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Vardal sokn 1878-1893 (brudgom)}}
	*{{folketelling\|pf01037090001946\|Kristian Nyjordet\|1900\|Vardal herred}}		*{{folketelling\|pf01037090001946\|Kristian Nyjordet\|1900\|Vardal herred}}
	*{{folketelling\|pf01036440002147\|~~Kristian~~ Nyjordet\|1910\|Vardal herred}}		*{{folketelling\|pf01036440002147\|K. Nyjordet\|1910\|Vardal herred}}

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036440002147\|Kristian Nyjordet}}.

	{{start boks}}		{{start boks}}

Kallrustad: /* Bakgrunn */

2016-06-21T08:51:04Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2016 kl. 08:51
Linje 8:		Linje 8:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	{{thumb\|Nyjordet 1930.jpg\|Bruket Nyjordet, slik det så ut på 1930-tallet.\|Bottolf Svendsen}}		{{thumb\|Nyjordet 1930.jpg\|Bruket Nyjordet, slik det så ut på 1930-tallet.\|Bottolf Svendsen}}
	I 1857 kjøpte Matias Christiansen Finstad (1830 - 1909), bruket [[Nyjordet (Vardal)\|Nyjordet]], som hadde vært husmannsplass under gården [[Vildåsen (Vardal)\|Vildåsen]] i Vardal. Skjøtet er datert 27. november 1857. Etter at han bosatte seg på bruket, tok han etternavnet Nyjordet, og det ble etter hvert en hel slekt med dette navnet.		I 1857 kjøpte Matias Christiansen Finstad (1830 - 1909) bruket [[Nyjordet (Vardal)\|Nyjordet]], som hadde vært husmannsplass under gården [[Vildåsen (Vardal)\|Vildåsen]] i Vardal. Skjøtet er datert 27. november 1857. Etter at han bosatte seg på bruket, tok han etternavnet Nyjordet, og det ble etter hvert en hel slekt med dette navnet.

	Samme året, 1. desember giftet han seg med Berthe Olsdatter (1825-1912), som kom fra en husmannsplass under [[Berg (Gjøvik)\|Berg]] i Vardal. De flyttet inn i den stua som sto der (og som Anne-Lise Svendsen bor i nå), sammen med Matias' mor Mari Gulbrandsdatter. Året etter, i 1858, fikk Berthe og Mathias sønnen Kristian. Det skulle bli deres eneste barn, noe uvanlig på den tida da de fleste familier var store. På den andre siden ga dette kanskje Kristian et godt utgangspunkt.		Samme året, 1. desember giftet han seg med Berthe Olsdatter (1825-1912), som kom fra en husmannsplass under [[Berg (Gjøvik)\|Berg]] i Vardal. De flyttet inn i den stua som sto der (og som Anne-Lise Svendsen bor i nå), sammen med Matias' mor Mari Gulbrandsdatter. Året etter, i 1858, fikk Berthe og Mathias sønnen Kristian. Det skulle bli deres eneste barn, noe uvanlig på den tida da de fleste familier var store. På den andre siden ga dette kanskje Kristian et godt utgangspunkt.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2019 kl. 08:25
Linje 10:		Linje 10:
	I 1857 kjøpte Matias Christiansen Finstad (1830 - 1909) bruket [[Nyjordet (Vardal)\|Nyjordet]], som hadde vært husmannsplass under gården [[Vildåsen (Vardal)\|Vildåsen]] i Vardal. Skjøtet er datert 27. november 1857. Etter at han bosatte seg på bruket, tok han etternavnet Nyjordet, og det ble etter hvert en hel slekt med dette navnet.		I 1857 kjøpte Matias Christiansen Finstad (1830 - 1909) bruket [[Nyjordet (Vardal)\|Nyjordet]], som hadde vært husmannsplass under gården [[Vildåsen (Vardal)\|Vildåsen]] i Vardal. Skjøtet er datert 27. november 1857. Etter at han bosatte seg på bruket, tok han etternavnet Nyjordet, og det ble etter hvert en hel slekt med dette navnet.

	Samme året, 1. desember giftet han seg med Berthe Olsdatter (1825-1912), som kom fra en husmannsplass under [[Berg (Gjøvik)\|Berg]] i Vardal. De flyttet inn i den stua som sto der (og som Anne-Lise Svendsen ~~bor~~ i nå), sammen med Matias' mor Mari Gulbrandsdatter. Året etter, i 1858, fikk Berthe og Mathias sønnen Kristian. Det skulle bli deres eneste barn, noe uvanlig på den tida da de fleste familier var store. På den andre siden ga dette kanskje Kristian et godt utgangspunkt.		Samme året, 1. desember giftet han seg med Berthe Olsdatter (1825-1912), som kom fra en husmannsplass under [[Berg (Gjøvik)\|Berg]] i Vardal. De flyttet inn i den stua som sto der (og som Anne-Lise Svendsen seinere bodde i), sammen med Matias' mor Mari Gulbrandsdatter. Året etter, i 1858, fikk Berthe og Mathias sønnen Kristian. Det skulle bli deres eneste barn, noe uvanlig på den tida da de fleste familier var store. På den andre siden ga dette kanskje Kristian et godt utgangspunkt.

	I [[Folketellingen 1875\|folketellingen i 1875]] blir Kristian betegnet som sønn som «hjelper faderen». Faren var nok en allsidig person som både var håndverker og omreisende handelsmann med [[Treskjemakerne på Toten\|treskjeer]], strikkede plagg og blikkarbeider. Han arbeidet også opp ny jord på bruket, noe steinrøysene i skogkanten vitner om. Etter familietradisjonen er det også han som har bygd den tømrede låven som ennå står.		I [[Folketellingen 1875\|folketellingen i 1875]] blir Kristian betegnet som sønn som «hjelper faderen». Faren var nok en allsidig person som både var håndverker og omreisende handelsmann med [[Treskjemakerne på Toten\|treskjeer]], strikkede plagg og blikkarbeider. Han arbeidet også opp ny jord på bruket, noe steinrøysene i skogkanten vitner om. Etter familietradisjonen er det også han som har bygd den tømrede låven som ennå står.