Kristian Stensmyren - Sideversjonshistorikk

Simen1995 på 28. jan. 2026 kl. 20:23

2026-01-28T20:23:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2026 kl. 20:23
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Kristian Stensmyren]]''' (født 26. september [[1892]], død 21. desember [[1978]]) var en [[~~Kurvmaker\|~~kurvmaker]] fra [[Ytterkollen]] på [[Nedre Eiker kommune\|Nedre Eiker]]. Kurvmakerverkstedet hans, som i dag befinner seg på [[Maihaugen]], var det største i [[Buskerud]].		<onlyinclude>
			{{thumb\|Kristian Stensmyren.png\|Kristian Stensmyren. Faksimile fra Fremtiden, lørdag 9. juli 1977}}
			'''[[Kristian Stensmyren]]''' (født 26. september [[1892]], død 21. desember [[1978]]) var en [[kurvmaker]] fra [[Ytterkollen]] på [[Nedre Eiker kommune\|Nedre Eiker]]. Kurvmakerverkstedet hans, som i dag befinner seg på [[Maihaugen]], var det største i [[Buskerud]].

	Hører du til blant dem som en gang ved juletid fikk en blomst levert på døra, - pakket den opp og fant en flott flettet kurv foret med krepp-papir og med en juleglede oppi? Høyst sansynlig kom kurven fra kurvmaker Kristian Stensmyrens kurvmakerverksted på Ytterkollen, en bedrift han drev i over 50 år, og som var det største kurvmakerverkstedet i [[Buskerud fylke\|Buskerud]]. I dag befinner verkstedet hans seg på Maihaugen på [[Lillehammer]], i form av en «arbeidsplass» med materialer, påbegynte arbeider, sponhøvel og skjenhøvel. Og selvsagt med mange eksempler fra en allsidig produksjon, deriblandt reisekofferten og svenneprøven hans fra [[1921]].		Hører du til blant dem som en gang ved juletid fikk en blomst levert på døra, - pakket den opp og fant en flott flettet kurv foret med krepp-papir og med en juleglede oppi? Høyst sansynlig kom kurven fra kurvmaker Kristian Stensmyrens kurvmakerverksted på Ytterkollen, en bedrift han drev i over 50 år, og som var det største kurvmakerverkstedet i [[Buskerud fylke\|Buskerud]]. I dag befinner verkstedet hans seg på Maihaugen på [[Lillehammer]], i form av en «arbeidsplass» med materialer, påbegynte arbeider, sponhøvel og skjenhøvel. Og selvsagt med mange eksempler fra en allsidig produksjon, deriblandt reisekofferten og svenneprøven hans fra [[1921]].
Linje 22:		Linje 24:
	Utover til 1930 var produksjonen hovedsaklig kurvmøbler i pil og peddik, men da det nu ble en tid hvor det nesten var umulig å selge kurvmøbler, ble det til at jeg ved nyttårstider [[1933]] begynte å produsere blomsterkurver for salg til gartnerier og blomsterforretninger. Da det siden har væørt nok å gjøre med dette, har det ennu ikke blitt noen anledning til å begynne med kurvmøbler igjen. Noen tid til hobby har jeg heller ikke hatt, da verkstedet har krevet så meget.<ref>[https://eikerarkiv.no/kristian-stensmyren-kurvmakeren-fra-ytterkollen-26-09-1892-21-12-1978/\| Eiker Arkiv, Randi Stensmyren]</ref>}}		Utover til 1930 var produksjonen hovedsaklig kurvmøbler i pil og peddik, men da det nu ble en tid hvor det nesten var umulig å selge kurvmøbler, ble det til at jeg ved nyttårstider [[1933]] begynte å produsere blomsterkurver for salg til gartnerier og blomsterforretninger. Da det siden har væørt nok å gjøre med dette, har det ennu ikke blitt noen anledning til å begynne med kurvmøbler igjen. Noen tid til hobby har jeg heller ikke hatt, da verkstedet har krevet så meget.<ref>[https://eikerarkiv.no/kristian-stensmyren-kurvmakeren-fra-ytterkollen-26-09-1892-21-12-1978/\| Eiker Arkiv, Randi Stensmyren]</ref>}}

	== Referanser ==		==Referanser ==
	<references/>		<references />

	Artikkelen er opprinnelig skrevet av: Anne Gallefos Wollertsen, på nettstedene til [http://eiker.org Eiker Arkiv] og [http://temtebygdesamling.org Temte Gård og Bygdesamling]		Artikkelen er opprinnelig skrevet av: Anne Gallefos Wollertsen, på nettstedene til [http://eiker.org Eiker Arkiv] og [http://temtebygdesamling.org Temte Gård og Bygdesamling]
Linje 29:		Linje 31:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{folketelling\|pf01036474000437\|Kristian Klemetsen\|1910\|Nedre Eiker herred}}		*{{folketelling\|pf01036474000437\|Kristian Klemetsen\|1910\|Nedre Eiker herred}}
	* {{hbr1-1\|pf01036474000437\|Kristian Stensmyren}}.		*{{hbr1-1\|pf01036474000437\|Kristian Stensmyren}}.
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}

Simen1995: /* Kristian Stensmyrens egen beretning om sitt lange liv som kurvmaker */

2025-04-25T21:46:05Z

Kristian Stensmyrens egen beretning om sitt lange liv som kurvmaker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 21:46
Linje 20:		Linje 20:
	Jeg har ikke noen gang angret på dette. Jeg kom 3 uker før jul i [[1911]] til en blind kurvmaker i [[Tønsberg kommune\|Tønsberg]], herr O. Jakonbsen. Var hos ham godt og vel ett år, og lærte i denne tiden å lage husholdningskurver, vedkurver, kleskurver, flette rørseter og utføre reparasjoner. I mai [[1913]] kom jeg i lære i [[Oslo]] hos [[kurvmakermester O. L. Svendsen]]. Lønnen var kr. 6,00 for uka på egen kost. Etter 3 ukers forløp fikk jeg akkord, og da ble det bedre. Akkordlønnen jeg fikk hos Svendsen var halv stykk, og trekvart stykk det siste halve år. Læretiden utløp 15. desember [[1914]], men jeg var også hos Svendsen en tid etterpå. I tre år søkte jeg [[den tekniske aftenskole]], og det jeg lærte der syntes jeg har vært meg til god nytte. Den 20. juni 1918 startet jeg eget verksted hjemme på [[Stensmyren (Nedre Eiker)\|Stensmyren]].		Jeg har ikke noen gang angret på dette. Jeg kom 3 uker før jul i [[1911]] til en blind kurvmaker i [[Tønsberg kommune\|Tønsberg]], herr O. Jakonbsen. Var hos ham godt og vel ett år, og lærte i denne tiden å lage husholdningskurver, vedkurver, kleskurver, flette rørseter og utføre reparasjoner. I mai [[1913]] kom jeg i lære i [[Oslo]] hos [[kurvmakermester O. L. Svendsen]]. Lønnen var kr. 6,00 for uka på egen kost. Etter 3 ukers forløp fikk jeg akkord, og da ble det bedre. Akkordlønnen jeg fikk hos Svendsen var halv stykk, og trekvart stykk det siste halve år. Læretiden utløp 15. desember [[1914]], men jeg var også hos Svendsen en tid etterpå. I tre år søkte jeg [[den tekniske aftenskole]], og det jeg lærte der syntes jeg har vært meg til god nytte. Den 20. juni 1918 startet jeg eget verksted hjemme på [[Stensmyren (Nedre Eiker)\|Stensmyren]].

	Utover til 1930 var produksjonen hovedsaklig kurvmøbler i pil og peddik, men da det nu ble en tid hvor det nesten var umulig å selge kurvmøbler, ble det til at jeg ved nyttårstider [[1933]] begynte å produsere blomsterkurver for salg til gartnerier og blomsterforretninger. Da det siden har væørt nok å gjøre med dette, har det ennu ikke blitt noen anledning til å begynne med kurvmøbler igjen. Noen tid til hobby har jeg heller ikke hatt, da verkstedet har krevet så meget.<ref>[https://eikerarkiv.no/kristian-stensmyren-kurvmakeren-fra-ytterkollen-26-09-1892-21-12-1978/]</ref>}}		Utover til 1930 var produksjonen hovedsaklig kurvmøbler i pil og peddik, men da det nu ble en tid hvor det nesten var umulig å selge kurvmøbler, ble det til at jeg ved nyttårstider [[1933]] begynte å produsere blomsterkurver for salg til gartnerier og blomsterforretninger. Da det siden har væørt nok å gjøre med dette, har det ennu ikke blitt noen anledning til å begynne med kurvmøbler igjen. Noen tid til hobby har jeg heller ikke hatt, da verkstedet har krevet så meget.<ref>[https://eikerarkiv.no/kristian-stensmyren-kurvmakeren-fra-ytterkollen-26-09-1892-21-12-1978/\| Eiker Arkiv, Randi Stensmyren]</ref>}}

	== Referanser ==		== Referanser ==

Simen1995: /* Kristian Stensmyrens egen beretning om sitt lange liv som kurvmaker */

2025-04-25T21:45:29Z

Kristian Stensmyrens egen beretning om sitt lange liv som kurvmaker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 21:45
Linje 20:		Linje 20:
	Jeg har ikke noen gang angret på dette. Jeg kom 3 uker før jul i [[1911]] til en blind kurvmaker i [[Tønsberg kommune\|Tønsberg]], herr O. Jakonbsen. Var hos ham godt og vel ett år, og lærte i denne tiden å lage husholdningskurver, vedkurver, kleskurver, flette rørseter og utføre reparasjoner. I mai [[1913]] kom jeg i lære i [[Oslo]] hos [[kurvmakermester O. L. Svendsen]]. Lønnen var kr. 6,00 for uka på egen kost. Etter 3 ukers forløp fikk jeg akkord, og da ble det bedre. Akkordlønnen jeg fikk hos Svendsen var halv stykk, og trekvart stykk det siste halve år. Læretiden utløp 15. desember [[1914]], men jeg var også hos Svendsen en tid etterpå. I tre år søkte jeg [[den tekniske aftenskole]], og det jeg lærte der syntes jeg har vært meg til god nytte. Den 20. juni 1918 startet jeg eget verksted hjemme på [[Stensmyren (Nedre Eiker)\|Stensmyren]].		Jeg har ikke noen gang angret på dette. Jeg kom 3 uker før jul i [[1911]] til en blind kurvmaker i [[Tønsberg kommune\|Tønsberg]], herr O. Jakonbsen. Var hos ham godt og vel ett år, og lærte i denne tiden å lage husholdningskurver, vedkurver, kleskurver, flette rørseter og utføre reparasjoner. I mai [[1913]] kom jeg i lære i [[Oslo]] hos [[kurvmakermester O. L. Svendsen]]. Lønnen var kr. 6,00 for uka på egen kost. Etter 3 ukers forløp fikk jeg akkord, og da ble det bedre. Akkordlønnen jeg fikk hos Svendsen var halv stykk, og trekvart stykk det siste halve år. Læretiden utløp 15. desember [[1914]], men jeg var også hos Svendsen en tid etterpå. I tre år søkte jeg [[den tekniske aftenskole]], og det jeg lærte der syntes jeg har vært meg til god nytte. Den 20. juni 1918 startet jeg eget verksted hjemme på [[Stensmyren (Nedre Eiker)\|Stensmyren]].

	Utover til 1930 var produksjonen hovedsaklig kurvmøbler i pil og peddik, men da det nu ble en tid hvor det nesten var umulig å selge kurvmøbler, ble det til at jeg ved nyttårstider [[1933]] begynte å produsere blomsterkurver for salg til gartnerier og blomsterforretninger. Da det siden har væørt nok å gjøre med dette, har det ennu ikke blitt noen anledning til å begynne med kurvmøbler igjen. Noen tid til hobby har jeg heller ikke hatt, da verkstedet har krevet så meget.<ref>[~~[Randi Stensmyren]~~]</ref>}}		Utover til 1930 var produksjonen hovedsaklig kurvmøbler i pil og peddik, men da det nu ble en tid hvor det nesten var umulig å selge kurvmøbler, ble det til at jeg ved nyttårstider [[1933]] begynte å produsere blomsterkurver for salg til gartnerier og blomsterforretninger. Da det siden har væørt nok å gjøre med dette, har det ennu ikke blitt noen anledning til å begynne med kurvmøbler igjen. Noen tid til hobby har jeg heller ikke hatt, da verkstedet har krevet så meget.<ref>[https://eikerarkiv.no/kristian-stensmyren-kurvmakeren-fra-ytterkollen-26-09-1892-21-12-1978/]</ref>}}

	== Referanser ==		== Referanser ==

Stigrp: korrigerer; vi skriver ikke datoer med tall her på wikien

2024-09-11T11:23:53Z

korrigerer; vi skriver ikke datoer med tall her på wikien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 11:23
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Kristian Stensmyren]]''' (født [[26. september~~\|26/9]]~~ [[1892]], død [[21. desember~~\|21/12]]~~ [[1978]]) var en [[Kurvmaker\|kurvmaker]] fra [[Ytterkollen]] på [[Nedre Eiker kommune\|Nedre Eiker]]. Kurvmakerverkstedet hans, som i dag befinner seg på [[Maihaugen]], var det største i [[Buskerud]].		<onlyinclude>'''[[Kristian Stensmyren]]''' (født 26. september [[1892]], død 21. desember [[1978]]) var en [[Kurvmaker\|kurvmaker]] fra [[Ytterkollen]] på [[Nedre Eiker kommune\|Nedre Eiker]]. Kurvmakerverkstedet hans, som i dag befinner seg på [[Maihaugen]], var det største i [[Buskerud]].

	Hører du til blant dem som en gang ved juletid fikk en blomst levert på døra, - pakket den opp og fant en flott flettet kurv foret med krepp-papir og med en juleglede oppi? Høyst sansynlig kom kurven fra kurvmaker Kristian Stensmyrens kurvmakerverksted på Ytterkollen, en bedrift han drev i over 50 år, og som var det største kurvmakerverkstedet i [[Buskerud fylke\|Buskerud]]. I dag befinner verkstedet hans seg på Maihaugen på [[Lillehammer]], i form av en «arbeidsplass» med materialer, påbegynte arbeider, sponhøvel og skjenhøvel. Og selvsagt med mange eksempler fra en allsidig produksjon, deriblandt reisekofferten og svenneprøven hans fra [[1921]].		Hører du til blant dem som en gang ved juletid fikk en blomst levert på døra, - pakket den opp og fant en flott flettet kurv foret med krepp-papir og med en juleglede oppi? Høyst sansynlig kom kurven fra kurvmaker Kristian Stensmyrens kurvmakerverksted på Ytterkollen, en bedrift han drev i over 50 år, og som var det største kurvmakerverkstedet i [[Buskerud fylke\|Buskerud]]. I dag befinner verkstedet hans seg på Maihaugen på [[Lillehammer]], i form av en «arbeidsplass» med materialer, påbegynte arbeider, sponhøvel og skjenhøvel. Og selvsagt med mange eksempler fra en allsidig produksjon, deriblandt reisekofferten og svenneprøven hans fra [[1921]].

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert, -etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T10:31:42Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert, -etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 10:31
Linje 9:		Linje 9:
	Stensmyrens slekt kommer fra [[Solbergelva]], og han åpnet det første verkstedet sitt i farens vognskjul. Ved siden av gårdsbruket drev faren som smed og hjulmaker, og bestefaren hadde smie der hvor [[Fredtun kapell]] ligger nå. Bestefarens viktigste arbeid var å sko hester, og siden det var få «hestesmeder» på den tida, var det en veldig trafikk oppover til Solbergelva. Smeden hadde fire smeder i arbeide - to brødre og Kristian Stensmyrens oldefar. Det var liv og røre både i og utenfor smia, hester og karer drev omkring og ventet på tur, utvekslet nyheter og hadde det trivelig mens smedene skodde. Kristian Stensmyren kan huske at bestefaren greide å sko 22 hester før han hadde han spiste frokost!		Stensmyrens slekt kommer fra [[Solbergelva]], og han åpnet det første verkstedet sitt i farens vognskjul. Ved siden av gårdsbruket drev faren som smed og hjulmaker, og bestefaren hadde smie der hvor [[Fredtun kapell]] ligger nå. Bestefarens viktigste arbeid var å sko hester, og siden det var få «hestesmeder» på den tida, var det en veldig trafikk oppover til Solbergelva. Smeden hadde fire smeder i arbeide - to brødre og Kristian Stensmyrens oldefar. Det var liv og røre både i og utenfor smia, hester og karer drev omkring og ventet på tur, utvekslet nyheter og hadde det trivelig mens smedene skodde. Kristian Stensmyren kan huske at bestefaren greide å sko 22 hester før han hadde han spiste frokost!

	Da Stensmyren startet håndverket sitt, lagde han også møbler av forskjellige slag til hjemmene, samt kurver i alle størrelser og fasonger. Det var god avsetning på dette helt til nedgangstidene begynte i 1920-årene og i begynnelsen av 1930-årene. 1930 var det verste året, men så begynte det å rette seg i 1933. Da startet Stensmyren å binde blomsterkurver og dekorasjonskurver, noe som inntil da var blitt innført fra utlandet. Han opparbeidet disse til å bli godt salgbare artikler. Disse blomster- og dekorasjonskurver var det stor etterspørsel etter allerede da han var læregutt, og moten holdt seg levende i mange år. Først leverte de direkte til hjemmene, men ~~etterhvert~~ overtok de store gartneriene og frøfirmaene, så produksjon gikk da direkte til en gross.		Da Stensmyren startet håndverket sitt, lagde han også møbler av forskjellige slag til hjemmene, samt kurver i alle størrelser og fasonger. Det var god avsetning på dette helt til nedgangstidene begynte i 1920-årene og i begynnelsen av 1930-årene. 1930 var det verste året, men så begynte det å rette seg i 1933. Da startet Stensmyren å binde blomsterkurver og dekorasjonskurver, noe som inntil da var blitt innført fra utlandet. Han opparbeidet disse til å bli godt salgbare artikler. Disse blomster- og dekorasjonskurver var det stor etterspørsel etter allerede da han var læregutt, og moten holdt seg levende i mange år. Først leverte de direkte til hjemmene, men etter hvert overtok de store gartneriene og frøfirmaene, så produksjon gikk da direkte til en gross.

	~~Etterhvert~~ ble det hard konkurranse fra utlandet, og det ble innført ganske mye av flettede ting fra Polen, Tsjekkoslovakia, Spania og Hong Kong, som var i stand til å lage det mye billigere enn vi maktet.		Etter hvert ble det hard konkurranse fra utlandet, og det ble innført ganske mye av flettede ting fra Polen, Tsjekkoslovakia, Spania og Hong Kong, som var i stand til å lage det mye billigere enn vi maktet.
	Selv om konkurransen fra utlandet var stor, hadde ikke Stensmyren noen grunn til å engste seg på den tiden. På verkstedet hans satt seks mann, inklusive sjefen selv, og bandt kurver fra morgen til kveld.		Selv om konkurransen fra utlandet var stor, hadde ikke Stensmyren noen grunn til å engste seg på den tiden. På verkstedet hans satt seks mann, inklusive sjefen selv, og bandt kurver fra morgen til kveld.
	Men rekrutteringen til kurvmakeryrket var det dårlig med på slutten.		Men rekrutteringen til kurvmakeryrket var det dårlig med på slutten.

	==Kristian Stensmyrens egen beretning om sitt lange liv som kurvmaker==		==Kristian Stensmyrens egen beretning om sitt lange liv som kurvmaker==
	{{sitat\|Jeg er født den 26. september [[1892]] her på [[Stensmyren (Nedre Eiker)\|Stensmyren]] i [[Nedre Eiker kommune\|Nedre Eiker]]. Flere av mine forfedre var håndverkere. Min oldefar og min bestefar hadde smieverksted, og far drev som smed og hjulmaker ved siden av et mindre gårdsbruk. Jeg var med bestefar og trakk smiebelgen før jeg begynte på skolen, og i dørstokken i smia slo jeg den første spikeren! Der var det flere sprekker, og disse var det så greit å sette spikeren litt ned i. Da kunne jeg bruke begge hender så det var lettere å løfte hammeren! Dørstokken ble til slutt helt beslått med spiker og brukte [[hesteskosøm]]. Men ~~etterhvert~~ som kreftene øket, ble også kniv, sag og høvel av de ting som var interessante å bruke. Omkring 1900 begynte far å drive en del med grønnsakdyrking, og hele sommeren ble derfor - den tiden som ikke skolen krevde - opptatt med luking og utearbeide. Det ble ikke meget tid til å være på verkstedet om vinteren heller, og jeg ble 19 år før jeg begynte i lære. Jeg forsøkte først å komme i lære som elektriker, men da det ikke lykkedes, fikk jeg lyst til å bli kurvmaker.		{{sitat\|Jeg er født den 26. september [[1892]] her på [[Stensmyren (Nedre Eiker)\|Stensmyren]] i [[Nedre Eiker kommune\|Nedre Eiker]]. Flere av mine forfedre var håndverkere. Min oldefar og min bestefar hadde smieverksted, og far drev som smed og hjulmaker ved siden av et mindre gårdsbruk. Jeg var med bestefar og trakk smiebelgen før jeg begynte på skolen, og i dørstokken i smia slo jeg den første spikeren! Der var det flere sprekker, og disse var det så greit å sette spikeren litt ned i. Da kunne jeg bruke begge hender så det var lettere å løfte hammeren! Dørstokken ble til slutt helt beslått med spiker og brukte [[hesteskosøm]]. Men etter hvert som kreftene øket, ble også kniv, sag og høvel av de ting som var interessante å bruke. Omkring 1900 begynte far å drive en del med grønnsakdyrking, og hele sommeren ble derfor - den tiden som ikke skolen krevde - opptatt med luking og utearbeide. Det ble ikke meget tid til å være på verkstedet om vinteren heller, og jeg ble 19 år før jeg begynte i lære. Jeg forsøkte først å komme i lære som elektriker, men da det ikke lykkedes, fikk jeg lyst til å bli kurvmaker.

	Jeg har ikke noen gang angret på dette. Jeg kom 3 uker før jul i [[1911]] til en blind kurvmaker i [[Tønsberg kommune\|Tønsberg]], herr O. Jakonbsen. Var hos ham godt og vel ett år, og lærte i denne tiden å lage husholdningskurver, vedkurver, kleskurver, flette rørseter og utføre reparasjoner. I mai [[1913]] kom jeg i lære i [[Oslo]] hos [[kurvmakermester O. L. Svendsen]]. Lønnen var kr. 6,00 for uka på egen kost. Etter 3 ukers forløp fikk jeg akkord, og da ble det bedre. Akkordlønnen jeg fikk hos Svendsen var halv stykk, og trekvart stykk det siste halve år. Læretiden utløp 15. desember [[1914]], men jeg var også hos Svendsen en tid etterpå. I tre år søkte jeg [[den tekniske aftenskole]], og det jeg lærte der syntes jeg har vært meg til god nytte. Den 20. juni 1918 startet jeg eget verksted hjemme på [[Stensmyren (Nedre Eiker)\|Stensmyren]].		Jeg har ikke noen gang angret på dette. Jeg kom 3 uker før jul i [[1911]] til en blind kurvmaker i [[Tønsberg kommune\|Tønsberg]], herr O. Jakonbsen. Var hos ham godt og vel ett år, og lærte i denne tiden å lage husholdningskurver, vedkurver, kleskurver, flette rørseter og utføre reparasjoner. I mai [[1913]] kom jeg i lære i [[Oslo]] hos [[kurvmakermester O. L. Svendsen]]. Lønnen var kr. 6,00 for uka på egen kost. Etter 3 ukers forløp fikk jeg akkord, og da ble det bedre. Akkordlønnen jeg fikk hos Svendsen var halv stykk, og trekvart stykk det siste halve år. Læretiden utløp 15. desember [[1914]], men jeg var også hos Svendsen en tid etterpå. I tre år søkte jeg [[den tekniske aftenskole]], og det jeg lærte der syntes jeg har vært meg til god nytte. Den 20. juni 1918 startet jeg eget verksted hjemme på [[Stensmyren (Nedre Eiker)\|Stensmyren]].

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:f» til «[[Kategori:F»

2023-11-25T22:48:55Z

Teksterstatting – «[[Kategori:f» til «[[Kategori:F»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2023 kl. 22:48
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Maihaugen]]		[[Kategori:Maihaugen]]
	[[Kategori:Ytterkollen]]		[[Kategori:Ytterkollen]]
	[[Kategori:~~fødsler~~ i 1892]]		[[Kategori:Fødsler i 1892]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1978]]		[[Kategori:Dødsfall i 1978]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:d» til «[[Kategori:D»

2023-11-24T13:32:53Z

Teksterstatting – «[[Kategori:d» til «[[Kategori:D»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2023 kl. 13:32
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Ytterkollen]]		[[Kategori:Ytterkollen]]
	[[Kategori:fødsler i 1892]]		[[Kategori:fødsler i 1892]]
	[[Kategori:~~dødsfall~~ i 1978]]		[[Kategori:Dødsfall i 1978]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-19T22:01:25Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 22:01
Linje 35:		Linje 35:
	{{DEFAULTSORT:Stensmyren, Kristian}}		{{DEFAULTSORT:Stensmyren, Kristian}}
	[[Kategori:Korgbinding]]		[[Kategori:Korgbinding]]
	[[Kategori: Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker]]		[[Kategori:Nedre Eiker]]

Kallrustad: korr.

2023-08-01T10:49:26Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2023 kl. 10:49
Linje 7:		Linje 7:
	I en artikkel i [[Drammens Tidende og Buskeruds Blad\|Drammens Tidende]] 13. mars 1965, kan en lese at Stensmyren mener kurvmakeryrket hører til det eldste i verden, ved siden av pottemakeri. Selv urtidsmennesket måtte jo ha noe å bære i. Og da var det å flette kurver og brenne krukker og kar. Tenk bare på Robinson Crusoe på den øde øya, sa Stensmyren. Han måtte nok lære seg til kurvfletting og pottemakerfaget så fort som mulig!<ref>[[Drammens Tidende og Buskeruds Blad\|Drammens Tidende]] 13. mars 1965</ref>		I en artikkel i [[Drammens Tidende og Buskeruds Blad\|Drammens Tidende]] 13. mars 1965, kan en lese at Stensmyren mener kurvmakeryrket hører til det eldste i verden, ved siden av pottemakeri. Selv urtidsmennesket måtte jo ha noe å bære i. Og da var det å flette kurver og brenne krukker og kar. Tenk bare på Robinson Crusoe på den øde øya, sa Stensmyren. Han måtte nok lære seg til kurvfletting og pottemakerfaget så fort som mulig!<ref>[[Drammens Tidende og Buskeruds Blad\|Drammens Tidende]] 13. mars 1965</ref>

	Stensmyrens slekt kommer fra [[Solbergelva]], og han åpnet det første verkstedet sitt i farens vognskjul. Ved siden av gårdsbruket drev faren som smed og hjulmaker, og bestefaren hadde smie der hvor [[Fredtun kapell]] ligger nå. Bestefarens viktigste arbeid ~~var~~ var å sko hester, og siden det var få «hestesmeder» på den tida, var det en veldig trafikk oppover til Solbergelva. Smeden hadde fire smeder i arbeide - to brødre og Kristian Stensmyrens oldefar. Det var liv og røre både i og utenfor smia, hester og karer drev omkring og ventet på tur, utvekslet nyheter og hadde det trivelig mens smedene skodde. Kristian Stensmyren kan huske at bestefaren greide å sko 22 hester før han hadde han spiste frokost!		Stensmyrens slekt kommer fra [[Solbergelva]], og han åpnet det første verkstedet sitt i farens vognskjul. Ved siden av gårdsbruket drev faren som smed og hjulmaker, og bestefaren hadde smie der hvor [[Fredtun kapell]] ligger nå. Bestefarens viktigste arbeid var å sko hester, og siden det var få «hestesmeder» på den tida, var det en veldig trafikk oppover til Solbergelva. Smeden hadde fire smeder i arbeide - to brødre og Kristian Stensmyrens oldefar. Det var liv og røre både i og utenfor smia, hester og karer drev omkring og ventet på tur, utvekslet nyheter og hadde det trivelig mens smedene skodde. Kristian Stensmyren kan huske at bestefaren greide å sko 22 hester før han hadde han spiste frokost!

	Da Stensmyren startet håndverket sitt, lagde han også møbler av forskjellige slag til hjemmene, samt kurver i alle størrelser og fasonger. Det var god avsetning på dette helt til nedgangstidene begynte i 1920-årene og i begynnelsen av 1930-årene. 1930 var det verste året, men så begynte det å rette seg i 1933. Da startet Stensmyren å binde blomsterkurver og dekorasjonskurver, noe som inntil da var blitt innført fra utlandet. Han opparbeidet disse til å bli godt salgbare artikler. Disse blomster- og dekorasjonskurver var det stor etterspørsel etter allerede da han var læregutt, og moten holdt seg levende i mange år. Først leverte de direkte til hjemmene, men etterhvert overtok de store gartneriene og frøfirmaene, så produksjon gikk da direkte til en gross.		Da Stensmyren startet håndverket sitt, lagde han også møbler av forskjellige slag til hjemmene, samt kurver i alle størrelser og fasonger. Det var god avsetning på dette helt til nedgangstidene begynte i 1920-årene og i begynnelsen av 1930-årene. 1930 var det verste året, men så begynte det å rette seg i 1933. Da startet Stensmyren å binde blomsterkurver og dekorasjonskurver, noe som inntil da var blitt innført fra utlandet. Han opparbeidet disse til å bli godt salgbare artikler. Disse blomster- og dekorasjonskurver var det stor etterspørsel etter allerede da han var læregutt, og moten holdt seg levende i mange år. Først leverte de direkte til hjemmene, men etterhvert overtok de store gartneriene og frøfirmaene, så produksjon gikk da direkte til en gross.

PaulVIF på 14. nov. 2022 kl. 10:13

2022-11-14T10:13:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2022 kl. 10:13
Linje 16:		Linje 16:

	==Kristian Stensmyrens egen beretning om sitt lange liv som kurvmaker==		==Kristian Stensmyrens egen beretning om sitt lange liv som kurvmaker==
	{{sitat\|Jeg er født den 26. september [[1892]] her på [[Stensmyren (Nedre Eiker)\|Stensmyren]] i [[Nedre Eiker kommune\|Nedre Eiker]]. Flere av mine forfedre var håndverkere. Min oldefar og min bestefar hadde smieverksted, og far drev som smed og hjulmaker ved siden av et mindre gårdsbruk. Jeg var med bestefar og trakk smiebelgen før jeg begynte på skolen, og i dørstokken i smia slo jeg den første spikeren! Der var det flere sprekker, og disse var det så greit å sette spikeren litt ned i. Da kunne jeg bruke begge hender så det var lettere å løfte hammeren! Dørstokken ble til slutt helt beslått med spiker og brukte hesteskosøm. Men etterhvert som kreftene øket, ble også kniv, sag og høvel av de ting som var interessante å bruke. Omkring 1900 begynte far å drive en del med grønnsakdyrking, og hele sommeren ble derfor - den tiden som ikke skolen krevde - opptatt med luking og utearbeide. Det ble ikke meget tid til å være på verkstedet om vinteren heller, og jeg ble 19 år før jeg begynte i lære. Jeg forsøkte først å komme i lære som elektriker, men da det ikke lykkedes, fikk jeg lyst til å bli kurvmaker.		{{sitat\|Jeg er født den 26. september [[1892]] her på [[Stensmyren (Nedre Eiker)\|Stensmyren]] i [[Nedre Eiker kommune\|Nedre Eiker]]. Flere av mine forfedre var håndverkere. Min oldefar og min bestefar hadde smieverksted, og far drev som smed og hjulmaker ved siden av et mindre gårdsbruk. Jeg var med bestefar og trakk smiebelgen før jeg begynte på skolen, og i dørstokken i smia slo jeg den første spikeren! Der var det flere sprekker, og disse var det så greit å sette spikeren litt ned i. Da kunne jeg bruke begge hender så det var lettere å løfte hammeren! Dørstokken ble til slutt helt beslått med spiker og brukte [[hesteskosøm]]. Men etterhvert som kreftene øket, ble også kniv, sag og høvel av de ting som var interessante å bruke. Omkring 1900 begynte far å drive en del med grønnsakdyrking, og hele sommeren ble derfor - den tiden som ikke skolen krevde - opptatt med luking og utearbeide. Det ble ikke meget tid til å være på verkstedet om vinteren heller, og jeg ble 19 år før jeg begynte i lære. Jeg forsøkte først å komme i lære som elektriker, men da det ikke lykkedes, fikk jeg lyst til å bli kurvmaker.

	Jeg har ikke noen gang angret på dette. Jeg kom 3 uker før jul i [[1911]] til en blind kurvmaker i [[Tønsberg kommune\|Tønsberg]], herr O. Jakonbsen. Var hos ham godt og vel ett år, og lærte i denne tiden å lage husholdningskurver, vedkurver, kleskurver, flette rørseter og utføre reparasjoner. I mai [[1913]] kom jeg i lære i [[Oslo]] hos [[kurvmakermester O. L. Svendsen]]. Lønnen var kr. 6,00 for uka på egen kost. Etter 3 ukers forløp fikk jeg akkord, og da ble det bedre. Akkordlønnen jeg fikk hos Svendsen var halv stykk, og trekvart stykk det siste halve år. Læretiden utløp 15. desember [[1914]], men jeg var også hos Svendsen en tid etterpå. I tre år søkte jeg [[den tekniske aftenskole]], og det jeg lærte der syntes jeg har vært meg til god nytte. Den 20. juni 1918 startet jeg eget verksted hjemme på [[Stensmyren (Nedre Eiker)\|Stensmyren]].		Jeg har ikke noen gang angret på dette. Jeg kom 3 uker før jul i [[1911]] til en blind kurvmaker i [[Tønsberg kommune\|Tønsberg]], herr O. Jakonbsen. Var hos ham godt og vel ett år, og lærte i denne tiden å lage husholdningskurver, vedkurver, kleskurver, flette rørseter og utføre reparasjoner. I mai [[1913]] kom jeg i lære i [[Oslo]] hos [[kurvmakermester O. L. Svendsen]]. Lønnen var kr. 6,00 for uka på egen kost. Etter 3 ukers forløp fikk jeg akkord, og da ble det bedre. Akkordlønnen jeg fikk hos Svendsen var halv stykk, og trekvart stykk det siste halve år. Læretiden utløp 15. desember [[1914]], men jeg var også hos Svendsen en tid etterpå. I tre år søkte jeg [[den tekniske aftenskole]], og det jeg lærte der syntes jeg har vært meg til god nytte. Den 20. juni 1918 startet jeg eget verksted hjemme på [[Stensmyren (Nedre Eiker)\|Stensmyren]].