Kristiania/Oslo 1814–1940 - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Navneendring */ skifter til bedre kvalitet på illustrasjon

2026-03-05T22:09:20Z

Navneendring: skifter til bedre kvalitet på illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2026 kl. 22:09
Linje 45:		Linje 45:

	== Navneendring ==		== Navneendring ==
	{{Utdypende artikkel\|Oslos bynavn}}{{~~Thumb~~\| ~~Faksimile Aftenposten 1925 Oslo-merket~~.~~JPG~~\|Faksimile fra ~~Aftenposten 31~~. desember ~~1925:~~ Det såkalte Oslo-merket ble brukt til å informere utlandet om navneskiftet fra Kristiania til Oslo. Hentet fra artikkel som ~~oppsummerte erfaringene etter ett år med Oslo-navnet~~.}}Byen hadde som nevnt to navneendringer i denne perioden: Fra Christiania til Kristiania og fra Kristiania til Oslo. Den første henger sammen med språkstrid, og var en glidende overgang. Den andre kan kanskje best beskrives som en identitetskrise, og kom nokså brått gjennom et vedtak i jubileumsåret 1924.		{{Utdypende artikkel\|Oslos bynavn}}
			{{thumb\|Oslomerket faksimile.jpg\|Faksimile fra bladet ''Signal'' nr. 48, 4. desember 1924. Det såkalte Oslo-merket ble brukt til å informere utlandet om navneskiftet fra Kristiania til Oslo. Hentet fra artikkel som omtalte det kommende navneskiftet.}}
			Byen hadde som nevnt to navneendringer i denne perioden: Fra Christiania til Kristiania og fra Kristiania til Oslo. Den første henger sammen med språkstrid, og var en glidende overgang. Den andre kan kanskje best beskrives som en identitetskrise, og kom nokså brått gjennom et vedtak i jubileumsåret 1924.

	Bruken av K i stedet for CH finner vi første gang i 1850-åra. I 1854 valgte [[Kristiania norske Theater]] å skrive det slik, for å markere en opposisjon mot det mer dansk-orienterte [[Christiania Theater]]. Flere begynte å ta det i bruk, og i 1877 ble det bestemt at det var K-formen som skulle brukes i statlige sammenhenger. Men det ble ikke fatta noe vedtak om en formell navneendring. Her er det viktig å være klar over at man på 1800-tallet hadde en annen innstilling til skrivemåter for navn, og til rettskriving generelt, enn vi har i dag. Det var forståelse som var sentralt, ikke fast skrivemåte. I samtida var det nok mange som ikke oppfatta dette som en navneendring, bare som en justering av hva som var vanligste skrivemåte. Byen selv vinglet lenge mellom de to skrivemåtene. På grensesteinene fra 1878/1879 står det en K på bysida, ikke en C. Her ser vi altså at byen fulgte staten etter kort tid. Men først i 1897 ble det bestemt at Kristiania skulle være standard skrivemåte. Heller ikke lokale myndigheter gjorde noe formelt vedtak om navneendring, da heller ikke de oppfatta endring av staving som en faktisk navneendring.		Bruken av K i stedet for CH finner vi første gang i 1850-åra. I 1854 valgte [[Kristiania norske Theater]] å skrive det slik, for å markere en opposisjon mot det mer dansk-orienterte [[Christiania Theater]]. Flere begynte å ta det i bruk, og i 1877 ble det bestemt at det var K-formen som skulle brukes i statlige sammenhenger. Men det ble ikke fatta noe vedtak om en formell navneendring. Her er det viktig å være klar over at man på 1800-tallet hadde en annen innstilling til skrivemåter for navn, og til rettskriving generelt, enn vi har i dag. Det var forståelse som var sentralt, ikke fast skrivemåte. I samtida var det nok mange som ikke oppfatta dette som en navneendring, bare som en justering av hva som var vanligste skrivemåte. Byen selv vinglet lenge mellom de to skrivemåtene. På grensesteinene fra 1878/1879 står det en K på bysida, ikke en C. Her ser vi altså at byen fulgte staten etter kort tid. Men først i 1897 ble det bestemt at Kristiania skulle være standard skrivemåte. Heller ikke lokale myndigheter gjorde noe formelt vedtak om navneendring, da heller ikke de oppfatta endring av staving som en faktisk navneendring.

PaulVIF: /* Byarealet øker */

2025-10-17T07:57:59Z

Byarealet øker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2025 kl. 07:57
Linje 11:		Linje 11:
	{{Utdypende artikkel\|Oslos byutvidelser}}		{{Utdypende artikkel\|Oslos byutvidelser}}
	{{thumb\|Grundtegning af Christiania Bye og Forstæder samt Opsloe - no-nb krt 00856.jpg\|Reichborns kart over byen med forsteder fra 1811. Dette viser situasjonen slik den var i 1814.}}		{{thumb\|Grundtegning af Christiania Bye og Forstæder samt Opsloe - no-nb krt 00856.jpg\|Reichborns kart over byen med forsteder fra 1811. Dette viser situasjonen slik den var i 1814.}}
	Den byen som ble oppretta ved [[Akershus festning]] i 1624 var liten. Selve byen dekka stort sett bare det området vi nå kjenner som [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. I tillegg hadde byen jurisdiksjon i tilgrensende forsteder, selv om disse lå i Aker, og den hadde en [[Oslos bymark\|bymark]] som ble forvalta av byen. Først i 1735 kom en klargjøring av disse grensene, etter at man gjennom et drøyt århundre stort sett ser ut til å ha styrt etter presedens uten klart definerte grenser. Forstedene fikk da ei grense som grovt sett gikk fra [[Skillebekken (Frogner)\|Skillebekkens]] utløp opp til [[Akerselva]] nær [[Bjølsen (gård i Oslo)\|Bjølsen]], og så ned langs elva til [[Bjørvika]]. Innafor dette området nevnes i 1745 forstedene [[Pipervika]], [[Grændsen]], [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] og [[~~Sagbanken (Oslo)\|~~Sagbanken]]. Kjøpmannsdistriktet, den delen av byen som var den virkelige [[Kjøpstad\|kjøpstaden]] med fulle rettigheter til handel og håndverk, forble uforandra helt til 1784.		Den byen som ble oppretta ved [[Akershus festning]] i 1624 var liten. Selve byen dekka stort sett bare det området vi nå kjenner som [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. I tillegg hadde byen jurisdiksjon i tilgrensende forsteder, selv om disse lå i Aker, og den hadde en [[Oslos bymark\|bymark]] som ble forvalta av byen. Først i 1735 kom en klargjøring av disse grensene, etter at man gjennom et drøyt århundre stort sett ser ut til å ha styrt etter presedens uten klart definerte grenser. Forstedene fikk da ei grense som grovt sett gikk fra [[Skillebekken (Frogner)\|Skillebekkens]] utløp opp til [[Akerselva]] nær [[Bjølsen (gård i Oslo)\|Bjølsen]], og så ned langs elva til [[Bjørvika]]. Innafor dette området nevnes i 1745 forstedene [[Pipervika]], [[Grændsen]], [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] og [[Sagbanken]]. Kjøpmannsdistriktet, den delen av byen som var den virkelige [[Kjøpstad\|kjøpstaden]] med fulle rettigheter til handel og håndverk, forble uforandra helt til 1784.

	En konsekvens av skillet mellom kjøpstaden og forstedene var at det var noe forskjellige regler. I byen var det [[murtvang]] for å forhindre [[Branner i Oslo\|bybranner]], mens man i forstedene stort sett bygde i tømmer. Det var lite eller ingen regulering i forstedene, hvilket ga trange og uhygienske forhold. Det var også et stort sosialt og økonomisk skille mellom de som var innafor og de som var utafor kjøpstadsgrensa. For å få et større kjøpstadsområde, og å kunne regulere noen områder veldig tett på kjøpmannsdistriktet, kom den første virkelige byutvidelsen i 1784. Da ble et område langs dagens [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] fram til [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlands bru]] innlemma i kjøpstaden. Et tiår seinere fikk også noen enkeltgårder på hjørnet av [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] og dagens [[Biskop Gunnerus' gate]] del i kjøpstadsrettighetene.		En konsekvens av skillet mellom kjøpstaden og forstedene var at det var noe forskjellige regler. I byen var det [[murtvang]] for å forhindre [[Branner i Oslo\|bybranner]], mens man i forstedene stort sett bygde i tømmer. Det var lite eller ingen regulering i forstedene, hvilket ga trange og uhygienske forhold. Det var også et stort sosialt og økonomisk skille mellom de som var innafor og de som var utafor kjøpstadsgrensa. For å få et større kjøpstadsområde, og å kunne regulere noen områder veldig tett på kjøpmannsdistriktet, kom den første virkelige byutvidelsen i 1784. Da ble et område langs dagens [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] fram til [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlands bru]] innlemma i kjøpstaden. Et tiår seinere fikk også noen enkeltgårder på hjørnet av [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] og dagens [[Biskop Gunnerus' gate]] del i kjøpstadsrettighetene.

Kallrustad: /* Hovedstad igjen */ korr.

2025-10-17T07:14:51Z

Hovedstad igjen: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2025 kl. 07:14
Linje 6:		Linje 6:
	I 1314 ble det bestemt at [[Norges rikes kansler]] skulle ha sete i Oslo. Mange - og i hvert fall mange Oslo-folk - regner dette som året da Oslo ble landets hovedstad. En kan diskutere om hovedstadsbegrepet i det hele tatt hadde noe for seg i Norge i [[middelalderen]], men det er ingen tvil om at den utviklinga som ble satt i gang i 1314 førte til at det 500 år senere ikke var noen tvil om hvor hovedstaden skulle ligge. Som i 1314 kom det ikke noe vedtak som sa tydelig at Kristiania er rikets hovedstad. Men [[Stortinget]] ble plassert der, og kong [[Christian Frederik]] hadde fått tildelt en bolig på [[Bygdøy]], som den gang lå rett utafor Kristiania. Det var da også gitt at både regjering og [[Høyesterett]] skulle holde til i Kristiania, som dermed hadde alle de funksjonene vi normalt assosierer med en hovedstad.		I 1314 ble det bestemt at [[Norges rikes kansler]] skulle ha sete i Oslo. Mange - og i hvert fall mange Oslo-folk - regner dette som året da Oslo ble landets hovedstad. En kan diskutere om hovedstadsbegrepet i det hele tatt hadde noe for seg i Norge i [[middelalderen]], men det er ingen tvil om at den utviklinga som ble satt i gang i 1314 førte til at det 500 år senere ikke var noen tvil om hvor hovedstaden skulle ligge. Som i 1314 kom det ikke noe vedtak som sa tydelig at Kristiania er rikets hovedstad. Men [[Stortinget]] ble plassert der, og kong [[Christian Frederik]] hadde fått tildelt en bolig på [[Bygdøy]], som den gang lå rett utafor Kristiania. Det var da også gitt at både regjering og [[Høyesterett]] skulle holde til i Kristiania, som dermed hadde alle de funksjonene vi normalt assosierer med en hovedstad.

	Nå ble det slik at Norges selvstendighet ble kortvarig. Etter [[krigen mot Sverige 1814]] kom [[Mossekonvensjonen]], og i løpet av en hektisk høst kom Norge inn i personalunion med Sverige. Like fullt var dette en annen posisjon enn den Norge hadde hatt som dansk lydrike siden 1500-tallet. Stortinget skulle bevares, og Norge hadde egne lover og domstoler. Vi hadde også egen regjering, men den var delt i en statsrådsavdeling i Stockholm og et ministerium i Kristiania, lenge med en stattholder som leder. Kristiania var altså ikke alene om ha ha hovedstadsfunksjoner etter at unionen ble inngått. Men med tanke på byens utvikling er statusen som hovedstad sentral, for den førte til store offentlige byggeprosjekter. Ikke minst er [[Det kongelige slott]] og [[Stortingsbygningen]] viktige. Når vi tar for oss denne perioden, er altså statusen som hovedstad noe man må ha med i tankene for å forstå utviklinga.		Nå ble det slik at Norges selvstendighet ble kortvarig. Etter [[krigen mot Sverige 1814]] kom [[Mossekonvensjonen]], og i løpet av en hektisk høst kom Norge inn i personalunion med Sverige. Like fullt var dette en annen posisjon enn den Norge hadde hatt som dansk lydrike siden 1500-tallet. Stortinget skulle bevares, og Norge hadde egne lover og domstoler. Vi hadde også egen regjering, men den var delt i en statsrådsavdeling i Stockholm og et ministerium i Kristiania, lenge med en stattholder som leder. Kristiania var altså ikke alene om å ha hovedstadsfunksjoner etter at unionen ble inngått. Men med tanke på byens utvikling er statusen som hovedstad sentral, for den førte til store offentlige byggeprosjekter. Ikke minst er [[Det kongelige slott]] og [[Stortingsbygningen]] viktige. Når vi tar for oss denne perioden, er altså statusen som hovedstad noe man må ha med i tankene for å forstå utviklinga.

	== Byarealet øker ==		== Byarealet øker ==

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:03:47Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:03
Linje 57:		Linje 57:
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
	{{Oslos historie}}		{{Oslos historie}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T16:20:57Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 16:20
Linje 45:		Linje 45:

	== Navneendring ==		== Navneendring ==
	{{Utdypende artikkel\|Oslos bynavn}}{{~~thumb høyre~~\| Faksimile Aftenposten 1925 Oslo-merket.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 31. desember 1925: Det såkalte Oslo-merket ble brukt til å informere utlandet om navneskiftet fra Kristiania til Oslo. Hentet fra artikkel som oppsummerte erfaringene etter ett år med Oslo-navnet.}}Byen hadde som nevnt to navneendringer i denne perioden: Fra Christiania til Kristiania og fra Kristiania til Oslo. Den første henger sammen med språkstrid, og var en glidende overgang. Den andre kan kanskje best beskrives som en identitetskrise, og kom nokså brått gjennom et vedtak i jubileumsåret 1924.		{{Utdypende artikkel\|Oslos bynavn}}{{Thumb\| Faksimile Aftenposten 1925 Oslo-merket.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 31. desember 1925: Det såkalte Oslo-merket ble brukt til å informere utlandet om navneskiftet fra Kristiania til Oslo. Hentet fra artikkel som oppsummerte erfaringene etter ett år med Oslo-navnet.}}Byen hadde som nevnt to navneendringer i denne perioden: Fra Christiania til Kristiania og fra Kristiania til Oslo. Den første henger sammen med språkstrid, og var en glidende overgang. Den andre kan kanskje best beskrives som en identitetskrise, og kom nokså brått gjennom et vedtak i jubileumsåret 1924.

	Bruken av K i stedet for CH finner vi første gang i 1850-åra. I 1854 valgte [[Kristiania norske Theater]] å skrive det slik, for å markere en opposisjon mot det mer dansk-orienterte [[Christiania Theater]]. Flere begynte å ta det i bruk, og i 1877 ble det bestemt at det var K-formen som skulle brukes i statlige sammenhenger. Men det ble ikke fatta noe vedtak om en formell navneendring. Her er det viktig å være klar over at man på 1800-tallet hadde en annen innstilling til skrivemåter for navn, og til rettskriving generelt, enn vi har i dag. Det var forståelse som var sentralt, ikke fast skrivemåte. I samtida var det nok mange som ikke oppfatta dette som en navneendring, bare som en justering av hva som var vanligste skrivemåte. Byen selv vinglet lenge mellom de to skrivemåtene. På grensesteinene fra 1878/1879 står det en K på bysida, ikke en C. Her ser vi altså at byen fulgte staten etter kort tid. Men først i 1897 ble det bestemt at Kristiania skulle være standard skrivemåte. Heller ikke lokale myndigheter gjorde noe formelt vedtak om navneendring, da heller ikke de oppfatta endring av staving som en faktisk navneendring.		Bruken av K i stedet for CH finner vi første gang i 1850-åra. I 1854 valgte [[Kristiania norske Theater]] å skrive det slik, for å markere en opposisjon mot det mer dansk-orienterte [[Christiania Theater]]. Flere begynte å ta det i bruk, og i 1877 ble det bestemt at det var K-formen som skulle brukes i statlige sammenhenger. Men det ble ikke fatta noe vedtak om en formell navneendring. Her er det viktig å være klar over at man på 1800-tallet hadde en annen innstilling til skrivemåter for navn, og til rettskriving generelt, enn vi har i dag. Det var forståelse som var sentralt, ikke fast skrivemåte. I samtida var det nok mange som ikke oppfatta dette som en navneendring, bare som en justering av hva som var vanligste skrivemåte. Byen selv vinglet lenge mellom de to skrivemåtene. På grensesteinene fra 1878/1879 står det en K på bysida, ikke en C. Her ser vi altså at byen fulgte staten etter kort tid. Men først i 1897 ble det bestemt at Kristiania skulle være standard skrivemåte. Heller ikke lokale myndigheter gjorde noe formelt vedtak om navneendring, da heller ikke de oppfatta endring av staving som en faktisk navneendring.

PaulVIF på 26. apr. 2023 kl. 09:54

2023-04-26T09:54:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2023 kl. 09:54
Linje 11:		Linje 11:
	{{Utdypende artikkel\|Oslos byutvidelser}}		{{Utdypende artikkel\|Oslos byutvidelser}}
	{{thumb\|Grundtegning af Christiania Bye og Forstæder samt Opsloe - no-nb krt 00856.jpg\|Reichborns kart over byen med forsteder fra 1811. Dette viser situasjonen slik den var i 1814.}}		{{thumb\|Grundtegning af Christiania Bye og Forstæder samt Opsloe - no-nb krt 00856.jpg\|Reichborns kart over byen med forsteder fra 1811. Dette viser situasjonen slik den var i 1814.}}
	Den byen som ble oppretta ved [[Akershus festning]] i 1624 var liten. Selve byen dekka stort sett bare det området vi nå kjenner som [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. I tillegg hadde byen jurisdiksjon i tilgrensende forsteder, selv om disse lå i Aker, og den hadde en [[Oslos bymark\|bymark]] som ble forvalta av byen. Først i 1735 kom en klargjøring av disse grensene, etter at man gjennom et drøyt århundre stort sett ser ut til å ha styrt etter presedens uten klart definerte grenser. Forstedene fikk da ei grense som grovt sett gikk fra [[Skillebekken (~~Oslo~~)\|Skillebekkens]] utløp opp til [[Akerselva]] nær [[Bjølsen (gård i Oslo)\|Bjølsen]], og så ned langs elva til [[Bjørvika]]. Innafor dette området nevnes i 1745 forstedene [[Pipervika]], [[Grændsen]], [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] og [[Sagbanken (Oslo)\|Sagbanken]]. Kjøpmannsdistriktet, den delen av byen som var den virkelige [[Kjøpstad\|kjøpstaden]] med fulle rettigheter til handel og håndverk, forble uforandra helt til 1784.		Den byen som ble oppretta ved [[Akershus festning]] i 1624 var liten. Selve byen dekka stort sett bare det området vi nå kjenner som [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. I tillegg hadde byen jurisdiksjon i tilgrensende forsteder, selv om disse lå i Aker, og den hadde en [[Oslos bymark\|bymark]] som ble forvalta av byen. Først i 1735 kom en klargjøring av disse grensene, etter at man gjennom et drøyt århundre stort sett ser ut til å ha styrt etter presedens uten klart definerte grenser. Forstedene fikk da ei grense som grovt sett gikk fra [[Skillebekken (Frogner)\|Skillebekkens]] utløp opp til [[Akerselva]] nær [[Bjølsen (gård i Oslo)\|Bjølsen]], og så ned langs elva til [[Bjørvika]]. Innafor dette området nevnes i 1745 forstedene [[Pipervika]], [[Grændsen]], [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] og [[Sagbanken (Oslo)\|Sagbanken]]. Kjøpmannsdistriktet, den delen av byen som var den virkelige [[Kjøpstad\|kjøpstaden]] med fulle rettigheter til handel og håndverk, forble uforandra helt til 1784.

	En konsekvens av skillet mellom kjøpstaden og forstedene var at det var noe forskjellige regler. I byen var det [[murtvang]] for å forhindre [[Branner i Oslo\|bybranner]], mens man i forstedene stort sett bygde i tømmer. Det var lite eller ingen regulering i forstedene, hvilket ga trange og uhygienske forhold. Det var også et stort sosialt og økonomisk skille mellom de som var innafor og de som var utafor kjøpstadsgrensa. For å få et større kjøpstadsområde, og å kunne regulere noen områder veldig tett på kjøpmannsdistriktet, kom den første virkelige byutvidelsen i 1784. Da ble et område langs dagens [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] fram til [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlands bru]] innlemma i kjøpstaden. Et tiår seinere fikk også noen enkeltgårder på hjørnet av [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] og dagens [[Biskop Gunnerus' gate]] del i kjøpstadsrettighetene.		En konsekvens av skillet mellom kjøpstaden og forstedene var at det var noe forskjellige regler. I byen var det [[murtvang]] for å forhindre [[Branner i Oslo\|bybranner]], mens man i forstedene stort sett bygde i tømmer. Det var lite eller ingen regulering i forstedene, hvilket ga trange og uhygienske forhold. Det var også et stort sosialt og økonomisk skille mellom de som var innafor og de som var utafor kjøpstadsgrensa. For å få et større kjøpstadsområde, og å kunne regulere noen områder veldig tett på kjøpmannsdistriktet, kom den første virkelige byutvidelsen i 1784. Da ble et område langs dagens [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] fram til [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlands bru]] innlemma i kjøpstaden. Et tiår seinere fikk også noen enkeltgårder på hjørnet av [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] og dagens [[Biskop Gunnerus' gate]] del i kjøpstadsrettighetene.

Cnyborg på 20. jun. 2022 kl. 09:03

2022-06-20T09:03:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2022 kl. 09:03
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~

	[[Kristiania/Oslo 1814–1940]] tar for seg [[Oslo\|Oslos]] historie fra byen gikk fra provinsby til hovedstad i 1814 og fram til utbruddet av [[andre verdenskrig]] i 1940. Selv om Norge i løpet av høsten 1814 gikk i i personalunion med Sverige, fikk Oslo en helt ny status som følge av oppløsninga av dobbeltmonarkiet [[Danmark-Norge]]. I 1905 ble skiftet enda sterkere, i og med at regjering og konge ikke lenger skulle sitte i Stockholm. Tidlig i denne perioden kom også [[formannskapslovene]], som førte til nye styreformer lokalt. Videre var 1800-tallet en periode der byen flere ganger sprengte sine grenser, og spiste av [[Aker herred]] gjennom [[Oslos byutvidelser\|byutvidelser]]. Veksten i folketall førte til mange byggeprosjekter, og mye av den byen vi ser i dag ble til i andre halvdel av 1800-tallet. Mange bygninger fra denne tida står, og mange av de nyere bygningene følger eiendoms- og gatemønsteret fra 1800-tallet.		[[Kristiania/Oslo 1814–1940]] tar for seg [[Oslo\|Oslos]] historie fra byen gikk fra provinsby til hovedstad i 1814 og fram til utbruddet av [[andre verdenskrig]] i 1940. Selv om Norge i løpet av høsten 1814 gikk i i personalunion med Sverige, fikk Oslo en helt ny status som følge av oppløsninga av dobbeltmonarkiet [[Danmark-Norge]]. I 1905 ble skiftet enda sterkere, i og med at regjering og konge ikke lenger skulle sitte i Stockholm. Tidlig i denne perioden kom også [[formannskapslovene]], som førte til nye styreformer lokalt. Videre var 1800-tallet en periode der byen flere ganger sprengte sine grenser, og spiste av [[Aker herred]] gjennom [[Oslos byutvidelser\|byutvidelser]]. Veksten i folketall førte til mange byggeprosjekter, og mye av den byen vi ser i dag ble til i andre halvdel av 1800-tallet. Mange bygninger fra denne tida står, og mange av de nyere bygningene følger eiendoms- og gatemønsteret fra 1800-tallet.

Cnyborg: /* Befolkningsøkning */

2021-10-19T10:27:27Z

Befolkningsøkning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2021 kl. 10:27
Linje 32:		Linje 32:
	I 1865 hadde folketallet krøpet over 50 000. Veksten var da altså godt i gang, men det er i tida fra 1860-åra og fram mot 1900 at den eksplosive veksten kommer. {{Thumb\|Oslos befolkning 1801-1930.JPG\|Oslos befolkning 1801–1930.\|}}		I 1865 hadde folketallet krøpet over 50 000. Veksten var da altså godt i gang, men det er i tida fra 1860-åra og fram mot 1900 at den eksplosive veksten kommer. {{Thumb\|Oslos befolkning 1801-1930.JPG\|Oslos befolkning 1801–1930.\|}}

	== ~~Statlig~~ byggevirksomhet ==		== Offentlig byggevirksomhet ==
	[[Eidsvollsmenn\|Eidsvollsmennene]] gjorde ikke noe vedtak om hovedstadsspørsmålet - det var selvsagt at det måtte bli Kristiania. Tida som rikshovedstad ble nokså kort, i og med at flere viktige hovedstadsfunksjoner havna i [[Stockholm]]. Men like fullt skulle Norge ha sine egne institusjoner, og det var nødvendig å få disse på plass. I den første tida førte stram økonomi til at det meste måtte improviseres. For eksempel holdt Stortinget og universitetet til i leide lokaler i flere tiår. Blant viktige statlige bygninger er:		[[Eidsvollsmenn\|Eidsvollsmennene]] gjorde ikke noe vedtak om hovedstadsspørsmålet - det var selvsagt at det måtte bli Kristiania. Tida som rikshovedstad ble nokså kort, i og med at flere viktige hovedstadsfunksjoner havna i [[Stockholm]]. Men like fullt skulle Norge ha sine egne institusjoner, og det var nødvendig å få disse på plass. I den første tida førte stram økonomi til at det meste måtte improviseres. For eksempel holdt Stortinget og universitetet til i leide lokaler i flere tiår. Blant viktige statlige bygninger er:

Linje 42:		Linje 42:
	* [[Stortingsbygningen]] ble oppført 1861–1866.		* [[Stortingsbygningen]] ble oppført 1861–1866.
	* [[Den gamle regjeringsbygningen]] ble oppført først i 1904.		* [[Den gamle regjeringsbygningen]] ble oppført først i 1904.

			== Privat byggevirksomhet ==
			Med industrialisering fulgte innflytting fra landsbygda, og behovet for boliger ble stort. Dette førte til forskjellig utvikling i øst og vest, et skille som fortsatt er synlig. I vest ble det villaer og leiegårder med forholdsvis store leiligheter, mens det i øst ble bygd billig og med små leiligheter. Leiegårdene sprang opp i områder der det tidligere hadde vært gårder eller [[Byløkker i Oslo\|byløkker]].

	== Navneendring ==		== Navneendring ==

Cnyborg på 19. okt. 2021 kl. 09:29

2021-10-19T09:29:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2021 kl. 09:29
Linje 10:		Linje 10:
	Nå ble det slik at Norges selvstendighet ble kortvarig. Etter [[krigen mot Sverige 1814]] kom [[Mossekonvensjonen]], og i løpet av en hektisk høst kom Norge inn i personalunion med Sverige. Like fullt var dette en annen posisjon enn den Norge hadde hatt som dansk lydrike siden 1500-tallet. Stortinget skulle bevares, og Norge hadde egne lover og domstoler. Vi hadde også egen regjering, men den var delt i en statsrådsavdeling i Stockholm og et ministerium i Kristiania, lenge med en stattholder som leder. Kristiania var altså ikke alene om ha ha hovedstadsfunksjoner etter at unionen ble inngått. Men med tanke på byens utvikling er statusen som hovedstad sentral, for den førte til store offentlige byggeprosjekter. Ikke minst er [[Det kongelige slott]] og [[Stortingsbygningen]] viktige. Når vi tar for oss denne perioden, er altså statusen som hovedstad noe man må ha med i tankene for å forstå utviklinga.		Nå ble det slik at Norges selvstendighet ble kortvarig. Etter [[krigen mot Sverige 1814]] kom [[Mossekonvensjonen]], og i løpet av en hektisk høst kom Norge inn i personalunion med Sverige. Like fullt var dette en annen posisjon enn den Norge hadde hatt som dansk lydrike siden 1500-tallet. Stortinget skulle bevares, og Norge hadde egne lover og domstoler. Vi hadde også egen regjering, men den var delt i en statsrådsavdeling i Stockholm og et ministerium i Kristiania, lenge med en stattholder som leder. Kristiania var altså ikke alene om ha ha hovedstadsfunksjoner etter at unionen ble inngått. Men med tanke på byens utvikling er statusen som hovedstad sentral, for den førte til store offentlige byggeprosjekter. Ikke minst er [[Det kongelige slott]] og [[Stortingsbygningen]] viktige. Når vi tar for oss denne perioden, er altså statusen som hovedstad noe man må ha med i tankene for å forstå utviklinga.

	== ~~Byens vekst~~ ==		== Byarealet øker ==
	{{Utdypende artikkel\|Oslos byutvidelser}}		{{Utdypende artikkel\|Oslos byutvidelser}}
	{{thumb\|Grundtegning af Christiania Bye og Forstæder samt Opsloe - no-nb krt 00856.jpg\|Reichborns kart over byen med forsteder fra 1811. Dette viser situasjonen slik den var i 1814.}}		{{thumb\|Grundtegning af Christiania Bye og Forstæder samt Opsloe - no-nb krt 00856.jpg\|Reichborns kart over byen med forsteder fra 1811. Dette viser situasjonen slik den var i 1814.}}
Linje 20:		Linje 20:

	Aker herred sto i en spesiell situasjon. Den delen av herredet som ble styrt fra Kristiania var rett nok ikke så veldig stor geografisk, men den omfatta en betydelig del av befolkninga. Forstedene var tettbygde og trangbodde, mens resten av herredet var landsbygd med mer spredt bebyggelse. En stor utfordring for Aker var fattigvesenet. Rett nok bar Kristiania byrden i de delene av forstedene som var underlagt byen, men grensene ble stadig sprengt, og Aker hadde uforholdsmessig mange fattige innafor sitt ansvarsområdet. For å bøte på dette foreslo Akers fattigkommisjon i 1832 at et betydelig større området skulle underlegges byen. En kongelig kommisjon mente i 1843 at dette var en god plan, men på samme tid kom også et annet forslag. Tanken var da å opprette nok en kjøpstad, som skulle hete [[Akerstad]]. Denne skulle i hovedsak dekke [[Grønland (Oslo)\|Grønland]] og [[Enerhaugen]].		Aker herred sto i en spesiell situasjon. Den delen av herredet som ble styrt fra Kristiania var rett nok ikke så veldig stor geografisk, men den omfatta en betydelig del av befolkninga. Forstedene var tettbygde og trangbodde, mens resten av herredet var landsbygd med mer spredt bebyggelse. En stor utfordring for Aker var fattigvesenet. Rett nok bar Kristiania byrden i de delene av forstedene som var underlagt byen, men grensene ble stadig sprengt, og Aker hadde uforholdsmessig mange fattige innafor sitt ansvarsområdet. For å bøte på dette foreslo Akers fattigkommisjon i 1832 at et betydelig større området skulle underlegges byen. En kongelig kommisjon mente i 1843 at dette var en god plan, men på samme tid kom også et annet forslag. Tanken var da å opprette nok en kjøpstad, som skulle hete [[Akerstad]]. Denne skulle i hovedsak dekke [[Grønland (Oslo)\|Grønland]] og [[Enerhaugen]].

	~~{{Thumb\|Oslos befolkning 1801-1930.JPG\|Oslos befolkning 1801–1930.\|}}~~

	Saken gikk og gikk, og problemene bare vokste. Først i 1857 hadde man kommet så langt at det ble fatta et vedtak. Da var situasjonen annerledes enn i 1832 og 1843, og ideen om Akerstad ble forlatt. Det ble også slik at man ikke bare la flere forstadsområder under byens jurisdiksjon, men i stedet innlemma dem i selve kjøpstaden. Vedtaket omfatta et langt større område en tidligere utvidelser: Alle de gamle forstedene, [[Grünerløkka]], østlige og nordlige deler av [[Sagene (strøk)\|Sagene]] (som hadde vokst fram etter at det opprinnelige Sagene var lagt under byen) og noen mindre områder på vestsida av Akerselva ble innlemma i kjøpstaden. Det nye kjøpstadsområdet ble da på 9789 dekar. Vedtaket trådte i kraft 1. januar 1859.		Saken gikk og gikk, og problemene bare vokste. Først i 1857 hadde man kommet så langt at det ble fatta et vedtak. Da var situasjonen annerledes enn i 1832 og 1843, og ideen om Akerstad ble forlatt. Det ble også slik at man ikke bare la flere forstadsområder under byens jurisdiksjon, men i stedet innlemma dem i selve kjøpstaden. Vedtaket omfatta et langt større område en tidligere utvidelser: Alle de gamle forstedene, [[Grünerløkka]], østlige og nordlige deler av [[Sagene (strøk)\|Sagene]] (som hadde vokst fram etter at det opprinnelige Sagene var lagt under byen) og noen mindre områder på vestsida av Akerselva ble innlemma i kjøpstaden. Det nye kjøpstadsområdet ble da på 9789 dekar. Vedtaket trådte i kraft 1. januar 1859.
Linje 28:		Linje 26:

	I perioden vi tar for oss her kom det bare én utvidelse til. Det kom rett nok en ny debatt i 1930-åra, da man ville innlemme [[Marienlyst (Oslo)\|Marienlyst]], [[Sinsen (strøk)\|Sinsen]] og [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]]. Men disse sakene ble liggende. I 1938 ble [[Sjursøya]], som den gang faktisk var ei øy, innlemma i byen med sine 181 dekar. De andre forslagene ble stående og stange, inntil krigsutbruddet satte en midlertidig stopper for alle slike prosesser. Byen omfatta altså på slutten av vår periode 16 485 dekar. Til sammenlikning omfatta den etter sammenslåing av Oslo og Aker i 1949 hele 453 442 dekar - i 1940 snakker vi altså fortsatt om en by som var svært liten i forhold til dagens Oslo kommune.		I perioden vi tar for oss her kom det bare én utvidelse til. Det kom rett nok en ny debatt i 1930-åra, da man ville innlemme [[Marienlyst (Oslo)\|Marienlyst]], [[Sinsen (strøk)\|Sinsen]] og [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]]. Men disse sakene ble liggende. I 1938 ble [[Sjursøya]], som den gang faktisk var ei øy, innlemma i byen med sine 181 dekar. De andre forslagene ble stående og stange, inntil krigsutbruddet satte en midlertidig stopper for alle slike prosesser. Byen omfatta altså på slutten av vår periode 16 485 dekar. Til sammenlikning omfatta den etter sammenslåing av Oslo og Aker i 1949 hele 453 442 dekar - i 1940 snakker vi altså fortsatt om en by som var svært liten i forhold til dagens Oslo kommune.

			== Befolkningsøkning ==
			Byens befolkning økte voldsomt i løpet av 1800-tallet, fra under 10 000 i 1801 til nær en kvart million i 1900. Dette skyldtes ikke bare tilflytting og fortetting, men også økninga av byens areal som er beskrevet over.

			I 1865 hadde folketallet krøpet over 50 000. Veksten var da altså godt i gang, men det er i tida fra 1860-åra og fram mot 1900 at den eksplosive veksten kommer. {{Thumb\|Oslos befolkning 1801-1930.JPG\|Oslos befolkning 1801–1930.\|}}

	== Statlig byggevirksomhet ==		== Statlig byggevirksomhet ==

Cnyborg på 19. okt. 2021 kl. 09:25

2021-10-19T09:25:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2021 kl. 09:25
Linje 28:		Linje 28:

	I perioden vi tar for oss her kom det bare én utvidelse til. Det kom rett nok en ny debatt i 1930-åra, da man ville innlemme [[Marienlyst (Oslo)\|Marienlyst]], [[Sinsen (strøk)\|Sinsen]] og [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]]. Men disse sakene ble liggende. I 1938 ble [[Sjursøya]], som den gang faktisk var ei øy, innlemma i byen med sine 181 dekar. De andre forslagene ble stående og stange, inntil krigsutbruddet satte en midlertidig stopper for alle slike prosesser. Byen omfatta altså på slutten av vår periode 16 485 dekar. Til sammenlikning omfatta den etter sammenslåing av Oslo og Aker i 1949 hele 453 442 dekar - i 1940 snakker vi altså fortsatt om en by som var svært liten i forhold til dagens Oslo kommune.		I perioden vi tar for oss her kom det bare én utvidelse til. Det kom rett nok en ny debatt i 1930-åra, da man ville innlemme [[Marienlyst (Oslo)\|Marienlyst]], [[Sinsen (strøk)\|Sinsen]] og [[Etterstad (strøk)\|Etterstad]]. Men disse sakene ble liggende. I 1938 ble [[Sjursøya]], som den gang faktisk var ei øy, innlemma i byen med sine 181 dekar. De andre forslagene ble stående og stange, inntil krigsutbruddet satte en midlertidig stopper for alle slike prosesser. Byen omfatta altså på slutten av vår periode 16 485 dekar. Til sammenlikning omfatta den etter sammenslåing av Oslo og Aker i 1949 hele 453 442 dekar - i 1940 snakker vi altså fortsatt om en by som var svært liten i forhold til dagens Oslo kommune.

			== Statlig byggevirksomhet ==
			[[Eidsvollsmenn\|Eidsvollsmennene]] gjorde ikke noe vedtak om hovedstadsspørsmålet - det var selvsagt at det måtte bli Kristiania. Tida som rikshovedstad ble nokså kort, i og med at flere viktige hovedstadsfunksjoner havna i [[Stockholm]]. Men like fullt skulle Norge ha sine egne institusjoner, og det var nødvendig å få disse på plass. I den første tida førte stram økonomi til at det meste måtte improviseres. For eksempel holdt Stortinget og universitetet til i leide lokaler i flere tiår. Blant viktige statlige bygninger er:

			* [[Norges Bank]] hadde hovedkontor i [[Trondheim]] helt til 1897. Avdelingskontoret i Kristiania holdt først til i leide lokaler. I 1828 fikk banken eget bygg på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]] 3.
			* [[Oslo Børs]] ble etablert i 1819, og fikk egen bygning i 1828.
			* [[Det Kgl. Frederiks Universitet]] (Universitetet i Oslo) leide først lokaler, og kjøpte så [[Mariboegården (Oslo)\|Mariboegården]] i 1820. [[Det astronomiske observatorium (Oslo)\|Det astronomiske observatorium]] ble oppført 1831–1833 som den første av universitetets egne bygninger. Først i 1841 ble grunnsteinen til universitetsbygningene ved Karl Johans gate satt ned, og mellom 1851 og 1854 ble bygningene tatt i bruk.
			* [[Det kongelige slott]] ble oppført 1825–1848.
			* [[Forsvarsdepartementet (Myntgata)\|Forsvarsdepartementet i Myntgata]] ble oppført 1834.
			* [[Stortingsbygningen]] ble oppført 1861–1866.
			* [[Den gamle regjeringsbygningen]] ble oppført først i 1904.

	== Navneendring ==		== Navneendring ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2025 kl. 07:57
Linje 11:		Linje 11:
	{{Utdypende artikkel\|Oslos byutvidelser}}		{{Utdypende artikkel\|Oslos byutvidelser}}
	{{thumb\|Grundtegning af Christiania Bye og Forstæder samt Opsloe - no-nb krt 00856.jpg\|Reichborns kart over byen med forsteder fra 1811. Dette viser situasjonen slik den var i 1814.}}		{{thumb\|Grundtegning af Christiania Bye og Forstæder samt Opsloe - no-nb krt 00856.jpg\|Reichborns kart over byen med forsteder fra 1811. Dette viser situasjonen slik den var i 1814.}}
	Den byen som ble oppretta ved [[Akershus festning]] i 1624 var liten. Selve byen dekka stort sett bare det området vi nå kjenner som [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. I tillegg hadde byen jurisdiksjon i tilgrensende forsteder, selv om disse lå i Aker, og den hadde en [[Oslos bymark\|bymark]] som ble forvalta av byen. Først i 1735 kom en klargjøring av disse grensene, etter at man gjennom et drøyt århundre stort sett ser ut til å ha styrt etter presedens uten klart definerte grenser. Forstedene fikk da ei grense som grovt sett gikk fra [[Skillebekken (Frogner)\|Skillebekkens]] utløp opp til [[Akerselva]] nær [[Bjølsen (gård i Oslo)\|Bjølsen]], og så ned langs elva til [[Bjørvika]]. Innafor dette området nevnes i 1745 forstedene [[Pipervika]], [[Grændsen]], [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] og [[~~Sagbanken (Oslo)\|~~Sagbanken]]. Kjøpmannsdistriktet, den delen av byen som var den virkelige [[Kjøpstad\|kjøpstaden]] med fulle rettigheter til handel og håndverk, forble uforandra helt til 1784.		Den byen som ble oppretta ved [[Akershus festning]] i 1624 var liten. Selve byen dekka stort sett bare det området vi nå kjenner som [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. I tillegg hadde byen jurisdiksjon i tilgrensende forsteder, selv om disse lå i Aker, og den hadde en [[Oslos bymark\|bymark]] som ble forvalta av byen. Først i 1735 kom en klargjøring av disse grensene, etter at man gjennom et drøyt århundre stort sett ser ut til å ha styrt etter presedens uten klart definerte grenser. Forstedene fikk da ei grense som grovt sett gikk fra [[Skillebekken (Frogner)\|Skillebekkens]] utløp opp til [[Akerselva]] nær [[Bjølsen (gård i Oslo)\|Bjølsen]], og så ned langs elva til [[Bjørvika]]. Innafor dette området nevnes i 1745 forstedene [[Pipervika]], [[Grændsen]], [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] og [[Sagbanken]]. Kjøpmannsdistriktet, den delen av byen som var den virkelige [[Kjøpstad\|kjøpstaden]] med fulle rettigheter til handel og håndverk, forble uforandra helt til 1784.

	En konsekvens av skillet mellom kjøpstaden og forstedene var at det var noe forskjellige regler. I byen var det [[murtvang]] for å forhindre [[Branner i Oslo\|bybranner]], mens man i forstedene stort sett bygde i tømmer. Det var lite eller ingen regulering i forstedene, hvilket ga trange og uhygienske forhold. Det var også et stort sosialt og økonomisk skille mellom de som var innafor og de som var utafor kjøpstadsgrensa. For å få et større kjøpstadsområde, og å kunne regulere noen områder veldig tett på kjøpmannsdistriktet, kom den første virkelige byutvidelsen i 1784. Da ble et område langs dagens [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] fram til [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlands bru]] innlemma i kjøpstaden. Et tiår seinere fikk også noen enkeltgårder på hjørnet av [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] og dagens [[Biskop Gunnerus' gate]] del i kjøpstadsrettighetene.		En konsekvens av skillet mellom kjøpstaden og forstedene var at det var noe forskjellige regler. I byen var det [[murtvang]] for å forhindre [[Branner i Oslo\|bybranner]], mens man i forstedene stort sett bygde i tømmer. Det var lite eller ingen regulering i forstedene, hvilket ga trange og uhygienske forhold. Det var også et stort sosialt og økonomisk skille mellom de som var innafor og de som var utafor kjøpstadsgrensa. For å få et større kjøpstadsområde, og å kunne regulere noen områder veldig tett på kjøpmannsdistriktet, kom den første virkelige byutvidelsen i 1784. Da ble et område langs dagens [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] fram til [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlands bru]] innlemma i kjøpstaden. Et tiår seinere fikk også noen enkeltgårder på hjørnet av [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] og dagens [[Biskop Gunnerus' gate]] del i kjøpstadsrettighetene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2023 kl. 09:54
Linje 11:		Linje 11:
	{{Utdypende artikkel\|Oslos byutvidelser}}		{{Utdypende artikkel\|Oslos byutvidelser}}
	{{thumb\|Grundtegning af Christiania Bye og Forstæder samt Opsloe - no-nb krt 00856.jpg\|Reichborns kart over byen med forsteder fra 1811. Dette viser situasjonen slik den var i 1814.}}		{{thumb\|Grundtegning af Christiania Bye og Forstæder samt Opsloe - no-nb krt 00856.jpg\|Reichborns kart over byen med forsteder fra 1811. Dette viser situasjonen slik den var i 1814.}}
	Den byen som ble oppretta ved [[Akershus festning]] i 1624 var liten. Selve byen dekka stort sett bare det området vi nå kjenner som [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. I tillegg hadde byen jurisdiksjon i tilgrensende forsteder, selv om disse lå i Aker, og den hadde en [[Oslos bymark\|bymark]] som ble forvalta av byen. Først i 1735 kom en klargjøring av disse grensene, etter at man gjennom et drøyt århundre stort sett ser ut til å ha styrt etter presedens uten klart definerte grenser. Forstedene fikk da ei grense som grovt sett gikk fra [[Skillebekken (~~Oslo~~)\|Skillebekkens]] utløp opp til [[Akerselva]] nær [[Bjølsen (gård i Oslo)\|Bjølsen]], og så ned langs elva til [[Bjørvika]]. Innafor dette området nevnes i 1745 forstedene [[Pipervika]], [[Grændsen]], [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] og [[Sagbanken (Oslo)\|Sagbanken]]. Kjøpmannsdistriktet, den delen av byen som var den virkelige [[Kjøpstad\|kjøpstaden]] med fulle rettigheter til handel og håndverk, forble uforandra helt til 1784.		Den byen som ble oppretta ved [[Akershus festning]] i 1624 var liten. Selve byen dekka stort sett bare det området vi nå kjenner som [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. I tillegg hadde byen jurisdiksjon i tilgrensende forsteder, selv om disse lå i Aker, og den hadde en [[Oslos bymark\|bymark]] som ble forvalta av byen. Først i 1735 kom en klargjøring av disse grensene, etter at man gjennom et drøyt århundre stort sett ser ut til å ha styrt etter presedens uten klart definerte grenser. Forstedene fikk da ei grense som grovt sett gikk fra [[Skillebekken (Frogner)\|Skillebekkens]] utløp opp til [[Akerselva]] nær [[Bjølsen (gård i Oslo)\|Bjølsen]], og så ned langs elva til [[Bjørvika]]. Innafor dette området nevnes i 1745 forstedene [[Pipervika]], [[Grændsen]], [[Sagene (strøk)\|Sagene]], [[Vaterland (Oslo)\|Vaterland]] og [[Sagbanken (Oslo)\|Sagbanken]]. Kjøpmannsdistriktet, den delen av byen som var den virkelige [[Kjøpstad\|kjøpstaden]] med fulle rettigheter til handel og håndverk, forble uforandra helt til 1784.

	En konsekvens av skillet mellom kjøpstaden og forstedene var at det var noe forskjellige regler. I byen var det [[murtvang]] for å forhindre [[Branner i Oslo\|bybranner]], mens man i forstedene stort sett bygde i tømmer. Det var lite eller ingen regulering i forstedene, hvilket ga trange og uhygienske forhold. Det var også et stort sosialt og økonomisk skille mellom de som var innafor og de som var utafor kjøpstadsgrensa. For å få et større kjøpstadsområde, og å kunne regulere noen områder veldig tett på kjøpmannsdistriktet, kom den første virkelige byutvidelsen i 1784. Da ble et område langs dagens [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] fram til [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlands bru]] innlemma i kjøpstaden. Et tiår seinere fikk også noen enkeltgårder på hjørnet av [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] og dagens [[Biskop Gunnerus' gate]] del i kjøpstadsrettighetene.		En konsekvens av skillet mellom kjøpstaden og forstedene var at det var noe forskjellige regler. I byen var det [[murtvang]] for å forhindre [[Branner i Oslo\|bybranner]], mens man i forstedene stort sett bygde i tømmer. Det var lite eller ingen regulering i forstedene, hvilket ga trange og uhygienske forhold. Det var også et stort sosialt og økonomisk skille mellom de som var innafor og de som var utafor kjøpstadsgrensa. For å få et større kjøpstadsområde, og å kunne regulere noen områder veldig tett på kjøpmannsdistriktet, kom den første virkelige byutvidelsen i 1784. Da ble et område langs dagens [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] fram til [[Vaterlands bru (Oslo)\|Vaterlands bru]] innlemma i kjøpstaden. Et tiår seinere fikk også noen enkeltgårder på hjørnet av [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] og dagens [[Biskop Gunnerus' gate]] del i kjøpstadsrettighetene.