Kristine A. Nordseth (1841–1909) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

2024-04-26T08:56:39Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:56
Linje 28:		Linje 28:

	* {{Hbr1-1\|pd00000041375594\|Kristine A. Nordseth}}.		* {{Hbr1-1\|pd00000041375594\|Kristine A. Nordseth}}.
	* Tulluan, Ola. ''Klæbuboka. II : Gårds- og slektshistorie''. Utg. [Klæbu kommune]. ~~no#.~~ 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015102348010}}.		* Tulluan, Ola. ''Klæbuboka. II : Gårds- og slektshistorie''. Utg. [Klæbu kommune]. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015102348010}}.

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborg på 24. jan. 2024 kl. 11:39

2024-01-24T11:39:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2024 kl. 11:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kirkefård 019.JPG\|Kristin A. Nordseths gravminne, med «Den sørgende engel».\|Astrid Grendstad\|2012}}		{{thumb\|Kirkefård 019.JPG\|Kristin A. Nordseths gravminne, med «Den sørgende engel».\|Astrid Grendstad\|2012}}
	'''[[Kristine A. Nordseth (1841–1909)\|Kristine A. Nordseth]]''' ~~befinner seg på~~ [[Klæbu ~~kirkegård~~]]. ~~Kristine A~~. Nordseth ble født ~~i 1841~~, og ~~døde~~ i ~~1909~~. Av [[~~folketellinga 1900~~]] ~~går det fram at hun var gift med brukeren på garden~~ [[~~Nordseth~~ (Klæbu)\|~~Nordseth~~]] i Klæbu.		'''[[Kristine A. Nordseth (1841–1909)\|Kristine A. Nordseth]]''' (født 17. mai 1841, død 15. januar 1909) var gårdskone i [[Klæbu kommune\|Klæbu]].

			== Slekt og familie ==
			Hun var datter av skolelærer [[Arnt Pedersen Tiller (1812–1842)\|Arnt Pedersen Tiller]] (1812–1842) og [[Mathea Antonsdatter Tiller (1801–1843)\|Mathea Antonsdatter Tiller]] f. Lindback (1801–1843).

			I 1862 ble hun gift med gårdbruker og senere mølleeier [[Paul Andreas Arntsen Nordseth (1833–1910)\|Paul Andreas Arntsen Nordseth]] (1833–1910). De fikk ti barn, samt at de hadde et pleiebarn.

			== Liv og virke ==
			Faren hadde kommet til bygda som elev på [[Klæbu seminar]] i 1839, og ble så lærer der. Han døde året etter at Kristine var født, og mora gikk et år senere.

			Etter at hun ble gift i 1862 fikk de sitt første barn året etter. I 1865 bodde de på [[Strinda kommune\|Strinda]], der Paul Arntsen forpakta en gård. I 1869 fikk han bygsla bruket [[Nordset (Klæbu gnr. 1/2)\|Nordset]], som faren hadde bygsla før ham. Han tok også over [[Nordset mølle]], som faren hadde bygd.

			Kristine Nordseth døde av hjerneslag i januar 1909.

			== Gravminne ==
			Kristine Nordseths gravminne befinner seg på [[Klæbu kirkegård]].

	På baksiden er motivet «Den sørgende engel» brukt. Det er en sørgende engel med utslåtte vinger som sitter foran et gravminne. På gravminnet henger en krans. Engelen sitter med bøyd hode, og holder en rose i hånden. Motivet har røtter i gresk og romersk billedkunst. Det ble ofte kopiert av lokale produsenter i Norge, gjerne fra bøker og kataloger. På denne måten kan man finne igjen et lite stykke internasjonal kunst i Norge.		På baksiden er motivet «Den sørgende engel» brukt. Det er en sørgende engel med utslåtte vinger som sitter foran et gravminne. På gravminnet henger en krans. Engelen sitter med bøyd hode, og holder en rose i hånden. Motivet har røtter i gresk og romersk billedkunst. Det ble ofte kopiert av lokale produsenter i Norge, gjerne fra bøker og kataloger. På denne måten kan man finne igjen et lite stykke internasjonal kunst i Norge.
Linje 6:		Linje 21:
	På den andre siden av samme gravminnet er motivet en engel som holder en basun foran munnen brukt. Igjen et annet eksempel på internasjonal kunst brukt i Norge. Motivet har røtter i bibelverset hentet fra ''Johannes' åpenbaring'', der dert heter at «basunene skal lyde og de døde oppreises fra gravene på den ytterste dag».		På den andre siden av samme gravminnet er motivet en engel som holder en basun foran munnen brukt. Igjen et annet eksempel på internasjonal kunst brukt i Norge. Motivet har røtter i bibelverset hentet fra ''Johannes' åpenbaring'', der dert heter at «basunene skal lyde og de døde oppreises fra gravene på den ytterste dag».

	Samme gravminne har i toppen restene etter en krone og et latinsk kors på toppen, over tekstflaten. Kronen er symbolet på seier. Et lignende gravminne på [[Flå kirkegård]] i [[Melhus kommune]] har et stykke under "Den sørgende engel", der en fakkel som vender nedover er brukt. Dette er sjelden dekor på gravminner i 2012. Slike gravminner har derfor høy regional ~~veri~~, og trolig også nasjonal verdi, og blir tatt vare på.		Samme gravminne har i toppen restene etter en krone og et latinsk kors på toppen, over tekstflaten. Kronen er symbolet på seier. Et lignende gravminne på [[Flå kirkegård]] i [[Melhus kommune]] har et stykke under "Den sørgende engel", der en fakkel som vender nedover er brukt. Dette er sjelden dekor på gravminner i 2012. Slike gravminner har derfor høy regional verdi, og trolig også nasjonal verdi, og blir tatt vare på.

	Gravminnene ble produsert på de lokale jernstøperiene rundt omkring i landet. Det ble da brukt former, som smeltet støpejern ble fylt med. Disse gravminnene ble ofte brukt på 1800-tallet og først på 1900-tallet. Motivene var ofte malt med sølv.		Gravminnene ble produsert på de lokale jernstøperiene rundt omkring i landet. Det ble da brukt former, som smeltet støpejern ble fylt med. Disse gravminnene ble ofte brukt på 1800-tallet og først på 1900-tallet. Motivene var ofte malt med sølv.

	[[Kategori:~~Gravminner~~]]		== Kilder og litteratur ==
	[[Kategori:Klæbu ~~kirkegård~~]]
			* {{Hbr1-1\|pd00000041375594\|Kristine A. Nordseth}}.
			* Tulluan, Ola. ''Klæbuboka. II : Gårds- og slektshistorie''. Utg. [Klæbu kommune]. no#. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015102348010}}.

			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Gardkoner]]
			[[Kategori:Klæbu]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	{{bm}}		[[Kategori:Fødsler i 1841]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1909]]
			{{DEFAULTSORT:Nordseth, Kristine A}}{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Kristine A. Nordseths gravminne til Kristine A. Nordseth (1841–1909)

2024-01-24T11:10:48Z

Cnyborg flyttet siden Kristine A. Nordseths gravminne til Kristine A. Nordseth (1841–1909)

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 24. jan. 2024 kl. 11:10

Cnyborg på 24. jan. 2024 kl. 11:10

2024-01-24T11:10:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2024 kl. 11:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kirkefård 019.JPG\|Kristin A. Nordseths gravminne, med «Den sørgende engel».\|Astrid Grendstad\|2012}}		{{thumb\|Kirkefård 019.JPG\|Kristin A. Nordseths gravminne, med «Den sørgende engel».\|Astrid Grendstad\|2012}}
	'''[[Kristine A. ~~Nordseths gravminne~~]]''' befinner seg på [[Klæbu kirkegård]]. Kristine A. Nordseth ble født i 1841, og døde i 1909. Av [[folketellinga 1900]] går det fram at hun var gift med brukeren på garden [[Nordseth (Klæbu)\|Nordseth]] i Klæbu.		'''[[Kristine A. Nordseth (1841–1909)\|Kristine A. Nordseth]]''' befinner seg på [[Klæbu kirkegård]]. Kristine A. Nordseth ble født i 1841, og døde i 1909. Av [[folketellinga 1900]] går det fram at hun var gift med brukeren på garden [[Nordseth (Klæbu)\|Nordseth]] i Klæbu.

	På baksiden er motivet «Den sørgende engel» brukt. Det er en sørgende engel med utslåtte vinger som sitter foran et gravminne. På gravminnet henger en krans. Engelen sitter med bøyd hode, og holder en rose i hånden. Motivet har røtter i gresk og romersk billedkunst. Det ble ofte kopiert av lokale produsenter i Norge, gjerne fra bøker og kataloger. På denne måten kan man finne igjen et lite stykke internasjonal kunst i Norge.		På baksiden er motivet «Den sørgende engel» brukt. Det er en sørgende engel med utslåtte vinger som sitter foran et gravminne. På gravminnet henger en krans. Engelen sitter med bøyd hode, og holder en rose i hånden. Motivet har røtter i gresk og romersk billedkunst. Det ble ofte kopiert av lokale produsenter i Norge, gjerne fra bøker og kataloger. På denne måten kan man finne igjen et lite stykke internasjonal kunst i Norge.

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-24T10:22:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2021 kl. 10:22
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Klæbu kirkegård]]		[[Kategori:Klæbu kirkegård]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
			{{bm}}

Kallrustad på 3. jan. 2020 kl. 10:30

2020-01-03T10:30:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 10:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kirkefård 019.JPG\|Kristin A. Nordseths gravminne, med «Den sørgende engel».\|Astrid Grendstad\|2012}}		{{thumb\|Kirkefård 019.JPG\|Kristin A. Nordseths gravminne, med «Den sørgende engel».\|Astrid Grendstad\|2012}}
	'''[[Kristine A. Nordseths gravminne]]''' befinner seg på [[Klæbu kirkegård]]. Kristine A. Nordseth ble født i 1841, og døde i 1909. Av [[folketellinga 1900]] går det ~~fra~~ at hun var gift med brukeren på garden [[Nordseth (Klæbu)\|Nordseth]] i Klæbu.		'''[[Kristine A. Nordseths gravminne]]''' befinner seg på [[Klæbu kirkegård]]. Kristine A. Nordseth ble født i 1841, og døde i 1909. Av [[folketellinga 1900]] går det fram at hun var gift med brukeren på garden [[Nordseth (Klæbu)\|Nordseth]] i Klæbu.

	På baksiden er motivet «Den sørgende engel» brukt. Det er en sørgende engel med utslåtte vinger som sitter foran et gravminne. På gravminnet henger en krans. Engelen sitter med bøyd hode, og holder en rose i hånden. Motivet har røtter i gresk og romersk billedkunst. Det ble ofte kopiert av lokale produsenter i Norge, gjerne fra bøker og kataloger. På denne måten kan man finne igjen et lite stykke internasjonal kunst i Norge.		På baksiden er motivet «Den sørgende engel» brukt. Det er en sørgende engel med utslåtte vinger som sitter foran et gravminne. På gravminnet henger en krans. Engelen sitter med bøyd hode, og holder en rose i hånden. Motivet har røtter i gresk og romersk billedkunst. Det ble ofte kopiert av lokale produsenter i Norge, gjerne fra bøker og kataloger. På denne måten kan man finne igjen et lite stykke internasjonal kunst i Norge.
Linje 11:		Linje 11:

	[[Kategori:Gravminner]]		[[Kategori:Gravminner]]
	[[Kategori:Klæbu]]		[[Kategori:Klæbu kirkegård]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]

Kallrustad: Teksterstatting – «kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

2020-01-03T09:41:11Z

Teksterstatting – «kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:41
Linje 11:		Linje 11:

	[[Kategori:Gravminner]]		[[Kategori:Gravminner]]
	[[~~kategori~~:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]

Cnyborg på 17. sep. 2014 kl. 12:48

2014-09-17T12:48:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2014 kl. 12:48
Linje 6:		Linje 6:
	På den andre siden av samme gravminnet er motivet en engel som holder en basun foran munnen brukt. Igjen et annet eksempel på internasjonal kunst brukt i Norge. Motivet har røtter i bibelverset hentet fra ''Johannes' åpenbaring'', der dert heter at «basunene skal lyde og de døde oppreises fra gravene på den ytterste dag».		På den andre siden av samme gravminnet er motivet en engel som holder en basun foran munnen brukt. Igjen et annet eksempel på internasjonal kunst brukt i Norge. Motivet har røtter i bibelverset hentet fra ''Johannes' åpenbaring'', der dert heter at «basunene skal lyde og de døde oppreises fra gravene på den ytterste dag».

	Samme gravminne har i toppen restene etter en krone og et latinsk kors på toppen, over tekstflaten. Kronen er symbolet på seier. Et lignende gravminne på [[Flå kirkegård]] i [[Melhus kommune]] har et stykke under "Den sørgende engel", der en fakkel som vender nedover er brukt~~. Disse gravminnene var rikt dekorert~~. Dette er sjelden dekor på gravminner i 2012~~, og~~ har derfor høy ~~reginol~~ verdi og ~~bli~~ tatt vare på~~. Trolig også nasjonal~~.		Samme gravminne har i toppen restene etter en krone og et latinsk kors på toppen, over tekstflaten. Kronen er symbolet på seier. Et lignende gravminne på [[Flå kirkegård]] i [[Melhus kommune]] har et stykke under "Den sørgende engel", der en fakkel som vender nedover er brukt. Dette er sjelden dekor på gravminner i 2012. Slike gravminner har derfor høy regional veri, og trolig også nasjonal verdi, og blir tatt vare på.

	Gravminnene ble produsert på de lokale jernstøperiene rundt omkring i landet. Det ble da brukt former, som smeltet støpejern ble fylt med. Disse gravminnene ble ofte brukt på 1800-tallet og først på 1900-tallet. Motivene var ofte malt med sølv.		Gravminnene ble produsert på de lokale jernstøperiene rundt omkring i landet. Det ble da brukt former, som smeltet støpejern ble fylt med. Disse gravminnene ble ofte brukt på 1800-tallet og først på 1900-tallet. Motivene var ofte malt med sølv.

Cnyborg på 17. sep. 2014 kl. 12:47

2014-09-17T12:47:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2014 kl. 12:47
Linje 4:		Linje 4:
	På baksiden er motivet «Den sørgende engel» brukt. Det er en sørgende engel med utslåtte vinger som sitter foran et gravminne. På gravminnet henger en krans. Engelen sitter med bøyd hode, og holder en rose i hånden. Motivet har røtter i gresk og romersk billedkunst. Det ble ofte kopiert av lokale produsenter i Norge, gjerne fra bøker og kataloger. På denne måten kan man finne igjen et lite stykke internasjonal kunst i Norge.		På baksiden er motivet «Den sørgende engel» brukt. Det er en sørgende engel med utslåtte vinger som sitter foran et gravminne. På gravminnet henger en krans. Engelen sitter med bøyd hode, og holder en rose i hånden. Motivet har røtter i gresk og romersk billedkunst. Det ble ofte kopiert av lokale produsenter i Norge, gjerne fra bøker og kataloger. På denne måten kan man finne igjen et lite stykke internasjonal kunst i Norge.

	På den andre siden av samme gravminnet er motivet en engel som holder en basun foran munnen brukt. Igjen et annet eksempel på internasjonal kunst brukt i Norge. Motivet har røtter i bibelverset hentet fra ~~1. korinterbrev~~, der ~~apostelen Paulus skriver~~ at «basunene skal lyde og de døde oppreises fra gravene på den ytterste dag».		På den andre siden av samme gravminnet er motivet en engel som holder en basun foran munnen brukt. Igjen et annet eksempel på internasjonal kunst brukt i Norge. Motivet har røtter i bibelverset hentet fra ''Johannes' åpenbaring'', der dert heter at «basunene skal lyde og de døde oppreises fra gravene på den ytterste dag».

	Samme gravminne har i toppen restene etter en krone og et latinsk kors på toppen, over tekstflaten. Kronen er symbolet på seier. Et lignende gravminne på [[Flå kirkegård]] i [[Melhus kommune]] har et stykke under "Den sørgende engel", der en fakkel som vender nedover er brukt. Disse gravminnene var rikt dekorert. Dette er sjelden dekor på gravminner i 2012, og har derfor høy reginol verdi og bli tatt vare på. Trolig også nasjonal.		Samme gravminne har i toppen restene etter en krone og et latinsk kors på toppen, over tekstflaten. Kronen er symbolet på seier. Et lignende gravminne på [[Flå kirkegård]] i [[Melhus kommune]] har et stykke under "Den sørgende engel", der en fakkel som vender nedover er brukt. Disse gravminnene var rikt dekorert. Dette er sjelden dekor på gravminner i 2012, og har derfor høy reginol verdi og bli tatt vare på. Trolig også nasjonal.

Cnyborg på 28. aug. 2014 kl. 08:15

2014-08-28T08:15:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2014 kl. 08:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kirkefård 019.JPG\|Kristin A. Nordseths gravminne, med «Den sørgende engel».\|Astrid Grendstad\|2012}}		{{thumb\|Kirkefård 019.JPG\|Kristin A. Nordseths gravminne, med «Den sørgende engel».\|Astrid Grendstad\|2012}}
	'''[[Kristine A. Nordseths gravminne]] ~~(1841-1909)~~ befinner seg på [[Klæbu kirkegård]]. ~~På baksiden er motivet «Den sørgende engel» brukt~~. ~~Det er en sørgende engel med utslåtte vinger som sitter foran et gravminne. På gravminnet henger en krans. Engelen sitter med bøyd hode~~, og ~~holder en rose~~ i ~~hånden~~. ~~Motivet har røtter i gresk og romersk billedkunst. Det ble ofte kopiert av lokale produsenter i Norge, gjerne~~ fra ~~bøker og kataloger. På denne måten kan man finne igjen et lite stykke internasjonal kunst~~ i ~~Norge~~.		'''[[Kristine A. Nordseths gravminne]]''' befinner seg på [[Klæbu kirkegård]]. Kristine A. Nordseth ble født i 1841, og døde i 1909. Av [[folketellinga 1900]] går det fra at hun var gift med brukeren på garden [[Nordseth (Klæbu)\|Nordseth]] i Klæbu.

	På den andre siden av samme gravminnet er motivet en engel som holder en basun foran munnen brukt. Igjen et annet eksempel på internasjonal kunst brukt i Norge. Motivet har røtter i bibelverset hentet fra 1. korinterbrev, der apostelen Paulus skriver "at ~~basunene~~ skal lyde og de døde oppreises fra gravene på den ytterste ~~dag"~~.		På baksiden er motivet «Den sørgende engel» brukt. Det er en sørgende engel med utslåtte vinger som sitter foran et gravminne. På gravminnet henger en krans. Engelen sitter med bøyd hode, og holder en rose i hånden. Motivet har røtter i gresk og romersk billedkunst. Det ble ofte kopiert av lokale produsenter i Norge, gjerne fra bøker og kataloger. På denne måten kan man finne igjen et lite stykke internasjonal kunst i Norge.

			På den andre siden av samme gravminnet er motivet en engel som holder en basun foran munnen brukt. Igjen et annet eksempel på internasjonal kunst brukt i Norge. Motivet har røtter i bibelverset hentet fra 1. korinterbrev, der apostelen Paulus skriver at «basunene skal lyde og de døde oppreises fra gravene på den ytterste dag».

	Samme gravminne har i toppen restene etter en krone og et latinsk kors på toppen, over tekstflaten. Kronen er symbolet på seier. Et lignende gravminne på [[Flå kirkegård]] i [[Melhus kommune]] har et stykke under "Den sørgende engel", der en fakkel som vender nedover er brukt. Disse gravminnene var rikt dekorert. Dette er sjelden dekor på gravminner i 2012, og har derfor høy reginol verdi og bli tatt vare på. Trolig også nasjonal.		Samme gravminne har i toppen restene etter en krone og et latinsk kors på toppen, over tekstflaten. Kronen er symbolet på seier. Et lignende gravminne på [[Flå kirkegård]] i [[Melhus kommune]] har et stykke under "Den sørgende engel", der en fakkel som vender nedover er brukt. Disse gravminnene var rikt dekorert. Dette er sjelden dekor på gravminner i 2012, og har derfor høy reginol verdi og bli tatt vare på. Trolig også nasjonal.