Kristine Andreassen (1887–1975) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kl-mal

2024-08-27T11:43:31Z

kl-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2024 kl. 11:43
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Dødsfall i 1975]]		[[Kategori:Dødsfall i 1975]]
	{{DEFAULTSORT:Andreassen, Kristine}}		{{DEFAULTSORT:Andreassen, Kristine}}
			{{KL}}

Stigrp: /* Liv og virke */

2024-07-29T11:19:39Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2024 kl. 11:19
Linje 11:		Linje 11:
	Da hun ble født bodde familien ifølge kirkeboka i [[Strandlykkja vokterbolig (Stange)\|Strandlykkja vokterbolig]]. I 1891 bodde de på [[Lundby (Stange gnr. 174/1)\|Lundby]] i Stange, et navn de brukte også senere. De bosatte seg så innen 1900 i [[Godager vokterbolig (Stange)\|Godager vokterbolig]]. Der bodde de fortsatt da Kristine ble konfirmert i 1902, med «meget godt» i kristendomskunnskap. Noe senere flytta familien til [[Kjosdalen (Ringsaker gnr. 252/3)\|Kjosdalen]] i [[Ringsaker kommune]].		Da hun ble født bodde familien ifølge kirkeboka i [[Strandlykkja vokterbolig (Stange)\|Strandlykkja vokterbolig]]. I 1891 bodde de på [[Lundby (Stange gnr. 174/1)\|Lundby]] i Stange, et navn de brukte også senere. De bosatte seg så innen 1900 i [[Godager vokterbolig (Stange)\|Godager vokterbolig]]. Der bodde de fortsatt da Kristine ble konfirmert i 1902, med «meget godt» i kristendomskunnskap. Noe senere flytta familien til [[Kjosdalen (Ringsaker gnr. 252/3)\|Kjosdalen]] i [[Ringsaker kommune]].

	I 1906 ble hun, bare 19 år gammel. gift i Ringsaker med Ole Johannessen. Kort tid etter at de fikk sin første datter, Ester, døde han i en arbeidsulykkke. Hun fikk så ei datter til med en mann fra området rundt [[Prøysen (Ringsaker)\|Prøysen]], som erkjente farskapet, men som ikke ville være en del av livet deres. Som ung enke med to barn måtte hun i første omgang sette bort døtrene til andre i familien. I 1910 finner vi henne som [[enepike]], altså eneste hushjelp i husholdet, hos lensmannsfamilie i [[Vardal kommune\|Vardal]]. Hun kom seg så i 1913 tilbake til «riktig side av Mjøsa», Hun begynte å jobbe som syerske hos [[O. Steruds manufakturforretning]]; på Gjøviksida hadde hun fått syerfaring hos [[H.B. Falk manufaktur\|H.B. Falk]]. I 1913 meldte hun seg inn i [[Arbeiderpartiet]], og samme år var hun sentral i å stifte [[Syerskenes forening (Hamar)\|Syerskenes forening]], som var den første fagforeninga for kvinner i byen. Hun ble leder for foreninga, og var den som forhandla om lønn med Sterud. Hun gikk hardt på i forhandlingene, og trua med streik om de ikke fikk rettferdig betaling for jobben.		I 1906 ble hun, bare 19 år gammel, gift i Ringsaker med Ole Johannessen. Kort tid etter at de fikk sin første datter, Ester, døde han i en arbeidsulykkke. Hun fikk så ei datter til med en mann fra området rundt [[Prøysen (Ringsaker)\|Prøysen]], som erkjente farskapet, men som ikke ville være en del av livet deres. Som ung enke med to barn måtte hun i første omgang sette bort døtrene til andre i familien. I 1910 finner vi henne som [[enepike]], altså eneste hushjelp i husholdet, hos lensmannsfamilie i [[Vardal kommune\|Vardal]]. Hun kom seg så i 1913 tilbake til «riktig side av Mjøsa», Hun begynte å jobbe som syerske hos [[O. Steruds manufakturforretning]]; på Gjøviksida hadde hun fått syerfaring hos [[H.B. Falk manufaktur\|H.B. Falk]]. I 1913 meldte hun seg inn i [[Arbeiderpartiet]], og samme år var hun sentral i å stifte [[Syerskenes forening (Hamar)\|Syerskenes forening]], som var den første fagforeninga for kvinner i byen. Hun ble leder for foreninga, og var den som forhandla om lønn med Sterud. Hun gikk hardt på i forhandlingene, og trua med streik om de ikke fikk rettferdig betaling for jobben.

	I 1916 ble hun gift for andre gang. Denne gang gikk det bra, de fikk hele 48 år sammen før Jens Marinius gikk bort. Han var for øvrig også aktiv i fagforeningsarbeid, og arbeida som tilskjærer på [[Norrøna Skofabrikk]]. Takket være hans inntekt og hans raushet kunne de hente døtrene hun hadde fra før. De fikk også sønnene Reidar i 1917 og John Christofer i 1922. Paret bosatte seg i [[Skappels gate (Hamar)\|Skappels gate]] 15 på Hamar, der de to guttene ble født. Senere flytta de til [[Ole Bulls gate (Hamar)\|Ole Bulls gate]] 11 hvor vi finner dem i den kommunale folketellinga fra 1955.		I 1916 ble hun gift for andre gang. Denne gang gikk det bra, de fikk hele 48 år sammen før Jens Marinius gikk bort. Han var for øvrig også aktiv i fagforeningsarbeid, og arbeida som tilskjærer på [[Norrøna Skofabrikk]]. Takket være hans inntekt og hans raushet kunne de hente døtrene hun hadde fra før. De fikk også sønnene Reidar i 1917 og John Christofer i 1922. Paret bosatte seg i [[Skappels gate (Hamar)\|Skappels gate]] 15 på Hamar, der de to guttene ble født. Senere flytta de til [[Ole Bulls gate (Hamar)\|Ole Bulls gate]] 11 hvor vi finner dem i den kommunale folketellinga fra 1955.
Linje 19:		Linje 19:
	Når hun selv deltok i politikken, jobba hun også for å få med andre kvinner, og hun ble et forbilde for mange.		Når hun selv deltok i politikken, jobba hun også for å få med andre kvinner, og hun ble et forbilde for mange.

	Kristine Andreassen ble bisatt med stor deltakelse fra [[Hamar krematorium]].		Kristine Andreassen ble bisatt med stor deltakelse fra [[Hamar krematorium]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Cnyborg på 29. jul. 2024 kl. 09:23

2024-07-29T09:23:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2024 kl. 09:23
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Kristine Andreassen 1887-1975.JPG\|Kristine Andreassen - utsnitt fra bildet som er gjengitt under.\|Ukjent\|1915/1916}}
	{{thumb\|Sydamer Sterud systue Hamar.jpg\|Sydamene på Steruds systue på Hamar. I midten sitter Kristine Andreassen.\|Ukjent\|1915/1916}}		{{thumb\|Sydamer Sterud systue Hamar.jpg\|Sydamene på Steruds systue på Hamar. I midten sitter Kristine Andreassen.\|Ukjent\|1915/1916}}
	'''[[Kristine Andreassen (1887–1975)\|Kristine Andreassen]]''' f. Nilsdatter Lundby (født 31. desember 1887 i [[Stange kommune\|Stange]], død 7. mars 1975) var syerske og fagforeningsleder på [[Hamar]].		'''[[Kristine Andreassen (1887–1975)\|Kristine Andreassen]]''' f. Nilsdatter Lundby (født 31. desember 1887 i [[Stange kommune\|Stange]], død 7. mars 1975) var syerske og fagforeningsleder på [[Hamar]].

Cnyborg på 29. jul. 2024 kl. 09:20

2024-07-29T09:20:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2024 kl. 09:20
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Sydamer Sterud systue Hamar.jpg\|Sydamene på Steruds systue på Hamar. I midten sitter Kristine Andreassen.\|Ukjent\|1915/1916}}
	'''[[Kristine Andreassen (1887–1975)\|Kristine Andreassen]]''' f. Nilsdatter Lundby (født 31. desember 1887 i [[Stange kommune\|Stange]], død 7. mars 1975) var syerske og fagforeningsleder på [[Hamar]].		'''[[Kristine Andreassen (1887–1975)\|Kristine Andreassen]]''' f. Nilsdatter Lundby (født 31. desember 1887 i [[Stange kommune\|Stange]], død 7. mars 1975) var syerske og fagforeningsleder på [[Hamar]].

Cnyborg på 29. jul. 2024 kl. 09:13

2024-07-29T09:13:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2024 kl. 09:13
Linje 9:		Linje 9:
	Da hun ble født bodde familien ifølge kirkeboka i [[Strandlykkja vokterbolig (Stange)\|Strandlykkja vokterbolig]]. I 1891 bodde de på [[Lundby (Stange gnr. 174/1)\|Lundby]] i Stange, et navn de brukte også senere. De bosatte seg så innen 1900 i [[Godager vokterbolig (Stange)\|Godager vokterbolig]]. Der bodde de fortsatt da Kristine ble konfirmert i 1902, med «meget godt» i kristendomskunnskap. Noe senere flytta familien til [[Kjosdalen (Ringsaker gnr. 252/3)\|Kjosdalen]] i [[Ringsaker kommune]].		Da hun ble født bodde familien ifølge kirkeboka i [[Strandlykkja vokterbolig (Stange)\|Strandlykkja vokterbolig]]. I 1891 bodde de på [[Lundby (Stange gnr. 174/1)\|Lundby]] i Stange, et navn de brukte også senere. De bosatte seg så innen 1900 i [[Godager vokterbolig (Stange)\|Godager vokterbolig]]. Der bodde de fortsatt da Kristine ble konfirmert i 1902, med «meget godt» i kristendomskunnskap. Noe senere flytta familien til [[Kjosdalen (Ringsaker gnr. 252/3)\|Kjosdalen]] i [[Ringsaker kommune]].

	I 1906 ble hun, bare 19 år gammel. gift i Ringsaker med Ole Johannessen. Kort tid etter at de fikk sin første datter, Ester, døde han i en arbeidsulykkke. Hun fikk så ei datter til med en mann fra området rundt [[Prøysen (Ringsaker)\|Prøysen]], som erkjente farskapet, men som ikke ville være en del av livet deres. Som ung enke med to barn måtte hun i første omgang sette bort døtrene til andre i familien. I 1910 finner vi henne som [[enepike]], altså eneste hushjelp i husholdet, hos lensmannsfamilie i [[Vardal kommune\|Vardal]]. Hun kom seg så i 1913 tilbake til «riktig side av Mjøsa», Hun begynte å jobbe som syerske hos [[O. Steruds manufakturforretning]]; på Gjøviksida hadde hun fått syerfaring hos [[H.B. Falk manufaktur\|H.B. Falk]]. I 1913 var hun sentral i å stifte [[Syerskenes forening (Hamar)\|Syerskenes forening]], som var den første fagforeninga for kvinner i byen. Hun ble leder for foreninga, og var den som forhandla om lønn med Sterud. Hun gikk hardt på i forhandlingene, og trua med streik om de ikke fikk rettferdig betaling for jobben.		I 1906 ble hun, bare 19 år gammel. gift i Ringsaker med Ole Johannessen. Kort tid etter at de fikk sin første datter, Ester, døde han i en arbeidsulykkke. Hun fikk så ei datter til med en mann fra området rundt [[Prøysen (Ringsaker)\|Prøysen]], som erkjente farskapet, men som ikke ville være en del av livet deres. Som ung enke med to barn måtte hun i første omgang sette bort døtrene til andre i familien. I 1910 finner vi henne som [[enepike]], altså eneste hushjelp i husholdet, hos lensmannsfamilie i [[Vardal kommune\|Vardal]]. Hun kom seg så i 1913 tilbake til «riktig side av Mjøsa», Hun begynte å jobbe som syerske hos [[O. Steruds manufakturforretning]]; på Gjøviksida hadde hun fått syerfaring hos [[H.B. Falk manufaktur\|H.B. Falk]]. I 1913 meldte hun seg inn i [[Arbeiderpartiet]], og samme år var hun sentral i å stifte [[Syerskenes forening (Hamar)\|Syerskenes forening]], som var den første fagforeninga for kvinner i byen. Hun ble leder for foreninga, og var den som forhandla om lønn med Sterud. Hun gikk hardt på i forhandlingene, og trua med streik om de ikke fikk rettferdig betaling for jobben.

	I 1916 ble hun gift for andre gang. Denne gang gikk det bra, de fikk hele 48 år sammen før Jens Marinius gikk bort. Han var for øvrig også aktiv i fagforeningsarbeid, og arbeida som tilskjærer på [[Norrøna Skofabrikk]]. Takket være hans inntekt og hans raushet kunne de hente døtrene hun hadde fra før. De fikk også sønnene Reidar i 1917 og John Christofer i 1922. Paret bosatte seg i [[Skappels gate (Hamar)\|Skappels gate]] 15 på Hamar, der de to guttene ble født. Senere flytta de til [[Ole Bulls gate (Hamar)\|Ole Bulls gate]] 11 hvor vi finner dem i den kommunale folketellinga fra 1955.		I 1916 ble hun gift for andre gang. Denne gang gikk det bra, de fikk hele 48 år sammen før Jens Marinius gikk bort. Han var for øvrig også aktiv i fagforeningsarbeid, og arbeida som tilskjærer på [[Norrøna Skofabrikk]]. Takket være hans inntekt og hans raushet kunne de hente døtrene hun hadde fra før. De fikk også sønnene Reidar i 1917 og John Christofer i 1922. Paret bosatte seg i [[Skappels gate (Hamar)\|Skappels gate]] 15 på Hamar, der de to guttene ble født. Senere flytta de til [[Ole Bulls gate (Hamar)\|Ole Bulls gate]] 11 hvor vi finner dem i den kommunale folketellinga fra 1955.

	Etter at hun ble gift fortsatte hun å være aktiv i arbeidsbevegelsen, og hun gikk også inn i kommunepolitikken. Hun satt i både kommunestyret og formannskapet. Som politiker var hun særlig opptatt av saker omkring mødre og barn, og spesielt forholdene for alenemødre. Ikke rart, etter å ha måttet sette bort to barn fordi hun ble enke så tidlig. Hun jobba også hardt for å få et hvilehjem for husmødre på Hasselhaugen.		Etter at hun ble gift fortsatte hun å være aktiv i arbeidsbevegelsen, og hun gikk også inn i kommunepolitikken. Hun satt i både kommunestyret og formannskapet. Som politiker var hun særlig opptatt av saker omkring mødre og barn, og spesielt forholdene for alenemødre. Ikke rart, etter å ha måttet sette bort to barn fordi hun ble enke så tidlig. Hun jobba også hardt for å få et hvilehjem for husmødre på Hasselhaugen, og hun var styreleder for dette i lang tid. Andreassen var også aktiv i [[Hamar kooperative selskap]] og hun var leder i Arbeiderpartiets kvinneutvalg i Hedmark.

	Når hun selv deltok i politikken, jobba hun også for å få med andre kvinner, og hun ble et forbilde for mange.		Når hun selv deltok i politikken, jobba hun også for å få med andre kvinner, og hun ble et forbilde for mange.

			Kristine Andreassen ble bisatt med stor deltakelse fra [[Hamar krematorium]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 21:		Linje 23:
	* {{Hbr1-1\|pd00000017384169\|Kristine Andreassen}}.		* {{Hbr1-1\|pd00000017384169\|Kristine Andreassen}}.
	* [https://kulturpunkt.org/article/4977/ I hennes fotspor - Kristine Andreassen], Kulturpunkt.		* [https://kulturpunkt.org/article/4977/ I hennes fotspor - Kristine Andreassen], Kulturpunkt.
			* Minneord i ''Hamar Arbeiderblad 1975.03.11''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamararbeiderblad_null_null_19750311_51_59_1}}.
			* Om bisettelsen i ''Hamar Dagblad 1975.03.14''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hamardagblad_null_null_19750314_5_62_1}}.

	{{Bm}}		{{Bm}}

Cnyborg på 29. jul. 2024 kl. 09:07

2024-07-29T09:07:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2024 kl. 09:07
Linje 4:		Linje 4:
	Hun var datter av baneformann [[Nils Olsen Lundby (1856–1926)\|Nils Olsen Lundby]] (1856–1926) og [[Oline Syversdatter Lundby (1854–1928)\|Oline Syversdatter Lundby]] (1854–1928). Kristine var det femte av deres ni barn; med unntak av ei yngre søster vokste alle opp.		Hun var datter av baneformann [[Nils Olsen Lundby (1856–1926)\|Nils Olsen Lundby]] (1856–1926) og [[Oline Syversdatter Lundby (1854–1928)\|Oline Syversdatter Lundby]] (1854–1928). Kristine var det femte av deres ni barn; med unntak av ei yngre søster vokste alle opp.

	Hun ble gift første gang i 1906 med Ole Johannessen, men ~~allerede i 1910 finner vi henne som~~ enke. Det andre ekteskapet ble inngått i 1916 med skoarbeider [[Jens Marinius Andreassen (1890–1964)\|Jens Marinius Andreassen]] (1890–1964) fra [[Berg kommune (Østfold)\|Berg i Østfold]].		Hun ble gift første gang i 1906 med Ole Johannessen, men hun ble enke etter kort tid. Det andre ekteskapet ble inngått i 1916 med skoarbeider [[Jens Marinius Andreassen (1890–1964)\|Jens Marinius Andreassen]] (1890–1964) fra [[Berg kommune (Østfold)\|Berg i Østfold]].

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Da hun ble født bodde familien ifølge kirkeboka i [[Strandlykkja vokterbolig (Stange)\|Strandlykkja vokterbolig]]. I 1891 bodde de på [[Lundby (Stange gnr. 174/1)\|Lundby]] i Stange, et navn de brukte også senere. De bosatte seg så innen 1900 i [[Godager vokterbolig (Stange)\|Godager vokterbolig]]. Der bodde de fortsatt da Kristine ble konfirmert i 1902, med «meget godt» i kristendomskunnskap. Noe senere flytta familien til [[Kjosdalen (Ringsaker gnr. 252/3)\|Kjosdalen]] i [[Ringsaker kommune]].		Da hun ble født bodde familien ifølge kirkeboka i [[Strandlykkja vokterbolig (Stange)\|Strandlykkja vokterbolig]]. I 1891 bodde de på [[Lundby (Stange gnr. 174/1)\|Lundby]] i Stange, et navn de brukte også senere. De bosatte seg så innen 1900 i [[Godager vokterbolig (Stange)\|Godager vokterbolig]]. Der bodde de fortsatt da Kristine ble konfirmert i 1902, med «meget godt» i kristendomskunnskap. Noe senere flytta familien til [[Kjosdalen (Ringsaker gnr. 252/3)\|Kjosdalen]] i [[Ringsaker kommune]].

	I 1906 ble hun, bare 19 år gammel. gift i Ringsaker med Ole Johannessen. ~~Men~~ han ~~døde og etterlot henne~~ som ung enke med to barn~~, som~~ hun ~~måtte~~ sette bort til andre i familien. I 1910 finner vi henne som [[enepike]], altså eneste hushjelp i husholdet, hos lensmannsfamilie i [[Vardal kommune\|Vardal]]. Hun kom seg så i 1913 tilbake til «riktig side av Mjøsa», Hun begynte å jobbe som syerske hos [[O. Steruds manufakturforretning]]; på Gjøviksida hadde hun fått syerfaring hos [[H.B. Falk manufaktur\|H.B. Falk]]. I 1913 var hun sentral i å stifte [[Syerskenes forening (Hamar)\|Syerskenes forening]], som var den første fagforeninga for kvinner i byen. Hun ble leder for foreninga, og var den som forhandla om lønn med Sterud. Hun gikk hardt på i forhandlingene, og trua med streik om de ikke fikk rettferdig betaling for jobben.		I 1906 ble hun, bare 19 år gammel. gift i Ringsaker med Ole Johannessen. Kort tid etter at de fikk sin første datter, Ester, døde han i en arbeidsulykkke. Hun fikk så ei datter til med en mann fra området rundt [[Prøysen (Ringsaker)\|Prøysen]], som erkjente farskapet, men som ikke ville være en del av livet deres. Som ung enke med to barn måtte hun i første omgang sette bort døtrene til andre i familien. I 1910 finner vi henne som [[enepike]], altså eneste hushjelp i husholdet, hos lensmannsfamilie i [[Vardal kommune\|Vardal]]. Hun kom seg så i 1913 tilbake til «riktig side av Mjøsa», Hun begynte å jobbe som syerske hos [[O. Steruds manufakturforretning]]; på Gjøviksida hadde hun fått syerfaring hos [[H.B. Falk manufaktur\|H.B. Falk]]. I 1913 var hun sentral i å stifte [[Syerskenes forening (Hamar)\|Syerskenes forening]], som var den første fagforeninga for kvinner i byen. Hun ble leder for foreninga, og var den som forhandla om lønn med Sterud. Hun gikk hardt på i forhandlingene, og trua med streik om de ikke fikk rettferdig betaling for jobben.

	I 1916 ble hun gift for andre gang. Denne gang gikk det bra, de fikk hele 48 år sammen før Jens Marinius gikk bort. Han var for øvrig også aktiv i fagforeningsarbeid, og arbeida som tilskjærer på [[Norrøna Skofabrikk]]. De fikk sønnene Reidar i 1917 og John Christofer i 1922. Paret bosatte seg i [[Skappels gate (Hamar)\|Skappels gate]] 15 på Hamar, der de to guttene ble født~~. Hennes to døtre fra første ekteskap hadde også flytta inn med dem~~. Senere flytta de til [[Ole Bulls gate (Hamar)\|Ole Bulls gate]] 11 hvor vi finner dem i den kommunale folketellinga fra 1955.		I 1916 ble hun gift for andre gang. Denne gang gikk det bra, de fikk hele 48 år sammen før Jens Marinius gikk bort. Han var for øvrig også aktiv i fagforeningsarbeid, og arbeida som tilskjærer på [[Norrøna Skofabrikk]]. Takket være hans inntekt og hans raushet kunne de hente døtrene hun hadde fra før. De fikk også sønnene Reidar i 1917 og John Christofer i 1922. Paret bosatte seg i [[Skappels gate (Hamar)\|Skappels gate]] 15 på Hamar, der de to guttene ble født. Senere flytta de til [[Ole Bulls gate (Hamar)\|Ole Bulls gate]] 11 hvor vi finner dem i den kommunale folketellinga fra 1955.

	Etter at hun ble gift fortsatte hun å være aktiv i arbeidsbevegelsen, og hun gikk også inn i kommunepolitikken. Hun satt i både kommunestyret og formannskapet. Som politiker var hun særlig opptatt av saker omkring mødre og barn, og spesielt forholdene for alenemødre. Ikke rart, etter å ha måttet sette bort to barn fordi hun ble enke så tidlig. Hun jobba også hardt for å få et hvilehjem for husmødre på Hasselhaugen.		Etter at hun ble gift fortsatte hun å være aktiv i arbeidsbevegelsen, og hun gikk også inn i kommunepolitikken. Hun satt i både kommunestyret og formannskapet. Som politiker var hun særlig opptatt av saker omkring mødre og barn, og spesielt forholdene for alenemødre. Ikke rart, etter å ha måttet sette bort to barn fordi hun ble enke så tidlig. Hun jobba også hardt for å få et hvilehjem for husmødre på Hasselhaugen.

Cnyborg på 1. jul. 2024 kl. 11:36

2024-07-01T11:36:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2024 kl. 11:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kristine Andreassen]]''' f. Nilsdatter Lundby (født 31. desember 1887 i [[Stange kommune\|Stange]], død 7. mars 1975) var syerske og fagforeningsleder på [[Hamar]].		'''[[Kristine Andreassen (1887–1975)\|Kristine Andreassen]]''' f. Nilsdatter Lundby (født 31. desember 1887 i [[Stange kommune\|Stange]], død 7. mars 1975) var syerske og fagforeningsleder på [[Hamar]].

	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==

Cnyborg: Ny side: '''Kristine Andreassen''' f. Nilsdatter Lundby (født 31. desember 1887 i Stange, død 7. mars 1975) var syerske og fagforeningsleder på Hamar. == Slekt og familie == Hun var datter av baneformann Nils Olsen Lundby (1856–1926) og Oline Syversdatter Lundby (1854–1928). Kristine var det femte av deres ni barn; med unntak av ei yngre søster vokste alle opp. Hun ble gift…

2024-07-01T11:35:52Z

Ny side: '''Kristine Andreassen''' f. Nilsdatter Lundby (født 31. desember 1887 i Stange, død 7. mars 1975) var syerske og fagforeningsleder på Hamar. == Slekt og familie == Hun var datter av baneformann Nils Olsen Lundby (1856–1926) og Oline Syversdatter Lundby (1854–1928). Kristine var det femte av deres ni barn; med unntak av ei yngre søster vokste alle opp. Hun ble gift…

Ny side

'''[[Kristine Andreassen]]''' f. Nilsdatter Lundby (født 31. desember 1887 i [[Stange kommune|Stange]], død 7. mars 1975) var syerske og fagforeningsleder på [[Hamar]].

== Slekt og familie ==
Hun var datter av baneformann [[Nils Olsen Lundby (1856–1926)|Nils Olsen Lundby]] (1856–1926) og [[Oline Syversdatter Lundby (1854–1928)|Oline Syversdatter Lundby]] (1854–1928). Kristine var det femte av deres ni barn; med unntak av ei yngre søster vokste alle opp.

Hun ble gift første gang i 1906 med Ole Johannessen, men allerede i 1910 finner vi henne som enke. Det andre ekteskapet ble inngått i 1916 med skoarbeider [[Jens Marinius Andreassen (1890–1964)|Jens Marinius Andreassen]] (1890–1964) fra [[Berg kommune (Østfold)|Berg i Østfold]].

== Liv og virke ==
Da hun ble født bodde familien ifølge kirkeboka i [[Strandlykkja vokterbolig (Stange)|Strandlykkja vokterbolig]]. I 1891 bodde de på [[Lundby (Stange gnr. 174/1)|Lundby]] i Stange, et navn de brukte også senere. De bosatte seg så innen 1900 i [[Godager vokterbolig (Stange)|Godager vokterbolig]]. Der bodde de fortsatt da Kristine ble konfirmert i 1902, med «meget godt» i kristendomskunnskap. Noe senere flytta familien til [[Kjosdalen (Ringsaker gnr. 252/3)|Kjosdalen]] i [[Ringsaker kommune]].

I 1906 ble hun, bare 19 år gammel. gift i Ringsaker med Ole Johannessen. Men han døde og etterlot henne som ung enke med to barn, som hun måtte sette bort til andre i familien. I 1910 finner vi henne som [[enepike]], altså eneste hushjelp i husholdet, hos lensmannsfamilie i [[Vardal kommune|Vardal]]. Hun kom seg så i 1913 tilbake til «riktig side av Mjøsa», Hun begynte å jobbe som syerske hos [[O. Steruds manufakturforretning]]; på Gjøviksida hadde hun fått syerfaring hos [[H.B. Falk manufaktur|H.B. Falk]]. I 1913 var hun sentral i å stifte [[Syerskenes forening (Hamar)|Syerskenes forening]], som var den første fagforeninga for kvinner i byen. Hun ble leder for foreninga, og var den som forhandla om lønn med Sterud. Hun gikk hardt på i forhandlingene, og trua med streik om de ikke fikk rettferdig betaling for jobben.

I 1916 ble hun gift for andre gang. Denne gang gikk det bra, de fikk hele 48 år sammen før Jens Marinius gikk bort. Han var for øvrig også aktiv i fagforeningsarbeid, og arbeida som tilskjærer på [[Norrøna Skofabrikk]]. De fikk sønnene Reidar i 1917 og John Christofer i 1922. Paret bosatte seg i [[Skappels gate (Hamar)|Skappels gate]] 15 på Hamar, der de to guttene ble født. Hennes to døtre fra første ekteskap hadde også flytta inn med dem. Senere flytta de til [[Ole Bulls gate (Hamar)|Ole Bulls gate]] 11 hvor vi finner dem i den kommunale folketellinga fra 1955.

Etter at hun ble gift fortsatte hun å være aktiv i arbeidsbevegelsen, og hun gikk også inn i kommunepolitikken. Hun satt i både kommunestyret og formannskapet. Som politiker var hun særlig opptatt av saker omkring mødre og barn, og spesielt forholdene for alenemødre. Ikke rart, etter å ha måttet sette bort to barn fordi hun ble enke så tidlig. Hun jobba også hardt for å få et hvilehjem for husmødre på Hasselhaugen.

Når hun selv deltok i politikken, jobba hun også for å få med andre kvinner, og hun ble et forbilde for mange.

== Kilder og litteratur ==

* {{Hbr1-1|pd00000017384169|Kristine Andreassen}}.
* [https://kulturpunkt.org/article/4977/ I hennes fotspor - Kristine Andreassen], Kulturpunkt.

{{Bm}}

[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Sydamer]]
[[Kategori:Fagforeningsfolk]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Stange kommune]]
[[Kategori:Ringsaker kommune]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1887]]
[[Kategori:Dødsfall i 1975]]
{{DEFAULTSORT:Andreassen, Kristine}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2024 kl. 09:23
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Kristine Andreassen 1887-1975.JPG\|Kristine Andreassen - utsnitt fra bildet som er gjengitt under.\|Ukjent\|1915/1916}}
	{{thumb\|Sydamer Sterud systue Hamar.jpg\|Sydamene på Steruds systue på Hamar. I midten sitter Kristine Andreassen.\|Ukjent\|1915/1916}}		{{thumb\|Sydamer Sterud systue Hamar.jpg\|Sydamene på Steruds systue på Hamar. I midten sitter Kristine Andreassen.\|Ukjent\|1915/1916}}
	'''[[Kristine Andreassen (1887–1975)\|Kristine Andreassen]]''' f. Nilsdatter Lundby (født 31. desember 1887 i [[Stange kommune\|Stange]], død 7. mars 1975) var syerske og fagforeningsleder på [[Hamar]].		'''[[Kristine Andreassen (1887–1975)\|Kristine Andreassen]]''' f. Nilsdatter Lundby (født 31. desember 1887 i [[Stange kommune\|Stange]], død 7. mars 1975) var syerske og fagforeningsleder på [[Hamar]].