Kristine Munch (1873–1959) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 29. des. 2020 kl. 21:37

2020-12-29T21:37:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2020 kl. 21:37
Linje 26:		Linje 26:
	Både Munch og Isachsen fikk i 1908 tilknytning til [[Vor Frue Hospital (Oslo)\|Vor Frue Hospital]]. Munch sa at dette [[Den katolske kirke\|katolske]] sykehuset var det eneste som åpna dørene på vidt gap for kvinnelige leger. Det ble den gang drevet av [[St. Josephsøstrene]].		Både Munch og Isachsen fikk i 1908 tilknytning til [[Vor Frue Hospital (Oslo)\|Vor Frue Hospital]]. Munch sa at dette [[Den katolske kirke\|katolske]] sykehuset var det eneste som åpna dørene på vidt gap for kvinnelige leger. Det ble den gang drevet av [[St. Josephsøstrene]].
	{{thumb\|St Olavs plass Oslo 1903 Wilse.jpg\|Kristine Munch hadde fra 1910 til 1936 privat legepraksis i [[St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass]] 3, som er bygningen til høyre på dette bildet.\|[[Anders Beer Wilse]]\|1903}}		{{thumb\|St Olavs plass Oslo 1903 Wilse.jpg\|Kristine Munch hadde fra 1910 til 1936 privat legepraksis i [[St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass]] 3, som er bygningen til høyre på dette bildet.\|[[Anders Beer Wilse]]\|1903}}
	I 1910 flytta Munch og Isachsen praksisen til [[St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass]], og der var det flere pasienter. Vi finner dem der i [[folketellinga 1910]], bosatt i St. Olavs plass 3.<ref>{{folketelling\|pf01036392052007\|Kristine Munch\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> De fleste av dem var enslige og selvforsørgende kvinner eller utearbeidende husmødre. I 1919 reiste Munch til USA, der hun studerte indremedisin og gynekologi i New York, Chicago og Rochester. Samme år var hun med på å stifte Medical Women's International Association, der hun var visepresident og korreponderende sekretær til 1925. I 1920-åra ble Munch tilknytta flere institusjoner som fast lege. I 1921 var hun initiativtaker til opprettelsen av [[Norske Kvinnelige Legers Forening]], og hun var leder der til 1925. Det ble ytterligere studier i 1922, da hun lærte om høyfjellssolbehandling i Berlin, Bonn og Paris. I 1928 var hun i Wien og Italia og studerte hudsykdommer, operativ gynekologi og badebehandling. Legepraksisen ble drevet fram til 1936. De siste fire årene hadde Munch arbeida der alene, etter Louise Isachsens død i 1932.		I 1910 flytta Munch og Isachsen praksisen til [[St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass]], og der var det flere pasienter. Vi finner dem der i [[folketellinga 1910]], bosatt i St. Olavs plass 3.<ref>{{folketelling\|pf01036392052007\|Kristine Munch\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> De fleste av dem var enslige og selvforsørgende kvinner eller utearbeidende husmødre. I 1919 reiste Munch til USA, der hun studerte indremedisin og gynekologi i New York, Chicago og Rochester. Samme år var hun med på å stifte Medical Women's International Association, der hun var visepresident og korreponderende sekretær til 1925.

			I 1919 gikk hun inn i styret for [[Sebbelows Stiftelse]] etter [[Cathinka Guldberg]] som døde dette året. I 1920-åra ble Munch tilknytta flere institusjoner som fast lege. I 1921 var hun initiativtaker til opprettelsen av [[Norske Kvinnelige Legers Forening]], og hun var leder der til 1925. Det ble ytterligere studier i 1922, da hun lærte om høyfjellssolbehandling i Berlin, Bonn og Paris. I 1928 var hun i Wien og Italia og studerte hudsykdommer, operativ gynekologi og badebehandling. Legepraksisen ble drevet fram til 1936. De siste fire årene hadde Munch arbeida der alene, etter Louise Isachsens død i 1932.

	Gjennom hele sin legegjerning var Kristine Munch motstander av abort, både ut fra sin kristentro og ut fra en tanke om at legegjerningens fremste oppgave er å bevare alt liv. Louise Isachsen sto for det samme, og var den av de to som var mest aktiv i denne debatten, men etter hennes død videreførte Munch arbeidet.		Gjennom hele sin legegjerning var Kristine Munch motstander av abort, både ut fra sin kristentro og ut fra en tanke om at legegjerningens fremste oppgave er å bevare alt liv. Louise Isachsen sto for det samme, og var den av de to som var mest aktiv i denne debatten, men etter hennes død videreførte Munch arbeidet.

PaulVIF: /* Liv */

2020-12-26T08:53:35Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2020 kl. 08:53
Linje 18:		Linje 18:
	Munch ble [[cand.med.]] i 1900. Dette året finner vi henne to steder i [[folketellinga 1900\|folketellinga]]: Som fraværende hos foreldrene på [[Bestum (strøk)\|Bestum]] og som bosatt i [[St. Olavs gate (Oslo)\|St. Olavs gate]] 23. Hun bodde hos sin eldre søster [[Ragna Munch (f. 1859)\|Ragna Munch]] (f. 1859), som var bestyrer på [[Kristiania private industriskole]]. I huset finner vi også hennes medstudent [[Louise Isachsen (1875–1932)\|Louise Isachsen]].<ref>{{folketelling\|pf01037028015123\|Kristine Munch\|1900\|Aker herred}} og {{folketelling\|pf01037045030195\|Kristine Munch\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>		Munch ble [[cand.med.]] i 1900. Dette året finner vi henne to steder i [[folketellinga 1900\|folketellinga]]: Som fraværende hos foreldrene på [[Bestum (strøk)\|Bestum]] og som bosatt i [[St. Olavs gate (Oslo)\|St. Olavs gate]] 23. Hun bodde hos sin eldre søster [[Ragna Munch (f. 1859)\|Ragna Munch]] (f. 1859), som var bestyrer på [[Kristiania private industriskole]]. I huset finner vi også hennes medstudent [[Louise Isachsen (1875–1932)\|Louise Isachsen]].<ref>{{folketelling\|pf01037028015123\|Kristine Munch\|1900\|Aker herred}} og {{folketelling\|pf01037045030195\|Kristine Munch\|1900\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>

	Under studiene gikk det greit å være kvinne, for ifølge henne sjøl hadde både medstudenter og forelesere behandla henne godt. Problemet kom da det var tid for å finne praksisplass. Sammmen med Louise Isachsen] måtte hun gå rundt på de kommunale sykehusene for å finne en kandidatplass, og først i 1901 fikk de to ansettelse ved [[Kristiania kommunale sykehus]]. Selv om det hadde vært vanskelig å få jobben, opplevde begge at de ble godt tatt imot da de første hadde fått ansettelse.		Under studiene gikk det greit å være kvinne, for ifølge henne sjøl hadde både medstudenter og forelesere behandla henne godt. Problemet kom da det var tid for å finne praksisplass. Sammmen med Louise Isachsen måtte hun gå rundt på de kommunale sykehusene for å finne en kandidatplass, og først i 1901 fikk de to ansettelse ved [[Kristiania kommunale sykehus]]. Selv om det hadde vært vanskelig å få jobben, opplevde begge at de ble godt tatt imot da de første hadde fått ansettelse.

	I 1902 var hun i Edinburgh, hvor hun studerte barnesykdommer og indremedisin.		I 1902 var hun i Edinburgh, hvor hun studerte barnesykdommer og indremedisin.

Stigrp: pirk

2020-12-10T12:05:34Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2020 kl. 12:05
Linje 11:		Linje 11:

	==Liv==		==Liv==
	{{thumb\|Frimanns gate Oslo 2014.jpg\|Kristine Munch vokste opp i [[Frimanns gate]] 20, her den røde gården til høyre, med [[Oslo katedralskole]] som nærmeste nabo på den andre ~~sden~~ av gata.\|[[Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		{{thumb\|Frimanns gate Oslo 2014.jpg\|Kristine Munch vokste opp i [[Frimanns gate]] 20, her den røde gården til høyre, med [[Oslo katedralskole]] som nærmeste nabo på den andre siden av gata.\|[[Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	Hun ble født i Horten, men vokste opp i [[Oslo\|Kristiania]] i en søskenflokk på åtte. Vi finner dem i [[folketellinga 1875]] – foreldrene og hele søskenflokken – i [[Frimanns gate]] 20.<ref>{{folketelling\|pf01052055053788\|Kristine Munch\|1875\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>		Hun ble født i Horten, men vokste opp i [[Oslo\|Kristiania]] i en søskenflokk på åtte. Vi finner dem i [[folketellinga 1875]] – foreldrene og hele søskenflokken – i [[Frimanns gate]] 20.<ref>{{folketelling\|pf01052055053788\|Kristine Munch\|1875\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>

Cnyborg på 10. des. 2020 kl. 08:31

2020-12-10T08:31:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2020 kl. 08:31
Linje 8:		Linje 8:
	Hun var søster av arkitekt og bygningssjef i [[Aker kommune]], [[Johan Storm Munch (1862–1947)\|Johan Storm Munch]] (1862-1947). Dikteren [[Andreas Munch]] var hennes onkel, maleren [[Edvard Munch (1863–1944)\|Edvard Munch]] var hennes tremenning, og historikeren [[P.A. Munch]] var hennes filleonkel.		Hun var søster av arkitekt og bygningssjef i [[Aker kommune]], [[Johan Storm Munch (1862–1947)\|Johan Storm Munch]] (1862-1947). Dikteren [[Andreas Munch]] var hennes onkel, maleren [[Edvard Munch (1863–1944)\|Edvard Munch]] var hennes tremenning, og historikeren [[P.A. Munch]] var hennes filleonkel.

	Kristine Munch var ~~samber~~ med [[Louise Isachsen]].		Kristine Munch var samboer med [[Louise Isachsen]].

	==Liv==		==Liv==
Linje 32:		Linje 32:
	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references />

	==Litteratur==		==Litteratur==

Marthe Glad: sh

2020-03-09T12:29:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2020 kl. 12:29
Linje 8:		Linje 8:
	Hun var søster av arkitekt og bygningssjef i [[Aker kommune]], [[Johan Storm Munch (1862–1947)\|Johan Storm Munch]] (1862-1947). Dikteren [[Andreas Munch]] var hennes onkel, maleren [[Edvard Munch (1863–1944)\|Edvard Munch]] var hennes tremenning, og historikeren [[P.A. Munch]] var hennes filleonkel.		Hun var søster av arkitekt og bygningssjef i [[Aker kommune]], [[Johan Storm Munch (1862–1947)\|Johan Storm Munch]] (1862-1947). Dikteren [[Andreas Munch]] var hennes onkel, maleren [[Edvard Munch (1863–1944)\|Edvard Munch]] var hennes tremenning, og historikeren [[P.A. Munch]] var hennes filleonkel.

	Kristine Munch ~~ble ikke gift~~.		Kristine Munch var samber med [[Louise Isachsen]].

	==Liv==		==Liv==
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Fødsler i 1873]]		[[Kategori:Fødsler i 1873]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1959]]		[[Kategori:Dødsfall i 1959]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}
	{{sh}}		{{sh}}

PaulVIF: /* Liv */

2019-11-18T16:33:08Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2019 kl. 16:33
Linje 11:		Linje 11:

	==Liv==		==Liv==
			{{thumb\|Frimanns gate Oslo 2014.jpg\|Kristine Munch vokste opp i [[Frimanns gate]] 20, her den røde gården til høyre, med [[Oslo katedralskole]] som nærmeste nabo på den andre sden av gata.\|[[Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	Hun ble født i Horten, men vokste opp i [[Oslo\|Kristiania]] i en søskenflokk på åtte. Vi finner dem i [[folketellinga 1875]] – foreldrene og hele søskenflokken – i [[~~Frimanns gate (Oslo)\|~~Frimanns gate]] 20.<ref>{{folketelling\|pf01052055053788\|Kristine Munch\|1875\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>		Hun ble født i Horten, men vokste opp i [[Oslo\|Kristiania]] i en søskenflokk på åtte. Vi finner dem i [[folketellinga 1875]] – foreldrene og hele søskenflokken – i [[Frimanns gate]] 20.<ref>{{folketelling\|pf01052055053788\|Kristine Munch\|1875\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>

	I 1893 avla hun [[examen artium]], og hun begynte så å studere medisin ved [[Universitetet i Oslo]]. I studietida var hun i 1895 med på å starte [[Kvinnelige Studenters Sangforening]], der hun var styremedlem til 1925. I 1897 var hun med på å starte [[Kvinnelige Studenters Kristelige Forbund]], der hun satt i styret til 1912.		I 1893 avla hun [[examen artium]], og hun begynte så å studere medisin ved [[Universitetet i Oslo]]. I studietida var hun i 1895 med på å starte [[Kvinnelige Studenters Sangforening]], der hun var styremedlem til 1925. I 1897 var hun med på å starte [[Kvinnelige Studenters Kristelige Forbund]], der hun satt i styret til 1912.

PaulVIF: /* Liv */ det er vel ikke evner som ligger til grunn for denne politikken

2019-11-18T16:25:20Z

Liv: det er vel ikke evner som ligger til grunn for denne politikken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2019 kl. 16:25
Linje 24:		Linje 24:
	Etter kandidatperioden var det ikke noe lettere å finne jobb. Munch og Isachsen starta derfor privatpraksis i [[Møllergata (Oslo)\|Møllergata]]. De fikk ikke mange pasienter, og dermed ble det også lite inntekter. For å få nødvendig erfaring utførte begge frivillig arbeid. Munch var blant annet på [[Grønland (strøk)\|Grønland]] og [[Enerhaugen]] med [[slumsøstrene]], hun var hospitant på [[Fødselsstiftelsen i Christiania]] og hun holdt kurs for lærerinner og foredrag på landsbygda.		Etter kandidatperioden var det ikke noe lettere å finne jobb. Munch og Isachsen starta derfor privatpraksis i [[Møllergata (Oslo)\|Møllergata]]. De fikk ikke mange pasienter, og dermed ble det også lite inntekter. For å få nødvendig erfaring utførte begge frivillig arbeid. Munch var blant annet på [[Grønland (strøk)\|Grønland]] og [[Enerhaugen]] med [[slumsøstrene]], hun var hospitant på [[Fødselsstiftelsen i Christiania]] og hun holdt kurs for lærerinner og foredrag på landsbygda.

	Både Munch og Isachsen fikk i 1908 tilknytning til [[Vor Frue Hospital (Oslo)\|Vor Frue Hospital]]. Munch sa at dette [[Den katolske kirke\|katolske]] sykehuset var det eneste som åpna dørene på vidt gap for kvinnelige leger. Det ble den gang drevet av [[St. Josephsøstrene]]. ~~Uansett hva de måtte ha ment om kvinnelige prester, var de også klar over at kvinner uten problemer kunne drive et sykehus.~~ {{thumb\|St Olavs plass Oslo 1903 Wilse.jpg\|Kristine Munch hadde fra 1910 til 1936 privat legepraksis i [[St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass]] 3, som er bygningen til høyre på dette bildet.\|[[Anders Beer Wilse]]\|1903}}.I 1910 flytta Munch og Isachsen praksisen til [[St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass]], og der var det flere pasienter. Vi finner dem der i [[folketellinga 1910]], bosatt i St. Olavs plass 3.<ref>{{folketelling\|pf01036392052007\|Kristine Munch\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> De fleste av dem var enslige og selvforsørgende kvinner eller utearbeidende husmødre. I 1919 reiste Munch til USA, der hun studerte indremedisin og gynekologi i New York, Chicago og Rochester. Samme år var hun med på å stifte Medical Women's International Association, der hun var visepresident og korreponderende sekretær til 1925. I 1920-åra ble Munch tilknytta flere institusjoner som fast lege. I 1921 var hun initiativtaker til opprettelsen av [[Norske Kvinnelige Legers Forening]], og hun var leder der til 1925. Det ble ytterligere studier i 1922, da hun lærte om høyfjellssolbehandling i Berlin, Bonn og Paris. I 1928 var hun i Wien og Italia og studerte hudsykdommer, operativ gynekologi og badebehandling. Legepraksisen ble drevet fram til 1936. De siste fire årene hadde Munch arbeida der alene, etter Louise Isachsens død i 1932.		Både Munch og Isachsen fikk i 1908 tilknytning til [[Vor Frue Hospital (Oslo)\|Vor Frue Hospital]]. Munch sa at dette [[Den katolske kirke\|katolske]] sykehuset var det eneste som åpna dørene på vidt gap for kvinnelige leger. Det ble den gang drevet av [[St. Josephsøstrene]].
			{{thumb\|St Olavs plass Oslo 1903 Wilse.jpg\|Kristine Munch hadde fra 1910 til 1936 privat legepraksis i [[St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass]] 3, som er bygningen til høyre på dette bildet.\|[[Anders Beer Wilse]]\|1903}}
			I 1910 flytta Munch og Isachsen praksisen til [[St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass]], og der var det flere pasienter. Vi finner dem der i [[folketellinga 1910]], bosatt i St. Olavs plass 3.<ref>{{folketelling\|pf01036392052007\|Kristine Munch\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> De fleste av dem var enslige og selvforsørgende kvinner eller utearbeidende husmødre. I 1919 reiste Munch til USA, der hun studerte indremedisin og gynekologi i New York, Chicago og Rochester. Samme år var hun med på å stifte Medical Women's International Association, der hun var visepresident og korreponderende sekretær til 1925. I 1920-åra ble Munch tilknytta flere institusjoner som fast lege. I 1921 var hun initiativtaker til opprettelsen av [[Norske Kvinnelige Legers Forening]], og hun var leder der til 1925. Det ble ytterligere studier i 1922, da hun lærte om høyfjellssolbehandling i Berlin, Bonn og Paris. I 1928 var hun i Wien og Italia og studerte hudsykdommer, operativ gynekologi og badebehandling. Legepraksisen ble drevet fram til 1936. De siste fire årene hadde Munch arbeida der alene, etter Louise Isachsens død i 1932.

	Gjennom hele sin legegjerning var Kristine Munch motstander av abort, både ut fra sin kristentro og ut fra en tanke om at legegjerningens fremste oppgave er å bevare alt liv. Louise Isachsen sto for det samme, og var den av de to som var mest aktiv i denne debatten, men etter hennes død videreførte Munch arbeidet.		Gjennom hele sin legegjerning var Kristine Munch motstander av abort, både ut fra sin kristentro og ut fra en tanke om at legegjerningens fremste oppgave er å bevare alt liv. Louise Isachsen sto for det samme, og var den av de to som var mest aktiv i denne debatten, men etter hennes død videreførte Munch arbeidet.

PaulVIF på 18. nov. 2019 kl. 16:22

2019-11-18T16:22:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2019 kl. 16:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kristine Munch.jpg\|~~Kristene~~ Munch\|[[Gustav Borgen]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1919}}		{{thumb\|Kristine Munch.jpg\|Kristine Munch\|[[Gustav Borgen]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1919}}
	'''[[Kristine Munch (1873–1959)\|Kristine Munch]]''' (født [[10. juli]] [[1873]] i [[Horten]], død [[11. oktober]] [[1959]] i [[Oslo]]) var en av Norges første kvinnelige leger, og en dyktig forkjemper for aksept for kvinner i legeyrket.		'''[[Kristine Munch (1873–1959)\|Kristine Munch]]''' (født [[10. juli]] [[1873]] i [[Horten]], død [[11. oktober]] [[1959]] i [[Oslo]]) var en av Norges første kvinnelige leger, og en dyktig forkjemper for aksept for kvinner i legeyrket.

PaulVIF på 18. nov. 2019 kl. 15:16

2019-11-18T15:16:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2019 kl. 15:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~St Olavs plass Oslo 1903 Wilse~~.jpg\|~~Kristine~~ Munch ~~hadde fra 1910 til 1936 privat legepraksis i~~ [[~~St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass~~]] ~~3, som er bygningen til høyre på dette bildet.\|~~[[~~Anders Beer Wilse~~]]\|~~1903~~}}.		{{thumb\|Kristine Munch.jpg\|Kristene Munch\|[[Gustav Borgen]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1919}}
	'''[[Kristine Munch (1873–1959)\|Kristine Munch]]''' (født [[10. juli]] [[1873]] i [[Horten]], død [[11. oktober]] [[1959]] i [[Oslo]]) var en av Norges første kvinnelige leger, og en dyktig forkjemper for aksept for kvinner i legeyrket.		'''[[Kristine Munch (1873–1959)\|Kristine Munch]]''' (født [[10. juli]] [[1873]] i [[Horten]], død [[11. oktober]] [[1959]] i [[Oslo]]) var en av Norges første kvinnelige leger, og en dyktig forkjemper for aksept for kvinner i legeyrket.

Linje 24:		Linje 24:
	Etter kandidatperioden var det ikke noe lettere å finne jobb. Munch og Isachsen starta derfor privatpraksis i [[Møllergata (Oslo)\|Møllergata]]. De fikk ikke mange pasienter, og dermed ble det også lite inntekter. For å få nødvendig erfaring utførte begge frivillig arbeid. Munch var blant annet på [[Grønland (strøk)\|Grønland]] og [[Enerhaugen]] med [[slumsøstrene]], hun var hospitant på [[Fødselsstiftelsen i Christiania]] og hun holdt kurs for lærerinner og foredrag på landsbygda.		Etter kandidatperioden var det ikke noe lettere å finne jobb. Munch og Isachsen starta derfor privatpraksis i [[Møllergata (Oslo)\|Møllergata]]. De fikk ikke mange pasienter, og dermed ble det også lite inntekter. For å få nødvendig erfaring utførte begge frivillig arbeid. Munch var blant annet på [[Grønland (strøk)\|Grønland]] og [[Enerhaugen]] med [[slumsøstrene]], hun var hospitant på [[Fødselsstiftelsen i Christiania]] og hun holdt kurs for lærerinner og foredrag på landsbygda.

	Både Munch og Isachsen fikk i 1908 tilknytning til [[Vor Frue Hospital (Oslo)\|Vor Frue Hospital]]. Munch sa at dette [[Den katolske kirke\|katolske]] sykehuset var det eneste som åpna dørene på vidt gap for kvinnelige leger. Det ble den gang drevet av [[St. Josephsøstrene]]. Uansett hva de måtte ha ment om kvinnelige prester, var de også klar over at kvinner uten problemer kunne drive et sykehus.		Både Munch og Isachsen fikk i 1908 tilknytning til [[Vor Frue Hospital (Oslo)\|Vor Frue Hospital]]. Munch sa at dette [[Den katolske kirke\|katolske]] sykehuset var det eneste som åpna dørene på vidt gap for kvinnelige leger. Det ble den gang drevet av [[St. Josephsøstrene]]. Uansett hva de måtte ha ment om kvinnelige prester, var de også klar over at kvinner uten problemer kunne drive et sykehus. {{thumb\|St Olavs plass Oslo 1903 Wilse.jpg\|Kristine Munch hadde fra 1910 til 1936 privat legepraksis i [[St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass]] 3, som er bygningen til høyre på dette bildet.\|[[Anders Beer Wilse]]\|1903}}.I 1910 flytta Munch og Isachsen praksisen til [[St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass]], og der var det flere pasienter. Vi finner dem der i [[folketellinga 1910]], bosatt i St. Olavs plass 3.<ref>{{folketelling\|pf01036392052007\|Kristine Munch\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> De fleste av dem var enslige og selvforsørgende kvinner eller utearbeidende husmødre. I 1919 reiste Munch til USA, der hun studerte indremedisin og gynekologi i New York, Chicago og Rochester. Samme år var hun med på å stifte Medical Women's International Association, der hun var visepresident og korreponderende sekretær til 1925. I 1920-åra ble Munch tilknytta flere institusjoner som fast lege. I 1921 var hun initiativtaker til opprettelsen av [[Norske Kvinnelige Legers Forening]], og hun var leder der til 1925. Det ble ytterligere studier i 1922, da hun lærte om høyfjellssolbehandling i Berlin, Bonn og Paris. I 1928 var hun i Wien og Italia og studerte hudsykdommer, operativ gynekologi og badebehandling. Legepraksisen ble drevet fram til 1936. De siste fire årene hadde Munch arbeida der alene, etter Louise Isachsens død i 1932.

	I 1910 flytta Munch og Isachsen praksisen til [[St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass]], og der var det flere pasienter. Vi finner dem der i [[folketellinga 1910]], bosatt i St. Olavs plass 3.<ref>{{folketelling\|pf01036392052007\|Kristine Munch\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> De fleste av dem var enslige og selvforsørgende kvinner eller utearbeidende husmødre. I 1919 reiste Munch til USA, der hun studerte indremedisin og gynekologi i New York, Chicago og Rochester. Samme år var hun med på å stifte Medical Women's International Association, der hun var visepresident og korreponderende sekretær til 1925. I 1920-åra ble Munch tilknytta flere institusjoner som fast lege. I 1921 var hun initiativtaker til opprettelsen av [[Norske Kvinnelige Legers Forening]], og hun var leder der til 1925. Det ble ytterligere studier i 1922, da hun lærte om høyfjellssolbehandling i Berlin, Bonn og Paris. I 1928 var hun i Wien og Italia og studerte hudsykdommer, operativ gynekologi og badebehandling. Legepraksisen ble drevet fram til 1936. De siste fire årene hadde Munch arbeida der alene, etter Louise Isachsens død i 1932.

	Gjennom hele sin legegjerning var Kristine Munch motstander av abort, både ut fra sin kristentro og ut fra en tanke om at legegjerningens fremste oppgave er å bevare alt liv. Louise Isachsen sto for det samme, og var den av de to som var mest aktiv i denne debatten, men etter hennes død videreførte Munch arbeidet.		Gjennom hele sin legegjerning var Kristine Munch motstander av abort, både ut fra sin kristentro og ut fra en tanke om at legegjerningens fremste oppgave er å bevare alt liv. Louise Isachsen sto for det samme, og var den av de to som var mest aktiv i denne debatten, men etter hennes død videreførte Munch arbeidet.

PaulVIF: /* Liv */

2019-11-18T15:03:00Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2019 kl. 15:03
Linje 24:		Linje 24:
	Etter kandidatperioden var det ikke noe lettere å finne jobb. Munch og Isachsen starta derfor privatpraksis i [[Møllergata (Oslo)\|Møllergata]]. De fikk ikke mange pasienter, og dermed ble det også lite inntekter. For å få nødvendig erfaring utførte begge frivillig arbeid. Munch var blant annet på [[Grønland (strøk)\|Grønland]] og [[Enerhaugen]] med [[slumsøstrene]], hun var hospitant på [[Fødselsstiftelsen i Christiania]] og hun holdt kurs for lærerinner og foredrag på landsbygda.		Etter kandidatperioden var det ikke noe lettere å finne jobb. Munch og Isachsen starta derfor privatpraksis i [[Møllergata (Oslo)\|Møllergata]]. De fikk ikke mange pasienter, og dermed ble det også lite inntekter. For å få nødvendig erfaring utførte begge frivillig arbeid. Munch var blant annet på [[Grønland (strøk)\|Grønland]] og [[Enerhaugen]] med [[slumsøstrene]], hun var hospitant på [[Fødselsstiftelsen i Christiania]] og hun holdt kurs for lærerinner og foredrag på landsbygda.

	Både Munch og Isachsen fikk i 1908 tilknytning til [[Vor ~~Frues hospital~~ (Oslo)\|Vor ~~Frues hospital~~]]. Munch sa at dette [[Den katolske kirke\|katolske]] sykehuset var det eneste som åpna dørene på vidt gap for kvinnelige leger. Det ble den gang drevet av [[St. Josephsøstrene]]. Uansett hva de måtte ha ment om kvinnelige prester, var de også klar over at kvinner uten problemer kunne drive et sykehus.		Både Munch og Isachsen fikk i 1908 tilknytning til [[Vor Frue Hospital (Oslo)\|Vor Frue Hospital]]. Munch sa at dette [[Den katolske kirke\|katolske]] sykehuset var det eneste som åpna dørene på vidt gap for kvinnelige leger. Det ble den gang drevet av [[St. Josephsøstrene]]. Uansett hva de måtte ha ment om kvinnelige prester, var de også klar over at kvinner uten problemer kunne drive et sykehus.

	I 1910 flytta Munch og Isachsen praksisen til [[St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass]], og der var det flere pasienter. Vi finner dem der i [[folketellinga 1910]], bosatt i St. Olavs plass 3.<ref>{{folketelling\|pf01036392052007\|Kristine Munch\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> De fleste av dem var enslige og selvforsørgende kvinner eller utearbeidende husmødre. I 1919 reiste Munch til USA, der hun studerte indremedisin og gynekologi i New York, Chicago og Rochester. Samme år var hun med på å stifte Medical Women's International Association, der hun var visepresident og korreponderende sekretær til 1925. I 1920-åra ble Munch tilknytta flere institusjoner som fast lege. I 1921 var hun initiativtaker til opprettelsen av [[Norske Kvinnelige Legers Forening]], og hun var leder der til 1925. Det ble ytterligere studier i 1922, da hun lærte om høyfjellssolbehandling i Berlin, Bonn og Paris. I 1928 var hun i Wien og Italia og studerte hudsykdommer, operativ gynekologi og badebehandling. Legepraksisen ble drevet fram til 1936. De siste fire årene hadde Munch arbeida der alene, etter Louise Isachsens død i 1932.		I 1910 flytta Munch og Isachsen praksisen til [[St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass]], og der var det flere pasienter. Vi finner dem der i [[folketellinga 1910]], bosatt i St. Olavs plass 3.<ref>{{folketelling\|pf01036392052007\|Kristine Munch\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> De fleste av dem var enslige og selvforsørgende kvinner eller utearbeidende husmødre. I 1919 reiste Munch til USA, der hun studerte indremedisin og gynekologi i New York, Chicago og Rochester. Samme år var hun med på å stifte Medical Women's International Association, der hun var visepresident og korreponderende sekretær til 1925. I 1920-åra ble Munch tilknytta flere institusjoner som fast lege. I 1921 var hun initiativtaker til opprettelsen av [[Norske Kvinnelige Legers Forening]], og hun var leder der til 1925. Det ble ytterligere studier i 1922, da hun lærte om høyfjellssolbehandling i Berlin, Bonn og Paris. I 1928 var hun i Wien og Italia og studerte hudsykdommer, operativ gynekologi og badebehandling. Legepraksisen ble drevet fram til 1936. De siste fire årene hadde Munch arbeida der alene, etter Louise Isachsens død i 1932.

	Gjennom hele sin legegjerning var Kristine Munch motstander av abort, både ut fra sin kristentro og ut fra en tanke om at legegjerningens fremste oppgave er å bevare alt liv. Louise Isachsen sto for det samme, og var den av de to som var mest aktiv i denne debatten, men etter hennes død videreførte Munch arbeidet.		Gjennom hele sin legegjerning var Kristine Munch motstander av abort, både ut fra sin kristentro og ut fra en tanke om at legegjerningens fremste oppgave er å bevare alt liv. Louise Isachsen sto for det samme, og var den av de to som var mest aktiv i denne debatten, men etter hennes død videreførte Munch arbeidet.

	==Referanser==		==Referanser==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2019 kl. 15:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~St Olavs plass Oslo 1903 Wilse~~.jpg\|~~Kristine~~ Munch ~~hadde fra 1910 til 1936 privat legepraksis i~~ [[~~St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass~~]] ~~3, som er bygningen til høyre på dette bildet.\|~~[[~~Anders Beer Wilse~~]]\|~~1903~~}}.		{{thumb\|Kristine Munch.jpg\|Kristene Munch\|[[Gustav Borgen]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1919}}
	'''[[Kristine Munch (1873–1959)\|Kristine Munch]]''' (født [[10. juli]] [[1873]] i [[Horten]], død [[11. oktober]] [[1959]] i [[Oslo]]) var en av Norges første kvinnelige leger, og en dyktig forkjemper for aksept for kvinner i legeyrket.		'''[[Kristine Munch (1873–1959)\|Kristine Munch]]''' (født [[10. juli]] [[1873]] i [[Horten]], død [[11. oktober]] [[1959]] i [[Oslo]]) var en av Norges første kvinnelige leger, og en dyktig forkjemper for aksept for kvinner i legeyrket.

Linje 24:		Linje 24:
	Etter kandidatperioden var det ikke noe lettere å finne jobb. Munch og Isachsen starta derfor privatpraksis i [[Møllergata (Oslo)\|Møllergata]]. De fikk ikke mange pasienter, og dermed ble det også lite inntekter. For å få nødvendig erfaring utførte begge frivillig arbeid. Munch var blant annet på [[Grønland (strøk)\|Grønland]] og [[Enerhaugen]] med [[slumsøstrene]], hun var hospitant på [[Fødselsstiftelsen i Christiania]] og hun holdt kurs for lærerinner og foredrag på landsbygda.		Etter kandidatperioden var det ikke noe lettere å finne jobb. Munch og Isachsen starta derfor privatpraksis i [[Møllergata (Oslo)\|Møllergata]]. De fikk ikke mange pasienter, og dermed ble det også lite inntekter. For å få nødvendig erfaring utførte begge frivillig arbeid. Munch var blant annet på [[Grønland (strøk)\|Grønland]] og [[Enerhaugen]] med [[slumsøstrene]], hun var hospitant på [[Fødselsstiftelsen i Christiania]] og hun holdt kurs for lærerinner og foredrag på landsbygda.

	Både Munch og Isachsen fikk i 1908 tilknytning til [[Vor Frue Hospital (Oslo)\|Vor Frue Hospital]]. Munch sa at dette [[Den katolske kirke\|katolske]] sykehuset var det eneste som åpna dørene på vidt gap for kvinnelige leger. Det ble den gang drevet av [[St. Josephsøstrene]]. Uansett hva de måtte ha ment om kvinnelige prester, var de også klar over at kvinner uten problemer kunne drive et sykehus.		Både Munch og Isachsen fikk i 1908 tilknytning til [[Vor Frue Hospital (Oslo)\|Vor Frue Hospital]]. Munch sa at dette [[Den katolske kirke\|katolske]] sykehuset var det eneste som åpna dørene på vidt gap for kvinnelige leger. Det ble den gang drevet av [[St. Josephsøstrene]]. Uansett hva de måtte ha ment om kvinnelige prester, var de også klar over at kvinner uten problemer kunne drive et sykehus. {{thumb\|St Olavs plass Oslo 1903 Wilse.jpg\|Kristine Munch hadde fra 1910 til 1936 privat legepraksis i [[St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass]] 3, som er bygningen til høyre på dette bildet.\|[[Anders Beer Wilse]]\|1903}}.I 1910 flytta Munch og Isachsen praksisen til [[St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass]], og der var det flere pasienter. Vi finner dem der i [[folketellinga 1910]], bosatt i St. Olavs plass 3.<ref>{{folketelling\|pf01036392052007\|Kristine Munch\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> De fleste av dem var enslige og selvforsørgende kvinner eller utearbeidende husmødre. I 1919 reiste Munch til USA, der hun studerte indremedisin og gynekologi i New York, Chicago og Rochester. Samme år var hun med på å stifte Medical Women's International Association, der hun var visepresident og korreponderende sekretær til 1925. I 1920-åra ble Munch tilknytta flere institusjoner som fast lege. I 1921 var hun initiativtaker til opprettelsen av [[Norske Kvinnelige Legers Forening]], og hun var leder der til 1925. Det ble ytterligere studier i 1922, da hun lærte om høyfjellssolbehandling i Berlin, Bonn og Paris. I 1928 var hun i Wien og Italia og studerte hudsykdommer, operativ gynekologi og badebehandling. Legepraksisen ble drevet fram til 1936. De siste fire årene hadde Munch arbeida der alene, etter Louise Isachsens død i 1932.

	I 1910 flytta Munch og Isachsen praksisen til [[St. Olavs plass (Oslo)\|St. Olavs plass]], og der var det flere pasienter. Vi finner dem der i [[folketellinga 1910]], bosatt i St. Olavs plass 3.<ref>{{folketelling\|pf01036392052007\|Kristine Munch\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> De fleste av dem var enslige og selvforsørgende kvinner eller utearbeidende husmødre. I 1919 reiste Munch til USA, der hun studerte indremedisin og gynekologi i New York, Chicago og Rochester. Samme år var hun med på å stifte Medical Women's International Association, der hun var visepresident og korreponderende sekretær til 1925. I 1920-åra ble Munch tilknytta flere institusjoner som fast lege. I 1921 var hun initiativtaker til opprettelsen av [[Norske Kvinnelige Legers Forening]], og hun var leder der til 1925. Det ble ytterligere studier i 1922, da hun lærte om høyfjellssolbehandling i Berlin, Bonn og Paris. I 1928 var hun i Wien og Italia og studerte hudsykdommer, operativ gynekologi og badebehandling. Legepraksisen ble drevet fram til 1936. De siste fire årene hadde Munch arbeida der alene, etter Louise Isachsens død i 1932.

	Gjennom hele sin legegjerning var Kristine Munch motstander av abort, både ut fra sin kristentro og ut fra en tanke om at legegjerningens fremste oppgave er å bevare alt liv. Louise Isachsen sto for det samme, og var den av de to som var mest aktiv i denne debatten, men etter hennes død videreførte Munch arbeidet.		Gjennom hele sin legegjerning var Kristine Munch motstander av abort, både ut fra sin kristentro og ut fra en tanke om at legegjerningens fremste oppgave er å bevare alt liv. Louise Isachsen sto for det samme, og var den av de to som var mest aktiv i denne debatten, men etter hennes død videreførte Munch arbeidet.