Kristofer Hansteen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 23. apr. 2025 kl. 11:11

2025-04-23T11:11:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 11:11
Linje 28:		Linje 28:
	*Fagerhus, Harald: ''[http://www.fagerhus.no/a_Norge/ Anarkismen og syndikalismen i Norge gjennom 150 år]'', henta 2013-02-17		*Fagerhus, Harald: ''[http://www.fagerhus.no/a_Norge/ Anarkismen og syndikalismen i Norge gjennom 150 år]'', henta 2013-02-17
	*{{folketelling\|pf01037045220961\|Kristoffer Hansteen\|1900\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01037045220961\|Kristoffer Hansteen\|1900\|Kristiania kjøpstad}}
	*Larssen, Redvald. ''Fra vekterstuen til Møllergaten 19''. Utg. Aschehoug. 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007021901100\|side=47}}		*Larssen, Redvald. ''Fra vekterstuen til Møllergaten 19 : erindringer fra 44 års tjeneste ved Oslo politi''. Utg. Aschehoug. 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007021901100\|side=47}}

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Cnyborg på 23. apr. 2025 kl. 11:11

2025-04-23T11:11:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 11:11
Linje 28:		Linje 28:
	*Fagerhus, Harald: ''[http://www.fagerhus.no/a_Norge/ Anarkismen og syndikalismen i Norge gjennom 150 år]'', henta 2013-02-17		*Fagerhus, Harald: ''[http://www.fagerhus.no/a_Norge/ Anarkismen og syndikalismen i Norge gjennom 150 år]'', henta 2013-02-17
	*{{folketelling\|pf01037045220961\|Kristoffer Hansteen\|1900\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01037045220961\|Kristoffer Hansteen\|1900\|Kristiania kjøpstad}}
	*Larssen, Redvald. ''Fra vekterstuen til Møllergaten 19''. Utg. Aschehoug. 1946~~. [https://www.nb.no/items/99290512c1cbb03cfd173b6bd2a0336c?page=47 Side 43, "En Uhørt frekkhet"]~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007021901100}}		*Larssen, Redvald. ''Fra vekterstuen til Møllergaten 19''. Utg. Aschehoug. 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007021901100\|side=47}}

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2024-09-30T12:16:53Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2024 kl. 12:16
Linje 7:		Linje 7:
	<onlyinclude>Faren var, sin stilling til tross, kjent for sine radikale standpunkter. Kristofers tante Aasta Hansteen var kjent som en pioner for kvinnesaken. Det var derfor en frilynt familie han vokste opp i, og etter å ha lest Pjotr Kropotkins skrifter ble Hansteen fascinert av anarkismen. Det var på denne tid han fornorsket navnet sitt, og han valgte en yrkesutdanning som kunne plassere ham blant arbeiderne, et tidlig eksempel på [[sjølproletarisering]]. Etter å ha utdanna seg som typograf jobba han som boktrykker i Leipzig og [[København]] i slutten av [[1880-åra]].		<onlyinclude>Faren var, sin stilling til tross, kjent for sine radikale standpunkter. Kristofers tante Aasta Hansteen var kjent som en pioner for kvinnesaken. Det var derfor en frilynt familie han vokste opp i, og etter å ha lest Pjotr Kropotkins skrifter ble Hansteen fascinert av anarkismen. Det var på denne tid han fornorsket navnet sitt, og han valgte en yrkesutdanning som kunne plassere ham blant arbeiderne, et tidlig eksempel på [[sjølproletarisering]]. Etter å ha utdanna seg som typograf jobba han som boktrykker i Leipzig og [[København]] i slutten av [[1880-åra]].

	Etter å ha vendt tilbake til Norge danna han en anarkistisk gruppe i Kristiania. Blant andre medlemmer finner vi [[Ole O. Lian]], senere formann i [[Landsorganisasjonen]] og skribenten [[Lorentz Nybø]]. [[1. mai]] [[1892]] stilte de opp på [[Ankertorget (Oslo)\|Ankertorget]] med en rød fane med teksten «[[Anarkistisk-kommunistisk gruppe - Libertas]]». Denne ble prompte beslaglagt av politiet. Hansteen kan ha vært med på dette, og året etter er det godt dokumentert at han var til stede da stuntet ble gjentatt. Politiet rykka inn, og Hansteen gav politiinspektør [[Ove Mossin (1850-1912)\|Ove Mossin]] (sjef for Opdagelsespolitiet, forløperen til Kriminalpolitiet) et knyttneveslag i hodet.</onlyinclude> Dette førte for Hansteens del til en dom på 8 måneders straffarbeid<ref name=":0">''Morgengryet 1893.10.02''. 18931002, side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgengryetoslo_null_null_18931002_11_112_1}}.</ref>, en dom som i oktober samme år ble benådet av regjeringen ned til 6 måneder<ref>''Social-Demokraten 1893.12.14''. 18931214, side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_18931214_10_145_1}}.</ref>. Kristofer startet soning<ref>''Framgang 1894.01.04''~~. 18940104~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_framgang_null_null_18940104_8_1_1}}.</ref> av dommen [[2. januar]] [[1894]], og ble løslatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1894, 51-D1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581020_001}}</ref> [[2. juli]] [[1894]]. Politisk fikk det en større virkning, for i [[Arbeiderpartiet]] ble det diskusjon om reaksjonen på at politiet angrep arbeidere på 1. mai. Mange mente at ledelsen ikke hadde hatt en tydelig nok reaksjon, og dette var en av faktorene bak lederskiftet i Arbeiderpartiet i [[1893]].		Etter å ha vendt tilbake til Norge danna han en anarkistisk gruppe i Kristiania. Blant andre medlemmer finner vi [[Ole O. Lian]], senere formann i [[Landsorganisasjonen]] og skribenten [[Lorentz Nybø]]. [[1. mai]] [[1892]] stilte de opp på [[Ankertorget (Oslo)\|Ankertorget]] med en rød fane med teksten «[[Anarkistisk-kommunistisk gruppe - Libertas]]». Denne ble prompte beslaglagt av politiet. Hansteen kan ha vært med på dette, og året etter er det godt dokumentert at han var til stede da stuntet ble gjentatt. Politiet rykka inn, og Hansteen gav politiinspektør [[Ove Mossin (1850-1912)\|Ove Mossin]] (sjef for Opdagelsespolitiet, forløperen til Kriminalpolitiet) et knyttneveslag i hodet.</onlyinclude> Dette førte for Hansteens del til en dom på 8 måneders straffarbeid<ref name=":0">''Morgengryet 1893.10.02''. 18931002, side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgengryetoslo_null_null_18931002_11_112_1}}.</ref>, en dom som i oktober samme år ble benådet av regjeringen ned til 6 måneder<ref>''Social-Demokraten 1893.12.14''. 18931214, side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_18931214_10_145_1}}.</ref>. Kristofer startet soning<ref>''Framgang 1894.01.04''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_framgang_null_null_18940104_8_1_1}}.</ref> av dommen [[2. januar]] [[1894]], og ble løslatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1894, 51-D1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581020_001}}</ref> [[2. juli]] [[1894]]. Politisk fikk det en større virkning, for i [[Arbeiderpartiet]] ble det diskusjon om reaksjonen på at politiet angrep arbeidere på 1. mai. Mange mente at ledelsen ikke hadde hatt en tydelig nok reaksjon, og dette var en av faktorene bak lederskiftet i Arbeiderpartiet i [[1893]].

	I [[1898]] utga anarkistgruppa brosjyra ''Det frie samfund'' av tyskeren Johan Most. Hansteen skrev der et lengre etterord. Teksten er tildels romantiserende og naiv, men han nevner også ting som senere ble realisert, som fleksibel arbeidstid. Som teoretiker var han nokså uskolert, og det han hadde lest ser ut til å ha vært nokså tilfeldig valgt. Allikevel fikk han betydelig innflytelse på mange unge i norsk arbeiderbevegelse, og var en inspirasjonskilde til frihetlige arbeiderorganisasjoner som [[Norsk Ungsocialistisk Forbund]] og [[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]]. Han starta i 1898 også opp avisa ''[[Anarkisten]]''. I [[1899]] ble det bråk da avisa trykte en kritisk artikkel om kronprinsregenten. Hansteen nekta også militærtjeneste, og måtte rømme til Storbritannia for å unngå arrestasjon. Han kom tilbake året etter, og arrestordren ble trukket.		I [[1898]] utga anarkistgruppa brosjyra ''Det frie samfund'' av tyskeren Johan Most. Hansteen skrev der et lengre etterord. Teksten er tildels romantiserende og naiv, men han nevner også ting som senere ble realisert, som fleksibel arbeidstid. Som teoretiker var han nokså uskolert, og det han hadde lest ser ut til å ha vært nokså tilfeldig valgt. Allikevel fikk han betydelig innflytelse på mange unge i norsk arbeiderbevegelse, og var en inspirasjonskilde til frihetlige arbeiderorganisasjoner som [[Norsk Ungsocialistisk Forbund]] og [[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]]. Han starta i 1898 også opp avisa ''[[Anarkisten]]''. I [[1899]] ble det bråk da avisa trykte en kritisk artikkel om kronprinsregenten. Hansteen nekta også militærtjeneste, og måtte rømme til Storbritannia for å unngå arrestasjon. Han kom tilbake året etter, og arrestordren ble trukket.

Cnyborg på 7. des. 2023 kl. 12:11

2023-12-07T12:11:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2023 kl. 12:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hansteen, Kristofer - Student.jpg\|Kristofer Hansteen. Studentbilde, 1884.\|Digitalt fargelagt}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hansteen, Kristofer - Student.jpg\|Kristofer Hansteen. Studentbilde, 1884.\|Digitalt fargelagt}}
	'''[[Kristofer Hansteen]]''' (født [[29. november]] [[1865]] på [[Røros]], død [[2. mars]] [[1906]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var typograf og skribent, og kalles «Norges første anarkist». Han introduserte den [[anarkisme\|anarkistiske]] lære i Norge, og var sterkt engasjert i sosiale spørsmål.		'''[[Kristofer Hansteen]]''' (født [[29. november]] [[1865]] på [[Røros]], død [[2. mars]] [[1906]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var typograf og skribent, og kalles «Norges første anarkist». Han introduserte den [[anarkisme\|anarkistiske]] lære i Norge, og var sterkt engasjert i sosiale spørsmål.</onlyinclude>

	==Biografi==		==Biografi==
	Han var sønn av bergverksdirektør [[Harald Hansteen]] og Lagertha Mathilde Heiberg. Farfaren var [[Christopher Hansteen (1784–1873)\|Christopher Hansteen]] (1784–1873), og Kristofers navn ble også skrevet på denne måten, men han foretrakk selv en fornorska skrivemåte. Han var videre bror av [[Edvard Heiberg Hansteen]], farbror til [[Viggo Hansteen]], brorsønn av [[Aasta Hansteen]], fetter av [[Gunnar Heiberg]] og svoger til [[Olav Strøm]]. I [[1891]] gifta han seg med Olga, f. Strøm. Familien hadde godt økonomiske og sosiale kår. Kristofer Hansteen vokste opp først på Røros der faren var direktør for bergverket, og senere på [[Kongsberg]] da faren fikk direktørstillingen ved [[Kongsberg Sølvverk\|Sølvverket]]. I [[1884]] tok han [[examen artium]] som privatist i Kristiania.		Han var sønn av bergverksdirektør [[Harald Hansteen]] og Lagertha Mathilde Heiberg. Farfaren var [[Christopher Hansteen (1784–1873)\|Christopher Hansteen]] (1784–1873), og Kristofers navn ble også skrevet på denne måten, men han foretrakk selv en fornorska skrivemåte. Han var videre bror av [[Edvard Heiberg Hansteen]], farbror til [[Viggo Hansteen]], brorsønn av [[Aasta Hansteen]], fetter av [[Gunnar Heiberg]] og svoger til [[Olav Strøm]]. I [[1891]] gifta han seg med Olga, f. Strøm. Familien hadde godt økonomiske og sosiale kår. Kristofer Hansteen vokste opp først på Røros der faren var direktør for bergverket, og senere på [[Kongsberg]] da faren fikk direktørstillingen ved [[Kongsberg Sølvverk\|Sølvverket]]. I [[1884]] tok han [[examen artium]] som privatist i Kristiania.

	Faren var, sin stilling til tross, kjent for sine radikale standpunkter. Kristofers tante Aasta Hansteen var kjent som en pioner for kvinnesaken. Det var derfor en frilynt familie han vokste opp i, og etter å ha lest Pjotr Kropotkins skrifter ble Hansteen fascinert av anarkismen. Det var på denne tid han fornorsket navnet sitt, og han valgte en yrkesutdanning som kunne plassere ham blant arbeiderne, et tidlig eksempel på [[sjølproletarisering]]. Etter å ha utdanna seg som typograf jobba han som boktrykker i Leipzig og [[København]] i slutten av [[1880-åra]].		<onlyinclude>Faren var, sin stilling til tross, kjent for sine radikale standpunkter. Kristofers tante Aasta Hansteen var kjent som en pioner for kvinnesaken. Det var derfor en frilynt familie han vokste opp i, og etter å ha lest Pjotr Kropotkins skrifter ble Hansteen fascinert av anarkismen. Det var på denne tid han fornorsket navnet sitt, og han valgte en yrkesutdanning som kunne plassere ham blant arbeiderne, et tidlig eksempel på [[sjølproletarisering]]. Etter å ha utdanna seg som typograf jobba han som boktrykker i Leipzig og [[København]] i slutten av [[1880-åra]].

	Etter å ha vendt tilbake til Norge danna han en anarkistisk gruppe i Kristiania. Blant andre medlemmer finner vi [[Ole O. Lian]], senere formann i [[Landsorganisasjonen]] og skribenten [[Lorentz Nybø]]. [[1. mai]] [[1892]] stilte de opp på [[Ankertorget (Oslo)\|Ankertorget]] med en rød fane med teksten «[[Anarkistisk-kommunistisk gruppe - Libertas]]». Denne ble prompte beslaglagt av politiet. Hansteen kan ha vært med på dette, og året etter er det godt dokumentert at han var til stede da stuntet ble gjentatt. Politiet rykka inn, og Hansteen gav politiinspektør [[Ove Mossin (1850-1912)\|Ove Mossin]] (sjef for Opdagelsespolitiet, forløperen til Kriminalpolitiet) et knyttneveslag i hodet. Dette førte for Hansteens del til en dom på 8 måneders straffarbeid<ref name=":0">''Morgengryet 1893.10.02''. 18931002, side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgengryetoslo_null_null_18931002_11_112_1}}.</ref>, en dom som i oktober samme år ble benådet av regjeringen ned til 6 måneder<ref>''Social-Demokraten 1893.12.14''. 18931214, side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_18931214_10_145_1}}.</ref>. Kristofer startet soning<ref>''Framgang 1894.01.04''. 18940104. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_framgang_null_null_18940104_8_1_1}}.</ref> av dommen [[2. januar]] [[1894]], og ble løslatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1894, 51-D1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581020_001}}</ref> [[2. juli]] [[1894]]. Politisk fikk det en større virkning, for i [[Arbeiderpartiet]] ble det diskusjon om reaksjonen på at politiet angrep arbeidere på 1. mai. Mange mente at ledelsen ikke hadde hatt en tydelig nok reaksjon, og dette var en av faktorene bak lederskiftet i Arbeiderpartiet i [[1893]].		Etter å ha vendt tilbake til Norge danna han en anarkistisk gruppe i Kristiania. Blant andre medlemmer finner vi [[Ole O. Lian]], senere formann i [[Landsorganisasjonen]] og skribenten [[Lorentz Nybø]]. [[1. mai]] [[1892]] stilte de opp på [[Ankertorget (Oslo)\|Ankertorget]] med en rød fane med teksten «[[Anarkistisk-kommunistisk gruppe - Libertas]]». Denne ble prompte beslaglagt av politiet. Hansteen kan ha vært med på dette, og året etter er det godt dokumentert at han var til stede da stuntet ble gjentatt. Politiet rykka inn, og Hansteen gav politiinspektør [[Ove Mossin (1850-1912)\|Ove Mossin]] (sjef for Opdagelsespolitiet, forløperen til Kriminalpolitiet) et knyttneveslag i hodet.</onlyinclude> Dette førte for Hansteens del til en dom på 8 måneders straffarbeid<ref name=":0">''Morgengryet 1893.10.02''. 18931002, side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgengryetoslo_null_null_18931002_11_112_1}}.</ref>, en dom som i oktober samme år ble benådet av regjeringen ned til 6 måneder<ref>''Social-Demokraten 1893.12.14''. 18931214, side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_18931214_10_145_1}}.</ref>. Kristofer startet soning<ref>''Framgang 1894.01.04''. 18940104. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_framgang_null_null_18940104_8_1_1}}.</ref> av dommen [[2. januar]] [[1894]], og ble løslatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1894, 51-D1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581020_001}}</ref> [[2. juli]] [[1894]]. Politisk fikk det en større virkning, for i [[Arbeiderpartiet]] ble det diskusjon om reaksjonen på at politiet angrep arbeidere på 1. mai. Mange mente at ledelsen ikke hadde hatt en tydelig nok reaksjon, og dette var en av faktorene bak lederskiftet i Arbeiderpartiet i [[1893]].

	I [[1898]] utga anarkistgruppa brosjyra ''Det frie samfund'' av tyskeren Johan Most. Hansteen skrev der et lengre etterord. Teksten er tildels romantiserende og naiv, men han nevner også ting som senere ble realisert, som fleksibel arbeidstid. Som teoretiker var han nokså uskolert, og det han hadde lest ser ut til å ha vært nokså tilfeldig valgt. Allikevel fikk han betydelig innflytelse på mange unge i norsk arbeiderbevegelse, og var en inspirasjonskilde til frihetlige arbeiderorganisasjoner som [[Norsk Ungsocialistisk Forbund]] og [[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]]. Han starta i 1898 også opp avisa ''[[Anarkisten]]''. I [[1899]] ble det bråk da avisa trykte en kritisk artikkel om kronprinsregenten. Hansteen nekta også militærtjeneste, og måtte rømme til Storbritannia for å unngå arrestasjon. Han kom tilbake året etter, og arrestordren ble trukket.		I [[1898]] utga anarkistgruppa brosjyra ''Det frie samfund'' av tyskeren Johan Most. Hansteen skrev der et lengre etterord. Teksten er tildels romantiserende og naiv, men han nevner også ting som senere ble realisert, som fleksibel arbeidstid. Som teoretiker var han nokså uskolert, og det han hadde lest ser ut til å ha vært nokså tilfeldig valgt. Allikevel fikk han betydelig innflytelse på mange unge i norsk arbeiderbevegelse, og var en inspirasjonskilde til frihetlige arbeiderorganisasjoner som [[Norsk Ungsocialistisk Forbund]] og [[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]]. Han starta i 1898 også opp avisa ''[[Anarkisten]]''. I [[1899]] ble det bråk da avisa trykte en kritisk artikkel om kronprinsregenten. Hansteen nekta også militærtjeneste, og måtte rømme til Storbritannia for å unngå arrestasjon. Han kom tilbake året etter, og arrestordren ble trukket.
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Fødsler i 1865]]		[[Kategori:Fødsler i 1865]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1906]]		[[Kategori:Dødsfall i 1906]]
	{{bm}}		{{bm}}{{F1}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T16:58:42Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 16:58
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Røros kommune]]		[[Kategori:Røros kommune]]
	[[~~kategori~~:Typografer]]		[[Kategori:Typografer]]
	[[Kategori:Anarkisme]]		[[Kategori:Anarkisme]]
	[[Kategori:Fødsler i 1865]]		[[Kategori:Fødsler i 1865]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1906]]		[[Kategori:Dødsfall i 1906]]
	{{bm}}		{{bm}}

Pwinther: /* Biografi */

2023-09-21T14:04:49Z

Biografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2023 kl. 14:04
Linje 7:		Linje 7:
	Faren var, sin stilling til tross, kjent for sine radikale standpunkter. Kristofers tante Aasta Hansteen var kjent som en pioner for kvinnesaken. Det var derfor en frilynt familie han vokste opp i, og etter å ha lest Pjotr Kropotkins skrifter ble Hansteen fascinert av anarkismen. Det var på denne tid han fornorsket navnet sitt, og han valgte en yrkesutdanning som kunne plassere ham blant arbeiderne, et tidlig eksempel på [[sjølproletarisering]]. Etter å ha utdanna seg som typograf jobba han som boktrykker i Leipzig og [[København]] i slutten av [[1880-åra]].		Faren var, sin stilling til tross, kjent for sine radikale standpunkter. Kristofers tante Aasta Hansteen var kjent som en pioner for kvinnesaken. Det var derfor en frilynt familie han vokste opp i, og etter å ha lest Pjotr Kropotkins skrifter ble Hansteen fascinert av anarkismen. Det var på denne tid han fornorsket navnet sitt, og han valgte en yrkesutdanning som kunne plassere ham blant arbeiderne, et tidlig eksempel på [[sjølproletarisering]]. Etter å ha utdanna seg som typograf jobba han som boktrykker i Leipzig og [[København]] i slutten av [[1880-åra]].

	Etter å ha vendt tilbake til Norge danna han en anarkistisk gruppe i Kristiania. Blant andre medlemmer finner vi [[Ole O. Lian]], senere formann i [[Landsorganisasjonen]] og skribenten [[Lorentz Nybø]]. [[1. mai]] [[1892]] stilte de opp på [[Ankertorget (Oslo)\|Ankertorget]] med en rød fane med teksten «[[Anarkistisk-kommunistisk gruppe - Libertas]]». Denne ble prompte beslaglagt av politiet. Hansteen kan ha vært med på dette, og året etter er det godt dokumentert at han var til stede da stuntet ble gjentatt. Politiet rykka inn, og Hansteen gav politiinspektør [[Ove Mossin]] (sjef for Opdagelsespolitiet, forløperen til Kriminalpolitiet) et knyttneveslag i hodet. Dette førte for Hansteens del til en dom på 8 måneders straffarbeid<ref name=":0">''Morgengryet 1893.10.02''. 18931002, side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgengryetoslo_null_null_18931002_11_112_1}}.</ref>, en dom som i oktober samme år ble benådet av regjeringen ned til 6 måneder<ref>''Social-Demokraten 1893.12.14''. 18931214, side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_18931214_10_145_1}}.</ref>. Kristofer startet soning<ref>''Framgang 1894.01.04''. 18940104. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_framgang_null_null_18940104_8_1_1}}.</ref> av dommen [[2. januar]] [[1894]], og ble løslatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1894, 51-D1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581020_001}}</ref> [[2. juli]] [[1894]]. Politisk fikk det en større virkning, for i [[Arbeiderpartiet]] ble det diskusjon om reaksjonen på at politiet angrep arbeidere på 1. mai. Mange mente at ledelsen ikke hadde hatt en tydelig nok reaksjon, og dette var en av faktorene bak lederskiftet i Arbeiderpartiet i [[1893]].		Etter å ha vendt tilbake til Norge danna han en anarkistisk gruppe i Kristiania. Blant andre medlemmer finner vi [[Ole O. Lian]], senere formann i [[Landsorganisasjonen]] og skribenten [[Lorentz Nybø]]. [[1. mai]] [[1892]] stilte de opp på [[Ankertorget (Oslo)\|Ankertorget]] med en rød fane med teksten «[[Anarkistisk-kommunistisk gruppe - Libertas]]». Denne ble prompte beslaglagt av politiet. Hansteen kan ha vært med på dette, og året etter er det godt dokumentert at han var til stede da stuntet ble gjentatt. Politiet rykka inn, og Hansteen gav politiinspektør [[Ove Mossin (1850-1912)\|Ove Mossin]] (sjef for Opdagelsespolitiet, forløperen til Kriminalpolitiet) et knyttneveslag i hodet. Dette førte for Hansteens del til en dom på 8 måneders straffarbeid<ref name=":0">''Morgengryet 1893.10.02''. 18931002, side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgengryetoslo_null_null_18931002_11_112_1}}.</ref>, en dom som i oktober samme år ble benådet av regjeringen ned til 6 måneder<ref>''Social-Demokraten 1893.12.14''. 18931214, side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_18931214_10_145_1}}.</ref>. Kristofer startet soning<ref>''Framgang 1894.01.04''. 18940104. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_framgang_null_null_18940104_8_1_1}}.</ref> av dommen [[2. januar]] [[1894]], og ble løslatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1894, 51-D1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581020_001}}</ref> [[2. juli]] [[1894]]. Politisk fikk det en større virkning, for i [[Arbeiderpartiet]] ble det diskusjon om reaksjonen på at politiet angrep arbeidere på 1. mai. Mange mente at ledelsen ikke hadde hatt en tydelig nok reaksjon, og dette var en av faktorene bak lederskiftet i Arbeiderpartiet i [[1893]].

	I [[1898]] utga anarkistgruppa brosjyra ''Det frie samfund'' av tyskeren Johan Most. Hansteen skrev der et lengre etterord. Teksten er tildels romantiserende og naiv, men han nevner også ting som senere ble realisert, som fleksibel arbeidstid. Som teoretiker var han nokså uskolert, og det han hadde lest ser ut til å ha vært nokså tilfeldig valgt. Allikevel fikk han betydelig innflytelse på mange unge i norsk arbeiderbevegelse, og var en inspirasjonskilde til frihetlige arbeiderorganisasjoner som [[Norsk Ungsocialistisk Forbund]] og [[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]]. Han starta i 1898 også opp avisa ''[[Anarkisten]]''. I [[1899]] ble det bråk da avisa trykte en kritisk artikkel om kronprinsregenten. Hansteen nekta også militærtjeneste, og måtte rømme til Storbritannia for å unngå arrestasjon. Han kom tilbake året etter, og arrestordren ble trukket.		I [[1898]] utga anarkistgruppa brosjyra ''Det frie samfund'' av tyskeren Johan Most. Hansteen skrev der et lengre etterord. Teksten er tildels romantiserende og naiv, men han nevner også ting som senere ble realisert, som fleksibel arbeidstid. Som teoretiker var han nokså uskolert, og det han hadde lest ser ut til å ha vært nokså tilfeldig valgt. Allikevel fikk han betydelig innflytelse på mange unge i norsk arbeiderbevegelse, og var en inspirasjonskilde til frihetlige arbeiderorganisasjoner som [[Norsk Ungsocialistisk Forbund]] og [[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]]. Han starta i 1898 også opp avisa ''[[Anarkisten]]''. I [[1899]] ble det bråk da avisa trykte en kritisk artikkel om kronprinsregenten. Hansteen nekta også militærtjeneste, og måtte rømme til Storbritannia for å unngå arrestasjon. Han kom tilbake året etter, og arrestordren ble trukket.

Pwinther på 15. feb. 2023 kl. 15:13

2023-02-15T15:13:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2023 kl. 15:13
Linje 7:		Linje 7:
	Faren var, sin stilling til tross, kjent for sine radikale standpunkter. Kristofers tante Aasta Hansteen var kjent som en pioner for kvinnesaken. Det var derfor en frilynt familie han vokste opp i, og etter å ha lest Pjotr Kropotkins skrifter ble Hansteen fascinert av anarkismen. Det var på denne tid han fornorsket navnet sitt, og han valgte en yrkesutdanning som kunne plassere ham blant arbeiderne, et tidlig eksempel på [[sjølproletarisering]]. Etter å ha utdanna seg som typograf jobba han som boktrykker i Leipzig og [[København]] i slutten av [[1880-åra]].		Faren var, sin stilling til tross, kjent for sine radikale standpunkter. Kristofers tante Aasta Hansteen var kjent som en pioner for kvinnesaken. Det var derfor en frilynt familie han vokste opp i, og etter å ha lest Pjotr Kropotkins skrifter ble Hansteen fascinert av anarkismen. Det var på denne tid han fornorsket navnet sitt, og han valgte en yrkesutdanning som kunne plassere ham blant arbeiderne, et tidlig eksempel på [[sjølproletarisering]]. Etter å ha utdanna seg som typograf jobba han som boktrykker i Leipzig og [[København]] i slutten av [[1880-åra]].

	Etter å ha vendt tilbake til Norge danna han en anarkistisk gruppe i Kristiania. Blant andre medlemmer finner vi [[Ole O. Lian]], senere formann i [[Landsorganisasjonen]] og skribenten [[Lorentz Nybø]]. [[1. mai]] [[1892]] stilte de opp på [[Ankertorget (Oslo)\|Ankertorget]] med en rød fane med teksten «[[Anarkistisk-kommunistisk gruppe - Libertas]]». Denne ble prompte beslaglagt av politiet. Hansteen kan ha vært med på dette, og året etter er det godt dokumentert at han var til stede da stuntet ble gjentatt. Politiet rykka inn, og Hansteen ~~slo~~ politiinspektør [[Ove Mossin]] (sjef for Opdagelsespolitiet, forløperen til Kriminalpolitiet) i ~~ansiktet~~. Dette førte for Hansteens del til en dom på 8 måneders straffarbeid<ref name=":0">''Morgengryet 1893.10.02''. 18931002, side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgengryetoslo_null_null_18931002_11_112_1}}.</ref>, en dom som i oktober samme år ble benådet av regjeringen ned til 6 måneder<ref>''Social-Demokraten 1893.12.14''. 18931214, side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_18931214_10_145_1}}.</ref>. Kristofer startet soning<ref>''Framgang 1894.01.04''. 18940104. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_framgang_null_null_18940104_8_1_1}}.</ref> av dommen i januar [[1894]], og ble løslatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1894, 51-D1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581020_001}}</ref> [[2. juli]] [[1894]]. Politisk fikk det en større virkning, for i [[Arbeiderpartiet]] ble det diskusjon om reaksjonen på at politiet angrep arbeidere på 1. mai. Mange mente at ledelsen ikke hadde hatt en tydelig nok reaksjon, og dette var en av faktorene bak lederskiftet i Arbeiderpartiet i [[1893]].		Etter å ha vendt tilbake til Norge danna han en anarkistisk gruppe i Kristiania. Blant andre medlemmer finner vi [[Ole O. Lian]], senere formann i [[Landsorganisasjonen]] og skribenten [[Lorentz Nybø]]. [[1. mai]] [[1892]] stilte de opp på [[Ankertorget (Oslo)\|Ankertorget]] med en rød fane med teksten «[[Anarkistisk-kommunistisk gruppe - Libertas]]». Denne ble prompte beslaglagt av politiet. Hansteen kan ha vært med på dette, og året etter er det godt dokumentert at han var til stede da stuntet ble gjentatt. Politiet rykka inn, og Hansteen gav politiinspektør [[Ove Mossin]] (sjef for Opdagelsespolitiet, forløperen til Kriminalpolitiet) et knyttneveslag i hodet. Dette førte for Hansteens del til en dom på 8 måneders straffarbeid<ref name=":0">''Morgengryet 1893.10.02''. 18931002, side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgengryetoslo_null_null_18931002_11_112_1}}.</ref>, en dom som i oktober samme år ble benådet av regjeringen ned til 6 måneder<ref>''Social-Demokraten 1893.12.14''. 18931214, side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_18931214_10_145_1}}.</ref>. Kristofer startet soning<ref>''Framgang 1894.01.04''. 18940104. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_framgang_null_null_18940104_8_1_1}}.</ref> av dommen [[2. januar]] [[1894]], og ble løslatt<ref>''Polititidende''. Utg. Kriminalpolitisentralen. no. 1894, 51-D1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581020_001}}</ref> [[2. juli]] [[1894]]. Politisk fikk det en større virkning, for i [[Arbeiderpartiet]] ble det diskusjon om reaksjonen på at politiet angrep arbeidere på 1. mai. Mange mente at ledelsen ikke hadde hatt en tydelig nok reaksjon, og dette var en av faktorene bak lederskiftet i Arbeiderpartiet i [[1893]].

	I [[1898]] utga anarkistgruppa brosjyra ''Det frie samfund'' av tyskeren Johan Most. Hansteen skrev der et lengre etterord. Teksten er tildels romantiserende og naiv, men han nevner også ting som senere ble realisert, som fleksibel arbeidstid. Som teoretiker var han nokså uskolert, og det han hadde lest ser ut til å ha vært nokså tilfeldig valgt. Allikevel fikk han betydelig innflytelse på mange unge i norsk arbeiderbevegelse, og var en inspirasjonskilde til frihetlige arbeiderorganisasjoner som [[Norsk Ungsocialistisk Forbund]] og [[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]]. Han starta i 1898 også opp avisa ''[[Anarkisten]]''. I [[1899]] ble det bråk da avisa trykte en kritisk artikkel om kronprinsregenten. Hansteen nekta også militærtjeneste, og måtte rømme til Storbritannia for å unngå arrestasjon. Han kom tilbake året etter, og arrestordren ble trukket.		I [[1898]] utga anarkistgruppa brosjyra ''Det frie samfund'' av tyskeren Johan Most. Hansteen skrev der et lengre etterord. Teksten er tildels romantiserende og naiv, men han nevner også ting som senere ble realisert, som fleksibel arbeidstid. Som teoretiker var han nokså uskolert, og det han hadde lest ser ut til å ha vært nokså tilfeldig valgt. Allikevel fikk han betydelig innflytelse på mange unge i norsk arbeiderbevegelse, og var en inspirasjonskilde til frihetlige arbeiderorganisasjoner som [[Norsk Ungsocialistisk Forbund]] og [[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]]. Han starta i 1898 også opp avisa ''[[Anarkisten]]''. I [[1899]] ble det bråk da avisa trykte en kritisk artikkel om kronprinsregenten. Hansteen nekta også militærtjeneste, og måtte rømme til Storbritannia for å unngå arrestasjon. Han kom tilbake året etter, og arrestordren ble trukket.
Linje 28:		Linje 28:
	*Fagerhus, Harald: ''[http://www.fagerhus.no/a_Norge/ Anarkismen og syndikalismen i Norge gjennom 150 år]'', henta 2013-02-17		*Fagerhus, Harald: ''[http://www.fagerhus.no/a_Norge/ Anarkismen og syndikalismen i Norge gjennom 150 år]'', henta 2013-02-17
	*{{folketelling\|pf01037045220961\|Kristoffer Hansteen\|1900\|Kristiania kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01037045220961\|Kristoffer Hansteen\|1900\|Kristiania kjøpstad}}
			*Larssen, Redvald. ''Fra vekterstuen til Møllergaten 19''. Utg. Aschehoug. 1946. [https://www.nb.no/items/99290512c1cbb03cfd173b6bd2a0336c?page=47 Side 43, "En Uhørt frekkhet"]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007021901100}}

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Pwinther: Lagt til bilde

2023-02-13T19:17:46Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2023 kl. 19:17
Linje 21:		Linje 21:
	Fil:Anarkistisk-kommunistisk gruppe Libertas første mai 1892 Vikingen 19 1892.jpg\|Kristofer Hansteen grunnla Anarkistisk-kommunistisk gruppe - Libertas. 1. mai 1893 slo han en politiinspektør i ansiktet da de rykka inn for å beslaglegge fanen, og han fikk for dette sju måneders straffarbeid. Her tegning fra tilsvarende demonstrasjon året før, fra ''Vikingen'' 19/1892.		Fil:Anarkistisk-kommunistisk gruppe Libertas første mai 1892 Vikingen 19 1892.jpg\|Kristofer Hansteen grunnla Anarkistisk-kommunistisk gruppe - Libertas. 1. mai 1893 slo han en politiinspektør i ansiktet da de rykka inn for å beslaglegge fanen, og han fikk for dette sju måneders straffarbeid. Her tegning fra tilsvarende demonstrasjon året før, fra ''Vikingen'' 19/1892.
	Fil:Hansteen, Kristofer - 1894 - 3824.jpg\|Kristofer Hansteen. Forbryterportrett Kristianiapolitiet, 1894 {{byline\|[https://digitaltmuseum.no/021017982059/kristoffer-haraldsen-hansteen Digitalt fargelagt (originalbilde hos Justismuseet]}}		Fil:Hansteen, Kristofer - 1894 - 3824.jpg\|Kristofer Hansteen. Forbryterportrett Kristianiapolitiet, 1894 {{byline\|[https://digitaltmuseum.no/021017982059/kristoffer-haraldsen-hansteen Digitalt fargelagt (originalbilde hos Justismuseet]}}
			Fil:Hansteen, Kristofer - ca 1890 - Original og Fargelagt.jpg\|Kristofer Hansteen. Fra hans periode hvor han var aktiv som anarkist på 1890-tallet.
	</gallery>		</gallery>

Kallrustad: tar ut ekstern lenke fra bildetekst/byline

2023-02-13T09:28:14Z

tar ut ekstern lenke fra bildetekst/byline

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2023 kl. 09:28
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Hansteen, Kristofer - Student.jpg\|Kristofer Hansteen. Studentbilde, 1884.\|Digitalt fargelagt}}
	'''[[Kristofer Hansteen]]''' (født [[29. november]] [[1865]] på [[Røros]], død [[2. mars]] [[1906]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var typograf og skribent, og kalles «Norges første anarkist». Han introduserte den [[anarkisme\|anarkistiske]] lære i Norge, og var sterkt engasjert i sosiale spørsmål.		'''[[Kristofer Hansteen]]''' (født [[29. november]] [[1865]] på [[Røros]], død [[2. mars]] [[1906]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var typograf og skribent, og kalles «Norges første anarkist». Han introduserte den [[anarkisme\|anarkistiske]] lære i Norge, og var sterkt engasjert i sosiale spørsmål.
	[[Fil:Hansteen, Kristofer - Student.jpg\|alt=\|miniatyr\|Kristofer Hansteen. Studentbilde, 1884 {{byline\|[https://www.nb.no/items/45282c7bdbde64e0c7d0e2e4966e8953 Digitalt fargelagt (link til original, side 120)]}}]]
	==Biografi==		==Biografi==
	Han var sønn av bergverksdirektør [[Harald Hansteen]] og Lagertha Mathilde Heiberg. Farfaren var [[Christopher Hansteen (1784–1873)\|Christopher Hansteen]] (1784–1873), og Kristofers navn ble også skrevet på denne måten, men han foretrakk selv en fornorska skrivemåte. Han var videre bror av [[Edvard Heiberg Hansteen]], farbror til [[Viggo Hansteen]], brorsønn av [[Aasta Hansteen]], fetter av [[Gunnar Heiberg]] og svoger til [[Olav Strøm]]. I [[1891]] gifta han seg med Olga, f. Strøm. Familien hadde godt økonomiske og sosiale kår. Kristofer Hansteen vokste opp først på Røros der faren var direktør for bergverket, og senere på [[Kongsberg]] da faren fikk direktørstillingen ved [[Kongsberg Sølvverk\|Sølvverket]]. I [[1884]] tok han [[examen artium]] som privatist i Kristiania.		Han var sønn av bergverksdirektør [[Harald Hansteen]] og Lagertha Mathilde Heiberg. Farfaren var [[Christopher Hansteen (1784–1873)\|Christopher Hansteen]] (1784–1873), og Kristofers navn ble også skrevet på denne måten, men han foretrakk selv en fornorska skrivemåte. Han var videre bror av [[Edvard Heiberg Hansteen]], farbror til [[Viggo Hansteen]], brorsønn av [[Aasta Hansteen]], fetter av [[Gunnar Heiberg]] og svoger til [[Olav Strøm]]. I [[1891]] gifta han seg med Olga, f. Strøm. Familien hadde godt økonomiske og sosiale kår. Kristofer Hansteen vokste opp først på Røros der faren var direktør for bergverket, og senere på [[Kongsberg]] da faren fikk direktørstillingen ved [[Kongsberg Sølvverk\|Sølvverket]]. I [[1884]] tok han [[examen artium]] som privatist i Kristiania.

Pwinther på 12. feb. 2023 kl. 20:10

2023-02-12T20:10:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2023 kl. 20:10
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Kristofer Hansteen]]''' (født [[29. november]] [[1865]] på [[Røros]], død [[2. mars]] [[1906]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var typograf og skribent, og kalles «Norges første anarkist». Han introduserte den [[anarkisme\|anarkistiske]] lære i Norge, og var sterkt engasjert i sosiale spørsmål.		'''[[Kristofer Hansteen]]''' (født [[29. november]] [[1865]] på [[Røros]], død [[2. mars]] [[1906]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var typograf og skribent, og kalles «Norges første anarkist». Han introduserte den [[anarkisme\|anarkistiske]] lære i Norge, og var sterkt engasjert i sosiale spørsmål.
	[[Fil:Hansteen, Kristofer - ~~1894 - 3824~~.jpg\|alt=\|miniatyr\|Kristofer Hansteen. ~~Forbryterportrett Kristianiapolitiet~~, ~~1894~~ {{byline\|[https://~~digitaltmuseum~~.no/~~021017982059~~/~~kristoffer-haraldsen-hansteen~~ Digitalt fargelagt (~~originalbilde hos Justismuseet~~]}}]]		[[Fil:Hansteen, Kristofer - Student.jpg\|alt=\|miniatyr\|Kristofer Hansteen. Studentbilde, 1884 {{byline\|[https://www.nb.no/items/45282c7bdbde64e0c7d0e2e4966e8953 Digitalt fargelagt (link til original, side 120)]}}]]
	==Biografi==		==Biografi==
	Han var sønn av bergverksdirektør [[Harald Hansteen]] og Lagertha Mathilde Heiberg. Farfaren var [[Christopher Hansteen (1784–1873)\|Christopher Hansteen]] (1784–1873), og Kristofers navn ble også skrevet på denne måten, men han foretrakk selv en fornorska skrivemåte. Han var videre bror av [[Edvard Heiberg Hansteen]], farbror til [[Viggo Hansteen]], brorsønn av [[Aasta Hansteen]], fetter av [[Gunnar Heiberg]] og svoger til [[Olav Strøm]]. I [[1891]] gifta han seg med Olga, f. Strøm. Familien hadde godt økonomiske og sosiale kår. Kristofer Hansteen vokste opp først på Røros der faren var direktør for bergverket, og senere på [[Kongsberg]] da faren fikk direktørstillingen ved [[Kongsberg Sølvverk\|Sølvverket]]. I [[1884]] tok han [[examen artium]] som privatist i Kristiania.		Han var sønn av bergverksdirektør [[Harald Hansteen]] og Lagertha Mathilde Heiberg. Farfaren var [[Christopher Hansteen (1784–1873)\|Christopher Hansteen]] (1784–1873), og Kristofers navn ble også skrevet på denne måten, men han foretrakk selv en fornorska skrivemåte. Han var videre bror av [[Edvard Heiberg Hansteen]], farbror til [[Viggo Hansteen]], brorsønn av [[Aasta Hansteen]], fetter av [[Gunnar Heiberg]] og svoger til [[Olav Strøm]]. I [[1891]] gifta han seg med Olga, f. Strøm. Familien hadde godt økonomiske og sosiale kår. Kristofer Hansteen vokste opp først på Røros der faren var direktør for bergverket, og senere på [[Kongsberg]] da faren fikk direktørstillingen ved [[Kongsberg Sølvverk\|Sølvverket]]. I [[1884]] tok han [[examen artium]] som privatist i Kristiania.
Linje 19:		Linje 19:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Anarkistisk-kommunistisk gruppe Libertas første mai 1892 Vikingen 19 1892.jpg\|Kristofer Hansteen grunnla Anarkistisk-kommunistisk gruppe - Libertas. 1. mai 1893 slo han en politiinspektør i ansiktet da de rykka inn for å beslaglegge fanen, og han fikk for dette sju måneders straffarbeid. Her tegning fra tilsvarende demonstrasjon året før, fra ''Vikingen'' 19/1892.		Fil:Anarkistisk-kommunistisk gruppe Libertas første mai 1892 Vikingen 19 1892.jpg\|Kristofer Hansteen grunnla Anarkistisk-kommunistisk gruppe - Libertas. 1. mai 1893 slo han en politiinspektør i ansiktet da de rykka inn for å beslaglegge fanen, og han fikk for dette sju måneders straffarbeid. Her tegning fra tilsvarende demonstrasjon året før, fra ''Vikingen'' 19/1892.
			Fil:Hansteen, Kristofer - 1894 - 3824.jpg\|Kristofer Hansteen. Forbryterportrett Kristianiapolitiet, 1894 {{byline\|[https://digitaltmuseum.no/021017982059/kristoffer-haraldsen-hansteen Digitalt fargelagt (originalbilde hos Justismuseet]}}
	</gallery>		</gallery>