Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 17. mai 2025 kl. 08:44

2025-05-17T08:44:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2025 kl. 08:44
Linje 11:		Linje 11:
	\|bilde=Krokengen under Sæter nordre Kongsvinger 1962.jpg\|bildetekst=Krokenga. Fra husmannsplass til betydningsfullt gårdsbruk på 1900-tallet etter at den opprinnelige plassen ble tilført flere eiendommer. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}		\|bilde=Krokengen under Sæter nordre Kongsvinger 1962.jpg\|bildetekst=Krokenga. Fra husmannsplass til betydningsfullt gårdsbruk på 1900-tallet etter at den opprinnelige plassen ble tilført flere eiendommer. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}
	{{thumb\|Krokengen under Sæter nordre kart.jpg\|Krokengen er avmerket som plass på kart fra 1816. Her finnes også den gamle gården Haug og Sæter hvor politihøgskolen senere kom. [[Kartverket\|Kartverkets]] historiske arkiv.}}		{{thumb\|Krokengen under Sæter nordre kart.jpg\|Krokengen er avmerket som plass på kart fra 1816. Her finnes også den gamle gården Haug og Sæter hvor politihøgskolen senere kom. [[Kartverket\|Kartverkets]] historiske arkiv.}}
	'''[[Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2)\|Krokenga]]''' er et gardsbruk utgått i [[Kongsvinger kommune]] og har en forhistorie som [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter ~~nordre~~ i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2)\|Krokenga]]''' er et gardsbruk utgått i [[Kongsvinger kommune]] og har en forhistorie som [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Nordre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]].

	Krokenga er kjent fra 1780-tallet og har senere hatt en turbulent tilværelse. Det ble selveierbruk her allerede før 1801, men plassen har også hatt husmenn i perioder senere. Forklaringen på dette er at bruket stadig skiftet eiere, og det var ikke alle som bodde på plassen og driftet bruket. Utover på 1800-tallet ble den opprinnelige plassen tilført nye eiendommer, og etter 1910 har bruket tilhørt samme familie og framstår som et betydningsfullt gårdsbruk i [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]].		Krokenga er kjent fra 1780-tallet og har senere hatt en turbulent tilværelse. Det ble selveierbruk her allerede før 1801, men plassen har også hatt husmenn i perioder senere. Forklaringen på dette er at bruket stadig skiftet eiere, og det var ikke alle som bodde på plassen og driftet bruket. Utover på 1800-tallet ble den opprinnelige plassen tilført nye eiendommer, og etter 1910 har bruket tilhørt samme familie og framstår som et betydningsfullt gårdsbruk i [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]].

	Første selveier var Arne Olsen som også var tilknyttet [[Vinger leir]] og [[Kongsvinger festning]], og han står som eier og bruker på plassen ved tellingen i 1801. I 1806 selger han til Torsten Arnesen fra Gjølstad, og gjennom sønnen Ulrik Torstensen og sønnesønnen Tron Ulriksen er bruket i familiens eie fram til Tron dør i 1863. Johan Engebretsen på Rustad ~~nordre~~ får skjøte samme år, Søren Sørensen fra Sør-Odal blir eier ved auksjonsskjøte i 1870, og hans etterkommere selger i 1896 til Andreas Kjernaas fra Ringerike. I 1910 får Ole P. Nygaard fra Åsnes skjøte på eiendommen og senere har den vært i familiens eie.		Første selveier var Arne Olsen som også var tilknyttet [[Vinger leir]] og [[Kongsvinger festning]], og han står som eier og bruker på plassen ved tellingen i 1801. I 1806 selger han til Torsten Arnesen fra Gjølstad, og gjennom sønnen Ulrik Torstensen og sønnesønnen Tron Ulriksen er bruket i familiens eie fram til Tron dør i 1863. Johan Engebretsen på [[Nordre Rustad (Kongsvinger gnr. 1)\|Nordre Rustad]] får skjøte samme år, Søren Sørensen fra [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] blir eier ved auksjonsskjøte i 1870, og hans etterkommere selger i 1896 til Andreas Kjernaas fra [[Ringerike kommune\|Ringerike]]. I 1910 får Ole P. Nygaard fra Åsnes skjøte på eiendommen og senere har den vært i familiens eie.

	Plassen var sannsynligvis ryddet av Arne Olsens far, Ole Arnesen, Sæter, født i 1748 og gift i 1781 med Gunhild Evensdatter fra nabogården Haug. De fikk tre barn, blant annet Arne. Da Ole døde i 1781, ble Gunhild gift med Lars Olsen. De fikk tre barn som døde veldig tidlig, og etter at Gunhild døde i 1898,45 år gammel, forlot Lars Krokengen.		Plassen var sannsynligvis ryddet av Arne Olsens far, Ole Arnesen, Sæter, født i 1748 og gift i 1781 med Gunhild Evensdatter fra nabogården Haug. De fikk tre barn, blant annet Arne. Da Ole døde i 1781, ble Gunhild gift med Lars Olsen. De fikk tre barn som døde veldig tidlig, og etter at Gunhild døde i 1898,45 år gammel, forlot Lars Krokengen.

Per tore på 6. mar. 2025 kl. 16:49

2025-03-06T16:49:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2025 kl. 16:49
Linje 15:		Linje 15:
	Krokenga er kjent fra 1780-tallet og har senere hatt en turbulent tilværelse. Det ble selveierbruk her allerede før 1801, men plassen har også hatt husmenn i perioder senere. Forklaringen på dette er at bruket stadig skiftet eiere, og det var ikke alle som bodde på plassen og driftet bruket. Utover på 1800-tallet ble den opprinnelige plassen tilført nye eiendommer, og etter 1910 har bruket tilhørt samme familie og framstår som et betydningsfullt gårdsbruk i [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]].		Krokenga er kjent fra 1780-tallet og har senere hatt en turbulent tilværelse. Det ble selveierbruk her allerede før 1801, men plassen har også hatt husmenn i perioder senere. Forklaringen på dette er at bruket stadig skiftet eiere, og det var ikke alle som bodde på plassen og driftet bruket. Utover på 1800-tallet ble den opprinnelige plassen tilført nye eiendommer, og etter 1910 har bruket tilhørt samme familie og framstår som et betydningsfullt gårdsbruk i [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]].

	Første selveier var Arne Olsen som også var tilknyttet [[Vinger leir~~\|Leiren~~]] og [[Kongsvinger festning]], og han står som eier og bruker på plassen ved tellingen i 1801. I 1806 selger han til Torsten Arnesen fra Gjølstad, og gjennom sønnen Ulrik Torstensen og sønnesønnen Tron Ulriksen er bruket i familiens eie fram til Tron dør i 1863. Johan Engebretsen på Rustad nordre får skjøte samme år, Søren Sørensen fra Sør-Odal blir eier ved auksjonsskjøte i 1870, og hans etterkommere selger i 1896 til Andreas Kjernaas fra Ringerike. I 1910 får Ole P. Nygaard fra Åsnes skjøte på eiendommen og senere har den vært i familiens eie.		Første selveier var Arne Olsen som også var tilknyttet [[Vinger leir]] og [[Kongsvinger festning]], og han står som eier og bruker på plassen ved tellingen i 1801. I 1806 selger han til Torsten Arnesen fra Gjølstad, og gjennom sønnen Ulrik Torstensen og sønnesønnen Tron Ulriksen er bruket i familiens eie fram til Tron dør i 1863. Johan Engebretsen på Rustad nordre får skjøte samme år, Søren Sørensen fra Sør-Odal blir eier ved auksjonsskjøte i 1870, og hans etterkommere selger i 1896 til Andreas Kjernaas fra Ringerike. I 1910 får Ole P. Nygaard fra Åsnes skjøte på eiendommen og senere har den vært i familiens eie.

	Plassen var sannsynligvis ryddet av Arne Olsens far, Ole Arnesen, Sæter, født i 1748 og gift i 1781 med Gunhild Evensdatter fra nabogården Haug. De fikk tre barn, blant annet Arne. Da Ole døde i 1781, ble Gunhild gift med Lars Olsen. De fikk tre barn som døde veldig tidlig, og etter at Gunhild døde i 1898,45 år gammel, forlot Lars Krokengen.		Plassen var sannsynligvis ryddet av Arne Olsens far, Ole Arnesen, Sæter, født i 1748 og gift i 1781 med Gunhild Evensdatter fra nabogården Haug. De fikk tre barn, blant annet Arne. Da Ole døde i 1781, ble Gunhild gift med Lars Olsen. De fikk tre barn som døde veldig tidlig, og etter at Gunhild døde i 1898,45 år gammel, forlot Lars Krokengen.

Per tore på 2. nov. 2024 kl. 09:27

2024-11-02T09:27:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2024 kl. 09:27
Linje 25:		Linje 25:
	I 1891 har sønnen Sigvart overtatt som gårdbruker og foreldrene har føderåd. Elen døde i 1892 og Søren i 1894. Sønnen Sigvart og øvrige familie solgte Krokengen i 1896. De nye eierne, Andreas og Olga Kjernaas flyttet hit og bebor gården i 1900. I 1910 er det familien Nygaard som har etablert seg her på Krokengen.		I 1891 har sønnen Sigvart overtatt som gårdbruker og foreldrene har føderåd. Elen døde i 1892 og Søren i 1894. Sønnen Sigvart og øvrige familie solgte Krokengen i 1896. De nye eierne, Andreas og Olga Kjernaas flyttet hit og bebor gården i 1900. I 1910 er det familien Nygaard som har etablert seg her på Krokengen.

	[~~[Matrikkelutkastet av 1950\|~~Matrikkelutkastet av 1950:]]		[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|2		\|2
Linje 32:		Linje 32:
	\|Ragnhild Nygaard		\|Ragnhild Nygaard
	\|}		\|}
			==Se også==
			*Krokenga på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=334976.37&lat=6679854.83&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Krokenga&markerLat=6679854.830102412&markerLon=334976.3738152343&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
			*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, pantebøker og publiserte kilder, blant annet Vinger bygdebok.		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, pantebøker og publiserte kilder, blant annet Vinger bygdebok.
Linje 42:		Linje 44:
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360668 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 277.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360668 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 277.]
	==Se også==		==Se også==
	*Krokenga på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=334976.37&lat=6679854.83&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Krokenga&markerLat=6679854.830102412&markerLon=334976.3738152343&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Per tore på 18. sep. 2024 kl. 20:29

2024-09-18T20:29:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2024 kl. 20:29
Linje 41:		Linje 41:
	*{{Folketelling\|bf01036405003255 \|Krokengen\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|bf01036405003255 \|Krokengen\|1910\|Vinger herred\|}}
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360668 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 277.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360668 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 277.]
	*Krokenga på dagens ~~kar~~ fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=334976.37&lat=6679854.83&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Krokenga&markerLat=6679854.830102412&markerLon=334976.3738152343&p=searchOptionsPanel Norgeskart]		==Se også==
			*Krokenga på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=334976.37&lat=6679854.83&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Krokenga&markerLat=6679854.830102412&markerLon=334976.3738152343&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Per tore på 13. jul. 2024 kl. 08:22

2024-07-13T08:22:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2024 kl. 08:22
Linje 41:		Linje 41:
	*{{Folketelling\|bf01036405003255 \|Krokengen\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|bf01036405003255 \|Krokengen\|1910\|Vinger herred\|}}
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360668 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 277.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360668 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 277.]
	*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=334976.37&lat=6679854.83&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Krokenga&markerLat=6679854.830102412&markerLon=334976.3738152343&p=searchOptionsPanel Norgeskart]		*Krokenga på dagens kar fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=334976.37&lat=6679854.83&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Krokenga&markerLat=6679854.830102412&markerLon=334976.3738152343&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Per tore: e

2024-05-05T09:19:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2024 kl. 09:19
Linje 11:		Linje 11:
	\|bilde=Krokengen under Sæter nordre Kongsvinger 1962.jpg\|bildetekst=Krokenga. Fra husmannsplass til betydningsfullt gårdsbruk på 1900-tallet etter at den opprinnelige plassen ble tilført flere eiendommer. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}		\|bilde=Krokengen under Sæter nordre Kongsvinger 1962.jpg\|bildetekst=Krokenga. Fra husmannsplass til betydningsfullt gårdsbruk på 1900-tallet etter at den opprinnelige plassen ble tilført flere eiendommer. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}
	{{thumb\|Krokengen under Sæter nordre kart.jpg\|Krokengen er avmerket som plass på kart fra 1816. Her finnes også den gamle gården Haug og Sæter hvor politihøgskolen senere kom. [[Kartverket\|Kartverkets]] historiske arkiv.}}		{{thumb\|Krokengen under Sæter nordre kart.jpg\|Krokengen er avmerket som plass på kart fra 1816. Her finnes også den gamle gården Haug og Sæter hvor politihøgskolen senere kom. [[Kartverket\|Kartverkets]] historiske arkiv.}}
	~~[[Husmannsplassen]]~~ '''[[Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2)\|Krokenga]]''' under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]] er kjent fra 1780-tallet og har senere hatt en turbulent tilværelse. Det ble selveierbruk her allerede før 1801, men plassen har også hatt husmenn i perioder senere. Forklaringen på dette er at bruket stadig skiftet eiere, og det var ikke alle som bodde på plassen og driftet bruket. Utover på 1800-tallet ble den opprinnelige plassen tilført nye eiendommer, og etter 1910 har bruket tilhørt samme familie og framstår som et betydningsfullt gårdsbruk i [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]].		'''[[Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2)\|Krokenga]]''' er et gardsbruk utgått i [[Kongsvinger kommune]] og har en forhistorie som [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]].

			Krokenga er kjent fra 1780-tallet og har senere hatt en turbulent tilværelse. Det ble selveierbruk her allerede før 1801, men plassen har også hatt husmenn i perioder senere. Forklaringen på dette er at bruket stadig skiftet eiere, og det var ikke alle som bodde på plassen og driftet bruket. Utover på 1800-tallet ble den opprinnelige plassen tilført nye eiendommer, og etter 1910 har bruket tilhørt samme familie og framstår som et betydningsfullt gårdsbruk i [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]].

	Første selveier var Arne Olsen som også var tilknyttet [[Vinger leir\|Leiren]] og [[Kongsvinger festning]], og han står som eier og bruker på plassen ved tellingen i 1801. I 1806 selger han til Torsten Arnesen fra Gjølstad, og gjennom sønnen Ulrik Torstensen og sønnesønnen Tron Ulriksen er bruket i familiens eie fram til Tron dør i 1863. Johan Engebretsen på Rustad nordre får skjøte samme år, Søren Sørensen fra Sør-Odal blir eier ved auksjonsskjøte i 1870, og hans etterkommere selger i 1896 til Andreas Kjernaas fra Ringerike. I 1910 får Ole P. Nygaard fra Åsnes skjøte på eiendommen og senere har den vært i familiens eie.		Første selveier var Arne Olsen som også var tilknyttet [[Vinger leir\|Leiren]] og [[Kongsvinger festning]], og han står som eier og bruker på plassen ved tellingen i 1801. I 1806 selger han til Torsten Arnesen fra Gjølstad, og gjennom sønnen Ulrik Torstensen og sønnesønnen Tron Ulriksen er bruket i familiens eie fram til Tron dør i 1863. Johan Engebretsen på Rustad nordre får skjøte samme år, Søren Sørensen fra Sør-Odal blir eier ved auksjonsskjøte i 1870, og hans etterkommere selger i 1896 til Andreas Kjernaas fra Ringerike. I 1910 får Ole P. Nygaard fra Åsnes skjøte på eiendommen og senere har den vært i familiens eie.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

2024-05-02T09:00:48Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2024 kl. 09:00
Linje 32:		Linje 32:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*~~Artikkelen~~ skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, pantebøker og publiserte kilder, blant annet Vinger bygdebok.		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, pantebøker og publiserte kilder, blant annet Vinger bygdebok.
	*Videre lesing om Krokengen, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 474. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=477}}		*Videre lesing om Krokengen, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 474. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=477}}
	*{{Folketelling\|pf01038039007119\|Andreas Henriksen, Dele af nordre Sæther, Tronserud og Haug\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01038039007119\|Andreas Henriksen, Dele af nordre Sæther, Tronserud og Haug\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land

2024-03-07T10:23:39Z

Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:23
Linje 34:		Linje 34:
	*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, pantebøker og publiserte kilder, blant annet Vinger bygdebok.		*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, pantebøker og publiserte kilder, blant annet Vinger bygdebok.
	*Videre lesing om Krokengen, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 474. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=477}}		*Videre lesing om Krokengen, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 474. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=477}}
	*{{Folketelling ~~bosted land~~\|pf01038039007119\|Andreas Henriksen, Dele af nordre Sæther, Tronserud og Haug\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01038039007119\|Andreas Henriksen, Dele af nordre Sæther, Tronserud og Haug\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}
	*{{Folketelling ~~bosted land~~\|bf01052733000226 \|Krokengen\|1891\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|bf01052733000226 \|Krokengen\|1891\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling ~~bosted land~~\|bf01037058000240 \|Krokengen\|1900\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|bf01037058000240 \|Krokengen\|1900\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling ~~bosted land~~\|bf01036405003255 \|Krokengen\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|bf01036405003255 \|Krokengen\|1910\|Vinger herred\|}}
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360668 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 277.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360668 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 277.]
	*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=334976.37&lat=6679854.83&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Krokenga&markerLat=6679854.830102412&markerLon=334976.3738152343&p=searchOptionsPanel Norgeskart]		*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=334976.37&lat=6679854.83&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Krokenga&markerLat=6679854.830102412&markerLon=334976.3738152343&p=searchOptionsPanel Norgeskart]

Per tore på 13. jan. 2024 kl. 15:29

2024-01-13T15:29:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2024 kl. 15:29
Linje 11:		Linje 11:
	\|bilde=Krokengen under Sæter nordre Kongsvinger 1962.jpg\|bildetekst=Krokenga. Fra husmannsplass til betydningsfullt gårdsbruk på 1900-tallet etter at den opprinnelige plassen ble tilført flere eiendommer. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}		\|bilde=Krokengen under Sæter nordre Kongsvinger 1962.jpg\|bildetekst=Krokenga. Fra husmannsplass til betydningsfullt gårdsbruk på 1900-tallet etter at den opprinnelige plassen ble tilført flere eiendommer. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}
	{{thumb\|Krokengen under Sæter nordre kart.jpg\|Krokengen er avmerket som plass på kart fra 1816. Her finnes også den gamle gården Haug og Sæter hvor politihøgskolen senere kom. [[Kartverket\|Kartverkets]] historiske arkiv.}}		{{thumb\|Krokengen under Sæter nordre kart.jpg\|Krokengen er avmerket som plass på kart fra 1816. Her finnes også den gamle gården Haug og Sæter hvor politihøgskolen senere kom. [[Kartverket\|Kartverkets]] historiske arkiv.}}
	[[Husmannsplassen]] '''[[Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2)\|Krokenga]]''' under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]] er kjent fra 1780-tallet og har senere hatt en turbulent tilværelse. Det ble selveierbruk her ~~alt~~ før 1801, men plassen har også hatt husmenn i perioder senere. Forklaringen på dette er at bruket stadig skiftet eiere, og det var ikke alle som bodde på plassen og driftet bruket. Utover på 1800-tallet ble den opprinnelige plassen tilført nye eiendommer, og etter 1910 har bruket tilhørt samme familie og framstår som et betydningsfullt gårdsbruk i [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]].		[[Husmannsplassen]] '''[[Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2)\|Krokenga]]''' under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]] er kjent fra 1780-tallet og har senere hatt en turbulent tilværelse. Det ble selveierbruk her allerede før 1801, men plassen har også hatt husmenn i perioder senere. Forklaringen på dette er at bruket stadig skiftet eiere, og det var ikke alle som bodde på plassen og driftet bruket. Utover på 1800-tallet ble den opprinnelige plassen tilført nye eiendommer, og etter 1910 har bruket tilhørt samme familie og framstår som et betydningsfullt gårdsbruk i [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]].

	Første selveier var Arne Olsen som også var tilknyttet [[Vinger leir\|Leiren]] og [[Kongsvinger festning]], og han står som eier og bruker på plassen ved tellingen i 1801. I 1806 selger han til Torsten Arnesen fra Gjølstad, og gjennom sønnen Ulrik Torstensen og sønnesønnen Tron Ulriksen er bruket i familiens eie fram til Tron dør i 1863. Johan Engebretsen på Rustad nordre får skjøte samme år, Søren Sørensen fra Sør-Odal blir eier ved auksjonsskjøte i 1870, og hans etterkommere selger i 1896 til Andreas Kjernaas fra Ringerike. I 1910 får Ole P. Nygaard fra Åsnes skjøte på eiendommen og senere har den vært i familiens eie.		Første selveier var Arne Olsen som også var tilknyttet [[Vinger leir\|Leiren]] og [[Kongsvinger festning]], og han står som eier og bruker på plassen ved tellingen i 1801. I 1806 selger han til Torsten Arnesen fra Gjølstad, og gjennom sønnen Ulrik Torstensen og sønnesønnen Tron Ulriksen er bruket i familiens eie fram til Tron dør i 1863. Johan Engebretsen på Rustad nordre får skjøte samme år, Søren Sørensen fra Sør-Odal blir eier ved auksjonsskjøte i 1870, og hans etterkommere selger i 1896 til Andreas Kjernaas fra Ringerike. I 1910 får Ole P. Nygaard fra Åsnes skjøte på eiendommen og senere har den vært i familiens eie.

Per tore på 15. sep. 2023 kl. 08:01

2023-09-15T08:01:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2023 kl. 08:01
Linje 34:		Linje 34:
	*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, pantebøker og publiserte kilder, blant annet Vinger bygdebok.		*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, pantebøker og publiserte kilder, blant annet Vinger bygdebok.
	*Videre lesing om Krokengen, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 474. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=477}}		*Videre lesing om Krokengen, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 474. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=477}}
	*{{Folketelling bosted land\|~~bf01038039007118~~ \|Dele af nordre Sæther, Tronserud og Haug\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling bosted land\|pf01038039007119\|Andreas Henriksen, Dele af nordre Sæther, Tronserud og Haug\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}
	*{{Folketelling bosted land\|bf01052733000226 \|Krokengen\|1891\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling bosted land\|bf01052733000226 \|Krokengen\|1891\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling bosted land\|bf01037058000240 \|Krokengen\|1900\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling bosted land\|bf01037058000240 \|Krokengen\|1900\|Vinger herred\|}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2025 kl. 08:44
Linje 11:		Linje 11:
	\|bilde=Krokengen under Sæter nordre Kongsvinger 1962.jpg\|bildetekst=Krokenga. Fra husmannsplass til betydningsfullt gårdsbruk på 1900-tallet etter at den opprinnelige plassen ble tilført flere eiendommer. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}		\|bilde=Krokengen under Sæter nordre Kongsvinger 1962.jpg\|bildetekst=Krokenga. Fra husmannsplass til betydningsfullt gårdsbruk på 1900-tallet etter at den opprinnelige plassen ble tilført flere eiendommer. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}
	{{thumb\|Krokengen under Sæter nordre kart.jpg\|Krokengen er avmerket som plass på kart fra 1816. Her finnes også den gamle gården Haug og Sæter hvor politihøgskolen senere kom. [[Kartverket\|Kartverkets]] historiske arkiv.}}		{{thumb\|Krokengen under Sæter nordre kart.jpg\|Krokengen er avmerket som plass på kart fra 1816. Her finnes også den gamle gården Haug og Sæter hvor politihøgskolen senere kom. [[Kartverket\|Kartverkets]] historiske arkiv.}}
	'''[[Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2)\|Krokenga]]''' er et gardsbruk utgått i [[Kongsvinger kommune]] og har en forhistorie som [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter ~~nordre~~ i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2)\|Krokenga]]''' er et gardsbruk utgått i [[Kongsvinger kommune]] og har en forhistorie som [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Nordre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]].

	Krokenga er kjent fra 1780-tallet og har senere hatt en turbulent tilværelse. Det ble selveierbruk her allerede før 1801, men plassen har også hatt husmenn i perioder senere. Forklaringen på dette er at bruket stadig skiftet eiere, og det var ikke alle som bodde på plassen og driftet bruket. Utover på 1800-tallet ble den opprinnelige plassen tilført nye eiendommer, og etter 1910 har bruket tilhørt samme familie og framstår som et betydningsfullt gårdsbruk i [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]].		Krokenga er kjent fra 1780-tallet og har senere hatt en turbulent tilværelse. Det ble selveierbruk her allerede før 1801, men plassen har også hatt husmenn i perioder senere. Forklaringen på dette er at bruket stadig skiftet eiere, og det var ikke alle som bodde på plassen og driftet bruket. Utover på 1800-tallet ble den opprinnelige plassen tilført nye eiendommer, og etter 1910 har bruket tilhørt samme familie og framstår som et betydningsfullt gårdsbruk i [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]].

	Første selveier var Arne Olsen som også var tilknyttet [[Vinger leir]] og [[Kongsvinger festning]], og han står som eier og bruker på plassen ved tellingen i 1801. I 1806 selger han til Torsten Arnesen fra Gjølstad, og gjennom sønnen Ulrik Torstensen og sønnesønnen Tron Ulriksen er bruket i familiens eie fram til Tron dør i 1863. Johan Engebretsen på Rustad ~~nordre~~ får skjøte samme år, Søren Sørensen fra Sør-Odal blir eier ved auksjonsskjøte i 1870, og hans etterkommere selger i 1896 til Andreas Kjernaas fra Ringerike. I 1910 får Ole P. Nygaard fra Åsnes skjøte på eiendommen og senere har den vært i familiens eie.		Første selveier var Arne Olsen som også var tilknyttet [[Vinger leir]] og [[Kongsvinger festning]], og han står som eier og bruker på plassen ved tellingen i 1801. I 1806 selger han til Torsten Arnesen fra Gjølstad, og gjennom sønnen Ulrik Torstensen og sønnesønnen Tron Ulriksen er bruket i familiens eie fram til Tron dør i 1863. Johan Engebretsen på [[Nordre Rustad (Kongsvinger gnr. 1)\|Nordre Rustad]] får skjøte samme år, Søren Sørensen fra [[Sør-Odal kommune\|Sør-Odal]] blir eier ved auksjonsskjøte i 1870, og hans etterkommere selger i 1896 til Andreas Kjernaas fra [[Ringerike kommune\|Ringerike]]. I 1910 får Ole P. Nygaard fra Åsnes skjøte på eiendommen og senere har den vært i familiens eie.

	Plassen var sannsynligvis ryddet av Arne Olsens far, Ole Arnesen, Sæter, født i 1748 og gift i 1781 med Gunhild Evensdatter fra nabogården Haug. De fikk tre barn, blant annet Arne. Da Ole døde i 1781, ble Gunhild gift med Lars Olsen. De fikk tre barn som døde veldig tidlig, og etter at Gunhild døde i 1898,45 år gammel, forlot Lars Krokengen.		Plassen var sannsynligvis ryddet av Arne Olsens far, Ole Arnesen, Sæter, født i 1748 og gift i 1781 med Gunhild Evensdatter fra nabogården Haug. De fikk tre barn, blant annet Arne. Da Ole døde i 1781, ble Gunhild gift med Lars Olsen. De fikk tre barn som døde veldig tidlig, og etter at Gunhild døde i 1898,45 år gammel, forlot Lars Krokengen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2024 kl. 09:19
Linje 11:		Linje 11:
	\|bilde=Krokengen under Sæter nordre Kongsvinger 1962.jpg\|bildetekst=Krokenga. Fra husmannsplass til betydningsfullt gårdsbruk på 1900-tallet etter at den opprinnelige plassen ble tilført flere eiendommer. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}		\|bilde=Krokengen under Sæter nordre Kongsvinger 1962.jpg\|bildetekst=Krokenga. Fra husmannsplass til betydningsfullt gårdsbruk på 1900-tallet etter at den opprinnelige plassen ble tilført flere eiendommer. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}
	{{thumb\|Krokengen under Sæter nordre kart.jpg\|Krokengen er avmerket som plass på kart fra 1816. Her finnes også den gamle gården Haug og Sæter hvor politihøgskolen senere kom. [[Kartverket\|Kartverkets]] historiske arkiv.}}		{{thumb\|Krokengen under Sæter nordre kart.jpg\|Krokengen er avmerket som plass på kart fra 1816. Her finnes også den gamle gården Haug og Sæter hvor politihøgskolen senere kom. [[Kartverket\|Kartverkets]] historiske arkiv.}}
	~~[[Husmannsplassen]]~~ '''[[Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2)\|Krokenga]]''' under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]] er kjent fra 1780-tallet og har senere hatt en turbulent tilværelse. Det ble selveierbruk her allerede før 1801, men plassen har også hatt husmenn i perioder senere. Forklaringen på dette er at bruket stadig skiftet eiere, og det var ikke alle som bodde på plassen og driftet bruket. Utover på 1800-tallet ble den opprinnelige plassen tilført nye eiendommer, og etter 1910 har bruket tilhørt samme familie og framstår som et betydningsfullt gårdsbruk i [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]].		'''[[Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2)\|Krokenga]]''' er et gardsbruk utgått i [[Kongsvinger kommune]] og har en forhistorie som [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]].

			Krokenga er kjent fra 1780-tallet og har senere hatt en turbulent tilværelse. Det ble selveierbruk her allerede før 1801, men plassen har også hatt husmenn i perioder senere. Forklaringen på dette er at bruket stadig skiftet eiere, og det var ikke alle som bodde på plassen og driftet bruket. Utover på 1800-tallet ble den opprinnelige plassen tilført nye eiendommer, og etter 1910 har bruket tilhørt samme familie og framstår som et betydningsfullt gårdsbruk i [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]].

	Første selveier var Arne Olsen som også var tilknyttet [[Vinger leir\|Leiren]] og [[Kongsvinger festning]], og han står som eier og bruker på plassen ved tellingen i 1801. I 1806 selger han til Torsten Arnesen fra Gjølstad, og gjennom sønnen Ulrik Torstensen og sønnesønnen Tron Ulriksen er bruket i familiens eie fram til Tron dør i 1863. Johan Engebretsen på Rustad nordre får skjøte samme år, Søren Sørensen fra Sør-Odal blir eier ved auksjonsskjøte i 1870, og hans etterkommere selger i 1896 til Andreas Kjernaas fra Ringerike. I 1910 får Ole P. Nygaard fra Åsnes skjøte på eiendommen og senere har den vært i familiens eie.		Første selveier var Arne Olsen som også var tilknyttet [[Vinger leir\|Leiren]] og [[Kongsvinger festning]], og han står som eier og bruker på plassen ved tellingen i 1801. I 1806 selger han til Torsten Arnesen fra Gjølstad, og gjennom sønnen Ulrik Torstensen og sønnesønnen Tron Ulriksen er bruket i familiens eie fram til Tron dør i 1863. Johan Engebretsen på Rustad nordre får skjøte samme år, Søren Sørensen fra Sør-Odal blir eier ved auksjonsskjøte i 1870, og hans etterkommere selger i 1896 til Andreas Kjernaas fra Ringerike. I 1910 får Ole P. Nygaard fra Åsnes skjøte på eiendommen og senere har den vært i familiens eie.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2024 kl. 15:29
Linje 11:		Linje 11:
	\|bilde=Krokengen under Sæter nordre Kongsvinger 1962.jpg\|bildetekst=Krokenga. Fra husmannsplass til betydningsfullt gårdsbruk på 1900-tallet etter at den opprinnelige plassen ble tilført flere eiendommer. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}		\|bilde=Krokengen under Sæter nordre Kongsvinger 1962.jpg\|bildetekst=Krokenga. Fra husmannsplass til betydningsfullt gårdsbruk på 1900-tallet etter at den opprinnelige plassen ble tilført flere eiendommer. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}
	{{thumb\|Krokengen under Sæter nordre kart.jpg\|Krokengen er avmerket som plass på kart fra 1816. Her finnes også den gamle gården Haug og Sæter hvor politihøgskolen senere kom. [[Kartverket\|Kartverkets]] historiske arkiv.}}		{{thumb\|Krokengen under Sæter nordre kart.jpg\|Krokengen er avmerket som plass på kart fra 1816. Her finnes også den gamle gården Haug og Sæter hvor politihøgskolen senere kom. [[Kartverket\|Kartverkets]] historiske arkiv.}}
	[[Husmannsplassen]] '''[[Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2)\|Krokenga]]''' under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]] er kjent fra 1780-tallet og har senere hatt en turbulent tilværelse. Det ble selveierbruk her ~~alt~~ før 1801, men plassen har også hatt husmenn i perioder senere. Forklaringen på dette er at bruket stadig skiftet eiere, og det var ikke alle som bodde på plassen og driftet bruket. Utover på 1800-tallet ble den opprinnelige plassen tilført nye eiendommer, og etter 1910 har bruket tilhørt samme familie og framstår som et betydningsfullt gårdsbruk i [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]].		[[Husmannsplassen]] '''[[Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2)\|Krokenga]]''' under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]] er kjent fra 1780-tallet og har senere hatt en turbulent tilværelse. Det ble selveierbruk her allerede før 1801, men plassen har også hatt husmenn i perioder senere. Forklaringen på dette er at bruket stadig skiftet eiere, og det var ikke alle som bodde på plassen og driftet bruket. Utover på 1800-tallet ble den opprinnelige plassen tilført nye eiendommer, og etter 1910 har bruket tilhørt samme familie og framstår som et betydningsfullt gårdsbruk i [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]].

	Første selveier var Arne Olsen som også var tilknyttet [[Vinger leir\|Leiren]] og [[Kongsvinger festning]], og han står som eier og bruker på plassen ved tellingen i 1801. I 1806 selger han til Torsten Arnesen fra Gjølstad, og gjennom sønnen Ulrik Torstensen og sønnesønnen Tron Ulriksen er bruket i familiens eie fram til Tron dør i 1863. Johan Engebretsen på Rustad nordre får skjøte samme år, Søren Sørensen fra Sør-Odal blir eier ved auksjonsskjøte i 1870, og hans etterkommere selger i 1896 til Andreas Kjernaas fra Ringerike. I 1910 får Ole P. Nygaard fra Åsnes skjøte på eiendommen og senere har den vært i familiens eie.		Første selveier var Arne Olsen som også var tilknyttet [[Vinger leir\|Leiren]] og [[Kongsvinger festning]], og han står som eier og bruker på plassen ved tellingen i 1801. I 1806 selger han til Torsten Arnesen fra Gjølstad, og gjennom sønnen Ulrik Torstensen og sønnesønnen Tron Ulriksen er bruket i familiens eie fram til Tron dør i 1863. Johan Engebretsen på Rustad nordre får skjøte samme år, Søren Sørensen fra Sør-Odal blir eier ved auksjonsskjøte i 1870, og hans etterkommere selger i 1896 til Andreas Kjernaas fra Ringerike. I 1910 får Ole P. Nygaard fra Åsnes skjøte på eiendommen og senere har den vært i familiens eie.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2023 kl. 08:01
Linje 34:		Linje 34:
	*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, pantebøker og publiserte kilder, blant annet Vinger bygdebok.		*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, pantebøker og publiserte kilder, blant annet Vinger bygdebok.
	*Videre lesing om Krokengen, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 474. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=477}}		*Videre lesing om Krokengen, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 474. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=477}}
	*{{Folketelling bosted land\|~~bf01038039007118~~ \|Dele af nordre Sæther, Tronserud og Haug\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling bosted land\|pf01038039007119\|Andreas Henriksen, Dele af nordre Sæther, Tronserud og Haug\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}
	*{{Folketelling bosted land\|bf01052733000226 \|Krokengen\|1891\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling bosted land\|bf01052733000226 \|Krokengen\|1891\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling bosted land\|bf01037058000240 \|Krokengen\|1900\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling bosted land\|bf01037058000240 \|Krokengen\|1900\|Vinger herred\|}}