Krongods - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:12:51Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:12
Linje 7:		Linje 7:
	* {{WP-lenke\|Krongods\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Krongods\|nb}}.
	* [https://snl.no/krongods Krongods] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/krongods Krongods] i ''Store norske leksikon''.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 12. sep. 2023 kl. 08:30

2023-09-12T08:30:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2023 kl. 08:30
Linje 3:		Linje 3:
	Ved store omveltninger kunne krongodset øke kraftig, slik det gjorde da kirkens eiendommer ved [[reformasjonen]] tilfalt kronen. Men samtidig var det også nødvendig å avhende krongods under kostbare kriger eller dersom staten ikke kunne dekke sin gjeld. Eksempler på omfattende salg av krongods i Norge finner man da [[Frederik III]] måtte dekke statsgjeld i [[1663]], og da [[Frederik IV]] i [[1723]] solgte kirkene for å dekke gjelden etter [[store nordiske krig]]. Ved avhendelser var det vanlig at kronen forsøkte å kjøpe tilbake jordegodset, men etter de store [[krongodssalgene]] i [[1660-årene]] hadde ikke kronen økonomi til det. Ser vi bort fra [[kirkegods]]et, som vanligvis holdes utenom, var krongodset relativt ubetydelig etter disse store salgene.		Ved store omveltninger kunne krongodset øke kraftig, slik det gjorde da kirkens eiendommer ved [[reformasjonen]] tilfalt kronen. Men samtidig var det også nødvendig å avhende krongods under kostbare kriger eller dersom staten ikke kunne dekke sin gjeld. Eksempler på omfattende salg av krongods i Norge finner man da [[Frederik III]] måtte dekke statsgjeld i [[1663]], og da [[Frederik IV]] i [[1723]] solgte kirkene for å dekke gjelden etter [[store nordiske krig]]. Ved avhendelser var det vanlig at kronen forsøkte å kjøpe tilbake jordegodset, men etter de store [[krongodssalgene]] i [[1660-årene]] hadde ikke kronen økonomi til det. Ser vi bort fra [[kirkegods]]et, som vanligvis holdes utenom, var krongodset relativt ubetydelig etter disse store salgene.

			== Kilder og litteratur ==

			* {{WP-lenke\|Krongods\|nb}}.
			* [https://snl.no/krongods Krongods] i ''Store norske leksikon''.

	[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2011-11-11T13:11:04Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2011 kl. 13:11
Linje 3:		Linje 3:
	Ved store omveltninger kunne krongodset øke kraftig, slik det gjorde da kirkens eiendommer ved [[reformasjonen]] tilfalt kronen. Men samtidig var det også nødvendig å avhende krongods under kostbare kriger eller dersom staten ikke kunne dekke sin gjeld. Eksempler på omfattende salg av krongods i Norge finner man da [[Frederik III]] måtte dekke statsgjeld i [[1663]], og da [[Frederik IV]] i [[1723]] solgte kirkene for å dekke gjelden etter [[store nordiske krig]]. Ved avhendelser var det vanlig at kronen forsøkte å kjøpe tilbake jordegodset, men etter de store [[krongodssalgene]] i [[1660-årene]] hadde ikke kronen økonomi til det. Ser vi bort fra [[kirkegods]]et, som vanligvis holdes utenom, var krongodset relativt ubetydelig etter disse store salgene.		Ved store omveltninger kunne krongodset øke kraftig, slik det gjorde da kirkens eiendommer ved [[reformasjonen]] tilfalt kronen. Men samtidig var det også nødvendig å avhende krongods under kostbare kriger eller dersom staten ikke kunne dekke sin gjeld. Eksempler på omfattende salg av krongods i Norge finner man da [[Frederik III]] måtte dekke statsgjeld i [[1663]], og da [[Frederik IV]] i [[1723]] solgte kirkene for å dekke gjelden etter [[store nordiske krig]]. Ved avhendelser var det vanlig at kronen forsøkte å kjøpe tilbake jordegodset, men etter de store [[krongodssalgene]] i [[1660-årene]] hadde ikke kronen økonomi til det. Ser vi bort fra [[kirkegods]]et, som vanligvis holdes utenom, var krongodset relativt ubetydelig etter disse store salgene.

	[[Kategori:~~Eiendom~~]]
			[[Kategori:Eiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]

Kristian Hunskaar: kongemakten ("staten") bedre enn monarken - "monarkens eiendommer" kan mistolkes som en personlig eiendomrett

2008-04-08T07:58:14Z

kongemakten ("staten") bedre enn monarken - "monarkens eiendommer" kan mistolkes som en personlig eiendomrett

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2008 kl. 07:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''Krongods''' er ~~en monarks~~ eiendommer og bygninger. I middelalderen og frem til [[~~1800~~-~~tallet~~]] utgjorde krongodset en betydelig andel av de faste eiendommer og bygningsmassen i Norge. Disse innbrakte leieinntekter, som ved siden av [[skatt]] var en viktig inntektskilde for ~~monarken~~. Eiendommene kunne også gis i [[len]] til vasaller, som da fikk på en inntekt og samtidig en styrket lojalitet til monarken.		'''Krongods''' er kongemaktens (kronens) eiendommer og bygninger. I middelalderen og frem til [[1660-årene]] utgjorde krongodset en betydelig andel av de faste eiendommer og bygningsmassen i Norge. Disse innbrakte [[bygsel]]- og [[landskyld\|leieinntekter]], som ved siden av [[skatt]] var en viktig inntektskilde for kronen. Eiendommene kunne også gis i [[len]] til vasaller, som da fikk på en inntekt og samtidig en styrket lojalitet til monarken.

	Ved store omveltninger kunne krongodset øke kraftig, slik det gjorde da kirkens eiendommer ved [[reformasjonen]] tilfalt ~~kongen~~. Men samtidig var det også nødvendig å avhende krongods under kostbare kriger eller dersom staten ikke kunne dekke sin gjeld. Eksempler på omfattende salg av krongods i Norge finner man da [[Frederik III]] måtte dekke statsgjeld i [[1663]], og da [[Frederik IV]] i [[1723]] solgte kirkene for å dekke gjelden etter [[store nordiske krig]]. ~~Det~~ var vanlig at ~~monarken~~ forsøkte å kjøpe tilbake ~~slikt gods~~.		Ved store omveltninger kunne krongodset øke kraftig, slik det gjorde da kirkens eiendommer ved [[reformasjonen]] tilfalt kronen. Men samtidig var det også nødvendig å avhende krongods under kostbare kriger eller dersom staten ikke kunne dekke sin gjeld. Eksempler på omfattende salg av krongods i Norge finner man da [[Frederik III]] måtte dekke statsgjeld i [[1663]], og da [[Frederik IV]] i [[1723]] solgte kirkene for å dekke gjelden etter [[store nordiske krig]]. Ved avhendelser var det vanlig at kronen forsøkte å kjøpe tilbake jordegodset, men etter de store [[krongodssalgene]] i [[1660-årene]] hadde ikke kronen økonomi til det. Ser vi bort fra [[kirkegods]]et, som vanligvis holdes utenom, var krongodset relativt ubetydelig etter disse store salgene.

	[[Kategori:Eiendom]]		[[Kategori:Eiendom]]

Cnyborg: Ny side: '''Krongods''' er en monarks eiendommer og bygninger. I middelalderen og frem til 1800-tallet utgjorde krongodset en betydelig andel av de faste eiendommer og bygningsmassen i Norge. Di...

2008-04-07T23:56:58Z

Ny side: '''Krongods''' er en monarks eiendommer og bygninger. I middelalderen og frem til 1800-tallet utgjorde krongodset en betydelig andel av de faste eiendommer og bygningsmassen i Norge. Di...

Ny side

'''Krongods''' er en monarks eiendommer og bygninger. I middelalderen og frem til [[1800-tallet]] utgjorde krongodset en betydelig andel av de faste eiendommer og bygningsmassen i Norge. Disse innbrakte leieinntekter, som ved siden av [[skatt]] var en viktig inntektskilde for monarken. Eiendommene kunne også gis i [[len]] til vasaller, som da fikk på en inntekt og samtidig en styrket lojalitet til monarken.

Ved store omveltninger kunne krongodset øke kraftig, slik det gjorde da kirkens eiendommer ved [[reformasjonen]] tilfalt kongen. Men samtidig var det også nødvendig å avhende krongods under kostbare kriger eller dersom staten ikke kunne dekke sin gjeld. Eksempler på omfattende salg av krongods i Norge finner man da [[Frederik III]] måtte dekke statsgjeld i [[1663]], og da [[Frederik IV]] i [[1723]] solgte kirkene for å dekke gjelden etter [[store nordiske krig]]. Det var vanlig at monarken forsøkte å kjøpe tilbake slikt gods.

[[Kategori:Eiendom]]