Kronregaliene - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Eldre regalier */

2026-05-04T17:37:06Z

Eldre regalier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2026 kl. 17:37
Linje 60:		Linje 60:
	<!-- Uklare tidsangivelser på enkelte år i dette avsnittet i kildene jeg har funnet, skal prøve å konkretisere det. -->		<!-- Uklare tidsangivelser på enkelte år i dette avsnittet i kildene jeg har funnet, skal prøve å konkretisere det. -->
	== Eldre regalier ==		== Eldre regalier ==
	Ingen norske kronregalier fra før 1814 er bevart. Vi vet allikevel en del om noen fra skriflige kilder og avbildninger. De eldste som er omtalt er [[Magnus Erlingsson]] regalier fra kroninga i [[Bergen kommune\|Bergen]] i 1163. I 1537 skal erkebiskop [[Olav ~~Engelbrektson~~]] ha tatt med seg krone, sverd og bredøks.		Ingen norske kronregalier fra før 1814 er bevart. Vi vet allikevel en del om noen fra skriflige kilder og avbildninger. De eldste som er omtalt er [[Magnus Erlingsson]] regalier fra kroninga i [[Bergen kommune\|Bergen]] i 1163. I 1537 skal erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] ha tatt med seg krone, sverd og bredøks.

	Dansk-norske regalier tilbake til 1600-tallet befinner seg på Rosenborg slott i [[København]]. Disse inkluderer [[Christian IV\|Christian IVs]] krone og eneveldekronen fra 1660.		Dansk-norske regalier tilbake til 1600-tallet befinner seg på Rosenborg slott i [[København]]. Disse inkluderer [[Christian IV\|Christian IVs]] krone og eneveldekronen fra 1660.

	==Kilder==		==Kilder==

PaulVIF på 4. mai 2026 kl. 17:36

2026-05-04T17:36:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2026 kl. 17:36
Linje 5:		Linje 5:
	I tillegg til sin verdi som nasjonalsymbol har kronregaliene en klar lokalhistorisk tilknytning til [[Trondheim]]; kroningsparagrafen i [[grunnloven]] fastslo at kroningen skulle foregå i [[Nidarosdomen]], kong [[Karl III Johan]] ønsket at de skulle oppbevares der og de oppbevares fremdeles i byen, men nå i Regaliesamlingen i [[Erkebispegården]].		I tillegg til sin verdi som nasjonalsymbol har kronregaliene en klar lokalhistorisk tilknytning til [[Trondheim]]; kroningsparagrafen i [[grunnloven]] fastslo at kroningen skulle foregå i [[Nidarosdomen]], kong [[Karl III Johan]] ønsket at de skulle oppbevares der og de oppbevares fremdeles i byen, men nå i Regaliesamlingen i [[Erkebispegården]].

	De gamle norske kronregaliene er nevnt flere steder i sagaen uten at man kjenner særlig til dem. Etter tradisjonen skal erkebiskop [[Olav ~~Engelbrektson~~]] ha tatt dem med seg til utlandet da han flyktet etter reformasjonen i 1536, men hva som eventuelt kan ha skjeddmed regaliene er ukjent.		De gamle norske kronregaliene er nevnt flere steder i sagaen uten at man kjenner særlig til dem. Etter tradisjonen skal erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] ha tatt dem med seg til utlandet da han flyktet etter reformasjonen i 1536, men hva som eventuelt kan ha skjeddmed regaliene er ukjent.

	Under unionstiden ble alle kongene kronet i Danmark og de felles kronregaliene fra den tiden oppbevares på Rosenborg slott i København.		Under unionstiden ble alle kongene kronet i Danmark og de felles kronregaliene fra den tiden oppbevares på Rosenborg slott i København.

Cnyborg: /* Kilder */

2025-10-21T08:10:16Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2025 kl. 08:10
Linje 70:		Linje 70:
	* [http://www.verneplaner.no/?f=akershus&id=264458&a=6 Verneplaner - Akershus festning: Om Munks tårn]		* [http://www.verneplaner.no/?f=akershus&id=264458&a=6 Verneplaner - Akershus festning: Om Munks tårn]
	* [http://snl.no/.nbl_biografi/Hans_Riddervold/utdypning Hans Riddervold] fra [[Norsk biografisk leksikon]]		* [http://snl.no/.nbl_biografi/Hans_Riddervold/utdypning Hans Riddervold] fra [[Norsk biografisk leksikon]]
			* ''Norges krone : kroninger, signinger og maktkamper fra sagatid til nåtid''. Utg. Historie & Kultur. Oslo. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018042548199}}.
	[[Kategori:Monarki]]		[[Kategori:Monarki]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 21. okt. 2025 kl. 08:08

2025-10-21T08:08:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2025 kl. 08:08
Linje 59:		Linje 59:
	I 1988 ble kronregaliene flyttet til Nidarosdomen igjen hvor de ble stilt ut for besøkende. I forbindelse med 100-års-markeringen for kroningen av kong Haakon og dronning Maud i juni 2006 ble de flyttet til den permanente Riksregalieutstillingen i Erkebispegården.		I 1988 ble kronregaliene flyttet til Nidarosdomen igjen hvor de ble stilt ut for besøkende. I forbindelse med 100-års-markeringen for kroningen av kong Haakon og dronning Maud i juni 2006 ble de flyttet til den permanente Riksregalieutstillingen i Erkebispegården.
	<!-- Uklare tidsangivelser på enkelte år i dette avsnittet i kildene jeg har funnet, skal prøve å konkretisere det. -->		<!-- Uklare tidsangivelser på enkelte år i dette avsnittet i kildene jeg har funnet, skal prøve å konkretisere det. -->
			== Eldre regalier ==
			Ingen norske kronregalier fra før 1814 er bevart. Vi vet allikevel en del om noen fra skriflige kilder og avbildninger. De eldste som er omtalt er [[Magnus Erlingsson]] regalier fra kroninga i [[Bergen kommune\|Bergen]] i 1163. I 1537 skal erkebiskop [[Olav Engelbrektson]] ha tatt med seg krone, sverd og bredøks.

			Dansk-norske regalier tilbake til 1600-tallet befinner seg på Rosenborg slott i [[København]]. Disse inkluderer [[Christian IV\|Christian IVs]] krone og eneveldekronen fra 1660.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 21. okt. 2025 kl. 07:59

2025-10-21T07:59:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2025 kl. 07:59
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Dronning Maud og Kong Haakon VII, 1906.jpg\|thumb\|Dronning Maud og Kong Haakon VII i 1906 {{byline\|Peder O. Aune/Nasjonalbiblioteket}}]]		[[Bilde:Dronning Maud og Kong Haakon VII, 1906.jpg\|thumb\|Dronning Maud og Kong Haakon VII i 1906 {{byline\|Peder O. Aune/Nasjonalbiblioteket}}]]
	[[Bilde:Den norske kongekronen.jpg\|thumb\|Den norske kongekronen som ble anskaffet av kong [[Karl III Johan]] til kroningen hans i 1818. Fotografiet er fra 1881 av O. Væring og tilhører [[Norsk Folkemuseum]]]]		[[Bilde:Den norske kongekronen.jpg\|thumb\|Den norske kongekronen som ble anskaffet av kong [[Karl III Johan]] til kroningen hans i 1818. Fotografiet er fra 1881 av O. Væring og tilhører [[Norsk Folkemuseum]]]]
	'''Kronregaliene''' også kalt '''riksregaliene''' er regaliene som utgjør verdighetstegnene til det norske monarkiet. Samlingen omfatter tre kroner; kongekrone, dronningkrone og arvefyrstekrone, et salvingshorn, rikssverd, kongens septer, dronningens septer, kongens rikseple og dronningens rikseple. Regaliene eies av den norske stat.		'''[[Kronregaliene]]''', også kalt '''riksregaliene''', er regaliene som utgjør verdighetstegnene til det norske monarkiet. Samlingen omfatter tre kroner; kongekrone, dronningkrone og arvefyrstekrone, et salvingshorn, rikssverd, kongens septer, dronningens septer, kongens rikseple og dronningens rikseple. Regaliene eies av den norske stat.

	I tillegg til sin verdi som nasjonalsymbol har kronregaliene en klar lokalhistorisk tilknytning til [[Trondheim]]; kroningsparagrafen i [[grunnloven]] fastslo at kroningen skulle foregå i [[Nidarosdomen]], kong [[Karl III Johan]] ønsket at de skulle oppbevares der og de oppbevares fremdeles i byen, men nå i Regaliesamlingen i [[Erkebispegården]].		I tillegg til sin verdi som nasjonalsymbol har kronregaliene en klar lokalhistorisk tilknytning til [[Trondheim]]; kroningsparagrafen i [[grunnloven]] fastslo at kroningen skulle foregå i [[Nidarosdomen]], kong [[Karl III Johan]] ønsket at de skulle oppbevares der og de oppbevares fremdeles i byen, men nå i Regaliesamlingen i [[Erkebispegården]].

Cnyborg på 13. mar. 2024 kl. 08:58

2024-03-13T08:58:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 08:58
Linje 67:		Linje 67:
	* [http://snl.no/.nbl_biografi/Hans_Riddervold/utdypning Hans Riddervold] fra [[Norsk biografisk leksikon]]		* [http://snl.no/.nbl_biografi/Hans_Riddervold/utdypning Hans Riddervold] fra [[Norsk biografisk leksikon]]
	[[Kategori:Monarki]]		[[Kategori:Monarki]]
			{{bm}}

Cnyborg på 9. aug. 2023 kl. 12:32

2023-08-09T12:32:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2023 kl. 12:32
Linje 66:		Linje 66:
	* [http://www.verneplaner.no/?f=akershus&id=264458&a=6 Verneplaner - Akershus festning: Om Munks tårn]		* [http://www.verneplaner.no/?f=akershus&id=264458&a=6 Verneplaner - Akershus festning: Om Munks tårn]
	* [http://snl.no/.nbl_biografi/Hans_Riddervold/utdypning Hans Riddervold] fra [[Norsk biografisk leksikon]]		* [http://snl.no/.nbl_biografi/Hans_Riddervold/utdypning Hans Riddervold] fra [[Norsk biografisk leksikon]]
	[[Kategori:~~Norges monarker~~]]		[[Kategori:Monarki]]

Rool på 21. jun. 2023 kl. 15:17

2023-06-21T15:17:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 15:17
Linje 9:		Linje 9:
	Under unionstiden ble alle kongene kronet i Danmark og de felles kronregaliene fra den tiden oppbevares på Rosenborg slott i København.		Under unionstiden ble alle kongene kronet i Danmark og de felles kronregaliene fra den tiden oppbevares på Rosenborg slott i København.

	Da [[Eidsvollmennene]] vedtok grunnloven i [[1814]] fikk de med en egen paragraf – paragraf 12 – hvor det fremgikk at kongen skulle krones og at kroningen skulle foregå i Nidarosdomen i Trondheim. Etter at at Karl III Johan overtok den svensk-norske tronen i [[1818]] ble		Da [[Eidsvollmennene]] vedtok grunnloven i [[1814]] fikk de med en egen paragraf – paragraf 12 – hvor det fremgikk at kongen skulle krones og at kroningen skulle foregå i Nidarosdomen i Trondheim. Etter at Karl III Johan overtok den svensk-norske tronen i [[1818]] ble
	han først kronet i det svenske kroningsutstyret i Storkyrkan i Stockholm 11. mai samme år.		han først kronet i det svenske kroningsutstyret i Storkyrkan i Stockholm 11. mai samme år.

Aslak Kittelsen: lenkefiks

2015-01-29T09:36:22Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2015 kl. 09:36
Linje 52:		Linje 52:
	Etter Karl III Johans død i 1844 overtok sønnen Oscar I den norske og den svensk tronen. Han og ektefellen Josefine ble kronet i Stockholm 28. september 1844. Det ble lagt planer om at paret skulle krones i Nidarosdomen i 1846. Stortinget anskaffet derfor arvefyrstekronen - eller kronprinskronen - for at Oscar og Josefines sønn, den senere [[Karl IV]] skulle benytte den under foreldrenes seremoni. Imidlertid ble Oscars kroning i Nidarosdomen stadig utsatt og fant til slutt aldri sted ettersom biskop [[Hans Riddervold]] motsatte seg å krone den katolske dronning Josefine.		Etter Karl III Johans død i 1844 overtok sønnen Oscar I den norske og den svensk tronen. Han og ektefellen Josefine ble kronet i Stockholm 28. september 1844. Det ble lagt planer om at paret skulle krones i Nidarosdomen i 1846. Stortinget anskaffet derfor arvefyrstekronen - eller kronprinskronen - for at Oscar og Josefines sønn, den senere [[Karl IV]] skulle benytte den under foreldrenes seremoni. Imidlertid ble Oscars kroning i Nidarosdomen stadig utsatt og fant til slutt aldri sted ettersom biskop [[Hans Riddervold]] motsatte seg å krone den katolske dronning Josefine.

	Arvefyrstekronen er den eneste av kronregaliene som ikke har vært i bruk og den eneste som er laget i Norge. Den er tegnet av [[Johannes Flintoe]] og utført av gullsmed [[~~Herman Colbjørnsen Øiseth\|~~Herman Colbjørnsen Øyset]]. Kronen er utført i flerfarget gull og besatt med norske ferskvannsperler, flerfargede edelsteiner og flerfarget glass. Den har en høyde på 15 cm, diameteren er 18 cm x 21 cm og den veier 1030 gram.		Arvefyrstekronen er den eneste av kronregaliene som ikke har vært i bruk og den eneste som er laget i Norge. Den er tegnet av [[Johannes Flintoe]] og utført av gullsmed [[Herman Colbjørnsen Øyset]]. Kronen er utført i flerfarget gull og besatt med norske ferskvannsperler, flerfargede edelsteiner og flerfarget glass. Den har en høyde på 15 cm, diameteren er 18 cm x 21 cm og den veier 1030 gram.

	== Oppbevaring og utstilling ==		== Oppbevaring og utstilling ==

Aslak Kittelsen: /* Arvefyrstekronen */ lenke

2015-01-11T22:00:39Z

Arvefyrstekronen: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2015 kl. 22:00
Linje 52:		Linje 52:
	Etter Karl III Johans død i 1844 overtok sønnen Oscar I den norske og den svensk tronen. Han og ektefellen Josefine ble kronet i Stockholm 28. september 1844. Det ble lagt planer om at paret skulle krones i Nidarosdomen i 1846. Stortinget anskaffet derfor arvefyrstekronen - eller kronprinskronen - for at Oscar og Josefines sønn, den senere [[Karl IV]] skulle benytte den under foreldrenes seremoni. Imidlertid ble Oscars kroning i Nidarosdomen stadig utsatt og fant til slutt aldri sted ettersom biskop [[Hans Riddervold]] motsatte seg å krone den katolske dronning Josefine.		Etter Karl III Johans død i 1844 overtok sønnen Oscar I den norske og den svensk tronen. Han og ektefellen Josefine ble kronet i Stockholm 28. september 1844. Det ble lagt planer om at paret skulle krones i Nidarosdomen i 1846. Stortinget anskaffet derfor arvefyrstekronen - eller kronprinskronen - for at Oscar og Josefines sønn, den senere [[Karl IV]] skulle benytte den under foreldrenes seremoni. Imidlertid ble Oscars kroning i Nidarosdomen stadig utsatt og fant til slutt aldri sted ettersom biskop [[Hans Riddervold]] motsatte seg å krone den katolske dronning Josefine.

	Arvefyrstekronen er den eneste av kronregaliene som ikke har vært i bruk og den eneste som er laget i Norge. Den er tegnet av [[Johannes Flintoe]] og utført av gullsmed Herman Colbjørnsen Øyset. Kronen er utført i flerfarget gull og besatt med norske ferskvannsperler, flerfargede edelsteiner og flerfarget glass. Den har en høyde på 15 cm, diameteren er 18 cm x 21 cm og den veier 1030 gram.		Arvefyrstekronen er den eneste av kronregaliene som ikke har vært i bruk og den eneste som er laget i Norge. Den er tegnet av [[Johannes Flintoe]] og utført av gullsmed [[Herman Colbjørnsen Øiseth\|Herman Colbjørnsen Øyset]]. Kronen er utført i flerfarget gull og besatt med norske ferskvannsperler, flerfargede edelsteiner og flerfarget glass. Den har en høyde på 15 cm, diameteren er 18 cm x 21 cm og den veier 1030 gram.

	== Oppbevaring og utstilling ==		== Oppbevaring og utstilling ==