Krysser - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 11. okt. 2024 kl. 09:12

2024-10-11T09:12:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2024 kl. 09:12
Linje 17:		Linje 17:

	Krysser brukes også som del av navnet på flere typer skip som utfører en eller annen form for oppsyns- eller vakttjeneste, for eksempel en kystvaktkrysser eller en redningskrysser.		Krysser brukes også som del av navnet på flere typer skip som utfører en eller annen form for oppsyns- eller vakttjeneste, for eksempel en kystvaktkrysser eller en redningskrysser.

			== Kilder og litteratur ==

			* {{WP-lenke\|Krysser\|nb}}

	[[Kategori:Seglfartøy]]		[[Kategori:Seglfartøy]]

Olve Utne: {{bm}}

2016-01-28T19:41:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 19:41
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Motorfartøy]]		[[Kategori:Motorfartøy]]
	[[Kategori:Marinefartøy]]		[[Kategori:Marinefartøy]]
			{{bm}}

Cnyborg på 23. mar. 2015 kl. 08:23

2015-03-23T08:23:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2015 kl. 08:23
Linje 18:		Linje 18:
	Krysser brukes også som del av navnet på flere typer skip som utfører en eller annen form for oppsyns- eller vakttjeneste, for eksempel en kystvaktkrysser eller en redningskrysser.		Krysser brukes også som del av navnet på flere typer skip som utfører en eller annen form for oppsyns- eller vakttjeneste, for eksempel en kystvaktkrysser eller en redningskrysser.

	[[Kategori:~~Båttyper~~]]		[[Kategori:Seglfartøy]]
			[[Kategori:Motorfartøy]]
	[[Kategori:Marinefartøy]]		[[Kategori:Marinefartøy]]

Cnyborg på 4. aug. 2014 kl. 06:54

2014-08-04T06:54:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2014 kl. 06:54
Linje 10:		Linje 10:
	==Marinens kryssere==		==Marinens kryssere==

	I [[Sjøforsvaret]] er en krysser et raskt skip med stor manøvrerbarhet. De overtok fra ~~seglskipstida~~ [[fregatt]]er, og brukes til eskorte, patruljering, blokade og etterretning. Opprinnelig var de på omkring 5000 tonn, og var upansra fordi man prioriterte fart framfor beskyttelse. Etterhvert begynte man å pansre krysserne, fordi økt treffsikkerhet betydde at farta ikke lenger var nok vern mot fiendtlig ild. Man fikk da panserkryssere som har fullt panserdekk og -sider; panserdekkkryssere som har panserdekk, men upansra sider; beltepanserkryssere som har panser i vannlinja og på dekk og slagkryssere som er fullt pansra, men er utstyrt med færre kanoner for å øke farta. I [[mellomkrigstida]] ble det satt ei internasjonal grense på 10 000 tonn for kryssere, men denne falt bort under [[andre verdenskrig]]. Krysserne ble delt i lette og tunge etter hva slags kanoner de hadde; lette hadde 15 cm kanoner, mens tunge hadde 20 cm.		I [[Sjøforsvaret]] er en krysser et raskt skip med stor manøvrerbarhet. De overtok fra seglskipstidas [[fregatt]]er, og brukes til eskorte, patruljering, blokade og etterretning. Opprinnelig var de på omkring 5000 tonn, og var upansra fordi man prioriterte fart framfor beskyttelse. Etterhvert begynte man å pansre krysserne, fordi økt treffsikkerhet betydde at farta ikke lenger var nok vern mot fiendtlig ild. Man fikk da panserkryssere som har fullt panserdekk og -sider; panserdekkkryssere som har panserdekk, men upansra sider; beltepanserkryssere som har panser i vannlinja og på dekk og slagkryssere som er fullt pansra, men er utstyrt med færre kanoner for å øke farta. I [[mellomkrigstida]] ble det satt ei internasjonal grense på 10 000 tonn for kryssere, men denne falt bort under [[andre verdenskrig]]. Krysserne ble delt i lette og tunge etter hva slags kanoner de hadde; lette hadde 15 cm kanoner, mens tunge hadde 20 cm.

	I dag er kryssere normalt bestykka med missiler, som kan brukes mot både sjø- og landmål. Noen er rene missilkryssere, med langtrekkende missiler til bruk mot landmål (cruisemissiler). Til nærkamp brukes radarkontrollerte flerløpa kanoner med kaliber 20 til 30 mm. Størrelsen er omtrent den samme som i mellomkrigstida, mellom 7000 og 10 000 tonn.		I dag er kryssere normalt bestykka med missiler, som kan brukes mot både sjø- og landmål. Noen er rene missilkryssere, med langtrekkende missiler til bruk mot landmål (cruisemissiler). Til nærkamp brukes radarkontrollerte flerløpa kanoner med kaliber 20 til 30 mm. Størrelsen er omtrent den samme som i mellomkrigstida, mellom 7000 og 10 000 tonn.

Cnyborg på 29. jul. 2014 kl. 10:55

2014-07-29T10:55:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2014 kl. 10:55
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Gamle Kvalstein i Bjørvika 2014.JPG\|Krysseren «Gamle Kvalstein».\|Chris Nyborg\|2014}}
	'''[[Krysser]]''' er en betegnelse for flere båt- /skipstyper. Opprinnelig viser det til et fartøy som har krysserhekk, det vil si en spiss eller rund hekk der rorstammen er ført vertikalt opp inne i hekken. Dette står i motsetning til [[spissgatter]] og [[sjekte]]r hvor roret tradisjonelt er hengsla utapå akterstevnen.		'''[[Krysser]]''' er en betegnelse for flere båt- /skipstyper. Opprinnelig viser det til et fartøy som har krysserhekk, det vil si en spiss eller rund hekk der rorstammen er ført vertikalt opp inne i hekken. Dette står i motsetning til [[spissgatter]] og [[sjekte]]r hvor roret tradisjonelt er hengsla utapå akterstevnen.

	==~~Seglkryssere~~==		==Sivile kryssere==

	For seilbåter brukes betegnelsen krysser i dag mest for mindre båter med krysserhekk, med 12,5 m² segl. Eldre kryssere kan ha betydelig større seglføring, med 22 og 52 m² som vanlige størrelser. Typen er ofte brukt til regatta- og turseilas.		For seilbåter brukes betegnelsen krysser i dag mest for mindre båter med krysserhekk, med 12,5 m² segl. Eldre kryssere kan ha betydelig større seglføring, med 22 og 52 m² som vanlige størrelser. Typen er ofte brukt til regatta- og turseilas.

	~~==Oppsynsskip==~~		Sivile motorkryssere brukes blant annet som fiskefartøy, som et alternativ til [[skøyte\|skøyta]].

	~~Krysser~~ brukes ~~også~~ som ~~del av navnet på flere typer skip~~ som ~~utfører en eller annen form for oppsyns- eller vakttjeneste, for eksempel en kystvaktkrysser eller en redningskrysser~~.

	==Marinens kryssere==		==Marinens kryssere==
Linje 14:		Linje 13:

	I dag er kryssere normalt bestykka med missiler, som kan brukes mot både sjø- og landmål. Noen er rene missilkryssere, med langtrekkende missiler til bruk mot landmål (cruisemissiler). Til nærkamp brukes radarkontrollerte flerløpa kanoner med kaliber 20 til 30 mm. Størrelsen er omtrent den samme som i mellomkrigstida, mellom 7000 og 10 000 tonn.		I dag er kryssere normalt bestykka med missiler, som kan brukes mot både sjø- og landmål. Noen er rene missilkryssere, med langtrekkende missiler til bruk mot landmål (cruisemissiler). Til nærkamp brukes radarkontrollerte flerløpa kanoner med kaliber 20 til 30 mm. Størrelsen er omtrent den samme som i mellomkrigstida, mellom 7000 og 10 000 tonn.

			==Oppsynsskip==

			Krysser brukes også som del av navnet på flere typer skip som utfører en eller annen form for oppsyns- eller vakttjeneste, for eksempel en kystvaktkrysser eller en redningskrysser.

	[[Kategori:Båttyper]]		[[Kategori:Båttyper]]
	[[Kategori:Marinefartøy]]		[[Kategori:Marinefartøy]]

Cnyborg: Ny side: '''Krysser''' er en betegnelse for flere båt- /skipstyper. Opprinnelig viser det til et fartøy som har krysserhekk, det vil si en spiss eller rund hekk der rorstammen er ført vert...

2014-07-29T10:52:43Z

Ny side: '''Krysser''' er en betegnelse for flere båt- /skipstyper. Opprinnelig viser det til et fartøy som har krysserhekk, det vil si en spiss eller rund hekk der rorstammen er ført vert...

Ny side

'''[[Krysser]]''' er en betegnelse for flere båt- /skipstyper. Opprinnelig viser det til et fartøy som har krysserhekk, det vil si en spiss eller rund hekk der rorstammen er ført vertikalt opp inne i hekken. Dette står i motsetning til [[spissgatter]] og [[sjekte]]r hvor roret tradisjonelt er hengsla utapå akterstevnen.

==Seglkryssere==

For seilbåter brukes betegnelsen krysser i dag mest for mindre båter med krysserhekk, med 12,5 m² segl. Eldre kryssere kan ha betydelig større seglføring, med 22 og 52 m² som vanlige størrelser. Typen er ofte brukt til regatta- og turseilas.

==Oppsynsskip==

Krysser brukes også som del av navnet på flere typer skip som utfører en eller annen form for oppsyns- eller vakttjeneste, for eksempel en kystvaktkrysser eller en redningskrysser.

==Marinens kryssere==

I [[Sjøforsvaret]] er en krysser et raskt skip med stor manøvrerbarhet. De overtok fra seglskipstida [[fregatt]]er, og brukes til eskorte, patruljering, blokade og etterretning. Opprinnelig var de på omkring 5000 tonn, og var upansra fordi man prioriterte fart framfor beskyttelse. Etterhvert begynte man å pansre krysserne, fordi økt treffsikkerhet betydde at farta ikke lenger var nok vern mot fiendtlig ild. Man fikk da panserkryssere som har fullt panserdekk og -sider; panserdekkkryssere som har panserdekk, men upansra sider; beltepanserkryssere som har panser i vannlinja og på dekk og slagkryssere som er fullt pansra, men er utstyrt med færre kanoner for å øke farta. I [[mellomkrigstida]] ble det satt ei internasjonal grense på 10 000 tonn for kryssere, men denne falt bort under [[andre verdenskrig]]. Krysserne ble delt i lette og tunge etter hva slags kanoner de hadde; lette hadde 15 cm kanoner, mens tunge hadde 20 cm.

I dag er kryssere normalt bestykka med missiler, som kan brukes mot både sjø- og landmål. Noen er rene missilkryssere, med langtrekkende missiler til bruk mot landmål (cruisemissiler). Til nærkamp brukes radarkontrollerte flerløpa kanoner med kaliber 20 til 30 mm. Størrelsen er omtrent den samme som i mellomkrigstida, mellom 7000 og 10 000 tonn.

[[Kategori:Båttyper]]
[[Kategori:Marinefartøy]]