Kullmile - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 14. jun. 2024 kl. 13:56

2024-06-14T13:56:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2024 kl. 13:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kullmile Erling Syringen.jpg\|Kullmile, sannsynligvis i [[Elverum]]-området hvor fotografen var aktiv.\|[[Erling Syringen]]/[[Glomdalsmuseet]]}}		{{thumb\|Kullmile Erling Syringen.jpg\|Kullmile, sannsynligvis i [[Elverum]]-området hvor fotografen var aktiv.\|[[Erling Syringen]]/[[Glomdalsmuseet]]}}
	{{thumb\|Kull-mile.jpg\|Kullmile i Nord-Trøndelag.\|''Nord-Trøndelag i bilder'', Grundt Tanum, Oslo 195}}		{{thumb\|Kull-mile.jpg\|Kullmile i Nord-Trøndelag.\|''Nord-Trøndelag i bilder'', Grundt Tanum, Oslo 195}}
	'''[[Kullmile]]''', eller '''kolmile''' er et anlegg for å produsere trekull. Milebrenning sørger for oppheting og destillasjon uten lufttilgang av trevirke. Et biprodukt ved kullbrenning kan være framstilling av tjære, se også [[tjæremile]], som fungerer etter de samme prinsipper.		'''[[Kullmile]]''', eller '''kolmile''' er et anlegg for å produsere trekull. Milebrenning sørger for oppheting og destillasjon uten lufttilgang av trevirke. Et biprodukt ved kullbrenning med [[furu]] kan være framstilling av tjære, se også [[tjæremile]], som fungerer etter de samme prinsipper.

	== Etymologi ==		== Etymologi ==

PaulVIF på 14. jun. 2024 kl. 13:25

2024-06-14T13:25:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2024 kl. 13:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kullmile Erling Syringen.jpg\|Kullmile, sannsynligvis i [[Elverum]]-området hvor fotografen var aktiv.\|[[Erling Syringen]]/[[Glomdalsmuseet]]}}		{{thumb\|Kullmile Erling Syringen.jpg\|Kullmile, sannsynligvis i [[Elverum]]-området hvor fotografen var aktiv.\|[[Erling Syringen]]/[[Glomdalsmuseet]]}}
	{{thumb\|Kull-mile.jpg\|Kullmile i Nord-Trøndelag.\|''Nord-Trøndelag i bilder'', Grundt Tanum, Oslo 195}}		{{thumb\|Kull-mile.jpg\|Kullmile i Nord-Trøndelag.\|''Nord-Trøndelag i bilder'', Grundt Tanum, Oslo 195}}
	'''[[Kullmile]]''', eller '''kolmile''' er et anlegg for å produsere trekull. Et biprodukt ved kullbrenning kan være framstilling av tjære, se også [[tjæremile]].		'''[[Kullmile]]''', eller '''kolmile''' er et anlegg for å produsere trekull. Milebrenning sørger for oppheting og destillasjon uten lufttilgang av trevirke. Et biprodukt ved kullbrenning kan være framstilling av tjære, se også [[tjæremile]], som fungerer etter de samme prinsipper.

	== Etymologi ==		== Etymologi ==
	Ordet kommer trolig av [[latin]] ''miliarium'' ‘tusen’, som viser til den store mengden oppstablede stokker.		Ordet «mile» kommer trolig av [[latin]] ''miliarium'' ‘tusen’, som viser til den store mengden oppstablede stokker.

	== Metode ==		== Metode ==

PaulVIF på 14. jun. 2024 kl. 13:17

2024-06-14T13:17:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2024 kl. 13:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kullmile Erling Syringen.jpg\|Kullmile, sannsynligvis i [[Elverum]]-området hvor fotografen var aktiv.\|[[Erling Syringen]]/[[Glomdalsmuseet]]}}		{{thumb\|Kullmile Erling Syringen.jpg\|Kullmile, sannsynligvis i [[Elverum]]-området hvor fotografen var aktiv.\|[[Erling Syringen]]/[[Glomdalsmuseet]]}}
	{{thumb\|Kull-mile.jpg\|Kullmile i Nord-Trøndelag.\|''Nord-Trøndelag i bilder'', Grundt Tanum, Oslo 195}}		{{thumb\|Kull-mile.jpg\|Kullmile i Nord-Trøndelag.\|''Nord-Trøndelag i bilder'', Grundt Tanum, Oslo 195}}
	'''[[Kullmile]]''', eller '''kolmile''' er et anlegg for å produsere trekull.		'''[[Kullmile]]''', eller '''kolmile''' er et anlegg for å produsere trekull. Et biprodukt ved kullbrenning kan være framstilling av tjære, se også [[tjæremile]].

	== Etymologi ==		== Etymologi ==

PaulVIF på 14. jun. 2024 kl. 13:14

2024-06-14T13:14:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2024 kl. 13:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kullmile Erling Syringen.jpg\|Kullmile, sannsynligvis i [[Elverum]]-området hvor fotografen var aktiv.\|[[Erling Syringen]]/[[Glomdalsmuseet]]}}		{{thumb\|Kullmile Erling Syringen.jpg\|Kullmile, sannsynligvis i [[Elverum]]-området hvor fotografen var aktiv.\|[[Erling Syringen]]/[[Glomdalsmuseet]]}}
	{{thumb\|Kull-mile.jpg\|Kullmile i Nord-Trøndelag.\|''Nord-Trøndelag i bilder'', Grundt Tanum, Oslo 195}}		{{thumb\|Kull-mile.jpg\|Kullmile i Nord-Trøndelag.\|''Nord-Trøndelag i bilder'', Grundt Tanum, Oslo 195}}
	'''[[Kullmile]]''' er et anlegg ~~og metode~~ for å produsere trekull.		'''[[Kullmile]]''', eller '''kolmile''' er et anlegg for å produsere trekull.

	== Etymologi ==		== Etymologi ==

PaulVIF: /* Kilder og litteratur */

2024-06-14T12:50:20Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2024 kl. 12:50
Linje 27:		Linje 27:
	* [[Leksikon:Kullmile\|Kullmile]] i ''Norsk historisk leksikon''		* [[Leksikon:Kullmile\|Kullmile]] i ''Norsk historisk leksikon''
	* [[Leksikon:Kullbrenning\|Kullbrenning]] i ''Norsk historisk leksikon''		* [[Leksikon:Kullbrenning\|Kullbrenning]] i ''Norsk historisk leksikon''
	* [[Leksikon:Reismile\|Reismile]] i ''Norsk historisk leksikon''
	* [[Leksikon:Leggmile\|Leggmile]] i ''Norsk historisk leksikon''
	* [[Leksikon:Kjepp\|Kjepp]] i ''Norsk historisk leksikon''		* [[Leksikon:Kjepp\|Kjepp]] i ''Norsk historisk leksikon''

PaulVIF: /* Omfang */

2024-06-14T12:49:18Z

Omfang

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2024 kl. 12:49
Linje 17:		Linje 17:

	== Omfang ==		== Omfang ==
	Kullproduksjon i mile drevet i stor målestokk på 1800-tallet da etterspørselen fra de mange jernverkene, smeltehyttene og glassverkene. Det meste av produksjonen opphørte da jernverkene ble lagt ned i 1860-årene. Produksjonen ble delvis gjenopptatt under [[andre verdenskrig]] da det var varemangel og importstans og ble brukt til bildrift og dekket behov hos industrien som tidligere ble dekket gjennom import. [[Christiania Portland Cementfabrik]] på [[Slemmestad]] støpte en egen kullmile i betong for å møte bensinmangelen, og denne ble mønster for tilsvarende andre steder i landet.		{{thumb\|Kolmile.JPG\|Kullmile ved [[Gudbrandsdalslågen]] nedenfor [[Sandan]], sørligste gården i [[Søre Verket]] i [[Lesja]].\|Arnfinn Kjelland\|2016}}
			Kullproduksjon i mile drevet i stor målestokk på 1800-tallet da etterspørselen fra de mange jernverkene, smeltehyttene og glassverkene. Det meste av produksjonen opphørte da jernverkene ble lagt ned i 1860-årene.

			Produksjonen ble delvis gjenopptatt under [[andre verdenskrig]] da det var varemangel og importstans og ble brukt til bildrift og dekket behov hos industrien som tidligere ble dekket gjennom import. [[Christiania Portland Cementfabrik]] på [[Slemmestad]] støpte en egen kullmile i betong for å møte bensinmangelen, og denne ble mønster for tilsvarende andre steder i landet.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF: /* Typer */

2024-06-14T12:14:19Z

Typer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2024 kl. 12:14
Linje 13:		Linje 13:
	==Typer ==		==Typer ==
	Kullmilene kunne være bygd opp på forskjellige måter. To hovedtyper var ''reismiler'' og ''leggmiler''.		Kullmilene kunne være bygd opp på forskjellige måter. To hovedtyper var ''reismiler'' og ''leggmiler''.

			En vanlig miletype i nyere tid besto av grov, liggende ved innerst, spinklere ved reist omkring og småved lagt på toppen, slik at mila fikk tilnærmet halvkuleform. Den ble så dekket med torv, bortsett fra en smal trekkåpning langs bakken hele veien rundt. Mila ble tent gjennom en liten åpning i torvlaget på toppen. Denne åpningen ble tettet igjen når brenningen var kommet godt i gang.

	== Omfang ==		== Omfang ==

PaulVIF på 14. jun. 2024 kl. 11:26

2024-06-14T11:26:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2024 kl. 11:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kullmile Erling Syringen.jpg\|Kullmile, sannsynligvis i [[Elverum]]-området hvor fotografen var aktiv.\|[[Erling Syringen]]/[[Glomdalsmuseet]]}}		{{thumb\|Kullmile Erling Syringen.jpg\|Kullmile, sannsynligvis i [[Elverum]]-området hvor fotografen var aktiv.\|[[Erling Syringen]]/[[Glomdalsmuseet]]}}
	{{thumb\|Kull-mile.jpg\|Kullmile i Nord-Trøndelag.\|''Nord-Trøndelag i bilder'', Grundt Tanum, Oslo 195}}		{{thumb\|Kull-mile.jpg\|Kullmile i Nord-Trøndelag.\|''Nord-Trøndelag i bilder'', Grundt Tanum, Oslo 195}}
	'''[[Kullmile]]''' er et anlegg og metode for å produsere trekull~~. Kullmilene kunne være bygd opp på forskjellige måter. To hovedtyper var ''reismiler'' og ''leggmiler''~~.		'''[[Kullmile]]''' er et anlegg og metode for å produsere trekull.

			== Etymologi ==
			Ordet kommer trolig av [[latin]] ''miliarium'' ‘tusen’, som viser til den store mengden oppstablede stokker.

			== Metode ==
			Det foretrukne trevirket til framstilling av trekull var fin nåleskog, som [[gran]] og [[furu]], hvorav gran ga mer enn furu. Også [[bjørk]] var brukbart. Men etter hvert ble trelasthandelen prioritert og det ble ofte påbudt å nytte bare mindreverdig skog til kullbrenning.

			Milebrenning kunne ta fra et par døgn til opptil to–tre uker, avhengig av størrelsen. Mila måtte tilsyn hele tiden. Rundt regnet gikk det med rundt fire m³ mileved for å få en lest eller 12 [[Tønne (hulmål)\|tønner]] kull. Miler med omkrets på 12 [[favn]]er skulle normalt gi 360 tønner (= 30 lester). Miler brent om sommeren ga mer trekull enn miler brent om vinteren.

			==Typer ==
			Kullmilene kunne være bygd opp på forskjellige måter. To hovedtyper var ''reismiler'' og ''leggmiler''.

			== Omfang ==
	Kullproduksjon i mile drevet i stor målestokk på 1800-tallet da etterspørselen fra de mange jernverkene, smeltehyttene og glassverkene. Det meste av produksjonen opphørte da jernverkene ble lagt ned i 1860-årene. Produksjonen ble delvis gjenopptatt under [[andre verdenskrig]] da det var varemangel og importstans og ble brukt til bildrift og dekket behov hos industrien som tidligere ble dekket gjennom import. [[Christiania Portland Cementfabrik]] på [[Slemmestad]] støpte en egen kullmile i betong for å møte bensinmangelen, og denne ble mønster for tilsvarende andre steder i landet.		Kullproduksjon i mile drevet i stor målestokk på 1800-tallet da etterspørselen fra de mange jernverkene, smeltehyttene og glassverkene. Det meste av produksjonen opphørte da jernverkene ble lagt ned i 1860-årene. Produksjonen ble delvis gjenopptatt under [[andre verdenskrig]] da det var varemangel og importstans og ble brukt til bildrift og dekket behov hos industrien som tidligere ble dekket gjennom import. [[Christiania Portland Cementfabrik]] på [[Slemmestad]] støpte en egen kullmile i betong for å møte bensinmangelen, og denne ble mønster for tilsvarende andre steder i landet.

PaulVIF på 14. jun. 2024 kl. 11:00

2024-06-14T11:00:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2024 kl. 11:00
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Kullmile]]''' er et anlegg og metode for å produsere trekull. Kullmilene kunne være bygd opp på forskjellige måter. To hovedtyper var ''reismiler'' og ''leggmiler''.		'''[[Kullmile]]''' er et anlegg og metode for å produsere trekull. Kullmilene kunne være bygd opp på forskjellige måter. To hovedtyper var ''reismiler'' og ''leggmiler''.

	Kullproduksjon i mile drevet i stor målestokk på 1800-tallet da etterspørselen fra de mange jernverkene, smeltehyttene og glassverkene. Det meste av produksjonen opphørte da jernverkene ble lagt ned i 1860-årene. Produksjonen ble delvis gjenopptatt under [[andre verdenskrig]] da det var varemangel og importstans og ble brukt til bildrift og dekket behov hos industrien som tidligere ble dekket gjennom import.		Kullproduksjon i mile drevet i stor målestokk på 1800-tallet da etterspørselen fra de mange jernverkene, smeltehyttene og glassverkene. Det meste av produksjonen opphørte da jernverkene ble lagt ned i 1860-årene. Produksjonen ble delvis gjenopptatt under [[andre verdenskrig]] da det var varemangel og importstans og ble brukt til bildrift og dekket behov hos industrien som tidligere ble dekket gjennom import. [[Christiania Portland Cementfabrik]] på [[Slemmestad]] støpte en egen kullmile i betong for å møte bensinmangelen, og denne ble mønster for tilsvarende andre steder i landet.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF på 14. jun. 2024 kl. 09:33

2024-06-14T09:33:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2024 kl. 09:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kullmile Erling Syringen.jpg\|Kullmile, sannsynligvis i [[Elverum]]-området hvor fotografen var aktiv.\|[[Erling Syringen]]/[[Glomdalsmuseet]]}}		{{thumb\|Kullmile Erling Syringen.jpg\|Kullmile, sannsynligvis i [[Elverum]]-området hvor fotografen var aktiv.\|[[Erling Syringen]]/[[Glomdalsmuseet]]}}
	{{thumb\|Kull-mile.jpg\|Kullmile i Nord-Trøndelag.\|''Nord-Trøndelag i bilder'', Grundt Tanum, Oslo 195}}		{{thumb\|Kull-mile.jpg\|Kullmile i Nord-Trøndelag.\|''Nord-Trøndelag i bilder'', Grundt Tanum, Oslo 195}}
	'''[[Kullmile]]'''		'''[[Kullmile]]''' er et anlegg og metode for å produsere trekull. Kullmilene kunne være bygd opp på forskjellige måter. To hovedtyper var ''reismiler'' og ''leggmiler''.

			Kullproduksjon i mile drevet i stor målestokk på 1800-tallet da etterspørselen fra de mange jernverkene, smeltehyttene og glassverkene. Det meste av produksjonen opphørte da jernverkene ble lagt ned i 1860-årene. Produksjonen ble delvis gjenopptatt under [[andre verdenskrig]] da det var varemangel og importstans og ble brukt til bildrift og dekket behov hos industrien som tidligere ble dekket gjennom import.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2024 kl. 12:50
Linje 27:		Linje 27:
	* [[Leksikon:Kullmile\|Kullmile]] i ''Norsk historisk leksikon''		* [[Leksikon:Kullmile\|Kullmile]] i ''Norsk historisk leksikon''
	* [[Leksikon:Kullbrenning\|Kullbrenning]] i ''Norsk historisk leksikon''		* [[Leksikon:Kullbrenning\|Kullbrenning]] i ''Norsk historisk leksikon''
	* [[Leksikon:Reismile\|Reismile]] i ''Norsk historisk leksikon''
	* [[Leksikon:Leggmile\|Leggmile]] i ''Norsk historisk leksikon''
	* [[Leksikon:Kjepp\|Kjepp]] i ''Norsk historisk leksikon''		* [[Leksikon:Kjepp\|Kjepp]] i ''Norsk historisk leksikon''